1. mars 2021

Februar 2021

 

Februar begynte med å bruke mye tid på å flytte. Mens sola strålte og skiløypene fristet brukte jeg den første uka på jobb.

Det var mange esker som ble fylt og flyttet fra den ene enden av terminalen til den andre. Samtidig fikk vi ryddet opp og kastet masse.
Vi har fått mindre plass og kommer fortsatt til å bruke tid på å tilpasse oss og å finne ut av hvordan vi skal innrette oss på den nye plassen. Endelig en fordel med at grensene så og si er stengt.

Teaterscenene i Oslo er stengt, men Det norske teatret steamer noen forestillinger. 

Så nå har jeg i hvert fall sett den ene forestillingen vi hadde billetter til. 


Finværet varte heldigvis enda ei uke så da ble det en skitur med Brovoll som utgangspunkt. 
Uken etter var jeg på vinterferie i Hallingdal, da uten sol det meste av tiden. 


PE ville også på ferie så det ble en kort tur til Sandefjord. Selv om dette er nabobyen min så er det neimen ikke mange gangene jeg har vært nede i sentrum av byen og jeg har vel aldri vært inne i en butikk der. Nei, man får holde seg til sin by 😉 Jeg var ikke inne i en butikk nå heller.

Nå lekte vi litt turister og brukte geocachingen som veiviser. Tror forresten ikke geocachere på min høyde er spesielt ønsket i Sandefjord sentrum....

Det var flere lab-adventure-runder. Noen ville vise fram noen av byens skulpturer

og andre byens gatekunst.

En hadde en oppgave jeg ikke forsto hvordan skulle løses, så den måtte jeg bare avbryte. Men noen har gått bananas med å lage fuglekasser, det er helt sikkert.

Litt trim ble det også da jeg gikk opp alle trappene til Preståsen.

Man kan ikke være turist i Sandefjord uten å se på spor etter hvalfangst.

Hotellet vi bodde på hadde en spisesal som i seg selv var verdt et besøk. Spisesalen var nesten et hvalfangst-museum. Det var nesten finere her enn på selve hvalfangst-museet.

Bufféen var selvfølgelig satt opp i en hvalfangst båt.

mens spisebordene var plassert i små rom som inneholdt utsyr fra båtene. Alt dette er hentet fra et lager til et av rederiene, tror jeg. Istedenfor å bare kaste / brenne hele lageret så havnet det her. Bygg og innhold.

Det var veldig fint laget til. Og den "hvite porten" er fra en blåhval. Jøje meg så svære de var.

Sjøfolka hadde litt fritid også og brukte noe av tiden på å lage slike. Mye fint her. Jeg husker onkel hadde en sånn i vinduskarmen. 

Utenfor et annet hotell hadde de også satt opp en blåhval-kjeft.

Det var som sagt mange spor etter hvalfangst i denne byen. 

Det går framover med strikkingen. Nå skal jeg snart begynne på mønsteret så da går det vel litt treigere igjen, men det er jo mye mer spennende å strikke da.


Været:
Måneden begynte med flott vintervær de to første ukene. Sol og blå himmel, 6-13 kuldegrader. Snøen fra januar var fortsatt mer enn nok til at det var bra skiføre. Så forsvant sola ei uke, men det ble dermed også mildere og det kom en del ny snø og regn. Den siste uke ble det veldig mildt. 0-9 varmegrader og mye sol. Det minket kraftig på snøen, men det er fortsatt en god del snø igjen her. Dagene har blitt mye lysere, eller morgener og kvelder. dagene har vel alltid vært lyse. Selv om jeg liker både vinter og mørke kvelder så er det jammen meg deilig med at det har blitt lyst nesten til kvelds og. 
 
En veldig koselig og overraskende hilsen fra Avinor (eller en av de ansatte der)



23. februar 2021

Vinterferie med mye kos og latter.

Sola forsvant for en stund og kulda taket, dermed var det greie forhold for å dra ut på skitur i Hallingdal også. Nøve og jeg greide å få fri samtidig og la store planer for en vinterferie. Gråværet som Yr lovet var ingen hindring, MEN snøværet som plutselig dukket opp på Yr, ja det spolerte de gode planene våre. 

Men det stoppet oss selvfølgelig ikke, vi bare laget oss noen nye planer. 

Ved Nystølen var det nyoppkjørte løyper.

Men da vi nærmet oss snaufjellet, syns vi det var for mye vind.

Det var best å snu, finne ei løype nede i skauen og etter hvert komme seg ned til bilen igjen.

Neste dag var vi tilbake igjen. Vi skimtet så vidt sola. 

Den forsvant fort og runden ble litt kortere enn planlagt. Men da rakk vi Nystølen før de stengte.

Bikkjene var langt fra utslitte og måtte få litt ekstra hjernetrim.

3. dagen satte vi kursen mot Turufjell.

Hvis vi la godviljen til så skimtet vi sola et øyeblikk denne dagen også. 

Det var fine løyper og forhold her også. Tassen fikk spesialbehandling i nedoverbakkene, mens Tølle trekker de andre så godt han kan. Det er jo ikke noe rart Nøve ikke blir sliten!

Bikkjene måtte stadig sjekke de spennende luktene rundt løypa, men det var ikke bare bare for på utsiden av løypa var det dyp løssnø.

Tassen brettet sammen ørene og hadde det trygt og godt på armen i nedoverbakkene.

Like viktig som å gå på ski var det å kose seg. Vi spiste både her og der, Restaurant Bergheim er alltid en vinner, men jammen får den god konkurranse av Rumi i Flå. Ørret med bulgarsk urtesaus kan virkelig anbefales.

Tølle må sjekke at det blir gjort ordentlig. Ikke så rart, for det var noen forviklinger før vi kom så langt med denne Irish coffee'n.

Det ble litt shopping også denne gangen. En god del blå garnnøster ble med meg hjem. Håpet er at jeg skal få brukt opp en del av restegarnet mitt. Jeg er litt spent på hvordan dette blir.

Men først skal denne genseren strikkes ferdig.

Tølle passet på meg mens vi satt og strikket på hver vår genser, Nøve og jeg. Meteren gjelder ikke menneske /dyr - tror jeg.

Fredag var det slutt på gråværet. Vi så både blå himmel og sola over Bergheim.

Etter litt om og men så satte vi kursen mot Silkevassrunden. På veien dit så vi en stor reinsflokk som lå og hvilte. Det var stas å få se. 

Men jo nærmere vi kom Teinevassåsen jo mindre så vi til sola. Halloo! Hva skjer? Det var jo så fint vær hele veien hit. Men med nykjørte løyper og et magisk lys la vi av sted.

Det var nesten enda finere enn i fullt solskinn.

Silkevassrunden med silkeføre.

Disse tre var veldig fornøyde.

Det vekslet mellom sol og blå himmel, litt skyer

og mer og mer tåke / dis.

Snøværet de siste nettene og dagene gjør det ekstra vakkert.

Tassen speider etter 

et eller annet her. Aner ikke hva det var han så.

Det var ikke kjørt opp løype opp på Høgdefjell, men da Nøve oppdaget at det var noen som hadde gått opp spor, så måtte hun jo bare prøve. Jeg var atskillig mer skeptisk...

Men etter en del overtalelse kom vi oss fram til varden på toppen.

Og mens vi sto der så kom det ei lita glipe i tåkehavet sånn at vi kunne se  litt av fjellene rundt oss.

Nøve håpet i det lengste at det skulle være mulig å se Strøen også, men ble ikke bønnhørt.

Foto: Inger Synøve Natten
Turen opp på Høgdefjell gikk ikke helt uten komplikasjoner. Og det begynte allerede etter noen meter. I tillegg til at det er mye mer snø her enn hjemme, så er den "bunnløs". Og da mener jeg at det finnes jo ikke tak i den i det hele tatt. Ok, skiene bærer, men alt annet stopper ikke før det når marka minst en meter ned. Hjelpe meg som jeg sleit for å komme meg opp.

Foto: Inger Synøve Natten
Grav deg ned i tide, sier nå jeg.
Puddersnøkjøring er oppskrytt! I hvert fall når skia kjører seg ned i snøen istedenfor å gå oppå snøen. 
Foto: Inger Synøve Natten
Etter mye slit fikk jeg skia fram og opp over snøen, men det var kul umulig å komme seg opp i stående igjen. Nøve holdt seg på god avstand, det er jo korona-tid, mens hun holdt på å le seg i hjel. Jeg forlenget livet hennes med minst et år denne dagen 😆 

Jammen stakk de av sted i frykt for at jeg skulle være blitt hissig 😉

Det ble 4 flotte dager med masse moro, skigåing, skravling, strikking og kos. Det var godt å komme seg ut litt og se noen andre de få jeg omgås med nå for tiden.

Mange fine bilder og tekst fra disse dagene finner du i de to innleggene til Nøve: