På fjelltur i Maura

 Fredag 24.juli

Jeg hadde egentlig planer om å komme meg til fjells, men det ble av ulike årsaker, med tanken. Så da fant jeg ut at jeg fikk ta meg en tur på Nordåsen isteden. Jeg kjørte som vanlig opp til Vikka og tok beina fatt derfra. 

De første meterne var like sølete som de pleier 

Men så fort bekken er passert så er stien fin. Nannestad turlag er flinke til å rydde, merke og kloppe der det er nødvendig

Det ble litt påfyll med antioksidanter underveis

Obligatorisk med bilde før jeg går over demningen ved Nedre Tøletjernet

Jeg burde gå en tur bortom Øvre Tøletjernet en gang også...

Det blir litt lengre mellom grantrærne etter hvert

Neste vann på turen er Øytjern

Det var noen dager for tidlig til å plukke multer, men jeg fant noen modne innimellom som ble fortært på stedet.

Marifjell 717 moh, Nannestads høyeste topp. Det bør være obligatorisk med minst en tur opp hit hvert år. 

Og like obligatorisk er det med en tur opp i tårnet for å se på utsikten, her mot Hurdalsjøen.

Og en snartur inn i hytta for å skrive seg inn i hyttebok og tenke at en gang må jeg overnatte her. Denne gangen måtte jeg sjekke innholdet i skapet også, men fant ikke det jeg lette etter. Jeg hadde nemlig gjort det helt store med å glemme å ta med kopp og teposer! Krise!!! Ikke nok med det, jeg hadde altså båret på  minst en kg helt unødvendig. OK, det endte med at jeg tok en "Lars Monsen" eller var det fangstmannen han besøkte på Svalbard som sa at han ofte drakk bare varmt vann. Det funket faktisk det og. Selv om jeg hadde glemt kopp så er det jo en liten kopp på termosen

 

I tillegg til Marifjell så hadde jeg som mål å gå på Kvernsjøberget også. det er en avstikker i fra stien til Marifjell. Her har jeg kun vært to ganger før. Og årsaken til det er at turen blir litt kjedelig med den veien underveis.

Da er det godt å endelig komme inn på stien utover Kvernsjøberget

Kvernsjøberget er det stedet i Maura som kan gi meg en liten følelse av å være på fjellet

Og dermed så fikk jeg sjekket inn denne toppen også i Fjelltoppjakten og dermed fullført alle toppene i Maura.

"Fjellet" var dekket med røsslyng, der humlene var travelt opptatt.

Myrulla så jeg derimot ikke denne gangen

Herifra har man utsikt til det meste av Romerikssletta

Og mens jeg så på den ble det mer drikking av varmt vann, det var faktisk ganske godt der og da og termosen ble nesten tom før jeg pakket sammen og tuslet tilbake.

Tilbake på stien mot Marifjell så er det utsikt mot Kvernsjøberget

Alt i alt en fin tur på 14,5 km

Toppelangs en varm sommerdag

 onsdag 9. juli

Dette kom til å bli en veldig varm dag. Spørsmålet var hvor vi skulle dra for å slippe unna den verste varmen. Det fristet ikke å gå bratte bakker og heller ikke gjennom skauen for å komme seg opp på snaufjellet. Nøve kom på noe lurt, 

så vi kjørte opp til begynnelsen på sykkelstien Hallingspranget. Da var vi opp på fjellet da vi gikk ut av bilen.

Snaufjellet var det kanskje ikke, men det var i hvert fall åpent og uten skau. Og det var deilig med den lille viden som var her oppe på toppene. 

Vi tuslet rundt her oppe fra den ene toppen til den andre. 

Topper som var ganske snille fra den rette kanten og skrekkelig bratt på andre kanter. Det var ikke bare bare å komme seg ned med slitne knær etter forrige dags tur til Festningen.

Ned av en topp og så opp på neste lille topp. Det ble et par innsjekk på fjelltopper

Vi hadde god tid og det var bare å nyte dagen, utsikten og en brukbar temperatur. 

Vi merket det godt så fort det ikke kom noe vindpust nede mellom toppene, så å gå ned til tjernene var ikke aktuelt.

Tilbake på Bergheim var det bare å finne skyggen og klage på varmen.

Takk for fine dager og turer :)

Nøve har skrevet fra turen her

Festningen

 onsdag 8. juli-26

Morgenstund på Bergheim

Vi brukte litt tid på å bestemme hvor turen skulle gå. Vi endte opp med å kjøre  over til Hedal og inn i Vassfaret. Vi har nemlig som mål å bli gode på å finne stien opp til Festningen. 

Første del er plankekjøring, det er bare å følge veien 

og så opp i gjennom riktig snauhogstfelt. 

Vi hadde sporloggen fra forrige tur  som vi hadde for 2 år siden å sammenligne med og hadde full kontroll så langt.

Nå visste vi at det bare var å følge de blå merkebåndene. MEN.. enten så har veldig mange av dem forsvunnet eller så er det kun ett på begynnelsen og så en del på slutten. Så det var bare å finne fram sporloggen igjen

Vi visste jo hvor vi skulle, oppover, det gjaldt jo bare å unngå de verste steinurene, jeg rotet oss inn i det forrige gang. Tilbake dit skulle vi ikke nå. Jeg har en litt fortrengt opplevelse derfra. 

Men jeg tror ikke det er mulig å unngå disse gamle overvokste steinurene helt. 

Det føles helt feil om vi ikke har krabbet over minst en steinur.

Etter hvert fant vi de blå merkebåndene, men de var enten vanskelig å se eller det var såpass lang avstand i mellom dem at de ikke var så lett å følge.

Og selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildene, så er det bratt oppover her!

Det ble tett mellom pausene mine og Nøve ventet tålmodig.

Vi begynte å nærme oss og vi kom fram til steinura som ligger under Festningen. 

Som vanlig visste Nøve hvor stien burde gå, mens jeg nok en gang ble litt utålmodig og bestemte meg for å krabbe rett oppover og havnet rett på Festningen, mens Nøve kom det riktige veien inn til målet vårt. 

Foto: Inger Synøve Natten

Vi fant det!

Jeg blir så imponert over at bjørnene, som ser så store og klumpete ut, stortrives og ikke har noe problemer i dette "umulige" terrenget. 

Tror de nyter den flotte utsikten herfra på en litt annen måte enn oss. 

Festningen er et gammelt bjørnehi som ble oppdaget av Elling Goplerud i 1902. For å bevise at han hadde vært der, la han igjen en stav som han skar ut årstallet på. Det har blitt arrangert turer opp hit.

Balkongen

Nødutgangen eller vinduet?

Inngangen
Foto: Inger Synøve Natten

Bjørnehiet er svært og har flere åpninger, i hvert fall tre.

Nøve og Findus har funnet fram til balkongen

Det gir litt lykkefølelse over å finne fram. Det er nesten 9 år siden første gang jeg var her.

Det er balsam for sjela å bare sitte her å nyte utsikten. Og her er det ikke veldig mange andre som er på besøk

Det ble en lang og god pause her oppe.

Et siste blikk utover før det er på tide å gå ned igjen

Det er ikke lange turen, men den er bratt! 

Vel nede igjen så var det tid for å ta årets første bad. Melodden har ei fin sandstrand.

Nå var det lite vann i Aurdalsfjorden. Muligens på grunn av at det begynte å skye over så fikk vi stranda for oss selv. 

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg forstår ikke hvorfor vannet som kjennes kaldt ut, kjennes ut som lunkent vann noen minutter senere. Det var i hvert fall deilig å få badet av seg litt svette.

Et siste blikk opp mot Festningen før vi sa takk for oss. Mener det ligger rett over steinura midt i bildet. 

Nøve har skrevet så fint her