31. januar 2024

En rolig start på året - januar 2024

 Ganske utrolig, men nå er allerede en måned av 2024 historie. Her er det ikke mye som har skjedd denne måneden så jeg får ta med det bittelille jeg har.

Det føles som at det har vært mye vær i januar. Snø, kaldt, mildvær, snøstorm, regn, sol. Ja det er vel egentlig bare torden og sommervarme som mangler. Vi har fortsatt bra med snø.

28 kuldegrader er vel det kaldeste vi har hatt. Og ja det er kaldt, men også litt greit å kunne "skryte av" at vi har hatt en del dager med skikkelig vinter, syns jeg. Ja, så lenge det ikke blir for mange slike dager og at vi har snø som isolerer. Vannrør som fryser er ikke noe jeg ønsker.

Jeg måtte jo ut og kjenne på kulda. Godt kledd så syns jeg det ikke var noe spesielt kaldt. Men litt kalde kinn ble det jo.

Katten syns det ikke er noen grunn til å gå ut i kulda.

Det har blitt dårlig med turer, det har vært en del "lufteturer" rundt bygda, bare for å bruke kroppen litt, men det er det ikke noe å blogge om. Jeg tok meg en trugetur for å gå opp den andre "lufteturen" min, den som går nede i skauen. Heldigvis var det meste av turen allerede tråkket opp, så jeg slapp lett unna, men den blir litt bredere med truger. Selv om det altså egentlig var en enkel tur så ble jeg helt utslitt. Ikke mye imponerende.

Jeg gikk den fram og tilbake og rett før det var meldt mildvær og så kulde. Så jeg tenkte at dette skulle bli bra. Men så gikk det jo ikke mage dagene før "snøstormen" kom, så jeg har ikke gått der etterpå. 

Jeg googlet meg fram til en juksemåte for å løse reverse-wherigo-cacher. Så da var det å gå i gang med å legge puslespill. Både PE og jeg har brukt veldig mange timer på det nå i januar. 

Nå er Geo-arten Skiløpern omgjort til korrekte koordinater. Da er det bare å vente på at det skal bli sommerføre i Nordmarka. Så vil det vise seg hvor mange av de 81 cachene vi kommer til å logge. Jeg hadde jo ønsket at flere av dem lå langs stier nedover i Nordmarka nord. Alt for mange av dem ligger langs veier, syns jeg. Men det er sikkert fint der rundt Mylla.

Og så er det litt irriterende at ganske mange av dem som faktisk ligger langs stien krever stang for å bli fisket ned. Jeg blir jo aldri fornøyd ;)


Ellers så går ukene mine slik: jobbe, hvile sove, trene, hvile, sove, jobbe, hvile, sove. Altså ikke mye å blogge om. Jeg får si som min gode kollega som dessverre har måttet kaste inn håndkle og så seg nødt til å sluttet, hun sier at hennes jobb nå er trening. Jeg får si at min deltidsjobb er trening. 

Det var en trist dag da Lise var innom for å lever inn ID-kortet sitt. Men alt blir bedre med litt kake

Jeg har litt hjelpemidler i kjelleren som  jeg prøver å bruke 2-3 av dagene jeg ikke jobber. Nå kan man gjøre mange styrkeøvelser hjemme uten så alle treningsapparater som finnes på treningssentrene. 

En ryggsekk med med en del kilo oppi kan brukes til mye f.eks. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er kjempeivrig på de styrkeøvelsene som visstnok er veldig viktig.


Nytt av året er en romaskin. Jeg venter fortsatt på at jeg skal kjenne at treningen bringer litt resultater. At jeg kjenner at kondisen blir bedre og at jeg blir sterkere. Nå testet jeg skiene mine forrige kvelden. Konklusjonen var nedslående, den treningen min har visst ikke vært mye verdt... 

Det kjøres opp flotte skiløyper rundt her, men det er jo ikke akkurat de mest idylliske løypene, så jeg får se om jeg kjører opp på åsen snart. Kanskje det blir noe å blogge om og.



2. januar 2024

Cacheåret 2023

Cachefunnet som avsluttet dette året

En liten oppsummering av cache-året hører med.  Også 2023 var et særdeles labert cache-år for min del.

Litt statistikk

Da året var omme så sto jeg med 3 687 funn totalt i min cache-karriere. Av disse så er det 187 Lab-cacher

I 2023 så logget jeg 128 funn, der et var 81 cacher, 1 event og 46 lab-cacher.

Jeg fikk 1 FTF

Jeg har ikke lagt ut noen nye cacher og heller ikke slettet noen og har dermed fortsatt 47 aktive cacher.

Statistikk 31.12.23 uten Lab-cacher

Nok en gang fikk jeg det plutselig travelt med å finne noen cacher innen året tok slutt. Jeg hadde egentlig ingen slike planer siden dette var et år med så få funn og ingen runde tall i sikte. Men så oppdaget jeg plutselig at om jeg så bort i fra Lab-cachene så manglet jeg 3 cacher for å komme meg opp i 3 500 funn av "skikkelig" cacher, altså uten lab-cacher. Så da ble det ut å base i snøen for å finne 3 cacher før mer snøvær var i vente. Den virtual cachen ved Keplerstjerna er enkel og fikk æren av å hjelpe oss med funn nr 3 500


Det at jeg endelig kom meg av sted og deltok på et event må vel være et høydepunkt dette året. Det var artig å se menneskene bak noen av nick'ene jeg ser så ofte i loggene. I og med at jeg ikke jakter FTF så er det uhyre sjelden jeg treffer på andre cachere. Selv om det var koselig på event så tror jeg nok ikke at jeg kommer til å være den som deltar på så veldig mange eventer.

Det er jo dette som er viktig med cachingen

Nå er det flere grunner til at det ble så lite caching  dette året. 

  1. Den viktigste årsaken er vel at jeg er dårlig på å reise ut til ukjente steder. 
  2. Jeg liker best "tur-cacher" Og i nærområdet mitt er det ikke så mange igjen av dem. 
  3. Vær/føreforhold har en del å si. 
  4. Og så har jo ikke formen vært på topp dette året heller. 
  5. Og ikke minst så er ikke jeg og det som er populært hos andre helt samkjørte. For noen år siden så var det treklatre-cacher der det kreves klatreutstyr som var populært. Så kom alle de der du trenger en lang stang for å fiske ned og opp igjen cachene som legges ut. Jeg har ingen planer om å begynne med noen av delene. 
    GCAB731 Skiløperen på Mylla

  6. Og så har du alle mysteri-cacher som jeg ikke er i nærheten av å løse og ikke minst det nye nå som er Reverse cacher. Irriterende for det er lagt ut mange cacher  i Nordmarka nord, noe som hadde passet meg perfekt, men da må jeg først finne ut av dette med reverse cacher. Jeg blir bare nødt til å finne ut av det... For jeg satser på at det skal bli litt mer caching i 2024.

Favoritter:

Jeg må jo ha med ei favoritt liste i år og, men den må nødvendigvis bli kort.

GCA2BD7 - Snikker'n - julecache

Vi tok noen få adventscacher på slutten av året og de er det som regel en glede å finne for de er både forseggjorte og fine. Men denne som faktisk er i fra 2022 ble likevel en soleklar favoritt for meg. En nydelig cache som oser julestemning og i tillegg så godt vedlikeholdt at en skulle tro den nettopp var publisert.

GCAA55G - Wergeland-steinen


En favoritt i form av en fin tur til et idyllisk sted som i tillegg har en historie. Her fikk jeg også årets eneste FTF.

GC9ZXXJ - In memory of Maya


Og så må jo en av mine få fjellturer inn på favoritt-listen. Denne kommer med fordi det var en en enkel og fin tur og så hjelper det på at det var den første fjellturen dette året og med trivelig følge. Og så var det en koselig historie bak. Det er for øvrig fortsatt kun Nøve og jeg som har logget den over et år etter at den ble publisert.

Lab-runder

Lab-runden til Madonna-statuen var en av favorittene

I 2023 fullførte jeg disse 8 lab-rundene:

OSL Gardermoen

Grua gravplass

Madonnaen med barnet (Sigdal)

Haglebuvatnet rundt 

Langvannet del 1 (Lørenskog)

Langvannet del 2 (Lørenskog)

Mørkgonga og Gyrihaugen (Krokskogen)

Stenberg (Toten)

30. desember 2023

2023 - året da håret kom tilbake

Nok et år er snart kommet til veis ende og da hører det med en oppsummering av året som har gått. Jeg føler at det ikke har skjedd noe som helst. Men noe må det jo være? Ok, 2023  bærer nok preg av hva som skjedde i 2022.

Turer:

Mulig det er derfor det ble så få turer i år, eller var det pga været? Jeg er jo en "go'værs-turgåer". Vinteren varer som regel lenge her i bygda og dermed så forsvinner jo en stor del av året om en ikke går på ski. 

Langbakken opp mot Snellingen

Det ble noen få korte skiturer, den korteste og den som utmerket seg var en tur på Nordåsen den 18. mai. Ikke fordi det var en spesielt fin tur, men pga datoen. Nå er ikke det så spesielt at man går på ski på Nordåsen i mai, men for meg var dette en tur bare for å ha gjort det. Nå satte varmen inn for fullt og det var plutselig sommer og snøbart overalt. Men så var det jo for varmt til å gå tur. Da drar man i følge Nøve til fjells. Det ble ikke så mange Halling-turer i år, men i juni ble det en fin tur der vi gikk til Kristnatten og besøkte Madonnaen i Sigdal. 

På Venabygdsfjell

August ble den store tur-måneden min. Jeg hadde flaks med å få det til å klaffe med fridager og finvær. Jeg tok meg en husmorferie med tre turer på Venabyggdsfjell Endelig følelsen av å være på noen skikkelige turer igjen. 

Iungsdalen

Like etter var jeg på en ny husmorferie, nå sammen med venner oppe i Ål-området. Det ble også en trivelig ferie med fine turer.

Og så har det jo blitt en tradisjon med en høsttur i Vassfaret.

Og så ble det selvfølgelig noen dagsturer nabolaget. Stolpejakt sammen med Lillian i Ravinene, noen turer i Nordmarka nord, bl.a. på Bislingflaka 

Opp Mørkgonga. Foto: Inger Synøve Natten

og ikke minst så ble det endelig en tur opp Mørkgonga sammen med Nøve. 

Været:

Vi klager jo alltid på været og glemmer hvordan det var, gjør jeg også. Men jeg tror det var mye snø i år og at det var derfor snøen varte såpass lenge på tross av at det var flere dager med 20 grader allerede i april. Sommeren kom tidlig og det var knallvær og varmt halve mai og i juni med 20-30 varmegrader. Men så var det vel slutt. Det føltes som det kom litt til mye regn hver dag resten av sommeren og høsten. Det ble store problemer med å få tresket bl.a.

Hæra gravde vekk deler av veien

Og ikke minst kom ekstremværet Hans i begynnelsen av august. Den gjorde skader 2-3 steder her i Nannestad, men ellers slapp vi greit unna. Og så kom det snø allerede i slutten av oktober og jula var hvit her i Maura.

Høydepunkt:

Hva som var høydepunktet dette året er det ingen tvil om, det var en helt ordinær frokost. Jeg tror det er flere enn meg som er altfor dårlig til å sette pris på hverdagslykke. Toppen av lykke er nemlig ikke å vinne mange millioner i Lotto, nei toppen av lykke er noe så hverdagslig som å kunne nyte en helt vanlig frokost. Det at ei brødskive med brunost eller salami smaker akkurat som den skal - det er toppen av lykke! Det at smaken endelig var normal igjen, det er virkelig årets høydepunkt. Så får det ikke hjelpe at de 10 kg'ene som forsvant på slutten av fjoråret nå siger tilbake og legger seg rundt livet igjen. 

Et annet høydepunkt var å bli møtt av dette i begynnelsen av mars. Jeg begynte så smått å jobbe litt igjen. Jeg begynte med kun 20 %, har økt gradvis til at jeg nå jobber 40%. For øyeblikket er det mer enn nok, samtidig som det er altfor lite i forhold til hva jeg burde rekke å gjøre mens jeg er på jobb.

På tur til Store Snellingen

Som overskriften sier, håret kom endelig tilbake. Jeg syns det vokser veldig seint og håret er ikke helt det samme som jeg hadde før. Men det er verken krøller eller grått som jeg hører mange andre har fått. Det er i hvert fall ingen tvil om at ting ser mye bedre ut med litt hår på.

Og når jeg først er i gang med sykdom, det er jo det som har vært i fokus det siste 2 årene... Januar gikk med til stråling på Ullevål, og behandlingen var ferdig. Ok ikke helt ferdig for det var først i august jeg fikk min siste dose med antistoffer. Og det fortsatt med noen besøk til på Ahus utover høsten, men da jeg var der i desember så er nå 1/2 år til neste gang jeg skal inn. Nå føler jeg at jeg endelig er ferdig.

Men først tilbrakte jeg en måned på Unicare Steffensrud med rehabilitering. Jeg merker i ettertid at det å ha en måned med full fokus på meg og en del trening har vært nyttig. Jeg er litt bedre nå. Om det er treningen, tiden som går eller at jeg nå jobber tre korte dager istedenfor to fulle dager vet jeg ikke. Jeg har greid å fortsette ganske jevnlig med treningen. Så kan vi jo diskutere hvor effektivt og hard denne treningen min er.... Jeg venter fortsatt på det store gjennombruddet der jeg kjenner at nå er kondisen og styrken bedre.


Strikking:

Noen storstrikker har jeg aldri vært. I år ble det vel med et skjørt og Barfi-genser + noen sokkepar.

Barfi

På Hvervenknappen i 2017

Barfi er nå bare gode minner. Etter 14 1/2 år var tiden kommet.

Foto: Inger Synøve Natten




Verdens fineste 💖




11. desember 2023

Soloppgang

 


Denne høsten har gått ekstremt fort, virker det som. Fra å tenke et det er lenge til jul, innser jeg nå at det det er bare nesten to uker igjen.

Jeg tjuvstartet på pyntingen og pyntet et tre, med kuler og lys, oppi skauen allerede siste søndag i november. Det er egentlig kun til glede for de som går forbi der på tur med bikkene sine. Det var noe vi begynte med i fjor. Ellers så hang jeg faktisk opp adventstjernene til første helgen i advent. Ikke verst til å være meg, for jeg somler alltid med slikt.

Men der stoppet det også med advent- og juleforberedelser her i huset. 

I år har jeg droppet adventsstaken - latskap. 

Adventskalenderen ble ingen kalender i år. Ok, jeg hang den opp og kjøpte en twistpose sånn ei uke uti desember, men jeg finner ikke igjen krokene til å henge opp snopet med, så den henger bare der ferdig høstet allerede fra dag en.

Forrige helg dro vi til Storefjell på julebord-weekend med venner. Jeg har aldri vært der før og jeg må innrømme at jeg sleit med å finne fram i gangene der, det er digert!

Vi var på juleshow med denne gjengen. Trond Nagell Dahl, Nils Vogt, Randi Sæther, Tor Endresen og Erling Solland med assistent. Det er nok ikke disse jeg hadde reist på sånn ellers, men det var mye bedre enn jeg forventet og både morsomt og fint. De er jo gode til å synge, ingen tvil og Nils Vogt er morsom. Nå liker ikke jeg trylleshow, rett og slett fordi jeg ikke liker å bli lurt. Men jeg må jo bare bli imponert av hva de fikk til de to til høyre i bildet.

Det var deilig med en avslappende helg og masse god mat. Med Yr som lovet 20 kalde grader så hadde jeg unnskyldning til å la skiene bli igjen hjemme.

Lørdag kunne vi se en helt magisk soloppgang fra matsalen. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg mobilen.

Så på søndag gikk jeg ut i kulda for å se på en ny soloppgang.

Jeg ble gående å vente litt, men da sola så vidt tittet opp bak fjellet så kunne jeg formelig se at den ble større, sekund for sekund. Det må jeg si overrasket meg, at den endret seg så fort.

Det var kaldt og nydelig vær de dagene vi var der og med snø og rim på buskene så var det vakkert.

Det er bra vi har fått et veldig avslappet forhold til jula, for det blir visst ikke mye juleforberedelser her hos oss i år er jeg redd. Ok, nå skal jeg ha ferie ei uke, så kanskje jeg får gjort noe. Det er jo lov å håpe... Selv om jeg kjenner meg godt nok til at jeg er veldig skeptisk. 

Men nå har vi jo i hvert fall prøvesmakt på julematen, og det er jo tross alt det viktigste?

Og så har vi logget en advents-cache. Her var det rikelig med julestemning. Jeg ser en av de mest erfarne cacherne har lagt ut bilde av den i loggen sin, så da tenker jeg det er innafor å legge ut dette bildet. I samme slengen ( eller egentlig i omvendt rekkefølge) så deltok jeg på mitt aller første cache-event. Så nå kan jeg endelig krysse av det på statistikken min. Da blir det i hvert fall noe å nevne på den årlig cache-oppsummeringen min.