Festningen

 onsdag 8. juli-26

Morgenstund på Bergheim

Vi brukte litt tid på å bestemme hvor turen skulle gå. Vi endte opp med å kjøre  over til Hedal og inn i Vassfaret. Vi har nemlig som mål å bli gode på å finne stien opp til Festningen. 

Første del er plankekjøring, det er bare å følge veien 

og så opp i gjennom riktig snauhogstfelt. 

Vi hadde sporloggen fra forrige tur  som vi hadde for 2 år siden å sammenligne med og hadde full kontroll så langt.

Nå visste vi at det bare var å følge de blå merkebåndene. MEN.. enten så har veldig mange av dem forsvunnet eller så er det kun ett på begynnelsen og så en del på slutten. Så det var bare å finne fram sporloggen igjen

Vi visste jo hvor vi skulle, oppover, det gjaldt jo bare å unngå de verste steinurene, jeg rotet oss inn i det forrige gang. Tilbake dit skulle vi ikke nå. Jeg har en litt fortrengt opplevelse derfra. 

Men jeg tror ikke det er mulig å unngå disse gamle overvokste steinurene helt. 

Det føles helt feil om vi ikke har krabbet over minst en steinur.

Etter hvert fant vi de blå merkebåndene, men de var enten vanskelig å se eller det var såpass lang avstand i mellom dem at de ikke var så lett å følge.

Og selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildene, så er det bratt oppover her!

Det ble tett mellom pausene mine og Nøve ventet tålmodig.

Vi begynte å nærme oss og vi kom fram til steinura som ligger under Festningen. 

Som vanlig visste Nøve hvor stien burde gå, mens jeg nok en gang ble litt utålmodig og bestemte meg for å krabbe rett oppover og havnet rett på Festningen, mens Nøve kom det riktige veien inn til målet vårt. 

Foto: Inger Synøve Natten

Vi fant det!

Jeg blir så imponert over at bjørnene, som ser så store og klumpete ut, stortrives og ikke har noe problemer i dette "umulige" terrenget. 

Tror de nyter den flotte utsikten herfra på en litt annen måte enn oss. 

Festningen er et gammelt bjørnehi som ble oppdaget av Elling Goplerud i 1902. For å bevise at han hadde vært der, la han igjen en stav som han skar ut årstallet på. Det har blitt arrangert turer opp hit.

Balkongen

Nødutgangen eller vinduet?

Inngangen
Foto: Inger Synøve Natten

Bjørnehiet er svært og har flere åpninger, i hvert fall tre.

Nøve og Findus har funnet fram til balkongen

Det gir litt lykkefølelse over å finne fram. Det er nesten 9 år siden første gang jeg var her.

Det er balsam for sjela å bare sitte her å nyte utsikten. Og her er det ikke veldig mange andre som er på besøk

Det ble en lang og god pause her oppe.

Et siste blikk utover før det er på tide å gå ned igjen

Det er ikke lange turen, men den er bratt! 

Vel nede igjen så var det tid for å ta årets første bad. Melodden har ei fin sandstrand.

Nå var det lite vann i Aurdalsfjorden. Muligens på grunn av at det begynte å skye over så fikk vi stranda for oss selv. 

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg forstår ikke hvorfor vannet som kjennes kaldt ut, kjennes ut som lunkent vann noen minutter senere. Det var i hvert fall deilig å få badet av seg litt svette.

Et siste blikk opp mot Festningen før vi sa takk for oss. Mener det ligger rett over steinura midt i bildet. 

Nøve har skrevet så fint her

Stolpejakt rundt Elghøgde

Tirsdag 7.juli-26

Nøve sitter og slapper av mens jeg er nede i steinura for å finne en cache ved Flystyrten.

Forrige tirsdag passet det endelig å ta turen oppover til Hallingdal igjen for å treffe denne fine gjengen

Yr lovet mye vind, så vi byttet ut fjelltur med en fin runde litt lavere i terrenget. Da passet det fint at det var lagt ut en stolpejakt-runde rundt Elghøgde. I et område jeg ikke har vært før

Det var nok en mye brukt runde for stien var tydelig og fin. Vi slapp ikke unna bratte bakker her heller.

Og bakken opp mot toppen var mer enn bratt nok.

En fin varde på toppen av Elghøgde / Elghøgda og innsjekking i Fjelltoppjakten.

1066 moh, det kvalifiserer til fjell ;) og utsikten var det ikke noe å si på. 

Det ble selvfølgelig en god pause her.

før vi gikk ned fra toppen samme vei og fortsatt så videre på runden.

Nå vi nærmet oss Saupeset igjen, ble det en liten avstikker for å besøke minnestedet etter flystyrten.

Flystyrten ved Saupeset

Natten til 17.september 1944 styrtet et engelsk Lancaster-fly fra Squadron 617 på Saupesetsyningen i Rukkedalen. Flyet var på vei hjem igjen til England etter å ha deltatt i angrepet på det tyske slagskipet Tirpitz, som da lå i Altafjorden i Finnmark. Flyet kom ut av kurs og fikk problemer med motoren, og styrtet i et forsøk på å nødlande.

Dagen etter fant bygdefolket vraket og de døde, etter å ha blitt varslet av det kraftige smellet. Før tyskerne kom til stedet, fikk de fjernet en del papir fra vraket. Etter tysk ordre ble de omkomne begravet på stedet. De ble senere flyttet til Nes kirkegård, der det er 10 graver.

Flyet tapte høyde og styrtet inn i fjellsiden.

Vrakdelene var samlet sammen og lå litt her og der. 

En fin runde på 7-8 km

 

På Bergheim var det kommet mange nye og fine beboere

Kyllingene var snart voksne høner, hadde stjålet uteplassen til kaninene.

Men nå var tiden inne for at de skulle flytte inn i hønsehuset, mente Nøve.

Så kvelden noe av kvelden ble brukt til å samle dem sammen og frakte dem ned i det nyvaskede og nymalte hønsehuset.

Hane-far kommer til å få noen travle dager med å passe på alle, nå som flokken plutselig blir 3 ganger så stor. Jammen er det fascinerende og koselig å se på hvordan han samler og passer på flokken sin. 

Utforsket en ny sti over Gullikshaugen

 Søndag 5. juli-26

Det har blitt noen turer til Bårhaugkampen i år

Denne dagen ville jeg fortsette videre og teste ut den nymerkede stien. Det trengs flere turgåere her før det blir en tydelig sti, så foreløpig er det godt at merkebånd henger tett.

Snauhogsten sørget for god utsikt hjemover underveis.

 Men det tar litt tid før det gror igjen til en fin sti. Et stykke av stien, før jeg kom til Gullikshaugen var slik.

Etter drøyt 4 km var jeg framme ved Store Vikka.

Jeg har aldri vært på denne siden av vannet før. Det ble en god pause her, for her var det fint.

Vikkelihytta ligger i den andre enden av vannet.

Tor med hammeren som besøkte nabokommunen sa takk for besøket innen jeg kom ned hit og sola jaget vekk de få regndråpene som jeg fikk kjenne på. 

Det var på tide å fortsette. Jeg vurderte flere alternativer: snu og gå tilbake samme vei, fortsette mot Vikkelihytta og så gå opp på Klofjell før jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

Eller gå til demningen i enden av Store Vikka og så komme meg over på stien som går mot Nipkollen og Kløvberget

Jeg valgte det siste alternativet. Så får jeg ta en litt mer krevende variant neste gang.

Koia ved Vesle Vikka er fortsatt like fin.

Dette var dagen for å utforske, så jeg gikk til enden av Vesle Vikka, nok en avstikker jeg ikke har tatt før.

Så var det å følge stien ned til Kløvberget. Jeg kunne selvfølgelig fortsatt og gått helt hjem, men det ble for fristende å ringe hjem og be om å bli hentet. Han måtte uansett kjøre meg til Bårhaug så jeg fikk hentet bilen min. Det var greit å spare knærne mine for mer nedoverbakke også.

Senere på kvelden var det viktig å følge med på TV. 

Norge slo Brasil i fotball-VM 2-1 Det ble en folkefest uten like både her og der med den nye Ro-farsotten.

Nå er det bare å glede seg til noe lignende i EM om 2 år.