Flystyrten ved Katnosa

 Lørdag 1. august-26

Ny tur i Nordmarka, denne gang fra en annen kant og uten sykkel til hjelp.

Jeg kjørte inn til Store Sindera og så var det bare å følge stien til Sinner-dammen og videre ned til Spålen

Mot nordenden av Spålen

Det er ikke vanskelig å finne fine overnattings-/ pause-plasser langs med Spålen

Men det var altfor tidlig å ta pause her, selv om stien går langs med vannet et godt stykke. 

Før den skrår innover i skauen 

i retning Finnerudseter. Her har de et prosjekt med å få tilbake det biologiske mangfoldet som det var på slåtteteigene før.

Også på Finnerudseter. Stien jeg har gått til nå fram hit har jeg gått tidligere, bare motsatt vei.

Nå hadde jeg som mål å fortsette videre mot Katnosa. Stien var så bred at jeg begynte å lure på om det hadde vært vei fram til setra, men den ble til en vanlig sti der skiløypa og stien skilte lag etter et par km.

Nå sneiet stien nesten borti vannkanten på Katnosa og jeg var sulten, så her ble det en god matpause

Rett over vannet ligger det som tidligere var Katnosa gård, sannsynligvis opprinnelig et finnebruk. Det står et sted at det har vært 80 da innmark her. Jeg ble overrasket over at det er så mange bolighus på plassen. De siste fastboende flyttet derfra i 1990, nå leies det ut som fritidsboliger. 

Jeg måtte videre og bl.a. krysse Spålselva

 

Etter litt mer opp og ned-gåing så er jeg framme ved Katnosa-dammen som var målet mitt for dagen.

Men siden det ligger en cache bare 700 meter unna, så måtte jeg nesten fortsette litt til. Jeg vet jo ikke om jeg kommer tilbake hit. Stien videre gikk oppe på muren som er bygd opp på grunn av tømmerfløtinga. 

3. februar 1956 den 20 år gamle Arne Wilhelm Nordberg fra Oslo da hans Republic F-84G Thunderjet styrtet i skogen vest for Storløken under Kanosa-demningen. Han var ute på øvelsesflygning. Hva som var årsaken til styrten har man ikke fått noe klart svar på. Under den kalde krigen mellom 1950 og 1972 omkom 161 piloter i forbindelse med farlige og ekstreme øvelser. Norge lå i frontlinjen som jorde at det ble rustet opp med våpen-hjelp fra USA (info er hentet fra cache-beskrivelsen )

Noen få fly-deler ligger her fortsatt. Arne Wilhelm Norberg var en aktiv speider og det var kamerater i speidertroppen som har fått satt opp minnesmerket.

Så var det å gå tilbake til Katnos-dammen. På DNT-hytta var det som forventet flere gjester som satt ute og jeg droppet bilder derfra.

Jeg gikk litt videre og satte meg ned her for en ny pause. Må jo nyte det å være her i midten eller i indrefileten av Nordmarka om du vil. Akkurat her hadde Barfi og jeg også matpause da vi var på telttur i Nordmarka i 2019 Da kom vi fra den andre kanten, fra Sandungen og fortsatte videre  på østsiden av vannet.

Men siden jeg ikke skulle overnatte denne gangen så var det på bare å begynne å gå tilbake mot bilen. Fagerlisetra har sett sine bedre dager.

Men sommerfuglene var veldig fornøyde. Det var mange av dem her i blomsterenga.

Jeg burde jo egentlig ha badet, her var det til og med sandstrand. 

Jeg gikk samme vei tilbake mot Finnerudsetera. Fin bru over Spålselva

Da jeg kom til Finnerudseter så gikk jeg nå ned til Spålen og demningen der. Sola skinte fortsatt. Det var perfekt turvær denne dagen. Jeg tipper på 15-20 grader. Ute i sola så blåste det litt sånn at solskinnet ikke ble for varmt og inne i skauen var det lett skygge

Men nå kom det litt mer skyer, uten at det gjorde noe. Jeg tok min siste pause her før jeg fortsatt å gå. Nå gikk jeg en annen sti som gikk på den andre sida av Spålshøgda og dermed ikke langs vannkanten av Spålen

Etter en stund kom jeg til en av Kjentmannspostene i 2024-2026-heftet. "Slippsted Odd"

Under krigen var det stor trafikk i Katnosa-Spålen området. Milorg D-13 etablerte en egen base i området på slutten av krigen. 100 mann ble innlosjert på 8 setre, plasser og koier i området. Det ble tatt imot slipp på myra nord for Finnerudseter, ved Grønntjern og ved Tvetjernputten på Brentebråtåsen vest for Fagerliseter

Jeg ser at det står at Katnosa gård også ble brukt. 

Jeg gikk forbi Finnvannet

Her lå disse og passet på.

Stien gikk til Finnstad. Det så ut som det var kommet enda en eller to nye trefigurer der, men det var så mange folk som satt ute at det ble ingen bilder derfra.

Nå tok jeg korteste veien mot bilen og det betyr grusvei. Jeg angret litt på at jeg ikke gikk stien ned til Spålen igjen, for selv om veien er raskere og lettere å gå, det var til og med masse nedoverbakke, så er det verre for beina å gå der. Men jeg gikk i det minste igjennom Nordmarksporeten

En fin tur, i perfekt turvær, mange fine og idylliske steder og  mye av turen på ukjente stier. Alt i alt 21 km og det merket jeg godt på slutten, selv om det var en forholdsvis flat/ lett kupert tur. Jeg hadde hatt lyst til å litt videre sørover fra Spåls-demningen sånn at jeg hadde fått med meg Huldretjern og Butleren også, men det var ikke tjangs til det på denne dagen. Det er nok sykkel eller overnatting som må til.

Men jeg vært en tur langs Katnosa og er veldig fornøyd med det.

Cachetur i Nordmarka med sykkel

 Mandag 27. juli-26

På tilbakeveien langs Nordvannet

Jeg bestemte meg for å benytte første feriedag til en cache-tur. Jeg peilet meg ut en serie oppover lia rundt Elneshøgda. Jeg hadde sjekket plassering og fant ut at det var brukbart mange av dem som var plassert i bakkehøgde. Jeg tok med meg sykkelen i bilen og parkerte på Stryken stasjon. Jeg ble litt skeptisk da det jeg trodde skulle være en grusvei, ikke var det, men det var heldigvis ikke noe problem å sykle der likevel.  Etter en stund kom jeg inn på grusveien. Jeg har tatt noen i denne serien tidligere og de var av typen, enkle å finne, men krevde noe hjernetrim for å finne selve loggen, så jeg var litt usikker på hva jeg kunne vente meg. Nå viste det seg at det kun var en av typen hjernetrim, den typen har jeg selv, så den var lett å avsløre. De andre var enkle å finne, ja i hvert fall så lenge jeg ikke gjør det vanskeligere enn det er. Det var to stykker som jeg brukte altfor lang tid på å finne og så viste det seg at de hang der lett synlig... 

Fint å sykle innover i Nordmarka

Veien begynte flatt, men jeg skulle opp på åsen så ikke overraskende så gikk det over i en jevn stigning. Enda godt jeg har el-sykkel. Turen var ikke spesielt spennende og det hadde vært en kjedelig og langdrug tur om jeg hadde gått. Men heldigvis var målet et vann. Ved Nordvannet lå den siste cachen jeg hadde tenkt å ta. 

Nordvannet

Nå var det også på tide med en liten matpause, så jeg fant ut at jeg skulle fortsette videre langs vannet for å se om jeg fant en fin pauseplass. Nå var det slutt på stigningen så da var det jo enkelt å fortsette. Ja jeg fant ut at det var jo litt fint å sykle så etter ei lita pause så bestemte jeg meg for å sykle videre et stykke. 

Ved Gunnarskulpen

Først til en cache og så enda en og enda en. Helt til jeg kom til enden av Trehørningen og dammen der. Nå ble jeg litt usikker på hvor stien ned til dammen gikk og siden dette var inne på et gårdstun så fant jeg ut at den cachen får jeg ta senere. 

Boligen på Trehørningen gård

Her var det litt folksomt, lett blanding av feriefolk og arbeidsfolk tror jeg. Det ble nemlig jobbet med oppgradering av dammen. 

Badstuvika / Trhørningen kraftig nedtappet

Derfor var det sørgelig lite vann. Plutselig kom det ei ganske kraftig regnbyge. Det var ikke en del av planen min, men heldigvis varte den ikke lenge og jeg tørket raskt opp igjen. Jeg hadde tatt med meg "fiskestanga" vår og bestemte meg for at jeg prøve meg på de høytflygende cachene også. Så på nedover-turen ble det atskillig tettere mellom stoppene for det var dobbelt så mange av dem, som de som er nede på bakkenivået. Det gikk nå heldigvis greit og til slutt hadde jeg logget alle cachene jeg syklet forbi, 39 stk i alt.

Nordvannet

Ja bortsett fra en,  den er for lurt gjemt for meg til at jeg fant den. Nå etterpå irriterer det meg at det var et sted jeg ikke sjekket ut, kanskje ligger den der... Heldigvis er den gjemt på et sted som jeg er forbi hvis jeg er på tur i området. Nå som jeg holdt meg på veien så var det straks mer folksom. Det er mange som sykler i Nordmarka. Jeg er litt mer overrasket over at det er en del biler som kjører på disse stenge veiene. Mulig de er på Marka-plassene som nå fortiden fungerer som fritidsboliger. 

Syklet samme vei fram og tilbake

Sykkelturen ga litt mersmak. Ingen tvil om at jeg kommer meg mye lenger når jeg sykler enn å gå på beina. Og slipper jeg å stoppe for hver 160-200 meter for å finne en cache så går det atskillig raskere også. 

Det ble kun tatt noen få bilder og alle i omtrent samme området, så bildene er plassert uten noe særlig sammenheng med teksten. 

På fjelltur i Maura

 Fredag 24.juli

Jeg hadde egentlig planer om å komme meg til fjells, men det ble av ulike årsaker, med tanken. Så da fant jeg ut at jeg fikk ta meg en tur på Nordåsen isteden. Jeg kjørte som vanlig opp til Vikka og tok beina fatt derfra. 

De første meterne var like sølete som de pleier 

Men så fort bekken er passert så er stien fin. Nannestad turlag er flinke til å rydde, merke og kloppe der det er nødvendig

Det ble litt påfyll med antioksidanter underveis

Obligatorisk med bilde før jeg går over demningen ved Nedre Tøletjernet

Jeg burde gå en tur bortom Øvre Tøletjernet en gang også...

Det blir litt lengre mellom grantrærne etter hvert

Neste vann på turen er Øytjern

Det var noen dager for tidlig til å plukke multer, men jeg fant noen modne innimellom som ble fortært på stedet.

Marifjell 717 moh, Nannestads høyeste topp. Det bør være obligatorisk med minst en tur opp hit hvert år. 

Og like obligatorisk er det med en tur opp i tårnet for å se på utsikten, her mot Hurdalsjøen.

Og en snartur inn i hytta for å skrive seg inn i hyttebok og tenke at en gang må jeg overnatte her. Denne gangen måtte jeg sjekke innholdet i skapet også, men fant ikke det jeg lette etter. Jeg hadde nemlig gjort det helt store med å glemme å ta med kopp og teposer! Krise!!! Ikke nok med det, jeg hadde altså båret på  minst en kg helt unødvendig. OK, det endte med at jeg tok en "Lars Monsen" eller var det fangstmannen han besøkte på Svalbard som sa at han ofte drakk bare varmt vann. Det funket faktisk det og. Selv om jeg hadde glemt kopp så er det jo en liten kopp på termosen

 

I tillegg til Marifjell så hadde jeg som mål å gå på Kvernsjøberget også. det er en avstikker i fra stien til Marifjell. Her har jeg kun vært to ganger før. Og årsaken til det er at turen blir litt kjedelig med den veien underveis.

Da er det godt å endelig komme inn på stien utover Kvernsjøberget

Kvernsjøberget er det stedet i Maura som kan gi meg en liten følelse av å være på fjellet

Og dermed så fikk jeg sjekket inn denne toppen også i Fjelltoppjakten og dermed fullført alle toppene i Maura.

"Fjellet" var dekket med røsslyng, der humlene var travelt opptatt.

Myrulla så jeg derimot ikke denne gangen

Herifra har man utsikt til det meste av Romerikssletta

Og mens jeg så på den ble det mer drikking av varmt vann, det var faktisk ganske godt der og da og termosen ble nesten tom før jeg pakket sammen og tuslet tilbake.

Tilbake på stien mot Marifjell så er det utsikt mot Kvernsjøberget

Alt i alt en fin tur på 14,5 km