Pershusfjellet-runden og litt til

 

Mandag 19.oktober-26

Det var meldt finvær og det måtte benyttes, så jeg satte kursen mot Nordmarka nord. Nå kjørte jeg til Tversjøstallen og videre til Abrahamsvika før jeg begynte å gå.

Nå var det på dags for å ta årets tur over Pershusfjellet.

Hjemme hadde det vært overskyet og tendenser til tåke, men her var det ikke en sky og se. Utkikkspunktene ligger tett bortover åskammen. Det må bare bli flere stopp bortover.  

Jeg kunne godt blitt her oppe hele dagen. Det var bare så fint og deilig vær. 

Her ser man ned på Skarvvatnet og over til Holoa.

Det er temmelig rett ned et godt stykke av denne åsen.  

Det ligger to svære flyttblokker og vipper på kanten og det må jo bare tas bilder. 

Det er ikke så mye lauvtrær her oppe og de som er hadde stort sett sluppet lauvet sitt.

Vanna ligger på rekke og rad. Ikke rart det er mange som padler Nordmarka på langs. Været var helt fantastisk. Det var nok ikke så mange gradene, men det var altså så behagelig og det kjentes nesten ut som 15 grader. De to forrige turene mine over her valgte jeg jo av en eller annen grunn å velge den sommerdagen det var på det varmeste, minst 25 grader. Det var mye mer behagelig denne turen, selv om svetten rant nå også, det gjør den jo så fort jeg går mer enn 10 meter.. 

Turen over Pershusfjellet er en fin tur, med det nærmeste vi kommer fjell i mitt område. Masse flott utsikt, fin åpen skau å gå i, 

med mange "skulpturer" av noen furutrær. 

Selv om jeg nå har gått denne turen noen ganger, så glemmer jeg tydeligvis hvordan den er, for jeg fikk stadig overraskelser mens jeg gikk. En god del mer opp og ned og veksling mellom "fjell" og skau enn det jeg husket. 

Etter at Pershusfjellet var gått fortsatte jeg ned forbi Finnstad. Fortsatt en veldig fin plass med godt vedlikeholdte hus og mange fine treskulpturer.

Jeg hadde bestemt meg for å gå rundt vanna. Alternativet er enten å gå snu og gå fjellet tilbake samme vei eller å gå 5 km på grusvei. Det siste har jeg gjort en gang og det frister ikke til gjentakelse. Så jeg fortsatte i retning Hola og gikk langs demningen i enden av Finntjernet.

Her i sørenden og skyggen hadde det begynt å fryse til. Det var litt tendenser til at det hadde frysi på noen steder underveis på turen også. Men gjørme og myr er jo ikke akkurat det som fryser først.

Selv om det ikke var mye høstfarger så er det mye fin farge i en mosedekket skau også.

Jeg tok en avstikker fra stien. Det var nemlig en cache som viste vei hit til Aklangsbrenna. 

Dette var rimelig spesielt med en sånn kloss av en fjell her midt på ei myr. Jeg måtte gå rundt et stykke for å finne en enkel vei opp.

Oppe på fjellklossen var det helt flatt og til og med brukbar utsikt, siden det ikke var så mange trær foran. Jeg vurderte å sette meg ute på kanten og sitte og dingle med beina, men pinglet meg et stykke inn før jeg satte meg ned for å nyte enda mer av finværet. 

Dagene blir kortere så jeg måtte tenke litt på klokka også, så da var det bare å komme meg videre. Jeg prøvde å unngå noen myrer og så var det å bushe meg ned på stien igjen.

Dette grensemerke så nesten ut som et kjerkespir. Blir jo litt fantasifull innimellom på skautur 😂

Etter å ha kava med ned ei gammal mosedekket steinur så var det behagelig å kunne følge stien igjen. 

Fram til Holoa /  Holoaseter. 

Ei nedlagt setergrend øst for Skarvatnet. 

Gunnar Raabe forteller i "Nordmarka og Krokskogen" om 18 år gamle Lise som var budeie på Holoaseter i 27 år fra slutten av 1870-tallet: "En dag hun var borte i Pershusfjellet for å se etter kua møtte hun selve bamsen. Først trodde hun at det var en elgkalv, men da hun var fem meter unnav fikk hun se det var han far sjøl i skauen som var ute på blåbærsanking. Mere så hun ikke - for hun la bena på nakken det forteste hun hadde lært - og det samme gjorde visst bamsen også." 

Lise ble forøvrig værende på Holoaseter i 40 år etter at hun sluttet som budeie. Da var hun over 80 år (1945) og passet i disse årene et av husene der for direktør Helmer fra Oslo.

Etter  Hola er det ca. 2 km på grusvei. 

Denne turen ble på drøyt 12 km. En forholdsvis snill tur. Det er selvfølgelig noen bakker, men de er verken veldig bratte eller lange. Absolutt en tur som bør tas hvert år.

Det ble et cachefunn + en fjelltopp som jeg har logget tidligere også. 

På tur rundt Heia

 Onsdag 7. oktober-26

Ny tur, denne gangen gikk jeg. Her er det tilrettelagt badeplass om sommeren. Nå var det en familie som prøvde fiskelykken.

Jeg har lenge tenkt at jeg skal ta turen rundt Heia-vannet i Fet

Nå ville jeg ha med en del cacher også så turen min ble forlenget en del.

Blant annet med å gå opp på Brattåsen og den fortjener navnet sitt, det var bratt opp til toppen. Men ingenting i forhold til Ruggstien...

Og når jeg først var i nærheten så fortsatte jeg videre til Varsjøen. Vannet lå blikkstille. Her kunne jeg blitt lenge.

Inni kroken her var det laget til med tau sånn at man kan slenge seg ut i vannet som en "Tarzan". Selv med Øyeren så er det tydelig at de mindre vannene er populære badevann.

Tilbake til Heia lå Februa der det vannet gikk over til en smal tarm og dermed lagde en grei runde rundt vannet. 

Deler av turen jeg gikk hadde infotavler om gamle plasser som har ligget i området. 

Denne tangen jeg stoppet ved heter Bølatangen og navnet henspeiler på at kuene ofte sto her å "bøla" (=raute) når det nærmet seg tid for melking.

Dagen og turen begynte med solskinn fra skyfri himmel, men sola gjemte seg etter hvert bak et tynt skydekke.

Høstfarger på sitt beste.

Nok et sted der de vågale kan kaste seg ut i vannet fra høyden

Nesten ferdig med runden

Vet ikke hva som plager kart-app'n min. Her var det brukbart med dekning, så det er ikke derfor den kuttet ut. Tipper turen ble på ca 11 km og 17 cacher.

Flere turer i høst, med sykkel

 

Det er på tide å skrive litt om de andre turene mine i sommer/høst. Turer som det egentlig ikke er så mye å skrive om, men som jeg må dokumentere likevel sånn at jeg har kontroll..

Høyt henger de

Turer som stort sett er en kombinasjon av grusvei og det å prøve å fiske ned et pet-rør som henger høyt oppi i et tre. Dette som er det helt store innen geocaching i området her jeg bor nå for tiden. Det er jo ingen hemmelighet at jeg sjelden liker det som alle andre liker 😏 Men så lar jeg jo meg lure med likevel.. I hvert fall når det foregår i  mine fine nær-områder. 

Det å gå mange kilometer på grusvei er drepende kjedelig og noe kroppen min ikke liker, så derfor har sykkelen blitt brukt en del i år. Ikke det at jeg er spesielt glad i sykkelturer heller, men jeg kommer meg tross alt lengre og raskere fram. Ja, for jeg kjører jo ikke bil på cachetur, hvis jeg ikke må! 

På sykkelturer tar jeg heller ikke så mange bilder. Det er jo også begrenset hvor mange fine bilder det er å ta av en grusvei med skau på begge sider... 

Været var i utgangspunktet flott da jeg begynte, men av en eller annen grunn så overtok ofte skyene litt underveis

Litt om turene:

10. august: Sykkeltur fra Nordengen ved Skjerva og innover mot Breidtjernet

23 funn HC-Søsterkirkene del 1

Denne veien har jeg aldri vært på tidligere og bortsett fra cachingen så ser jeg ingen grunn til å ta denne veien igjen. Her hadde jeg muligheter til å være førstemann på noen cacher så jeg var veldig skeptisk da en bil kjørte forbi meg. Det viste seg at det var ingen geocacher så jeg fikk med meg noe FTF på denne turen. Men flere av cachene hang altfor høyt for meg, så selv om jeg fant dem så fikk jeg ikke tak i dem for å signere. Veldig irriterende! Den ene av disse  hang i et grantre med greiner helt ned så jeg tok sjansen på å klatre, selv om greiene var litt spinkle. Det gikk uten noe uhell heldigvis og jeg fikk med en FTF på denne.

ved Gullentjernet

Dette var en tur i litt kjedelige omgivelser, men jeg fant i hvert fall et sted der det var fint og dermed var pauseplassen selvskreven. 

Det var flere infotavler med historier fra området. Denne syns jeg var rørende og den minnet meg litt om historien om a Berte på Skrukkefyllhaugen. 

For å få med meg de som hang høyt tok PE og jeg en biltur noen dager senere, da får vi med litt mer utstyr og kommer dermed lenger opp. Så da ble det 9 nye funn. Etter dette så ble det publisert enda flere, så en ny tur blir det nok, men da med bil og utstyr til å fange de høyeste. 

19. august Sykkeltur fra Skjervetråkket innover langs Våja

29 funn HC-Søsterkirkene del 1

På Skjervetråkket er jeg jo innimellom og går stort sett tur opp til Skjerveknatten. Nå syklet jeg innover veien langs vanna her. Som vanlig så er idyllen gjemt bak skau og kratt, 

men med noen åpninger her og der. 

Jeg måtte også oppover åssiden på noen sideveier for å få med meg cachene der.

Da det var gjort var jeg frekk nok til å tjuvlåne stranda til en av hyttene ved Våja. Før jeg snudde og syklet tilbake til Skjervetråkket

6. september Sykkeltur fra Brovoll over åsen og rundt Råsjøen

26 funn The foxes

Etter at jeg traff CO til mange av cachene som legges rundt her forsto jeg at jeg måtte til å løse oppgaver i The foxes-serien også. Selv om jeg begynner å bli lei å "lære" om fotballklubber jeg ikke heier på. For han mente at dette var den fineste turen. Etter at jeg hadde funnet svarene på en del bestemte jeg meg for å sykle over åsen fra Brovoll og videre til Råsjøen. Selv om det da var mange jeg sannsynligvis kom til å sykle forbi. 

Uansett var hovedmålet mitt denne gangen, en fin tur rundt Råsjøen. Bortsett fra en skitur dit under pandemien så har jeg kun vært der en gang tidligere. Og da syns jeg det var fint. Jaktslottet er jo også litt spennende å se.  Nå har de malt også så det ser bedre ut. 

Det er uansett både rart og imponerende at det finnes noe slikt her oppe på Romeriksåsen, syns jeg. Jeg turte ikke å være frekk nok til å gå inn på anlegget denne gangen, eller jo jeg gikk over tunet, men ikke inn i hagen for å se nærmere. Deler av Bør Børson er spilt inn her og mange celebre gjester har vært her i følge Herskapelig på NRK.  

Tidligere var det et samfunn med  bl.a. egen grendeskole til barna til de som jobbet med skogsdrift her. Tok ikke turen bortom plassene etter den tiden, denne gang.

Jeg var ikke så veldig imponert over meg selv da jeg valgte å fortsette videre i skiløypa med sykkelen på slep. Den begynte nemlig i med en bratt oppoverbakke. Men jeg fikk da med meg noen cacher til som belønning. 

9. september Sykkeltur fra Stryken til Sandungen + gåing til Branntjernhøgda

13 funn Litt av hvert

Nå hadde jeg fått nok av cacher som henger høyt oppe i et tre for hver 165 meter og ville heller ha en skikkelig tur og se etter cacher som ikke har mengder av funn. Jeg har noen løste multie- og mysteries- cacher i Nordmarka som det hadde vært godt å få signert, i tillegg til at det er andre cacher i området som "ingen" gidder å gå til. Så da hentet jeg fram sykkelen igjen og syklet fra Stryken til Sandungskalven, noe som gikk ganske så lett i forhold til å gå dit som jeg gjorde sist. Verre var det da jeg nå skulle oppover en skauvei som tidvis hadde grov pukk og i tillegg var ganske bratt. Men jeg kom meg fram til enden av veien. Der parkerte jeg sykkelen og tok beina fatt for å finne noen cacher til. 

Først inn til Kalvetjernet. CO anbefalte å ta et bad her, men jeg nøyde meg med å ta en god pause. Dette var forresten dagen da begravelsen til Kong Harald var. 

Så var det å finne cachene på Branntjernhøgda øst og vest 

+ Lunners mest øde punkt. Som selvfølgelig lå ved ei myr.

Huff som jeg rotet orienteringsmessig her. Det er skremmende hvor dårlig retningssansen mine er. Men jeg kom meg da tilbake til sykkelen. Litt mer skeptisk hvis jeg ikke hadde hatt sporloggen til hjelp. 

Og så belønnet jeg meg selv med en ny pause ved Mantjernet på hjemveien. Jeg tar jo alltid pause her, men da har jeg tross alt gått fram hit.  Nå var det 7 km nedoverbakke tilbake til bilen. Fant ut at neste gang skal jeg ha med votter.

Jeg holdt på å sykle på denne karen. Tror han syns det var litt kjølig for den lå helt stille fram til den syns jeg kom litt for nærme. Jeg gikk nemlig tilbake for å se på den. 

22. september Sykkeltur fra Skjervetråkket til Sagvollen

47 funn HC-Søsterkirkene del 2

Det legges ut enorme mengder cacher. Så i området rundt Skjerva har det kommet 81+81+24 cacher i høst. Ny tur for å finne flere. Nå var det å sykle fram til nordenden av Våja, der jeg hadde pause forrige gang, før første stopp. Så fortsette å følge vannkanten så langt det er vei. 

Dette var en nydelig dag med sol, varme og høstfarger.

Ved Skyten

 Jeg tok meg ei god pause her som det var så fint, 

før jeg så cachet meg videre mot Sagvollen. Sagvollen som tidligere var et eget samfunn rundt sagbruket og tømmerhogst, her ved Vassbråa. Nå er det hytteboere som har overtatt. De fleste ligger bak meg. Forrige gang jeg var her var da jeg gikk fra Brovoll til Lygna. 

Etter en pause her så var det på tide å sette kursen mot bilen og Skjervetråkket igjen. 

12. oktober Sykkeltur Fra Stryken til Gjerdingen dam

25 funn HC-Challenge 2

Jeg fant ut at jeg måtte benytte denne fine dagen til en tur og tenkte at jeg fikk ta sykkelen, det kan være siste sjanse for det i år. Litt spent på hvordan det ville være etter antydning til snø i helgen. 

Men det var ikke noe problem. Nok en gang var Stryken utgangspunktet og så fulgte jeg samme rute som PE og jeg tok for 2 år siden. Jeg ble litt småirritert på valget mitt da jeg fant ut at "alle" cachene hang for høyt for meg. Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig å henge dem så høyt. 

Det eneste det gjør i forhold til vanskelighetsgraden er om man har kjøpt samme stang som CO har eller ikke... I løpet av denne turen var det 9 av 34 cacher som hang 1 m for høyt for meg. Og de fleste av dem var selvfølgelig nærmest Stryken, mens de som henger lavere er lengst unna. 

Uansett jeg var forberedt på dette og hovedmålet her var å få en fin tur, denne dagen opp til Gjerdingen dam.

Her koste jeg meg i sola. Deilig å nyte høsten en stund til. 

Nå var jeg egentlig lei, men fant ut at drt var litt for tidlig å gi seg. Så jeg fulgte veien i retning Snøploghøgda. Nå ble det litt mer snø i veikanten. Og mer etter hvert som jeg kom høyere.

Da veien var dekket av snø fant jeg ut at da passet det å snu. Jeg kom uansett ikke til å gidde å ta alle cachene som var igjen. 

Siste glimt av Store Skillingen

Tilbake til Gjerdingen dam før jeg tok en annen vei ned til Stryken igjen.

Jeg har fortsatt mange cacher igjen i seriene med Skjervetråkket og  Stryken som utgangspunkt. Jeg får se om de må vente til neste år eller om det blir flere turer i høst.