Valpekurs

Da var grisetrynene på plass. Jeg syns det ble litt tøft jeg :0) I går kveld var vi på plass på valpekurs igjen. Jeg begynte med å få litt info om hva jeg hadde gått glipp av. De hadde trent mye på lineføring med vendinger og sitt og bli med større utfordringer. Hjeeeelp, tenkte jeg. Det er hele tiden gjentakelser av hva vi tidligere har trent på så det går jo greit å komme inn igjen sånn, men som regel økes vanskelighetsgraden i øvelsene. Åssen det gikk med oss? Tjaaaaaa, fra sånn passe til dårlig vil jeg si. Jeg fikk svi for at jeg ikke har vært flink nok eller nøye nok med på plass treninga. Barfi har nemlig en tendens til å ikke sitte på plass ved siden av beinet mitt men "fyke" videre forover og ender som regel foran eller godt ut fra beinet mitt. Noen ganger (få ?) går det veldig bra. Jeg fikk i hvert fall tips om at jeg måtte holde godbiten i venstre handa og ikke høyre. Når jeg holder den i høyre så vil hun automatisk følge rundt på framsida for å se etter høyrehanda. Alt høres så logisk og fornuftig ut når instruktøren sier det. Har en mistanke om at det ikke virker like lett når jeg kommer hjem og skal prøve selv. Har helt sikkert fått beskjed om dette med venstrehand før, men så er det meg og min teflonhjerne da.... Det ble mye kaving i går også, ikke så mye annet å si om det. Men som jeg sikkert har skrevet før, jeg lærer metodene for å trene og skal jobbe videre... Det som er så dumt med at vi rotet med på plassen er at det hele tiden lå i bunn for det andre vi skulle gjøre. Så vi kom hele tiden litt skjevt ut. Og så var vel ikke kontakten så god som den skulle. Jeg er så opptatt med meg og vårt at jeg rekker ikke å se på hva de andre gjør, men jeg har en mistanke om at vi utmerker på feil måte ;-) Instruktøren påsto faktisk at det gikk bra på første del, men tror kanskje at han revurderte det litt etter hvert. For å si litt om hva vi trente på: På plass, lineføring/ fremad marsj med vending og holdt, passering, innkalling og dekk. Tror det var alt ;-) Holdt: her var vi helt på bærtur, tror jeg tenkte at her holder vi bare på og så skal jeg hjem og trene på dette. Dekk: Det var egentlig ikke noe de pleide å ha på valpekurs, men jeg tror han hadde lært noe nytt som han ville prøve på oss (gruppen) som var så flinke. Dette gikk ut på at hunden skulle begynne med å sitte og så skulle vi holde godbiten litt foran hodet og holde den helt rolig. Før eller senere ville hunden legge seg og da var det fort fram med belønningen. For Barfi så ble det sånn at hun satte seg fort og så på meg og så på meg og så på meg. "kommer det ikke noen godbit snart?" så begynte hun å reise seg og prøve å få tak i godbiten. Etterhvert ble hun frustrert og begynte å bjeffe. Hun viste ingen tegn til å legge seg. Så jeg sto/satt der da... Etter hvert var det vår tur som fikk besøk av instruktøren og Barfi la seg fortsatt ikke. Men endelig :-) hun la seg! Vi fikk to forsøk til og på siste forsøket så tok det ikke så lang tid før hun la seg. Poenget med denne metoden var at det skulle være lettere å få vekk godbiten/tegn senere. Det var i hvert fall litt artig å se på hva som skjedde. Barfi ble fort trøtt i går. Så fra å ivre etter å komme bort til de andre hundene på begynnelsen, så la hun seg mens vi sto å hørte på instruktøren litt ut i timen. Mens vi holdt på å trene så var det en annen bikkje som smatt ut av bilen og kom blandt annet bort til Barfi for å hilse på. Spennende :-) Dette så ut som en labbetuss-hund så det var helt griet for min del at Barfi fikk med seg dette. Etter kurset ble vi stående å prate litt med instruktøren, måtte få litt info som de andre hadde fått før. Det sto også et annet par der med hunden sin Schnauzer. Så Barfi benyttet sjansen til å leke ( i band). Det var jo kjempemoro :-) og hun hadde ikke det minste lyst til å reise derfra. Oslo hundeskole har en hel haug med kurs. Valpekurs Grunnkurs Hverdagslydighet Bronsemerkekurs Og så kan vi begynne å spesialisere oss Og jeg er redd vi bør ta de fleste av dem. Neste kurs, grunnkurset begynner allerede 18. mai. Men vi venter til høsten med neste kurs. Tror vi trenger resten av våren og sommeren på å trene på dette vi skal lære på valpekurset, før det begynner å ligne noe. Jeg begynner å forstå at bikkje koster mye mer enn valpeprisen ja. Bare disse kursene koster jo like mye som det valpen kostet. Litt mer småplukk. Barfi har kjempelang tunge. Det hadde vært morsomt å få tatt bilde en gang hun gjesper og strekker ut tunga så lang den er. En dag jeg satt foran pc'n så hørte jeg at Barfi tygde på noe. "Ja,ja sikkert bare ei leke" så jeg skrev ferdig mailen før jeg gikk for å sjekke. Det var ikke ei leke, men det fine røde halsbandet hennes :-( Hun lå og tygde i stykker låsen. Så denne gaven som vi fikk med i fra kennelen er nå sendt på søppelfyllingen :-( Biler som til å begynne med var litt skumle, bryr vi da oss ingen ting om lenger, når vi er ute å går tur langs veien. Barfi var som sagt sliten etter treningen i går. Så jeg tenkte at jeg skulle gå tur med Vina og så fikk Irene beskjed om å gå en liten tur med Barfi. Men nå gikk de ut ikke lenge etter oss og gjett hvem som da kom løpende etter oss? Vina snudde seg og logret. Vet ikke om det var Irene eller Barfi som ble ønsket velkommen. Vi prøvde nok en gang å skille lag etter en stund, men Barfi var ikke enig. Så da ble det til at vi gikk sammen. Barfi fikk en litt lenger tur enn planlagt og Vina en kortere en.

BILDER

Stort sett bare bilder denne gang.

 

Det er mye som kan lekes med, en isboks f.eks.

Målet mitt er å få tatt et fint bilde av dem sammen, men det er ikke lett...

Og enda verre er det å få tatt et bilde av Barfi i nærheten av grisene. Her sitter hun litt i skjul og misunner dem matene deres.

Griser har fine neser. Sånn er det med den saken :-)

Men litt snodige kankje?

 

Bare idyll? Det hadde nok ikke vært det om den ene hoppet over i nabobingen. Apropo svineinfluensa, norske griser har ikke svineinfluensa :-) Disse er snart klare for en  biltur ;-) Og takk for det, jeg begynner å bli lei av å få blåmerker på lår og legger og griser som skal gå akkurat der jeg skal gå. Både fram og tilbake, hver gang!

VEKK, VEKK! Barfi begynner å bi sliten av dagens arbeid.

Det kan se ut som om Barfi har lyst til å hilse på en gris, men sannheten er nok heller at det er noe matsøl akkurat der snuten til Barfi er.

Nå tar vi en pause begge to.

Hei Prikken, vil du ikke leke?

Vina holder vakt og Barfi er trøtt.

Jeg har begynt å ha en kort langline på Barfi. Hun er i ædabæda-dufårikketakimeg-alderen ;-)

"Drivhuset"

Det blir i det varmeste laget i forhold til lysmengden, men det blir da stort sett blomster ut av det likevel. 48 planter i hver kasse, så derfor har jeg kontroll på antallet. Greit med å ha vært jordbærprodusent. Kasser og kurver derfra kan brukes til mer enn jordbær. Hos oss kan det fort være kuldegrader i juni. Så jeg planter ikke ut før i månedskifte mai/juni. Kan jo ikke vente helt til St.Hans.. Så hos oss begynner blomsterbedet å bli fint når det begynner å bli avblomstret  hos alle andre. Påskeliljene blomstrer forresten i mai/juni. Så da er det ganske fint i det blomsterbedet, da har ikke ugrasset kommet så langt heller.

Litt småplukk om litt av hvert.

Ja, da er vinterbildet byttet ut. Snøen er fortsatt ikke helt borte, men hagen er i hvert fall nesten fri. Kun en haug som holder stand en liten stund til. I skauen ligger derimot snøen en god stund til. Nå har Barfi og Vina vært alene hjemme sammen mange dager og det ser ut til å gå helt fint. Begge to møter den som kommer hjem logrende og glade. De kan gå i kjøkkenet, gangen og vindfanget i tillegg til trappa og gangen oppe. De to siste, er Vinas fristed enn så lenge Barfi ikke går i trapper. Noen leker som kan tygges på ligger framme, mens leker som jeg tror kan skape konflikt er ryddet bort. Og ”fine” møbler som kan tygges i stykker er det også dårlig med her. Men Barfi har faktisk ikke ødelagt noe etter at hun kom, bortsett fra et par ”husmortøfler. Hun har en sko som det er fritt fram å tygge på, og den er faktisk ”parkameraten” til den skoen som Vina hadde da hun var valp. Mye ”kjekt å ha” som ligger i kjeller og på loft ;-) Barfi er som før nevnt ofte med i grisehuset. Jeg anser det som hjernetrim. Men det er stor forskjell når det bare er Barfi som er med og ikke Vina. Det er ikke noe bjeffing ;-) Bare en svart ulldott som flyr fram og tilbake. Hun har ganske mye fokus på hvor jeg er, så egentlig burde jeg bruke grisehuset som treningssted. Når vi går tur kan jeg bare glemme det, for der er det så mye som må snuses på at hun glemmer meg.

I helgen har det vært herlig vær. Og jeg har drevet på litt i hagen. Rosehekken er klipt (det syns på armene mine). Vina har sviktet meg i vinter, hun har bare beskjært to av buskene. Noen bærbusker ble skamfert. Vekk med det som er i veien for grassklipperen.. Og jeg er omsider ferdig med å prikle. Har en mistanke om at jeg har alt for mange planter i år. Jeg husker aldri hvor mange jeg trenger, men tipper på 400-600 og nå har jeg 1200. Ikke rart det ble manko på både kasser, plass og lys. Men men, da er det bare å plante litt tettere, kanskje jeg greier å dempe vokselysten til grisegrasset? Det er nemlig en ting jeg er supergod på og det er dyrking av grisegrass! Den dagen en eller annen finner ut at grisegrass har en helbredene virkning har jeg funnet min nisje og da kommer jeg bli rik ;-) Vet ikke hvorfor det heter grisegrass (vassarve)? Grisene syns ikke det er noe godt. Jeg er ikke noe hagemenneske. Jeg syns det er moro å så og se at det spirer og utvikler seg helt fram til de første blomstene kommer. Men så er det over for min del. Andre har så flotte hager som jeg også gjerne skulle hatt noe som lignet på, men jeg har hverken fantasi eller arbeidslyst til å lage noe sånt hos oss. Det er fortsatt mye som må gjøres i hagen. Skrekkelig mye ugrass som må vekk og bed bør spas opp eller freses opp. Det er fordelen med stort bed med nesten bare sommerblomster, jeg kan bruke motorisert hjelp J I år blir det kanskje gjort litt, jeg kan jo kombinere dette med å være ute sammen med bikkjene. Barfi storkoser seg ute og har nesten ikke villet være inne i helgen. Ikke rart hun blir trøtt. Grisestell og så mye ute som skal passes på, det tar på det. Vina er så absolutt ikke på slanker’n i disse dager. Jeg prøver å passe på å trene på å dempe bjeffingen hennes når jeg er ute. På lørdag så kom det først ei bikkje på veien og Vina gikk løs. Hun begynte å bjeffe litt, men holdt seg rolig. Jeg tok tak i henne og så satt vi oss oppe på hagebordet og så opp på veien. Vina ble fôret med godsaker. Hun lærte fort at hun skulle kaste et blikk på veien og ikke bjeffe og så fikk hun ”bra” og godsak. Slik holdt vi på til bikkja var ute av synet. Så kom det en familie på sykkel. Så vi fortsatte. Like etterpå kom det en hest og kjerre, dette gikk også veldig bra. Og til slutt syklet naboungene ned gutua. Det ble nesten et lite måltid på Vina dette. Men ikke en lyd så jeg begynte å tenke: kanskje dette er mulig å få til? En god stund senere kom det ei som red på en hest på veien og Vina gikk fortsatt løs. Da var alt vi nettopp hadde ”trent” på glemt! Vina føyk av gårde opp på veien for å gi hesten beskjed om å ha seg vekk. Hun fulgte etter i veikanten helt til de kom bort til gutua. Da sa hun takk for seg og tuslet fornøyd hjem igjen. Vel – hun måtte bort til naboen en tur for å si i fra hvem som er sjefen først da... I går hadde vi en ny runde da ei bikkje var på veien. Og denne bikkja var jammen så grei at da hun endelig kom til skaukanten og var på vei ut av synet, så snudde hun og gikk tilbake! Det ble mange godbiter ut av den turen ja. Det er bra jeg bruker små godbiter. Rare Barfi, hun er jo så gald i å leke og maser høl i hue på Vina om å leke. I går kom naboen vår sammen med ei venninne. De hadde med seg hele 4 bullterrier. Så Barfi og jeg gikk for å hilse på dem. Molly ble sluppet sånn at Barfi og hun kunne leke. Men hva gjør Barfi? Hun springer hjem på trappa og ”gjemmer” seg. Hun er visst ikke så tøff når det kommer til stykket. De tre andre bikkjene gikk videre mens vi ble stående å prate med Molly og eieren. Barfi svinset litt rundt og ertet opp så lenge hun følte at hun var i trygg avstand. Vina satt i trappa (inne) og bjeffet. Jeg gikk og hentet henne for å teste hvordan hun oppførte seg. Jeg turte ikke annet enn å ha henne i band. Hun bjeffet som bare det og snuste. Men da Molly var frekke nok til å snuse tilbake så svarte Vina med å glefse L Det er nok bare å konstatere at her hos oss blir ikke hunder mottatt med ”Velkommen så hyggelig å se deg”, men med ”Ha deg vekk, her er det jeg som bestemmer!!” Rart hun har så vanskeligheter med å oppnå respekt hos Barfi, men dette er kanskje typisk for usikre hunder. Barfi ligger nå og sover litt rundt om kring, men det ser ut til at soveplassen om natta er på soverommet hos oss. Hun skal ligge der som Vina er. Og ja, det er som regel PE som tar henne med opp. Jeg har prøvd å ha bikkjene en del hver for seg, men det er tydelig at Barfi ikke liker at Vina går ut / noen sted uten at hun får være med. I går gikk Irene tur med Vina og Barfi måtte være igjen hjemme. Satte henne i band. Jeg tenkte at da skulle jeg passe på å trene litt. Så vi holdt på med det en stund. I mens var Vina forsvunnet inn i skauen så jeg tenkte at det var trygt å slippe Barfi løs. Jeg gikk for å hente noe på en litt annen kant i hagen og når jeg er tilbake så er Barfi borte. Hun er allerede langt oppe på jordet nesten oppe ved skaukanten (ikke trafikk der). Innkalling hva er det? Jeg til å springe i en annen retning. Først en vei uten at det hjalp og så en annen vei der hun ikke så meg så godt. Da kom hun løpende. Enda godt at det med å springe fortsatt hjelper. Jeg måtte til med det da Vina sprang opp til hesten også. Tror kanskje vi skal gjøre alvor av å gjerde inn hagen... Dette er noe PE har snakket om helt siden vi fikk Vina. Men noen må jo gjøre det.... Og da kommer utsagnet om ”det er dine hunder” Hmmm???? ”Alle” skal ha ferie den helgen som det er ag-stevne i Sandefjord, så det er avlyst for vår del L Et annet alternativ er Våler 4.og 5. juli. Men det er kanskje like greit å innse at vi er pensjonister og ferdig med det. Men noe som er morsomt er at det på lørdag samme sted er Sigridur Petursdottir som skal være dommer i utstillingsringen i klasse 5. Hun er en av dem som har gjort en stor innsats de siste 50 årene for å bevare den Islandske fårehunden og fått rasen på fote igjen. Hun har nettopp fått det islandske ridderkorset for dette arbeidet. Hadde jeg hatt en slankere utgave av Vina så tror jeg at jeg skulle ha stilt henne ut her. Det må jo være morsomt å få en bedømming av en av dem som har vært med på å sette den rasestandaren vi har i dag.Jeg tror jeg var heldig med valg av navn, Barfi har uten tvil ganske lang pels, i hvert fall så er den det på ryggen.

Barfi elsker å ligge ute, hun har egentlig lyst til å være ute hele tiden.

I dag har hun mistet sin andre tann

Av en eller annen grunn så blir hun hele tiden omtalt som han. Om dette er fordi jeg stort sett sier han om alle eller om det er fordi jeg tenker på Barfi som et guttenavn vet jeg ikke.

Jeg har ikke kamera for øyeblikket. Tok noen med videokamera, men de blir ikke så gode.

enda litt mer

Og enda mere bla, bla, ukeblad...... Ser forresten at det er på tide å skifte ut bildet på toppen. Men nå har jeg bestemt meg for å vente til all snøen er borte. Og så må jeg få tatt et passende bilde først. Ikke helt lett det der å ta gode bilder og helst begge bikkjene med på bildet. Er imponert over at dere er så flinke med kamera.

I følge andre så vokser Barfi, jeg ser ikke sånt. Men jo, jeg tror nok det stemmer at hun er større. Jeg merker at hun begynner å ”vokse” på andre måter. Fram til nå har hun kommet så fint som bare det når jeg kaller henne inn, f.eks når vi skal gå inn. Nå kan hun finne ut at, ”nei det vil jeg ikke, jeg vil mye heller være ute å leke”. Tror jeg må finne fram langlina snart. Har et utvalg i div lengder som har blitt brukt på Vina. Veldig greit med en slik kort en til hjelp med bikkjer som liker å leke ædabæda du får ikke tak i meg.

I grisehuset er hun en helt annen enn det Vina var. Hun er fortsatt skeptisk, men ganske trygg likevel og lite bjeffing. Tenkte på det forrige dagen, da jeg så både Barfi og Vina satt fint i døra og fulgte med på hva som skjedde, dette hadde blitt et fint bilde. Men kamera lå inne.

Det er utrolig mye lyd i den lille frøkna. Og hun kan jo drive noen og en hver til vanvidd. Som jeg har skrevet før så bjeffer hun i forbindelse med lek. Hun springer rundt Vina i håp om å få henne med på å leke. Vina prøver å overse henne eller blir så lei at hun jager henne vekk. Men Barfi tar jo bare noen skritt unna og begynner på nytt. Barfi står også og bjeffer på oss for å få det til å skje noe. Og akkurat som Vina var, så er hun hyperaktiv når hun begynner å bli trøtt. Akkurat som en overtrøtt unge som ikke vil innse at det er på tide å sove litt. Vet ikke helt hvordan vi skal takle dette. Når det er oss hun bjeffer på så prøver jeg å overse det, men jammen er hun standhaftig og holder på lenge før hun gir seg. Jeg tror det er en fordel at bjeffinga er knyttet til lek, for mengden leking er vel noe som vil avta etter hvert og dermed også bjeffingen...? Og så er det kanskje en fordel at all leking skal foregå ute etterhvert. Vi får se hva det blir til. Jeg er ganske sikker på at det vil avta etterhvert.

Barfi er et matvrak og hopper og spretter for å få tak i maten. Jeg har etter hvert prøvd å få henne til å roe seg litt og sitte og se på meg et øyeblikk før hun får begynne å spise. Og plutselig så gjør hun dette automatisk. En gang glemte jeg meg bort og tenkte ikke på å si værsågod, men ble opptatt med Vina i steden og jammen satt ikke Barfi og ventet!! (ikke lenge da) Det viser jo bare hvor lett det er å lære dem noe, bare en tar tak i det. Men så var det nettopp å gjøre det da... Og rundt maten er det vel det enklest å få det til, her er jo belønningen stor. Nå har jeg så vidt begynt med døra. Men her har jeg et lite problem, jeg syns nemlig det er mye mer praktisk å slippe ut bikkjene før jeg går ut døra selv. Men det er greit å ha det inne og så heller slippe opp på det igjen seinere. Det er det jeg har gjort med Vina.

Ellers så blir det mye bra og godbiter på Vina nå for tiden. Jeg sitter en del ute og jobber og da prøver jeg samtidig å få Vina til å redusere bjeffingen bl.a dette gjelder inne også forresten. Føler snart at jeg ikke sier noe annet enn Nei, braaaaa, + godak. Det hadde vært veldig greit om Vina snart godtok at naboungene får lov til å gå i gutua (= felles gårdsvei) uten at hun behøver å gi beskjed om dette.

Setter inn en film jeg tok for 1-2 uker siden.

BRÅKEBØTTA ;-)

Enda litt mer Barfi

Vi går fortsatt ganske korte turer med Barfi og det er ikke ofte vi treffer andre på disse turene. Og når vi først traff på en hund så var det ikke en hvem som helst ;-) Det var likesågodt en Grand Danois, 2 år gammel tispe. Så man kan trygt si det var en viss forskjell i størrelsen. Selv om jeg hadde trodd de var enda større. Barfi brydde seg ikke om størrelsen. Hun bare logret og dro i bandet for å få hilse. Og den store hadde også lyst til å hilse og var bare stor, snill og god. På tirsdag var vi hos dyrlegen for å få vaksine. Og Barfi oppførte seg selvfølgelig flott. Det var i hvert fall ikke noe problem. Ikke fant dyrlegen noe å sette fingeren på heller. Ja bortsett fra at dette ikke var noen islending ;-) Dyrlegen er fra Island og hun hadde nok sett på kartotekkortet til Vina. Jeg var inne på tanken om jeg skulle kjøpe med meg noe mot skaumenn, men valgte å tenke litt på det. Her hos oss er finnes de, men ikke mange. Problemet er at det finnes veldig mange skaumenn i Hedrum. I går var vi på vår andre praksiskveld på valpekurset. Jeg hadde nesten ikke lyst til å dra, for jeg fant ut at vi kunne jo ikke noe av det vi skulle ha trent på i påskeferien. Sitt følte jeg at vi fikk til så det har vi ikke trent så mye på, men så oppdaget jeg at det kanskje var å ta hardt i. Bli er det vi har trent mest på og det går ganske bra. Kontakt Barfi har helt klart skjønt at det å se på meg ofte resulterer i godbit, men jeg hadde gått glipp av at jeg skulle sette kommando på det også. Ja,ja det er bare å fortsette å trene. For meg så er det som sagt det viktigste kurset å miljøtrene litt og ikke minst få et spark i baken til å trene. Kurskvelden gikk da ganske bra likevel. Vi skulle heldigvis trene litt mer på det vi gjennomgikk forrige gang. Noen av de andre hundene/førerene er kjempeflinke, men ikke alle. Nå får jeg ikke vært med på de tre neste kveldene, en av dem er besøk hos dyrlegen. Så jeg får skjerpe meg og trene mye de neste 2 ukene så vi i hvert fall blir ganske flinke på det vi har vært igjennom til nå. Utgangsposisjonen/på plass er fortsatt det som er vanskeligst. Barfi har jo ikke tid til å sette seg ned tett inntil meg, hun skal jo ha tak i godbiten!! Så hun driver og hopper og danser etter handa mi isteden. Bilkjøringen er fortsatt et problem. Barfi er veldig stille å rolig når vi kjører bli, men hun blir fortsatt sjuk. Og jeg merker at hun stritter i mot når hun forstår at vi skal kjøre bil. Så jeg må følge rådet jeg har fått av flere om å kjøre korte turer. Det har desseverre bare blitt en av dem foreløpig, men da gikk det i hvert fall bra. Og så bør jeg legge inn noe positivt i enden av turen, sånn at hun forbinder bilkjøring med noe morsomt. I dag er det første dagen jeg har vært på jobb og ingen andre er hjemme. Siden hun skulle være så lenge hjemme aleine så ville jeg ha henne med meg så lenge jeg var hjemme. Så begge var med til grisene i dag. Det medførte at jeg startet stellet med å sope gulv. Det ligger nemlig en del kraftfôr der. Og det har Barfi funnet ut og det må jo spises. Må nok bare skjerpe meg med å sope gulv hver dag heretter. Men så er jo grisene flinke til å dele også da. Jeg skjønner ikke hvorfor, men de på død og liv skal dytte maten ut av troa! Griser skal visstnok være smarte, men jeg tror ikke at de forstår at de ikke ser noe mer til den maten som de nettopp dytte ned på gulvet. Vina og Barfi setter derimot veldig pris på deres spandable vesen ;-) Forrige dagen dreiv jeg på og priklet og satt med ryggen til bikkjene. Da jeg snudde meg for å se hvor de var, så så jeg Barfi med hodet nede i et ganske stort hull i blomsterbedet. Og det så ut som hun syns det var veldig moro å gjøre det enda større. Et blikk på nesa til Vina avslørte at hun hadde nok hjulpet til, for ikke å snakke om begynt det hele. Driver hun med opplæring? Ellers så er rådyra tydeligvis på besøk hver natt. En morgen så lå påskeliljene, som har blitt avbildet på en del bilder i det siste ikke i blomsterpotta, men på bakken. Tulipanene som har begynt å bli store minker for hver dag og var i dag "jevnet med jorden" Jeg ser at krokus og en del andre blomster som har begynt å bli grønne også krymper for hver natt. Men så fine som rådyr er så er det vanskelig å bli sur på dem. Det var verre da vi dreiv med jordbær og de ødela for mye i jordbæråkeren. Et år måtte vi prøve å sette opp en "hyler"

Youtube og gullkorn

Siden jeg først har prøvd meg på å låne fra youtube....

Denne er bare fantastisk. Nok et bevis på at førsteinntrykket og fordommer ikke alltid er til å stole på. Jeg fikk i likhet med dommerne "bakoversveis"

 

Noen gullkorn som jeg fant i Afasiposten (jada, jeg er medlem der også, i hvert fall i en av underavdelingene)

Når man har passert 80, har man lært utrolig mye.Problemet er bare å huske det.

Takket være datamaskinen er det nå mulig på bare en halvtime å utføre oppgaver som tidligere var helt unødvendige.

Sørg for at du er ferdig med å snakke før tilhørerne er ferdig med å lytte.

Musikk bør finnes i alle hjem - unntatt naboleiligheten.

Alle disse dager som kom og gikk. ikke visste jeg at det var livet.

Smykker tar oppmerksomheten bort fra rynkene.

I vin er det visdom,

i øl er det styrke,

i vann er det bakterier.

Og her en av mine store favoritter:

Nesten...

Dette innlegget er kun for spesielt interesserte (meg...). Og da er det ikke snakk om bikkjer eller andre dyr ;-) men om fotball!

Sist onsdag så ble jeg ganske deprimert utover kvelden :-( 1-3 tap for Chelsea på hjemmebane! Og optimismen før kveldens kamp var ikke så veldig stor. Men kampen skulle spilles, og det er alltid en mulighet... Hvem har glemt Istanbul 2005? Et avansement her ville være den beste måten å minnes det som skal minnes i morgen. Chelsea hadde allerede "vunnet" og tok kanksje lett på oppgaven i kveld. Og ikke minst, Liverpool har viljen til å få det til. Med perlen av en 1-0 scoring så var håpet tent. Skulle det virkelig være mulig? Når Chec som vanligvis stenger buret, stadig var på bærtur steg håpet bare mer og mer. 2-0 kun ett mål som manglet. Dette kunne bli en herlig kveld. Men så kom nedturen. Mål ble scoret, men i feil mål! ikke bare ett, men to og tre. Uff, nei det var visst bare å gå og legge seg. Men selvfølgelig gjør en ikke det. To nye mål, i riktig mål. Nok en gang bare ett mål som manglet og det var fortsatt 5 min igjen. Ikke mulig å sitte rolig lenger. Barfi gikk til slutt og gjemte seg, det var visst noe utrygt i området rundt meg. Neeeeeeiiiii Chelsea scoret igjen. Nå var det ikke lenger noe håp. Men uansett, det var en kveld full av spenning, underholdnig, himmel og helvete, oppturer og nedturer, akkurat slik en kamp er på sitt beste. Og en kan ikke være misfornøyd selv om alt er over. 8 mål og stadig nerve og et Liverpool som aldri ga seg. Bare vent, neste år..da tar de hevn :-) Det tar tid å lande etter en slik kamp. Gulv har blitt vasket og blogg blir skrevet. Fortsatt ikke trett...

Må bare høre litt på denne:

Pytt pytt, det er da bare 4 år siden Liverpool vant Champions league. Nå kan de konsentrere seg om ligaen. Bare Manschester U kan se å få tapt to kamper nå så blir det ligagull isteden. Det er på tide. Mens vi venter på det så kan jeg jo øve på teksten ;-)

Bare vent, neste år - da kommer LFC strekt tilbake med seier både her og der. Larvik HK greier endelig å vinne Champions league og Runar kommer på topp igjen. Du verden så mye det er å glede seg til :-)

LITT SMÅPLUKK

Nå er det jammen ikke mye igjen av årets påske. Tiden flyr som vanlig av gårde. Til de av dere som savner kommentarer fra meg: jeg har ikke sittet så mye foran pc'n i det siste. Men jeg har lest det meste og som alltid blir jeg like imponert over hvor dyktige dere er med hundene deres, flotte bilder, flinke til å stå på både i fjøs og hjem og noen bruker jammen påsken til det som er alle? nordmenns påske, nemlig å reise etter snøen for å stå/gå på ski. Det har ikke jeg gjort derimot så har jeg begynt på ei krimbok som frister minst like mye som pc'n ;o)

Så var det litt om Barfi :-) Klippe klør er ikke moro, men vokser gjør de og jeg må nok ta meg sammen og klippe litt ofte for å komme ned på riktig lengde.

Vi driver og trener litt på hjemmeleksa vår, men jeg tror ikke vi kommer til å imponere noen på neste kurskveld. Men en ting har Barfi i hvert fall forstått: "bra" betyr godsak. Og det har ingen betydning om det er til Barfi eller Vina jeg sier bra til :o) Jeg syns vi hadde god kontroll på innkalling. Barfi kommer jo løpende hver gang jeg roper. Helt til hun oppdaget noe mer spennende som måtte undersøkes. Fugler i bærbuskene f.eks. Så hun er altså allerede nå akkurat like selektiv når det gjelder hørsel hun som så mange andre. sukk.... trening, trening, trening.

Barfi har begynt å gå til døra og pipe når hun "må" ut. Men dette gjør hun også når Vina er ute eller hun har lyst til å ta en ny sjekk på om det kanskje ligger en gjenglemt godsak på plenen.

Barfi elsker å være ute.

Barfi elsker folk. Alle besøkende blir møtt av en logrende og hoppende valp. Det med hopping skal vekk. Her en dag satt Barfi ute i hagen. På veien som er 150-200 m unna gikk det et menneske. Barfi begynte å logre så fort hun oppdaget turgåeren. Og begynte å løpe et lite stykke mot veien før hun satte seg ned og fortsatt logrende så på turgåeren.

Barfi mener at sofaen er et passende sted å være. Når hun kommer inn springer hun inn i stua og rett opp i sofaen.

Vi har vært noen turer hos dem med krøll på halen. Det er både spennende og skummelt. Men siden hun oppdaget muligheten til sevbetjening av mat så glemte hun det skumle. Hun har meget bevegelige ører, som jeg tror det står i rasebeskrivelsen, i hvert fall på islendinger. Det er morsomt å se på ørene som stadig er i bevegelse for å få med seg alle rare lyder.

Jeg hører andre prater om valper som henger i kjaken på den eldre hunden. Det finner ikke Vina seg i. Leke sisten kan hun gjøre enkelte ganger, men nærkontakt aksepteres ikke, annet enn snusing og slikking i munnviken.

Forrige dagen så dreiv PE ute og jeg lot begge bikkjene være med han og tenkte ikke mer på det. Jeg glemte at Vina pleier å ta en tur til naboen for å fortelle hvem det er som er sjef her i området. Og da fulgte jo selvfølgelig Barfi med! Dette er jo det Barfi ikke skal lære.

Vina springer etter PE og Barfi vil også være med.

I går var det knallvær her og Barfi var ute nesten hele dagen. Tror ikke hun la seg til å sove før godt ut på ettermiddagen. Da var hun temmelig trøtt også. Det er slitsomt å leke, gå tur, "støvsuge" gulv hos dem med krøll på halen, leke enda mer mens jeg satt og priklet. Hun spant av gårde så søle- og snøspruten sto  bak henne. Kunne se at hun storkoste seg. Nå som snøen minker så blir det større område å spinne rundt på. Det er fortsatt mye snø hos oss, men en stadig større del av hagen er bar.

Forrige kvelden var ungene med besøk + Vina i kjelleren. Det var ikke Barfi enig i. Hun satt og peip på toppen av trappa for å si ifra at hun også ville være med. Ungene (ungdommer) var der fortsatt da vi la oss. Vina ble med oss på soverommet og gjett hvem som syns synd på Barfi? Så den natta sov også Barfi på soverommet vårt. Hun var litt rastløs til å begynne med før hun la seg til ved siden av senga til PE. Problemet med dette var at da måtte jeg ut når det var på tide å tømme blæra. Vanligvis våkner jeg i 5-1/2 6-tida av at det går i dører og jeg tenker: "å så deilig, nå kan jeg sove enda en time uten å bekymre meg at valpen bør luftes". En stor fordel med at Irene og Barfi sover i samme etasje ;-)

En kveld stengte jeg Barfi inne på soverommet hos Irene fordi det var en del ungdommer her som kom til å gå ut og inn mesteparten av natta. Og jeg tenkte at da ble det veldig mye uro og dammer for Barfi. Barfi sa tydelig i fra at hun skulle ikke være innestengt (selv om hun pleier å gå inn dit for å sove i løpet av natta) Og nok en gang var det en som syns synd på henne og slapp henne ut. Hva er det med mannfolk?

En av soveplassene til Barfi, det blir jo nesten ei hule dette.

Jeg begynne å forstå dere som sa at triksingen med ball som Milli driver med er vanlig for lapphunder.

Vina ligger også på ryggen, men leker ikke samtidig.

27. mars

  3. april. Nå er de avblomstret.

Fikk aldri til å ta noe godt påskebilde. Denne snøhaugen er nå borte og enorme mengder med tunrapp og "rot" pynter opp i steden :-(

Trening + litt til

Onsdag

Valpekurs: Dette var første dagen på valpekurset. Barfi var kjempeivrig og glad for å se andre hunder og mennesker og hadde lyst til å hilse på dem alle. Etterhvert så var vi igjennom 4 øvelser. Kontakt, utgangsposisjon, sitt og bli, innkalling. Huff, det ble nok mye kaving på meg er jeg redd. Ikke lett dette å ha kontroll på å si riktig kommando på riktid tid, belønne på riktig tid og få stokka hender, godbiter, Barfi, band, føtter og stemme. Kontakten gikk gansk greit, Barfi skjønte fort at det lønte seg å kaste et blikk opp i ansiktet mitt. Utgangsposisjonen syns jeg ikke vi fikk til i det hele tatt. Der var Barfi så ivrig på godbiten at hun hadde ikke tid til å sitte, men hoppet opp etter godbiten i steden. Sitt og bli: tjaaaa, det gikk i hvert fall bedre en den forrige øvelsen. Men her misforsto jeg en del så vi trente mer på sitt enn bli. Barfi satt nemlig hele tiden, så jeg lokket henne opp for å få henne til å sitte for så og trene bli. Kunne sikkert bare ha trent bli. Innkalling: Joda, selvfølgelig kom hun springende, men i motstetning til de andre så prøvde hun ikke på å rive seg løs fra treneren mens jeg sprang. De to ukene vi har påskeferie må benyttes til mye trening!

Min hovedhensikt med å være med på dette kurset er miljøtrening. Det å se andre hunder, her hos oss har vi ikke kontakt med andre hunder, treffe andre mennesker, være på fremmede steder osv. Den ene kursdagen er f.eks på kjøpesenteret på Jessheim, en dag hos veterinæren og en dag i skauen. Nå er det en del av treningene jeg ikke får vært med på pga jobbing :-( men alt hjelper...

Mine ønsker for hva jeg ønsker Barfi skal kunne, er å komme på innkalling, være kontaktsøkende og se på meg som en leder. Bli og gå pent i band er også greit å få til. Men om bikkja sitter, står eller ligger er egentlig helt uvesentlig for meg. Så jeg har aldri skjønt hvorfor det er det de sier at de vil lære. Barfi fikk lekt litt med en puddel før vi dro hjem. Og det var en veldig sliten Barfi resten av kvelden. Og bortsett fra noe bjeffing det første minuttet i bilen så var hun helt stille, sov? resten av turen og hun gløttet bare så vidt på meg da jeg gikk på butikken og lot henne være igjen aleine i bilen. På turen til treningen var det mye piping og bjeffing.

Torsdag

Butikken: Inn i buret i bilen og så kjørte vi av sted. Denne gangen var hun helt stille i bilen. Vi gikk litt rundt utenfor butikksenteret og satt litt utenfor der. Barfi var veldig lysten på å hilse alle de menneskene og bikkjene som vi så. Vi så og hørte lyden av en del biler. Barfi satt stort sett rolig og neseborene arbeidet aktivt med å hente opplysninger, kunne jeg se. Her hadde hun ikke tid til å søke kontakt med meg. Det var lite folk så vi fikk kanskje ikke det helt store utbytte, men uansett det var et nytt sted, nye folk, bikkjer, biler og fremmede lukter.

Hester: Også i dag tok vi turen bort til naboens hester. Satte oss enda litt nærmere enn forrige gang. Trente en del kontakt, mens vi satt der. Barfi har helt klart forstått det med å se på meg.

Fredag

Bilkjøring: Her har vi et stort problem. Turen fra valpekurset og til butikken gikk bra, de andre turene har Barfi kastet opp masse. Kjedelig! Dumt visst Barfi skal forbinde bilen med bilsjuke. Ikke frister det å reise rundt for å oppsøke plasser for miljøtrening heller, når det er sånn.

I dag er Barfi 11 uker.

Vi driver og øver litt på hjemmeleksa vår.

Vina og Barfi har vært aleine inne sammen for første gang.

Barfi har gått over fra 4 til 3 måltider idag.

Det rasa fra låvetaket mens vi var utenfor inngangsdøra på framhuset. Barfi syns det var skummelt og reagerte med å løpe 3-4 meter fra lyden, bjeffet to ganger. gikk så mot låven igjen og så litt før hun kom opp på trappa der jeg satt.

Barfi har heldigvis ikke begynt å hjelpe Vina med å bjeffe. Men Barfi bjeffer når hun leker, hun bjeffer veldig mye når hun leker. Vi kjøpte en gang ei seng til Vina, som hun aldri har brukt. Den har vi nå funnet fram til Barfi. Barfi ligger heller ikke der. Men Barfi bruker den som lekeplass. Hun tar med seg leker oppi der og leker med dem. Men hun leker også med selve senga. Hun graver og biter og bjeffer noe kollosalt. Noen som har tips til å få vekk denne bjeffinga som hun har mens hun leker?

Vina har fortsatt ikke helt greid å sette seg i respekt. Barfi bryr seg f.eks ikke noe om Vina bjeffer og sier at den leka er min. Men et sted går grensen for Vina og det er ved matbordet. Sitter Vina og PE og spiser, ja da settes Barfi kraftig på plass om hun nærmer seg. Det for da være grenser for frekkhet!

Noen flere bilder som er tatt idet siste:

Og for dem som ikke har fått det med seg. Jeg la ut en gul påskehilsen tidligere i dag.

GOD PÅSKE

Strålende sol, knallblå himmel med noen hvite bomullsdotter.

Glitrende snøvidder eller bare plener og krokus som blomstrer.

Lukten av solkrem, appelsiner og Kvikklunsj.

Lyden av takdrypp.

 

Muligheten til å velge mellom:

*En akkurat passe skitur.

*Slikke sol i en lun solvegg

*En knakende god bok

*Et velfylt påskeegg med akkurat det du liker aller best

*Ligge under dyna akkurat så lenge du vil

*Se en knakende god film på kino

*Følge med på årets påskekrim

 

Eller kanskje litt av alt

Kan det bli bedre?

 

Ønsker deg og dine en knakende

GOD PÅSKE !

Hilsen

Barfi, Vina og Tove