Høst-tur til Brennkollen

 16.september-26

Det ble mange bilder her og ;)

Onsdag våknet vi til strålende solskinn

Vi kjørte ned til Bjørke og så var det bare å stålsette seg for en ny bratt tur. 

Det er jo ulempen med å "bo" i Vassfaret, nesten alle turer derfra begynner med en veldig bratt fjellside. Belønningen er fin utsikt og den må jo beundres og dermed lov til å ta pauser for å se den ;)

Etter at den aller bratteste kneika er unnagjort følger stien på kanten av Juvbekken

Og der må det jo alltid sjekkes hvor bratt det er ned mot juvet. Helt umulig å få det fram på bildet, men tro meg, det er stupbratt! Og jeg fant ut at jeg ikke skulle stole på at det var trygt å støtte seg på trærne på kanten. I hvert fall et av dem var er det snart mulig å dytte utfor..

Korset i treet til minne om en tragedie begynner å bli mindre tydelig. 

Anna Bragerhaug var budeie på setra på Hansesprang. I 1943 ble hun på tragisk stanget ihjel av en stor okse. En okse hun vanligvis ikke hadde problemer med, men som denne dagen sannsynligvis var blitt hisset opp av en turgåer. Les mer om dette i denne cachebeskrivelsen

Fjøset på Hansesprang nekter å gi opp.

 Som alltid tok vi oss en pause her

Men vi skulle videre, opp på fjellet

Og straks vi er kommet opp hit så flater det heldigvis ut.

Det var rikelig med høstfarger her også

En pause ved Storausttjern hører med

Vi fortsatte videre langs vannet

med stadige stopp i håp om å feste de flotte fargene til et bilde

Findus hadde ikke lyst til å krysse bekken

Rypebær og reinlav er en sikker vinner

Findus og Tølle savnet solbrillene ;)

På en slik fin dag er det viktig å stoppe opp for å glede seg over så heldige vi er

Ofte så er dvergbjørka tørka bort / brun de gangene jeg har vært på fjellet, men i år hadde den fine farger den også.

Selv om vi stort sett fulgte en sti så er det fint å gå de fleste steder i dette området. 

Det er stor forskjell på fargen på Rybebærene om sola er i ryggen 

eller i mot.

Kan det bli så mye bedre? Vi går nå i retning Fjellvatnet

Flotte farger overalt. Her oppe er det mange vann også.

Helt flatt er det selvsagt ikke. Det er flere topper på 1000-1100 moh.  

En puslete varde, men en topp er det. Brennkollen 1 108 moh. Her har jeg vært bare en gang tidligere og det er hele 7 år siden 

Her tok vi oss en god pause og etter at Findus var helt sikker på at han hadde fått med seg all maten som Nøve strødde utover i lyngen hadde han tid til å legge seg ned. 

Utsikten ned i Vassfaret var det ingen ting å si på. Jeg har veldig lyst til å komme meg opp på fjellet på den andre siden av Aurdalsfjorden, fra denne siden en gang, men det er bratt...

Denne dagen var det mye sol, men det var ikke fritt for at den gjemte seg bak skyer innimellom. Vi ble litt overrasket da vi oppdaget regnbuen langt borte i bakgrunnen her.

Det er på tide å komme seg ned fra fjellet. Litt flere trær og Fjellvatnet i sikte, men vi skulle ikke den veien.

Det ble ingen tur ut på Nevlingkollen heller

Nå ville vi gå Måsåvegen ned til Bjørke igjen

Modellene våre

Det er fint nede i den åpne furu-skauen. Måsåvegen er også bratt, men ikke hele tiden og også bedre å gå for knærne mine.

Kart-app'n koblet ut en del av turen.

Tilbake på Skrukkefyllhaugen så avsluttet vi dagen med småmat før hallingene dro tilbake til Hallingdal

Torsdagsmorgen våknet jeg til nydelig vær og jeg så bort på fjelltoppene og tenkte at der skulle jeg ha vært... Men det fristet ikke helt med en ny bratt tur og i hvert fall ikke en tur med mye gåing på grusvei. Jeg måtte jo uansett pakke og vaske meg ut av hytta. 

Så jeg tok heller en rolig morgen og avsluttet med en stund nede ved vannet sammen med strikketøy og litt godt å spise/drikke.

Så var det tid for å si takk for meg.

Resten av Vassfar-ferien min:

Fine dager på Skrukkefyllhaugen

Årets bratteste tur - Ruggstien

Fine dager på Skrukkefyllhaugen

14.-17. september -26 

Etter turen på Ruggstien så kjørte jeg inn til Skrukkefyllhaugen der jeg skulle være i noen dager.

Yr hadde rett sola dukket opp da jeg kjørte innover.

Etter å båret inn alle tingene mine tok jeg med meg en kopp med te ned til vannet/stryket og satt der en stund. Det er så fint der nede. 

Utsikt over til fjellet på den andre siden av dalen, Pukla.

Det har blitt en tradisjon dette at Nøve og jeg tilbringer noen dager inne i Vassfaret hver høst. Jeg måtte ta en sjekk og fant ut at i løpet av de 11 årene Nøve og jeg har gått på turer sammen så har vi med denne, overnattet i Vassfaret 8 ganger. Dette er 4. gang vi er på Skrukkefyllhaugen og så har vi 4 overnattinger på Bjørke. 7 av disse har vært i september. Vi kan trygt snakke om en tradisjon 😀

Yr fikk dessverre rett med tanke på været på tirsdagen. 

Egentlig så passet det godt, for jeg trengte en hviledag etter turen dagen før. Så jeg fyrte godt i ovnen

Det var ikke så ryddig etter at jeg flyttet inn...

og koste meg innendørs med å strikke og lese.

Men jeg trengte litt frisk luft etter hvert så da jeg gikk en liten tur innover langs veien inn til Nevlingen

Her er det så fint, selv om skydekket hang lavt. 

Det er en åpenbar årsak til at området heter Vassfaret. Vann ligger på rekke og rad med korte elvestubber imellom. 

Det var selvfølgelig ikke meningen at jeg skulle være aleine på denne mini-ferien, men dessverre mistet Nøve sin mor og dermed var det viktigere ting å gjøre. Men en dag kunne hun heldigvis bli med så sammen med at været begynte å letne så kom hallingene.

Selv om jeg trives godt aleine så er det ingen tvil om at det blir ekstra hyggelig med selskap av tur-vennene mine.

Vi gikk en liten runde før mange stearinlys ble tent og strikketøy og godsaker ble hentet fram. Nå ble det vel ikke strikket så mye, desto mer prat, det var lenge siden sist. 

Denne karen er et nytt tilskudd etter forrige gang vi overnattet på Skrukkefyllhaugen. Bjørn og Vassfaret hører liksom sammen.