10. mai 2021

Cachetur til Møkeren og Sikåa

 

I følge Yr var lørdag siste dagen med ganske fint vær på en stund. Ja da måtte jeg jo bare komme meg ut på tur. Dessuten bør jeg vel fortsette trenden med en tur i uka. Nok en gang hadde jeg lyst på en tur der jeg samtidig kunne finne noen cacher og siden det var lørdag måtte jeg dra et sted jeg regnet med at det ikke var så mange andre som gikk.

Jeg bestemte meg for å fortsette med å gå en del av Finnskogrunden. Jeg begynte jo på det i fjor sommer, men har fortsatt noen deler igjen. Dagens første cache logget jeg her
Mesteparten av stien gikk i skauen og var en ganske ordinær skautur. Men med noen litt snåle ting underveis. Sånn som denne svære steinen her som ser ut som et troll har kløyvd i to. 

Stien var tydelig og godt merket, 

med litt info og historie underveis.

Det var en gang ei seter

som også en stund var helårs-bruk. Det var nok ikke det mest fruktbare området dette her. På en infotavle fra en plass ikke så langt unna sto det at ungene ble sendt ut for å stjele fôr fra naboen.

Så nærmet jeg meg målet for turen, Enden av Møkeren.

Som alltid var det vakkert nede ved vannet.

Her ved utløpet av Sikåa lå Finnskogens eldste industri-anlegg - Bedafors, som ble bygd opp på begynnelsen av 1700-tallet. Her var det et industrisamfunn med både sagbruk og spikerverk, egen skole og danselokale. Det sies at det bodde flere folk her enn i Kongsvinger by på den tiden.

Etter å ha logget cachene i området, sett litt av restene etter bygningene som var her og hatt en matpause var det bare å gå samme veien tilbake. Det var noen cacher jeg ikke hadde funnet, så da ble måtte jeg finne dem på tilbaketuren.

Og så tok jeg en avstikker til noe som heter Kisthølet. Ei tydelig og brukbar stor hule. De mener det kun er dyr som bruker den, men tror at det kan ha blitt brukt som gjemmested under krigen også.

I følge topo-kartet mitt ble turen på 19 km tilsammen. Det var ikke alle cachene jeg fant med en gang. Mobilen er ikke alltid så stabil sånn inni skauen og hintene var heller ikke så veldig klare så jeg virret rundt en del og det blir en del ekstra meter utav det... Jeg logget i alt 17 cacher på turen. På noen var det artige oppgaver / problem som måtte løses først. Mange hadde en kreativ boks som gjør det ekstra morsomt å finne dem. Og så var det jo veldig fint nede ved Møkeren. Været var også flott en blanding av sol og lettskyet, med helt grei temperatur.

Like ved der jeg tok av fra veien er det noen som har pyntet opp litt. Jeg så forresten to rådyr som hoppet over veien like foran meg.

2. mai 2021

På leiting etter fossiler og fin utsikt.

 

Nok en tur til Hole og Tyrifjorden

Denne gangen dro vi til Storøya og vi begynte turen vår med å se over til Lemostangen der vi var for litt over to uker siden. Det virket som om mye av Storøya var omgjort til golfbane. Som vi måtte unngå å gå utpå. Vi fikk advarsel av en golfer der vi gikk i skaukanten. Han var nok bekymret for at noen skulle treffe oss med en ball.

Storøen gård har flere historiske bygninger, dette er i fra 1838 ( det sto i hvert fall malt det på det) Jeg aner ikke hva det har vært, men det hadde gammelt fint glass i vinduet.


Ragnhilds eik skal være 1 000 år gammel.

Vi var på cachetur og lot cachene vise vei. Her var det på tide med dagens frokost,
mens vi så på utsikten utover Tyrifjorden og åsene rundt. Det var disse trærne da...

Den siste cachen lå på Purkøya, da måtte vi komme oss ned ei bratt li ned til vannkanten.

Vi slapp heldigvis å gå ned denne skrenten.

Heldigvis var det lite vann i fjorden og dermed kunne vi gå tørrskodd over vadet til Purkøya. Perfekt timing med andre ord :) 

Også her var det disse bratte skrentene med fjell som smuldrer opp nesten bare du ser på det.

Vi kom oss ned til vannkanten og Nøve måtte bare le av gutta sine.

De er så godt opplært på dette med "lundehund på stein" at de hopper opp så fort de ser en stor stein. Tassen ble en liten hippi i tillegg.

I følge cache-beskrivelsen skulle det være fossiler her. Så det måtte bare undersøkes. Nå er jeg litt usikker på om dette er en fossil, vi fant mange av disse

og disse. Noe rart var det i hvert fall.


Og så fant vi noen slike og dette er i hvert fall en fossil, det er jeg sikker på. Mobilen min er dårlig på nærbilder.

Nå er ikke jeg spesielt geologi-interessert

men det er jo litt spennende

å se hva en kan finne. 

Vi ble gående å undersøke både det ene og det andre.

Ikke vet jeg hva dette er,

men rar var den i hvert fall.
se på alle de små 6-kantede eller runde "knottene"
Vi var nå i en del av Oslo-feltet med alt det innebærer. Ikke spør meg.

Det var så innmari fint vær denne dagen. Blikkstille, sola som varmet behagelig, stille og fredelig, kan man bedre ha det?

Vi kunne ikke bli værende å snu alle steiner, så vi gikk videre rundt øya. Helt utpå skrenten selvfølgelig.

Til vi fant oss en ny pauseplass. Vi kunne ikke forlate denne idyllen riktig ennå.


Klokka gikk skrekkelig fort, enda vi gikk bare noen kilometere. Vi dro til slutt videre og logget noen cacher rundt Sundvollen

før jeg fikk lurt med meg Nøve opp til Kleivstua. Kleivstua var tidligere en skysstasjon langs Kongevegen mellom Bergen og Oslo. 

Der ser det så koselig ut syns jeg. Her var det en enkel lab-runde og noen cacher som kunne logges.
Her er det mange små hus med overnatting og møtelokaler.


PE og jeg var en tur der i fjor sommer.

Fra Kronprinsens utsikt, ikke langt fra Kleivstua er det startrampe for hang- og paraglidere.

Innen Nøve og jeg kom dit hadde de avsluttet for dagen så vi kunne nyte utsikten så og si helt aleine. Se på områdene vi har besøkt nå tre ganger i april. 

Vi okkuperte  startrampen og bare så og så på utsikten over Tyri- og Steinsfjorden, Sundvollen og blåne på blåne. Nøve gjenkjente i hvert fall Bukollen.

Vi ventet på at sola skulle gå klar av skyene som hadde dukket opp utover kvelden. Det var bare tekoppen og en kakebit som manglet på at det ble en helt magisk og perfekt avslutning på dagens cachetur.

Med lab-runden så logget jeg i alt 17 cacher denne dagen. Og med det har jeg logget 210 cacher så langt i år. (veldig enkelt å følge med på antallet, siden jeg hadde 3 000 funn ved årets begynnelse. April har blitt en stor cache-måned i år med 180 funn, mens jeg ikke logget en eneste cache i mars.


 



28. april 2021

Ny tur langs vannkanten og på historisk grunn.


Det gjelder å nyte "fridagene" og finværet. Knallværet med skyfri himmel og nesten sommertemperatur var det ikke, men den verste vinden så ut til å ha gitt seg og litt sol skulle det i hvert fall bli. Siden det fortsatt er mye snø rundt her så fortsetter jeg med å la cachene vise vei og satte nok en gang kursen mot en del av Akershus jeg er særdeles dårlig kjent i. Jeg kjørte samme vei som sist uke, men fortsatt denne gangen videre til Bjørkelangen. Langsjørunden er en annen cache-runde jeg har peilet meg ut og la inn på offline-liste i fjor en gang. Ekstra morsomt da at Kjersti gikk denne turen i fjor.


Langsjøen rundt viste seg å være godt merket.

Stien var tydelig og lett å følge.

Det var vakkert der stien gikk helt nede ved vannkanten. Her i nordenden var det også vindstille. Se så blank vannflaten er.

Denne fine rasteplassen dukket opp tidlig på runden.

Den første delen av stien gikk store deler like ved vannkanten, men fjernet seg noe innimellom. Da gikk jeg i fin og åpen furuskau. Det er så fint når solstrålene filtrert av trekronene. Turen var lettgått med litt kupert terreng. 

Det var så mange fine idylliske plasser nede ved vannet. Jeg har jo nesten problemer med å gå videre for man bør jo sette seg til for å nyte alt dette fine.

Det var nesten bra at jeg gikk i skyggen av trærne og åsen. Hadde sola skint på alle disse fine stedene så hadde jeg vel ikke kommet meg rundt vannet. Da måtte jeg jo bare tatt pause både her og der ;)

Da cache nr 16 var logget var jeg både sulten og så på kartet at nå var det snart slutt på idyllen. Jeg ville ha en pauseplass der sola skinte og det var noenlunde lunt. Det fant jeg her. 

Utsikten fra pauseplassen min var det ingenting å si på. Jeg var godt fornøyd med pauseplassen min, med tanke på at jeg ville ha sola på meg også. 

Nå gikk turen videre på stien som forlot vannkanten og dermed ble turen mer ordinær skautur med noen glimt ned til vannet underveis. Det var fortsatt mange cacher som skulle logges og alle var enkle å finne. Alt i alt var det 2-3 bokser jeg virret litt rundt før jeg fant fordi mobilen brukte noe tid for å bestemme seg for hvor gz  var. 

Da turen nærmet seg slutten så gikk den innom noe som ble kalt eventyr-stien. Her gjaldt det å se seg godt rundt for her var det mye rart og fint å oppdage. 

Det er visst ikke bare Barfi som røyter.

Det skal ikke så mye til før det blir fint og eller morsomt og ekstra.

Så var turen nesten over og en skrent skulle enten forseres eller man må finne en vei rundt. Nå hadde jeg fått advarsel om denne fra Kjersti og lest andre logger som skrev om rappellering. Siden jeg ikke hadde med meg Barfi på denne turen så gledet jeg meg selvfølgelig til å rappellere ned. Endelig skulle jeg få prøve meg på det :) Ganske skuffet oppdaget jeg at jeg var nede uten at jeg hadde gjort noe annet enn å holde litt i tauet for sikkerhetsskyld. Jeg måtte gå opp igjen og ta den en gang til. Da tok jeg tak i tauet og liksom rappellerte ned. Men det var altså mer enn nok med steder å plassere beina for å kunne gå normalt ned skrenten.

Men selvfølgelig var det greit å holde i tauene for å være sikker på å ikke skli.

Dette var også en veldig fin tur som kunne kombineres med mange cacher. Jeg traff ikke på et eneste menneske før jeg nærmet meg eventyrstien, så lø like ved et boligfelt. Turen skulle være på 10,5 t. Jeg gikk litt feil og fikk turen min til å bli 11,7 km. 33 cacher ble enkelt funnet og logget. Jeg begynner jo å bli en "stor-cacher" :D

Jeg var ikke helt klar for å dra hjem enda så jeg plukket med meg noen cacher i nærheten. 

De kunne bygge vakre hus før i tiden.

Jeg hadde aldri dratt innom her om det ikke hadde vært for at cache-beskrivelsen sa at det var ok å gjøre det. Et flott sted med mye spennende historie.
Et veldig spesielt og fint stabbur

Urskog fort har jeg hørt om, men aldri besøkt og jeg hadde ingen formening om hva jeg kunne forvente meg her. 
Urskog fort ble i perioden juni 1901 til januar 1903 ved Dingsrud på Lierfoss. Et sperrefort med plass til flere hundre mann. Etter Karlstad-forhandlingene i 1905 ble den demolert / ødelagt. Les mer om stedet her

Det var en lab-runde + to cacher her så derfor valgte jeg å avslutte cache-dagen min med et besøk her. 

Rotary-klubben har gravd fram deler av fortet som var demolert og det var mye spennende å se på her syns jeg.

Absolutt verdt et besøk. Rart å gå rundt her i de trange gangene. Her utenfor kaserne.

Skauen var stort sett hogget nå nylig så det var utsikt utover bygda også.

Smale ganger å gå igjennom mellom kaserne, lager og skytterstillinger.

Inkludert lab-runden så endte jeg opp med 44 funn denne dagen og har nå 193 funn så langt i år.