Viser innlegg med etiketten Romsdalseggen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Romsdalseggen. Vis alle innlegg

6. mai 2017

Turer her og der. På tide med en samleside



De siste årene har jeg gått noen turer. Ikke lange, men korte turer på noen km til litt lengre turer som jeg bruker hele dagen på. Noen ganger går jeg tur kun for å finne geocacher, men som oftest er hovedmålet å gå en tur. Men for å finne ut hvor jeg skal gå så bruker jeg ofte cachekartet til å vise vei. For å få tips om fine steder, hvor turen kan begynne osv. Så selv om turen er hovedmålet så er det som regel en cache eller to som blir logget i løpet av turen. I og med at jeg bor i Maura så er det jo naturlig å gå turer på Nordåsen og Romeriksåsen.  Selv om jeg har bodd her i snart 30 år så finnes jeg ikke kjent oppe på åsen så jeg liker best å kunne følge merkede stier.

Jeg har bladd litt bakover i bloggen og ser at det liksom tok av høsten 2014. Hvorfor? Jeg har en mistanke om at det har en sammenheng med at jeg fikk bedre tid. Etter at vi sluttet med griser så var det ikke noe arbeid som skulle gjøres hele tida, selv om jeg hadde fri. Mye av den tiden ble brukt på hundeting. Hundetreff, hundetrening, styreverv i islandshundklubben og ikke minst agility-stevner.

Tove Nordheim sitt bilde.
Bildet er tatt av Eskil Bjørnø
Hadde jeg frihelg så var jeg jo stort sett på agilitystevner. Men så fant vi jo ut at kroppen til Barfi og agility var en dårlig kombinasjon og vi gikk pensjonerte oss.  Da ble det plutselig veldig mye fritid? Det mest fornuftige var å bruke mye av den tiden på å stelle hus og hage, eller dra noe mindre fornuftig som å dra rundt for å finne geocacher, mange cacher. Men jeg fant ut at vi måtte begynne med bevege oss litt igjen Barfi og jeg. Kanskje tiden var inne for å endelig sjekke ut Romeriksåsen?

Det er jo alltid spennende å gå tur på nye steder eller stier. Men noen turer er så fine at jeg kan gå de mange ganger. Noen er slik at jeg må gå de en gang hvert år. Og noen er jo sånn at de er greie å gå fordi man skal gå en tur kort uten å ha  noen andre planer enn å få litt trim og frisk luft. Da er for eksempel Nipkollen et greit mål.

Brovoll syns jeg er et greit utgangspunkt for Romeriksåsen. Men Romeriksåsen er lang og mange veier fører dit så hvis skauveiene er åpne og man bidrar litt i bomkassa så er det mange varianter av turer på Romeriksåsen.

Etter hvert så har jeg blitt litt  mer vågal å utvidet området til Totenåsen, Hadelandsåsen og Hurdal også. Alt dette regner jeg som "nærområdet mitt. Jeg vet forresten ikke helt hvor eller hva som er skillet mellom Romeriks-, Hadelands-, Nord- og Totenåsen. De glir over i hverandre.


I fjor oppdaget jeg at fjellet faktisk kun ligger kun 2 timer unna og det ble etter hvert en del flotte turer i Hallingdal.


Ja og så har man jo selvfølgelig Romsdalseggen. Det er helt klart en tur jeg anbefaler på det sterkeste til alle som liker å gå tur og som ikke har høydeskrekk. Den turen er så flott og den har så mye. En fin tur, en grei tur, fjell, stigning, utsikt. Utsikten er helt magisk, og du ser jo alt på en gang, spisse fjell, grønne daler, bygder og fjorder. Og i tillegg dette så har du det spennende og spesielle som det ikke er på alle turer, det at du går helt på kanten av stupet og at du må klatre både nedover og oppover underveis. Og så er det det store spørsmålet om knærne overlever de 700 høydemetrene som fører deg ned til Åndalsnes igjen til slutt. Akkurat den delen kunne jeg godt ha tenkt meg å slippe, men nå er jo de fleste andre mye sprekere enn meg og slipper å bekymre seg for det. Anbefales!

Jeg bruker bloggen som en slags minnebok og fotoalbum der jeg kan gå tilbake for mimre, hvor, hva, når osv. Nå begynner det etter hvert å bli ganske mange turer så jeg må systematisere litt. Så da begynner jeg med å lage en samleside med de fleste turinnleggene mine.

Jeg fant fort ut at det måtte bli flere sider
Turer i nærområdet fram til og med 2016
Turer i nærområdet 2017- (denne siden kommer etter hvert)
Turer andre steder

Det er da snakk om fotturer (og noen få sykkel- og skiturer).

8. september 2016

Romsdalseggen 2016


Foto: Torill B. Nordheim
Det er jo hele 3 år siden jeg gikk over Romsdalseggen sist. Og siden den gang har sherpaene fra Nepal lagt på plass flere steiner og ikke minst så har det kommet en ny utsiktsplass, Rampestreken. Det må jo testes.  Og når min svigerinne ymtet frampå om at hun også hadde lyst til å gå over Romsdalseggen så ble det litt fart i planene. Nåja, det viste seg fort at det var ikke bare bare å få til en tur. 2 personer skulle ha fri minst 3 dager samtidig, det skulle være ledig plass på både tog og overnatting. Og i tillegg så måtte jo været også være fint. Etter litt omorganisering av fridager så fant vi heldigvis tre dager begge hadde muligheten til å dra. Så da gjensto det bare å sjekke hva Yr.no mente om planene våre. Jammen så var været på vår side og :)
Så søndag satte Torill og jeg meg på toget for å ta turen over fjellet til Åndalsnes.


Mandag våknet vi til utsikt der sola skinte på fjelltoppene. Det var bare å smøre matpakke og sette seg på bussen som skulle frakte oss til Venjesdalen.

Jeg må innrømme at jeg ble litt paff da jeg oppdaget at stien var gjort om til en steinlagt autostrada. Det føltes litt feil å gå på et 1 m brei steinhellevei. Nå var den ikke så lang og det var jo veldig lett å gå da. Og kombinasjonen av regnvær og mange folk som hadde løpt over eggen på lørdag,  hadde satt sine spor i følge av gjørme - mye gjørme. Så det hadde kanskje ikke vært så dumt med mer av denne autostradaen likevel? Nåja, jeg tror faktisk jeg foretrekker gjørma. Det var tross alt en fjelltur jeg skulle på. Og nå arrangeres jo ikke dette løpet mer enn en dag i året.

Nå har jeg vel både lagt ut bilder fra og skrevet det som er å si om denne turen 2 ganger allerede…  Min første tur i 2012 og den andre turen i 2013 og en bildefilm. Ser at bildene er bedre der.
Så det vel egentlig ikke så mye mer å si enn at jeg syns dette er en fantastisk flott tur? Ok, det er mange steder det er fint å gå tur. Det kan være fint å gå tur i skauen, til idylliske tjern og vann, steder med fin utsikt, turer på fjellet, til toppen av fjellet osv. Men på denne turen så får du alt! Jeg syns denne turen er ganske så unik. Ok, jeg har ikke gått så mange turene rundt i Norge, men altså, jeg syns dette er en fantastisk tur!
Foto: Torill B. Nordheim
Utsikt til fjelltopper, mange fjelltopper, spesielle fjelltopper, veldig spesielle fjelltopper,

mange fjelltopper på en gang.
Du ser grønne daler, med den knallgrønne elven Rauma som bukter seg som en slange mellom grass- og kornåkre. Du ser utover fjorden og helt ut til Norskehavet om du ser godt etter. Og ser du ned på den andre sida så ser du jammen meg fjorden der og. Du ser altså fjord, fjell, daler, elv og isbre samtidig. Og hadde det vært en knallblå himmel med hvite blomkålskyer over alt dette igjen så kunne man jo ikke hatt det bedre. Nå var vi veldig heldige med været. Sol, vindstille og en akkurat passe temperatur. Perfekt turvær.
Men den knallblå himmelen var dekket med et tynt slør av skyer her og der, så knallblå var den ikke. Og om ikke dette skulle være nok (jøss, tror jeg skal begynne som selger jeg. ”For kun kr 999 så får du denne kjelen og denne stekepannen og i tillegg så får du med deg en stekespade og som ikke dette var nok så får du i dag en kokebok helt gratis med på kjøpet!” Du ser den?)
Ja her får du i tillegg til all den flotte utsikten også det morsomme og spennende med at du innimellom balanserer på en ganske så smal egg
Foto: Torill B. Nordheim
 
med ei stupbratt fjellside bare 30 cm fra der du setter beina.  
Og siden vi befinner oss på 1100-1300 moh så må jo disse fjellsidene være sånn ca 1000 m rett ned før du er ned på flatmaka nede i dalen.
Foto: Torill B. Nordheim
Og ikke nok med det (ja der ser du)
så må vi klatre litt nedover
Foto: Torill B. Nordheim


 og oppover.

Foto: Torill B. Nordheim
En del av stedene så er det veldig godt med disse kjettingene. Jeg føler meg aldri utrygg på turen, men det hender jeg tenker på at det hadde vært veldig dumt å miste balansen…

Endomondoen påstår at vi gikk 16 km. Noe jeg tror er i overkant. Selve turen skal være på ca 10 km. Nå gikk vi også bort på Blånebba, men at det er 3 km hver vei dit – er jeg ikke så sikker på. Men det er i hvert fall verdt turen bort dit.
Foto: Torill B. Nordheim

Her kommer du veldig nær både Venjestindane, Romsdalshornet og Trollveggen.

Jeg med min kondis sliter i bakkene opp til Jamnåbotten,

sliter veldig opp på eggen og syns det er mer enn tungt nok opp til Blånebba også. Jeg hadde altfor tung sekk på ryggen i forhold til kondisen min. Det er jo galskap å gå med mange kg i disse stigningene her, så neste gang da SKAL jeg kun ha med vannflaska, matpakke og litt klær, sånn er det med den saken. Da kommer jeg nok til å fyke opp lia jeg også ;)
Foto: Torill B. Nordheim
Så fort jeg har kommet opp på Blånebba så er det bare moro resten av turen.
Joda det er mange bratte partier igjen. Jeg blir like overrakset hver gang. At det er så bratt og at de er såpass lange det glemmer jeg fra gang til gang. For dette er jo bare moro og spennende.
Og så er det like overraskende hver gang jeg snur meg og ser tilbake. Oi! har vi vært helt der borte? Og har vi vært helt der oppe? Det er visst ganske mye opp og ned når man er på plass.
Foto: Torill B. Nordheim

Det er viktig å kose seg på tur, så matpauser hører med. Her sitter vi på Mjølvafjell.
Etter den siste eggen så er det jo mer transport-etappe. Selve turen står ganske utførlig beskrevet i bloggen fra de forrige turene, tror jeg, så her hopper jeg over det.

Fortsatt en fantastisk utsikt.

En ny pause for å lade opp litt til den virkelig harde økta.
Utsikten ned til byen er det ingen ting å si på.
 
Så er det på tide å begynne på nedstigningen fra Aksla.
Sherpaene har laget ei lang og flott trapp.
Foto: Torill B. Nordheim
 
Den hjelper en del, men jammen er den bratt og med div. km i beina fra før så er denne turen ned fra fjellet en prøvelse. I år også.  
Et stykke ned så har de bygd en utkikksrampe, Rampestreken. En morsom sak som sikkert er en prøvelse for de med høydeskrekk.
 
Denne gangen fikk jeg faktisk ikke vondt i knærne, sånn som jeg har gjort tidligere. Men plutselig så er beina gele. Både Torill og jeg får den store skjelven. Tror aldri jeg har vært borti noe sånn tidligere. Hjelpe meg. Nok en gang så er det bare en ting som gjelder – å komme seg ned. Samtidig som jeg tenker – aldri mer.
Kanskje var det trollet som kastet sin forbannelse etter oss?

Vel – vi kom oss ned – denne gangen også. Fikk stavret oss inn på rommet og i dusjen og avsluttet kvelden med
en Eggen-burger. Den var usedvanlig god. Og vi ble skrekkelig mette.
Foto: Torill B. Nordheim
Dagen etter gikk vi rundt med noen veldig støle bein og så opp på Nesaksla.  Jammen er det bratt?? Og alle gode forsetter om en ny tur opp motsatt vei, ble definitivt skrinlagt ;)

Nok en gang en fantastisk flott tur over eggen. Nå, noen dager seinere når musklene i låra, eller riktigere sagt det som skulle vært muskler i låra, begynner så smått å ikke være vonde å ta på lenger og jeg har sittet å sett på bildene fra turen – ja da dukker lysten til å gjenta turen opp igjen. Det var da ikke så ille å gå ned fra Nesaklsa??

TUSEN TAKK FOR TUREN OG TRIVELIG FØLGE, TORILL.
 
Enda flere bilder ;)

 
 
 
 

 
 
 
Foto: Torill B. Nordheim