2023 - året da håret kom tilbake

Nok et år er snart kommet til veis ende og da hører det med en oppsummering av året som har gått. Jeg føler at det ikke har skjedd noe som helst. Men noe må det jo være? Ok, 2023  bærer nok preg av hva som skjedde i 2022.

Turer:

Mulig det er derfor det ble så få turer i år, eller var det pga været? Jeg er jo en "go'værs-turgåer". Vinteren varer som regel lenge her i bygda og dermed så forsvinner jo en stor del av året om en ikke går på ski. 

Langbakken opp mot Snellingen

Det ble noen få korte skiturer, den korteste og den som utmerket seg var en tur på Nordåsen den 18. mai. Ikke fordi det var en spesielt fin tur, men pga datoen. Nå er ikke det så spesielt at man går på ski på Nordåsen i mai, men for meg var dette en tur bare for å ha gjort det. Nå satte varmen inn for fullt og det var plutselig sommer og snøbart overalt. Men så var det jo for varmt til å gå tur. Da drar man i følge Nøve til fjells. Det ble ikke så mange Halling-turer i år, men i juni ble det en fin tur der vi gikk til Kristnatten og besøkte Madonnaen i Sigdal. 

På Venabygdsfjell

August ble den store tur-måneden min. Jeg hadde flaks med å få det til å klaffe med fridager og finvær. Jeg tok meg en husmorferie med tre turer på Venabyggdsfjell Endelig følelsen av å være på noen skikkelige turer igjen. 

Iungsdalen

Like etter var jeg på en ny husmorferie, nå sammen med venner oppe i Ål-området. Det ble også en trivelig ferie med fine turer.

Og så har det jo blitt en tradisjon med en høsttur i Vassfaret.

Og så ble det selvfølgelig noen dagsturer nabolaget. Stolpejakt sammen med Lillian i Ravinene, noen turer i Nordmarka nord, bl.a. på Bislingflaka 

Opp Mørkgonga. Foto: Inger Synøve Natten

og ikke minst så ble det endelig en tur opp Mørkgonga sammen med Nøve. 

Været:

Vi klager jo alltid på været og glemmer hvordan det var, gjør jeg også. Men jeg tror det var mye snø i år og at det var derfor snøen varte såpass lenge på tross av at det var flere dager med 20 grader allerede i april. Sommeren kom tidlig og det var knallvær og varmt halve mai og i juni med 20-30 varmegrader. Men så var det vel slutt. Det føltes som det kom litt til mye regn hver dag resten av sommeren og høsten. Det ble store problemer med å få tresket bl.a.

Hæra gravde vekk deler av veien

Og ikke minst kom ekstremværet Hans i begynnelsen av august. Den gjorde skader 2-3 steder her i Nannestad, men ellers slapp vi greit unna. Og så kom det snø allerede i slutten av oktober og jula var hvit her i Maura.

Høydepunkt:

Hva som var høydepunktet dette året er det ingen tvil om, det var en helt ordinær frokost. Jeg tror det er flere enn meg som er altfor dårlig til å sette pris på hverdagslykke. Toppen av lykke er nemlig ikke å vinne mange millioner i Lotto, nei toppen av lykke er noe så hverdagslig som å kunne nyte en helt vanlig frokost. Det at ei brødskive med brunost eller salami smaker akkurat som den skal - det er toppen av lykke! Det at smaken endelig var normal igjen, det er virkelig årets høydepunkt. Så får det ikke hjelpe at de 10 kg'ene som forsvant på slutten av fjoråret nå siger tilbake og legger seg rundt livet igjen. 

Et annet høydepunkt var å bli møtt av dette i begynnelsen av mars. Jeg begynte så smått å jobbe litt igjen. Jeg begynte med kun 20 %, har økt gradvis til at jeg nå jobber 40%. For øyeblikket er det mer enn nok, samtidig som det er altfor lite i forhold til hva jeg burde rekke å gjøre mens jeg er på jobb.

På tur til Store Snellingen

Som overskriften sier, håret kom endelig tilbake. Jeg syns det vokser veldig seint og håret er ikke helt det samme som jeg hadde før. Men det er verken krøller eller grått som jeg hører mange andre har fått. Det er i hvert fall ingen tvil om at ting ser mye bedre ut med litt hår på.

Og når jeg først er i gang med sykdom, det er jo det som har vært i fokus det siste 2 årene... Januar gikk med til stråling på Ullevål, og behandlingen var ferdig. Ok ikke helt ferdig for det var først i august jeg fikk min siste dose med antistoffer. Og det fortsatt med noen besøk til på Ahus utover høsten, men da jeg var der i desember så er nå 1/2 år til neste gang jeg skal inn. Nå føler jeg at jeg endelig er ferdig.

Men først tilbrakte jeg en måned på Unicare Steffensrud med rehabilitering. Jeg merker i ettertid at det å ha en måned med full fokus på meg og en del trening har vært nyttig. Jeg er litt bedre nå. Om det er treningen, tiden som går eller at jeg nå jobber tre korte dager istedenfor to fulle dager vet jeg ikke. Jeg har greid å fortsette ganske jevnlig med treningen. Så kan vi jo diskutere hvor effektivt og hard denne treningen min er.... Jeg venter fortsatt på det store gjennombruddet der jeg kjenner at nå er kondisen og styrken bedre.

Strikking:

Noen storstrikker har jeg aldri vært. I år ble det vel med et skjørt og Barfi-genser + noen sokkepar.

Barfi

På Hvervenknappen i 2017

Barfi er nå bare gode minner. Etter 14 1/2 år var tiden kommet.

Foto: Inger Synøve Natten

Verdens fineste 💖