Endelig kom jeg meg på Gråfjell og Ranten

 

Mandag var det meldt finvær og jeg hadde fri = det måtte utnyttes. 

Jeg bestemte meg for å bytte ut skauen med fjell og da er det å sette kursen mot Gulsvik som er alternativet når det er snakk om en dagstur.

Vanligvis så går jeg i området på øst-sida(nordøst) av dalen, nå ville jeg ta turen opp på vestsida. Det var bare å komme seg oppover til hytte-byen på Høgevarde og så kjøre så langt jeg kom, lovlig,  i retning av Gulsviksetran.

Jeg har vært på Høgevard en gang tidligere, for 6 år siden, og det jeg husker er at det var skrekkelig bratt. Den gang fortsatte vi videre i retning Ranten og Gråfjell, men snudde før vi kom dit fordi det ble for langt og seint på dagen. Så nå var målet mitt å gå mot Gråfjell. Litt usikker på om det var lett å finne fram, så jeg ble fornøyd da jeg så det var merket og tydelig sti.

Denne stien var slettes ikke så bratt som jeg fryktet, så det gikk sakte men sikkert framover uten altfor store problemer. 

Korte pauser ble det mange av likevel og da kan man jo benytte sjansen til å se på utsikten og prøve å kjenne igjen fjella på den andre sida av dalen, Ørneflag, Sørbølfjell og Bukollen, joda de ligger der på rekke og rad, selv om jeg ikke skal påstå at jeg tipper rett når jeg peker dem ut i hodet mitt. Jeg har i hvert fall vært flere ganger "borti der"

Opp der og så er det på tide å si farvel til stien mot Ranten og heller svinge i retning Gråfjell

Et lite tjern på 1304 moh.

Endelig så er Gråfjell i sikte. Nå ble det et stykke bratt terreng.

Gråfjell 1466 moh med en skikkelig "halling-varde"

Gråfjell er den høyeste toppen i Norefjell-området og høyeste topp i Sigdal og Flå kommune, grensa går her på toppen.

Jeg hadde forventet at det skulle være ei steinrøys her oppe, det er jo ofte det når det begynner å bli mange meter over havet, men her var det faktisk både lyng og grass.

En cache med altfor få besøk ble funnet og logget

Her oppe var det god utsikt til alle kanter. Man kan se både Haglebu, Gaustatoppen, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og mere til i det fjerne.

Etter en god pause på toppen gikk jeg samme veien ned igjen nå med Ranten som mål.

Herifra så så jeg noen rare topper som stakk opp. 

Fra denne kanten så er dette fjellet veldig "snilt". Jeg tok ingen bilder på vei opp dit, men det er det man ser til høyre borti der i dette bildet. Jeg tok snarveien og gikk rett opp og jammen meg var det mer enn tungt nok å gå for kondisen min, selv om det var aldri så snilt.

Men opp kom jeg og sjekket inn på dagens 2. fjelltopp og logget  cache nr 2 for dagen som jo selvfølgelig var med på å lokke meg til disse to toppene.

Gråfjell i bakgrunn.

Jeg antar at navnet Ranten kommer på grunn av hvordan fjellet er formet. På denne siden var det flere "topper" og stupbratt ned. Jeg burde jo gått utpå kanten og sjekket, men jeg sto over utforskingen i dag.

Tok meg isteden en god pause her og. Da jeg sjekket Yr før jeg dro så sto det at det skulle være rundt 1 grad på Gråfjell hele dagen så jeg hadde tatt på og med meg ullklær, I følge Fjelltoppjakten så var det 5 grader på Gråfjell og 8 grader her på Ranten, men det føltes mye varmere. Jeg gikk i t-skjorte hele dagen og det var knapt et vindpust, bare litt på toppene. Det var rett og slett en helt nydelig dag.

På turen til Gråfjell så jeg ikke en levende sjel, bortsett fra en lemen som overrasket meg så jeg nesten lettet fra bakken. Her på Ranten var det derimot nesten folksomt. Noen av de gikk nok videre mot Høgevard. (usikker på om det skrives med eller uten e på slutten) Stiene dit syntes i godt. Jeg bestemte meg for at jeg droppet den toppen på dagens tur.   Selv om jeg da mistet muligheten til å se Ranten fra den riktige sida. Da har jeg et turmål en annen gang også. 

Dermed skrådde jeg ned lia og gikk samme stien som jeg gikk tidligere på dagen ned igjen. 

Det var ingen bildevennlig tur, for det var ganske stusselige farger. Grønnfargen var gått over til brunt og høstfarger var det ikke. Ikke tror jeg det er noe særlig håp om så mye fine farger i dette området heller. Bærlyngen så ut til å være tørket ut eller frysi så den var mest brun og det andre som pleier å lage fine farger så jeg ikke så mye av.

Det var litt grønnere lenger ned i dalen. Høgevard får ligge der en stund til før jeg kommer meg opp dit.

Jeg var uansett godt fornøyd med sommerens siste fjelltur, 14 km lang. Så får jeg krysse fingrene for at det etter en periode med gråvær nå, blir noen fine dager igjen i midten av september

Jeg rakk hjem til kveldens fotballkamp med god margin

Kjeringafjellet 1314 moh

 

Mens PE sjekket ut hvordan det gikk med gravinga på Eggja, stakk jeg en tur til fjells. Denne gang lettkledd og uten sekk på ryggen. 

Det var behagelig å gå her midt inne i granskauen, man kjenner ikke varmen like godt her. Solstrålene som steiker på slike dager, når ikke inn her. Jeg bommet litt på sti-valget, det er jo umulig å kjenne seg igjen nå som alt har vokst så mye. Men kart og gamle minner fikk meg inn på riktig sti etter hvert. Det fristet ikke mye å bushe oppover lia her. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle gå, en det første målet var i hvert fall å komme meg opp på Hammarskar. I gamle dager så var det opp hit det var slitsomt å gå resten var forholdsvis lettgått. Det var fortsatt like bratt og slitsomt, men jeg brukte 10-15 min lenger enn den timen jeg brukte for ca 40 år og 13 kg siden. 

Selv om jeg faktisk så den i veigrøfta ved Sandungen, så er dette Vestlandet for meg

Med dette været, sånn 28-30 grader så var det ikke noe alternativ å gå ned igjen, nei det var bare å fortsette til fjells. Høyt til fjells. Etter Hammarskar så er det flatt et godt stykke, men nå kom også innsektene på besøk. Ikke bare fluene som er irriterende nok, men de stikker i det minste ikke noe særlig, det gjør derimot kleggen og dem var det mange av! 

Jeg fortsatte som vanlig mot Dalsete.  Dit og området rundt der gikk jeg mange ganger hver sommer for å se etter sauene. Nå tok meg ei pause på Dalseteskard. Her var det litt avkjølende bris og jeg fikk drukket teen min før den ble kald. Mens jeg bestemte meg for å prøve å overvinne Kjerringafjell. Der har jeg aldri vært før, det var ikke der sauene våre gikk. 

Da var det ingen grunn til å tape mange høydemeter ved å gå ned til Dalsete, så jeg forlot stien og gikk innover lia for å krysse Dalseta lenger oppe. Vasket av meg litt svette og skylte t-skjota også, den var jo likevel klissvåt av svette og fylte opp flaske og kopp med vann. 

Så var det bare å stålsette seg, og gå oppover og oppover og oppover. Det er bratt!

Det ble tett mellom pausene. Der nede ligger Dalsete. Dalseteskard til venstre i bildet. 

Det var en fantastisk flott dag, selv om jeg syns det var altfor varm

Med høydemetrene så blir utsikten bedre og bedre. 

Det er sørgelig lite vann på fjellet i Leikanger. Men noen smådammer er det her oppe i høyden. Jeg hadde ikke forventet at de fortsatt er fulle av snø.

Jeg har gått oppover på dette fjellet en gang tidligere. Tipper på at jeg den gang snudde omtrent her. 

Utsikt mot Sognefjorden både innover og utover. Fjellet mellom Aurland og Undredal er lett å kjenne igjen pga hakket i fjellet (for langt unna til å se det på bildet) Det er det jeg bruker for å se om bilder er i fra Geiranger eller Aurland også. 

Nå var jeg oppe på fjellet og alt det frodige grønne var stort sett byttet ut med gråstein, men det var ikke den all den oppsmuldra stein som jeg ser på andre fjell. Det er vel ikke høyt nok.

Selv om mange av høydemetrene var unnagjort så var var det flere igjen. Neste mål var det som kunne se ut som en varde på toppen der.

Deilig med ei snøfonn å gå over. Men ble litt skeptisk da jeg så at det sannsynligvis var litt bratt ned i enden av den snøen.

Joda, jeg var klar over at det fortsatt var minst en topp igjen, men det var en aldri så liten nedtur å se at det var så langt igjen likevel. Heldigvis er det varden midt i bildet jeg skal til.

Endelig så var jeg på toppen av Kjeringafjell 1314 moh. Til og med en skikkelig varde.

Nå hadde det vært godt med en kopp te, men som nevnt så hadde jeg ikke med noen sekk, så jeg måtte nøye meg med vann. Det gjorde godt det og. 

Pause ble det uansett. 

Mot Hest og Stav der jeg gikk for ganske nøyaktig 8 år siden

Det spørs om jeg kommer hit flere ganger så det var best å se seg godt rundt. 

Hurrungane

I retning Fjærland

Selv om sola stekte her også så var det det behagelig temperatur og litt luftig. nok vind til at insektene holdt seg unna også. Deilig

Aner ikke hva den bygningen der er for noe. Det så ut som det var ei antenne

Jeg hadde brukt lang tid og det var på tide å komme seg ned fra fjellet igjen. 

Stavsete, ligger der nede, jeg skal gå en tur videre inn den dalen en gang også. Mot Romedal i Fjærland. Hadde egentlig bestemt meg for den turen nå, men den er utsatt. 

Jeg oppdaget disse småvardene og Nøve har lært meg at det er lurt å følge dem

De fleste som går til Kjeringafjell går fra Hermansverk og Stokksete. Mulig det er litt mindre bratt. Men jeg går jo ikke tur fra Hermansverk, sånn er det med den saken.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå en litt annen vei tilbake, men gikk for det trygge, den samme veien. Så de 1 000 høydemetrne var nå stort sett nedoverbakke, ganske mye bratt nedoverbakke og det var ikke fritt for at jeg merket det i knærne. 

Gjett om det var deilig med en dusj etter turen!

Det var ikke mange sauene jeg så på turen, det er ikke mange som driver med sau lenger i området. Men jeg så faktisk opptil flere folk. En hadde også sjekket inn på fjelltoppjakten før meg.

Go'tur til Vardefjell, med nogo attåt

 

Av ulike grunner så er det fortsatt langt mellom turene mine, ja bortsett fra en og annen luftetur rundt i bygda. Men tirsdag i forrige uke så klaffet det både med fridager og finvær og ønske om en dagstur oppi Hallingdal ble oppfylt. Siden jeg bare tok meg tid til en dagstur så måtte det bli en tur i nærheten av Gulsvik som er passe avstand for både meg og Nøve. Jeg ytret ønske om en tur til Gråfjell, der har jeg fortsatt ikke vært da dagen ikke var lang nok den gangen vi gikk i den retningen. Selv om Nøve får vondt langt inn i hjerterota så satte vi kursen opp i hyttefelta i område Høgevarde. 

Det er vanvittig mange hytter der. Joda, det er helt sikkert fint med hytte, men jeg hadde ikke orket "flytte inn" i et slikt hyttefelt. 

Jeg prøvde å løfte blikket over hyttene og over på fjellområdet. Joda været var fint, men så var det denne vinden da.... Det å gå til Gråfjell var ikke aktuelt med så mye vind. 

Vi gikk i motsatt retning og peilet oss inn på en liten topp i nærheten. Og jeg merket raskt at det var like greit. Det er stor forskjell på å gå på flatmark og i oppoverbakker og jeg må holde et helt annet tempo enn andre i de bakkene om jeg skal komme meg opp.

 Det blir noen pauser underveis. Jeg må si jeg blir litt skeptisk til alle mine drømmer om turer i sommer. Vinden satte et stopp for Gråfjell-turen, men den var egentlig helt perfekt for vårt turmål for det hadde fort blitt veldig varmt uten denne naturlige airconditionen vi fikk med oss på turen. 

Vi kom oss opp på Vardefjell 1120 moh. Alt over 1000 moh er fjell i mine øyne så fjelltur ble det med god margin og den var akkurat passe for min del. 

Etter en pause, vi er på tur for å kose oss! så fortsatte vi videre bortover toppene. Hestgjuvnatten stikker opp stadig vekk på våre turer, men her var den ikke langt unna.

Selv om vi hadde finvær og Yr påsto at det var akkurat det det skulle være så så det ut som at det regnet noen andre steder.

God utsikt i alle retninger, her nordover, tror jeg, retningsansen min er jo ikke så mye å skryte av nordvest blir det vel kanskje, i dalen

Som alltid er vi gode på å kose oss, jeg må lette litt på vekta av innholdet i sekken min. Så vi fant oss en lun krok og tok dagens andre pause. Denne dagen kunne jeg for øvrig ha lagt igjen det meste av innholdet i sekken min, bortsett fra drikke/mat.

Det var fint og lett terreng å gå i

Gutta-boys vet det vanker godbit hvis de stiller seg opp på en stein

Det er mye kvarts i dette området

Til slutt gikk vi ned av fjellet. Grønt og frodig og mindre vind

Hestgjuvnatten så helt annerledes ut fra denne kanten, slettes ikke så umulig som den ser ut til "vanlig". Det blir nesten som med Gaustatoppen. Normal fra den ene kanten og en spiss knivegg fra den andre kanten.

Turen vår hadde ikke vært lange turen så vi måtte
bare fortsette. Det var laget en slags natursti som hadde noen artige/fine innslag. 

Denne lignet egentlig på Svalbard-reinen

Joda, det er sikkert fint å ha hytte her.

Det var også noen cacher vi ønsket å finne i nærheten. Dessverre tror jeg to av dem er forsvunnet, vi fant dem i hvert fall ikke. 

Men tre funn ble det i hvert fall. + noen stolper. 

Foto: Inger Synøve Natten

Takk for turen Nøve, Tassen og Tølle, håper det blir en ny tur om ikke så lenge

Nøve har tegnet og fortalt så fint om turen vår her