12. juni 2024

Nei, har du sett?!?!?!

Advarsel: Dette er et av disse "hvordan-har-jeg-det"-innleggene 

Joda, det er mange fine treningsapparater her

Meg på treningsstudio???? Jeg har jo sagt at jeg aldri skal inn på noe sånt. Ganske enkelt fordi jeg vet at det kommer til å ende med et ubenyttet støttemedlemskap etter få uker. Dessuten er det så mye trening som kan gjøres hjemme med enkle midler og greier jeg ikke å gjennomføre det så blir det i hvert fall ikke gjort om jeg må reise bort for å trene.

En liten tur til Store Snellingen

Men nå har jeg altså vært innom EVO i Nannestad i vel 2 mnd. sammen med Frisklivssentralen. En liten opptelling viser at jeg har hatt 7 økter. Det har "heldigvis" vært en del røde dager og andre fridager 😉 Jeg fikk tilbud om å være med en gang i uka i tre uker, for å teste ut og få litt opplæring i hvordan jeg bruker et treningssenter. Etter disse ukene fikk jeg tilbud om å fortsette da med sirkeltrening. Hjelp, der får jeg kjørt meg! Nå er det plutselig ikke så lett å sluntre unna. Og når jeg tror at vi er ferdig, da skal vi ta enda en runde som er enda mer slitsom. De andre på gruppa er superspreke, men trøster meg med at de begynte med lette vekter de og. For selv om vi gjør de samme øvelsene og like mange så er fordelen ( i følge fysio Merete) at vi tilpasser vektene til hva hver og en greier. Så mens jeg holder på med 3 kg så bruker de andre 30. Jaja, vi får se om jeg holder på lenge nok til at jeg også blir litt sterkere. I utgangspunktet skal jeg bare holde på ut juni, regner jeg med. Jeg har ikke turt å spørre...

En vakker dag i juni

Hvorfor gjør jeg dette?  Fordi alle fagfolk maser om at styrketrening er viktig for oss i min alder og eldre. Ok, i dag er det 2 år og 6 dager siden jeg fikk min første dose cellegift type Ec-90 og et drøyt år siden kreften beviselig var overvunnet. Men selv om jeg er kreftfri så er jeg fortsatt ikke frisk. Joda, så lenge jeg tar livet med ro så har jeg det helt fint og ingen problemer. Men nå er jeg jo fortsatt i yrkesaktiv alder og bør kunne jobbe og tjene penger sånn at jeg får litt pensjon etter hvert. Nå jobber jeg 40 % og det er det jeg greier. Det blir ikke mye pensjon av det, jeg er usikker på om det jeg får fra Nav i tillegg blir med i grunnlaget. 

Skjervetråkket

Det har blitt en god del mer jobbing i det siste, det er nødvendig nå før sommeren og det er tydelig at det ikke går særlig bra. PE bråvåknet i går natt da jeg plutselig lå og kavet på gulvet. Det er ikke så lett å huske på å sette sjøbein når jeg i halvsøvne skal en liten tur på det lille rommet med hjerte i døra 😂 Det ble til at jeg måtte ta en ekstra fridag i går. Hodet var i svime det meste av dagen. Jeg er en av de mange som har fått fatigue som senskade. Jeg er heldig for den er ikke så veldig plagsom, men ille nok til at hverdagene stort sett fortsatt  består i jobb eller trening og slappe av resten av tiden. Trene fordi det tydeligvis er den eneste medisinen som hjelper på fatigue. I tillegg til å ikke jobbe for mye. Legen sa at om jeg ikke orket å trene så jobbet jeg for mye, så det er tydelig at dette med trening har de tro på. 

Viktig å ta det med ro i varmen

Så derfor prøver jeg altså å trene 3 ganger i uka. Orker ikke de dagene jeg jobber. Så kan man diskutere om hvor god den treningen min er. Svett og sliten blir jeg i hvert fall, men det skal det jo ikke så mye til... Og så har jeg altså måttet krype til korset og dra på treningssenter som en av disse øktene. Men nå har jeg faktisk har kommet over en sak der det ikke mases om at styrketrening er det viktigste.

 Et referat fra et foredrag av  Dr. Roald Omdal om fatigue der han sier at styrketrening ikke har virkning på fatigue, men er viktig for å bli sterkere og forebygge skader. Derimot så er han krystallklar på at kondisjonstrenig alltid virker mot fatigue. Og da mener han at det ikke holder å gå en rolig tur, men at man må trene såpass at man får opp pulsen eller som det også står: Fatigue blir bedre når du anstrenger deg! Ja, så da er det vel bare å ta seg sammen og fortsette med å trene da og helst intensivere den litt.

Tja, hvordan har det gått med planene om å gå til Bårhaugkampen 3 dager i uka? tror vi sier 1 gang i måneden ;) 

Noe annet som jeg tok til meg er at det ikke er min skyld, men at genene mine er litt gammeldagse eller feilkoblet? Han mener nemlig at fatigue ligger i genene. Fra gammelt av så har det alltid vært sånn for både folk og dyr at når man er syk så blir man slapp, slutter å spise og stelle seg og venter på at det går over. En måte å overleve på. Problemet er bare at mine gener ikke får med seg at jeg har blitt frisk igjen og dermed ikke behøver å ta det med ro lenger. Men det er nå irriterende at genene mine kløner det til slik. Dette er en sak i fra 2017 så mye mulig det har kommet fram andre resultater siden den gang.

Store Snellingen

Nå frister det jo atskillig mer å gå på tur enn å trene. Så det blir vel kanskje så som så med trening i sommer. Jeg har så vidt begynt å tenke på hvor jeg har lyst til å gå i sommer. Det er jo så mange steder, både turer jeg har gått før og til nye steder. Så langt har det ikke blitt så mange turene i år. 

Kanskje det blir bading i Høgfossen i sommer?


26. mai 2024

Den store fossen

 Hjemturen

Vi fortsatte hjemreisen ved å kjøre over Hardangerbrua

Den er nå ganske så imponerende, der den krysser Eidfjorden og er 1380 m lang, offisielt åpnet i 2013

Man kan jo lure på om man kommer seg videre, når alt man ser er en bratt vegg

Vi var på vei opp Måbødalen. Det så ut til at gamlevegen var stengt på grunn av ras, så syklistene har sannsynligvis problemer. Vi kjørte inni alle tunnelene, de er jammen meg ganske imponerende de og.
Og så ble det selvfølgelig stopp ved den store fossen. Jeg mener jeg lærte at Vøringsfossen er Norges største, da jeg gikk på skolen, men det er jo helt feil, med sine 182 m, 145 m loddrett fall.

Vi har sette fossen tidligere, så nå var det jo nesten brua over fossen som var det mest spennende

Det er litt av et byggverk, men overraskende lite skummelt/ekkelt å gå på.

Det var laget til utallige utsiktsplasser

Og jeg benyttet selvfølgelig de fleste


Men det var ikke så lett å få bilde av hele fossen

Den øverste delen av fossen med gamlebrua, er jo den fineste synes jeg.
Jeg er egentlig like fascinert av dette. Hvordan elva har gravd seg ned og laget en svær canyon 

Det er jo ikke bare en foss som stuper ned i dalen. Og med knallfint vær så var det en fin regnbue der nede
Etter å ha sett på det meste fortsatte vi over fjellet til Geilo, ned Hallingdalen og hjem til Romerike.
Ok, vi har jo "fosser" i Maura og ;) Bare litt mindre imponerende. Denne har det fine navnet: Purkhølet. Ikke spør meg hvor det kommer fra.

Avalsjøen
Kanskje ikke så rart fossene våre er av det snille slaget. Det er ikke så mange steile fjellsider å stupe ned fra på Romeriksåsen. 


Et siste bilde fra mini-ferien vår. Vi stoppet på turen vestover for å ta en cache ved Borlo bygdetun





23. mai 2024

Fra foss til foss

Sognefjorden, ser innover i retning Kaupanger og Aurland

 I Kr.Himmelfarts-helgen var vi på Vestlandstur. Vi tok turen til kjente trakter i Leikanger og Sogn.

Fra Indrefjorden i Arnafjord

Etter å ha vært innom "vinteren" på Hemsedalsfjellet ble vi møtt av frodig og grønne lier langs Sognefjorden. Våren var kommet enda lenger der enn i Maura.

Det blomstret så fint i Strandavegen

Noen hadde laget en minimodell av tunellbygging i støttemuren på tomta si.


På Vangsnes var det et fargerikt kunstverk nede i fjæra. Kunstneren sitter faktisk like ved.

Først hadde vi tatt ferga over fjorden

Så et kort stopp i Vikøyri, før vi fortsatt utover langs fjorden på smal, svingete og rasutsatt vei. 

Ut til Arnafjord og så lang det var mulig å komme med bil

Ikke var det cache ved kjerka heller.
Men ei fin og fredelig bygd er det

Fruktblomstring

I tillegg til å se oss om så hadde vi satt oss et mål om å gå opp til Haldorslifossen for å logge cachen som lå der.

Ikke så lett og se, men det er bratt opp til denne fossen som ligger der et stykke tover granskogfeltet!


Vi sleit oss oppover og oppover den bratte skauveien og kom til slutt opp. Selve turen opp var ikke så lang, ca. 1,5 km, men de 300 høydemetrene var "bratte"!

Det sto at det er en hule bak fossen

Da gikk jeg selvfølgelig dit

Selv om jeg fikk beskjed om at turfølget mitt ikke kom til å prøve å redde meg om jeg datt uti fossen

Fossen var stor og fin

og det var ikke så lett å få tatt bilde av mer enn en del av den. Jeg måtte jo passe på så jeg ikke skled uti..

Vi kom oss trygt ned og godt fornøyde begge to. Det er rikelig med bratte fjellsider i området og nå som varmen var kommet rant det fosser på rekke og rad


På Hanahaug, området ved kaia i Leikanger heter det,  står det selvfølgelig en hane.

Vi overnattet på hotellet der vi feiret bryllupet vårt, 3 uker for tidlig til å feire vår 37. bryllupsdag.
Det føles fortsatt litt som å komme hjem når vi er i Leikanger

Dagen etter dro vi og hilste på "nabo'n" vår før vi hilste på tjukke slekta.


Utsikten fra huset til nevøen vår. Det er stor forskjell på hva som kalles god utsikt. Ok, de har noen trær i Sogn og, men vanligvis så er god utsikt god utsikt og ikke noe du skimter mellom grantrærne, slik det er her på Romerike.
I gamle dager så gikk jeg stadig vekk ned og opp herfra til Hanahaug. Vi hadde jo bare en bil. Nå måtte jeg teste gamle "kunster". Stien gikk ikke helt der jeg pleide å gå, brukte nok en snarvei rett ned hagene jeg før, men jeg kom meg da fram og stien jeg gikk nå var tydelig og godt brukt virket det som. Jeg rotet litt da jeg kom ned på Hamre, og tok meg noen friheter og kom meg fram dit jeg skulle. 

Fruktblomstring er ikke helt det samme nå med ny metode å dyrke på med mye mindre trær i smale hekker.

men fint er det fortsatt

Det er mye som har blitt borte, men det er heldigvis fortsatt mye fruktdyrking.


Baldersteinen er 8 meter høy og er en av Norges høyeste bautasteiner. Harald Hårfagre skal ha vokst opp her i Husabø på Systrond.

Dagene går fort og det var på tide å sette kursen hjemover, men ikke uten noen omveier.

Vi fant ut at det var på tide å se oss litt rundt i Feios. Jeg fikk nesten litt følelse av å være i Alpene her, langt inni dalen.


Vanligvis ser vi over til Feios

Nå så vi tilbake til Leikanger


Kvinna var stor og fin disse dagene. 


Det er nesten 7 år siden jeg hadde en fin tur oppe på toppene her og fikk kjempeproblemer med knærne på vi ned til fjorden....

Utsiktspunktet på vei til Vikafjellet. Kvinna syns godt herfra også.

Vi valgte å kjøre over Vikafjellet på hjemveien

Det var det rikelig med snø fortsatt og vi så mange som var på skitur i finværet.

Tvindefossen var flott denne dagen. Og så nær veien så var det ikke rart at det var mye folk som stoppet her.

Vi ser igjen folk som har vært her på jobben.

Jeg tror den siste fossen får få et nytt innlegg så dette ikke blir så altfor langt.