På tide å sjekke ut Bjørnsjøhelvete

 Mandag 24. aug.-26

På mandag var jeg virkelig vågal og nærmet meg urbane strøk. Jeg parkerte ved Hakadal verk stasjon. Jeg hadde studert kartet og funnet ut at Bjørnsjøhelvete og hengebroen der burde være innen rekkevidde herfra.

Nordmarkaveier

Sykkelen var fulladet og fokus i dag var å se hva Nordmarka har å by på. Siden jeg var litt usikker på hvor langt jeg kom så ble det kun korte fotostopp underveis.

Nordenden av Nordvannet

Små og store vann lå langs med veien.

Store Gørja

Den ene idyllen etter den andre.

Ved Helgeren-dammen

Mens Helgeren var nedtappet pga arbeid på demninger

Det begynner å bli lenge siden tømmeret ble fløtet nedover disse vassdraga, men sporene etter den tiden finnes fortsatt

Jeg satte i fra meg sykkelen da jeg nærmet meg Bjørnsjøhelvetet. Så var det bare å gå opp en litt bratt li før det ble veldig bratt nedover.

Det var litt av en trang dal her nede

Så det var ikke så rart stien var både bratt og smal flere steder.

Utsikt fra hengebroen

Det er ikke lett å få fram hvordan det virkelig er her

Hengebroen ble selvfølgelig testet og joda, den var ikke helt stødig, men det var ikke mye den gynget. Smal var den derimot.

Så var det å gå samme veien tilbake. Stien var tydelig mye brukt. Vanligvis treffer jeg ingen/nesten ingen når jeg går på stiene, men her traff jeg på flere og de snakket ulike språk.

På denne turen var det ikke cacher som la føring for hvor turen skulle gå, men jeg tok med meg noen få som lå ikke så langt fra ruta mi. Og da velger jeg som vanlig ikke den mest fornuftige veien. Neida, jeg krabber meg opp steder der jeg egentlig ikke burde gå. Det går jo alltid bra.

Og her oppe på Storhaugen var det jo faktisk bra utsikt også. Vannet er Skjærsjøen, Holslinja som er årsaken til at hengebroen ble bygd syns godt og Tryvannstårnet så jeg i det fjerne.

Så var det å finne tilbake til sykkelen igjen og sykle tilbake til Bjørnholt. Dette har vært en husmannsplass under Nordmarkagodset til Løveskiold. Nå er den kjøpt ut og er en av plassene i marka der du kan få kjøpt deg noe godt å spise og drikke på turen. Rett over veien ligger Nordmarka skole som er en tilrettelagt ungdomsskole. Jeg angrer på at jeg ikke stoppet opp og så meg litt mer rundt her. 

Men jeg hadde planer om å besøke Kikutstua også. 

Jeg møtte mange syklister på turen min, noen som i likhet med meg hadde  sykkelveske og god tid. Og mange som kun hadde med seg vannflaske og sikkert en gel i bak-lomma. 

Jeg ble overrasket over at mange av disse hadde pause her. Selv om Kikutstua var stengt denne dagen så var det selvbetjening med litt drikke og kanelboller bl.a. som flere benyttet.

Jeg kjøpte meg en kanelbolle og så meg litt rundt før det var på tide å sette kursen i retning bilen igjen.

Det tok ikke så mange minuttene før det var et nytt stopp, jeg hadde peilet meg ut at Kutangen skulle være min pauseplass. En liten tange/mini-øy i Bjørnsjøen mellom Kikutstua og utløpet av Fortjernet.

Her var det fint. Egentlig fristet det å bade, men det ble med tanken.

Det henger en cache oppi toppen av dette treet, men jeg har altså ikke med meg stige på sykkeltur. Jeg vurderte å gjøre som jeg leste noen andre hadde gjort, å bruke sykkelen som stige for å komme opp til greiene, men fant ut at ikke var noen god ide.

Ny stopp ved Gørjahytta

På den forrige sykkelturen jeg hadde så var det en lang oppoverbakke og så var det flatt så fort jeg kom meg opp på åsen. Derfor ble jeg litt overrasket over at det her fortsatte med bakker både opp og ned. Mye nedover som dermed ville bli oppover senere på dagen. Og så en lang og bratt bakke opp fra utløpet av Fortjernet og så ned til Bjørnholt. Det var ikke fritt for at jeg ble litt skeptisk til hvordan det skulle gå på tilbaketuren. Det gikk faktisk bra, bakkene var ikke så bratte likevel.

Kistedammen ved Store Gørja

Langvannet

Været var helt nydelig denne dagen og jeg hadde fortsatt igjen te og niste. Så da ble det en siste pause ved Langvannet, før det var en lang nedoverbakke tilbake til bilen.

Dette ble en fin tur i et området jeg ikke har vært i tidligere. Jeg var noen 100-metere fra der jeg snudde på Trehørningen på den forrige turen. Veien er god og fin å sykle og selv om jeg er like dårlig på sykkel som på ski så er det ingen tvil om at til og med jeg "sluker" mange flere kilometer enn om jeg går på beina. Så selv om det er mye finere å gå på stier så er det nok dette som er løsningen for å se litt mer av Nordmarka. 

Det ble logget 5 cacher i løpet av turen.

Helleristningen på Storrustefjell

 Mandag 3.august-26

Sauer på bøen ved Storekrak

Jeg har fablet om en fjelltur i hele sommer. Siden det er snakk om en dagstur så vil det for min da være tre aktuelle utgangspunkt: 

1. Kjøre så nærme Gulsviksetran for å gå i området rundt Høgevard. 
2. Kjøre til Sørbølsetran for å gå i Sørbølfjellet. 
3. Eller kjøre til  Bukollplassen for å gå rundt i fjella derfra.  

Et navnløst vann på Storrustefjellet

Av ulike grunner så er det alternativ 3 som har vært målet, men det er skrekkelig bratt til å begynne med, så det har blitt med tanken, fram til nå. Nøve og jeg skulle på tur! Så kom det et spørsmål fra Nøve om det var greit at Bjørn og kameraten hans ble med? I så fall så kunne kameraten leie nøkkel sånn at vi kunne kjøre helt fram til Storekrak-koia. Det hørtes veldig fristende ut 😀 Så dermed kjørte jeg isteden oppover langs Sperillen, til Nes i Ådal og inn til Vassfarbommen. Der møttes vi alle sammen før vi stablet oss inn i bilen til Bjørn.  Den hadde best klaring under bilen, noe som viste seg å være fornuftig, for veien var ikke spesielt godt vedlikeholdt.. Du og du så deilig det var å slippe å gå den 5-6 km lange grusveien opp til Storekrak-koia. Vi gikk den fram og tilbake for to år siden. Målet vårt var det samme, en fjelltur til Storrustefjell, vi gikk bare fra den andre kanten og begynte på 888 moh, ca 400 høydemetere høyere enn parkeringen ved Bukollplassen. Nå var det bare å glede seg til en fin tur.

Det var selvfølgelig oppoverbakke her også, men i en mye mer overkommelig sort. Uansett så ble det stadig korte stopp for å se på utsikten

Selv om stien ikke var merket så var det tydelig at det er mange som går her også. 

Turværet var på vår side. Sol og syer om hverandre. Det vekslet litt på om det var såpass med vind at det måtte på noe vindtett, men jeg gikk stort sett i t-skjorte.

Det første målet vårt var Steinhytta. Ei fin lita nødbu som dessverre begynner å forfalle. Døra hang ikke lenger på plass.

Den ligger så fint gjemt inntil fjell og store kampesteiner.  Men den har altså forfalt mye på årene siden vi var her første gang for ni år siden

En liten del av et av Steinhyttvatna

 Målet vårt lå lenger inn på fjellet så etter en pause ved Steinhytta var det bare å fortsette å gå.

Det er mange vann i området og siden ingen hadde lyst på svømmetur, så måtte vi finne en vei rundt dem.

Tølle og Findus foran et lite hjerteformet vann

Det er mye stein også

Foto: Inger Synøve Natten

På den høyeste toppen på Storrustefjell 1224 moh. fikk vi sjekket inn en topp i Fjelltoppjakten. Her har det vært et trig-punk, men noen skikkelig varde må du til en av de lavere toppene for å finne.

Årsaken til at vi hadde følge på turen var målet til  Nøve og meg var helleristningen på Storrustefjell. Vi har kontroll på hvor vi skulle finne den. Kameraten til Bjørn som heter Tor Ola og driver Vassfaret villmarksturer har lett etter den uten å finne den og hadde innsett at han trengte hjelp av oss eksperter. Vi sendte han i forvein for å gi han en kjangs til å fine den selv.

Men som sagt han trengte eksperthjelp 😆

Selv om noen tydeligvis har markert den med noen små varder rundt

Så er den neimen ikke lett å se likevel. Her har vi til og med streket den opp med kritt.

Litt tjukkere krittstreker hjelper

Her er info jeg har hentet fra geocachen som ledet oss hit første gang:

Det var i begynnelsen av 80-tallet at far og farfar til Morten Strømsodd fra Strømsoddbygda oppdaget en helleristning her oppe på fjellet, under en pause i rypejakta. Helt utrolig, at det går an! Det var ikke før femten år senere at etter mye leting helleristningen ble gjenoppdaget av sønnen Morten Strømsodd, i august 1997. Han tok kontakt med kulturmyndighetene som gjennomførte en befaring i september 1997. Ristningen består av konsentriske sirkler med tverrlinjer mellom. Diameter til den ytre sirkelen er 66 cm, så det er store saker det er snakk om. I tillegg kan det nevnes at det finnes noen steiner lagt i en halvsirkel rundt ristningen. Noen av disse steinene er kvarts, en svært sjelden steinart i området, og dermed sikkert nok fraktet opp hit. Bildene av helleristningen ble senere vist på en Norsk arkeologmøtet, men så lenge har det ikke kommet noen forklaring om betydning eller alder. Sirkelstrukturen minner nok mest om det som kalles et Solhjul og kan ha en åndelig betydning. 

Her er et bilde av den jeg fant på nettet. Her har de fått med seg litt flere streker. 

Etter en god pause ved "mysteriet" så fortsatte vi på turen vår. Det er lite kratt oppe i dette området og heller ingen steile fjellsider så det var bare å gå der vi ville.

Karene holdt seg stort sett på trygg avstand, men vi stoppet stadig opp og passet på at det gikk bra med dem

Det var så  grønt og frodig 

Og flott utsikt mot Vassfaret.

Og ofte mot Hedalen også.

En lite minifoss i Fjellelva. De er tydeligvis ikke så oppfinnsomme på navn siden de har samme navn på elva på hver sin side av fjellet. 
Vi gikk inn på den blåmerka Vassfarstien da det begynte å bli litt mer busker og kratt. 

De har ingen enkel oppvekst her oppe i fjellsida. Snøen hadde satt sine spor på denne bjerka, men den gir seg ikke og vokser seg større og større, med mange "omveier"

Alt har en ende og så var vi nede ved Storekrak-koia igjen. 

 

Dette var en fin og snill tur på 10 km. Og veldig deilig å slippe unna tur/retur 5km x2 på grusvei 

Og det selv om målet var det samme så ble det en helt annen tur enn første gangen vi fant helleristningen for tiår siden

Takk for turen!