Høstturer med og uten cachefunn

 Høgdefjell

PE hadde også lyst til se fjellet i høstfarger

Så første søndagen i oktober kjørte vi til Hedalen. 

Turen opp til Høgdefjell er både enkel og lett tilgjengelig. Jeg har jo vært her noen gangen tidligere og logget de få cachene som er i nærheten. Gleden var derfor  stor da jeg oppdaget at det var kommet en ny cache På vei mot Høgdefjellet i 1049 moh

Det begynte å bli seint på høsten, men det var fortsatt noe høstfarger igjen.

Det var både høstferie og fint vær så vi var ikke de eneste som hadde Høgdefjell som turmål. Utsikten til Strøen måtte selvfølgelig nytes.

Stor, men ikke noe godt eksempel på "halling-varde"

Siden vi hadde betalt bompenger for å kjøre på Strøsvegen så kjørte vi ned til Strøsdammen

Det er jo så fint der.

Turområdet rundt Steffensrud

Det var mange stier på kryss og tvers i området rundt Steffensrud. Jeg sysn kanskje ikke merkingen var så enkel å forstå, men stiene var tydelige.

Steffensrud lå oppe på en høyde og der skauen ikke var i veien så var det utsikt langt og vidt.

Det lå noen cacher ikke så altfor langt unna. Blant annet en ved Klopptjern 

Men litt irriterende at det var to av fem jeg ikke fant på denne runden.

Den første lørdagen la jeg ut på en lengre tur der måtte bushe meg fram med klatring over og under gjerder for å komme meg fram til Valheimtoppen

Jeg skulle likt å visst litt mer om hva dette stedet har vært for noe. Det var rester av en rund mur/borg.

Fra Valheimtoppen var det enkelt å følge sti ned til golfbanen og videre til

Amtmannsgården

friluftsmuseet Stenberg. Dette er bygd opp rundt amtmannsgården Stenberg / Steinberg.

Her lå det en Labrunde med enkle oppgaver.

Kvemsbygningen

 En ganske så spesiell bygning,med byggeskikk som kalles celletype. Det er fire rom i 2. etasje med inngang fra svalgangen.

Jeg måtte selvfølgelig opp for å se lit nærmere.

Det var en fin runde, men bygninger og tun spredt utover. Disse sauene var både kjælne og godtesjuke. Da jeg åpnet glidelåsen på rumpetaska mi ble jeg nærmest overfalt.

Det gikk dyr på beite både her og der.

Det var svære bygninger i "gamle dager" og det var det jammen meg på dagens gårdsbruk i området også.

To bygninger fra 16-1700-tallet på Øverjordet

Og til slutt kom jeg til setra som lå idyllisk til ved et lite tjern.

Været var flott, høstfargene på sitt beste og det var mange som tok seg en tur rundt her på området. Det var også noen stolper på området. Jeg scannet de to jeg tilfeldigvis så. Senere fant jeg kartet som viste at dette var i utkanten på en runde med mange stolper. 

Sillungen

Etter å ha logget et par cacher så satte jeg nesa i retning Steffensrud via Sillungen. Nå var ikke de kartene jeg bruker helt enig om hvor det skulle være sti og det viste seg at stien ikke gikk helt der jeg trodde og ville den skulle gå. Så jeg gikk litt jordelangs og på gårdsvei et stykke for at turen ikke skulle bli altfor lang.

Noen veikryss er unormalt fine

Noe som ble påpekt i cachen ved Granvang

Det ble til slutt en tur på 12 km og jeg rakk tilbake middagen med et nødskrik.

Dagen etter kjørte jeg til friluftsmuseet og en sti fram og tilbake for å ta cachene langs stien til Eriksrud. Alt i alt så logget jeg 14 cacher + 5 lab-funn under oppholdet på Steffensrud. Her var det 12 tradisjonelle, 2 bonus (mysteri) + 2 dnf

Det var mange vann og tjern  i området og jeg burde ha testet ut flere stier, men turene senere ble stort sett nær Steffensrud. 

Det ble jo tidlig mørkt og jeg vær hjemme den ene helgen.

Bislingflaka og Åssjøbrenna

 

Lørdag var siste dagen med finvær på en stund, i følge Yr. Så da var det best å komme seg ut på tur. Nå ville jeg ha en tur som kombinerte trim og noen geocachefunn og jeg bestemte meg for å ta turen til enden av Mylla. Et idyllisk vann i enden av Nordmarka nord. Jeg syns jeg har vært i Normarka nord ganske mange ganger etter hvert, men jeg har faktisk gått herifra bare to ganger tidligere, den første gangen i oktober 2020

Jeg parkerte ved dammen og skulle opp på Bislingflaka. Turen dit begynner veldig bratt om du følger stien. Nå valgte jeg å gå veien isteden og trodde jeg skulle få en enklere tur. Vel, jeg fant raskt ut at veien var nesten like bratt. Jeg skulle tross alt opp de samme høydemeterne og veien var ikke så mye lenger enn om jeg hadde gått stien.

Jeg kom meg nå opp og fikk en litt mer behagelig tur igjen. Ved en av cachene var det denne utsikten. Vannet i midten av bildet er Store Klattertjern der jeg gikk tur forrige uke.

Det var en gang... Det har vært både hotell og alpinbakke på Bislingen, begge deler er historie. Nå skulle jeg finne en cache i bunnen av det som en gang var alpinbakken, noe som gikk greit. Verre var det at jeg skulle videre til toppen av bakken. Og kanskje ikke så overraskende, den bakken var bratt!

Det ser ut til at det har vært flere planer for å bygge noe nytt på Bislingen, men foreløpig har det ikke skjedd noe mer enn at det nå står et piano der! Visstnok et selvspillende piano som holder konserter i sommer. Jeg var tydeligvis litt for tidlig ute.

Jeg gikk litt fram og tilbake for å finne cachene og burde nok ha studert kartet litt grundigere. Jeg ble i hvert fall skeptisk da jeg etter å ha slitt meg opp alpinbakken oppdaget at jeg skulle bratt ned igjen! til neste cache. Den lå ved et lite tjern som heter Bonntjern. Det skal visstnok være bunnløst. Nå hadde jeg helt klart fortjent en pause. Jeg regnet med at dette var den mest idylliske plassen jeg skulle på denne turen.

NB! dette bildet er i fra turen i 2020. Bislingflaka

Så var det å komme seg oppover igjen, tilbake til pianoet for å begynne på det som liksom var der turen begynte på alvor. Bislingflaka. 

Nå ble det mye gåing i myr, som det jo er mye av på åsene rundt her. Og de tre neste cachene lå der skiløypa går og skiløyper går jo ofte over myr.

Det var heldigvis noen tørre og "landfaste" områder også

Det var mest kart å finne, men et par steder var det mye modne molter også. Mer enn det jeg orket å spise. Jeg har jo aldri med meg noe fornuftig å plukke i for jeg finner jo som regel ikke nok til at det er noen vits.

Jeg fulgte skiløypa / Formo-løypa en stund til fram til den nesten krysset den blåmerkede stien. Så fulgte jeg stien et stykke før jeg tok sats og kom meg opp nok en bakke. Nå skulle jeg endelig få tatt cachen som ligger på Åssjøbrenna. Jeg har hatt planer om det de to forrige gangene jeg har gått forbi her også, men jeg har vært for sliten eller det  har vært for seint på dag til at jeg har hatt tid til å gå opp.

Åssjøbrenna

Til min gledelige overraskelse så var det kortere og lettere enn det jeg hadde trodd å komme seg opp hit.

Og det var ganske bra utsikt også. Ned til Mylla bl.a. Heldigvis blåste litt her på toppen, sånn at jeg fikk litt fred for "turvennene" som hadde fulgt meg den siste tiden. De som elsker svett besøk og har 6 bein og vinger. Nå som 8 cacher var logget fortjente jeg ei ny pause.

Ålsjøen

Det gikk lett å komme seg ned fra åsen og når jeg først var på Åssjøsetra/Ålsjøsetra så måtte jeg bare gå ned til vannkanten og ta meg 5 min der og. Her syns jeg det er så fint. Nå klønet jeg det til på den første matpausa mi og tømte ut tekoppen, så det var ikke mer igjen til å ta ny pause her. Kan jo ikke ta pause uten en tekopp ;)

Det var bare å komme seg i gang med å gå de siste tre kilometerne tilbake til bilen. Det er nå fint her ved Mylla, syns jeg.

Det ble en tur på 12 km. Nå var det cachene som viste hvor jeg skulle gå så dette er ikke den fineste turen man kan finne i området. Men jeg fikk i hvert fall trim som jo også var poenget med turen. 

Det sørget høydemeterne for. Det ble ikke gått så mange flere skritt den dagen..

Hmmm 6 innlegg på ei uke, det er ikke vanlig fra min side. Nå blir det ikke flere på en stund 😂

En tur rundt Store Klattertjernet

 

Sist søndag varslet meteorologene at det skulle være oppholdsvær hele dagen, så da bestemte jeg meg for at jeg måtte komme meg ut på tur.

I fjor høst var jeg for første gang ved Store Klattertjern og jeg fant ut at en ny tur til det området var passende for dagens tur. Jeg parkerte nok en gang ved Svartbekken og gikk nå i retning Store Kalttertjern. Jeg er litt usikker på om det regnes som en del av Nordmarka Nord eller om det er på utsiden. Det er i hvert fall like ved Grua.

Turen ble lagt opp med tanke på at jeg skulle få en rundtur og i tillegg prøve meg på noen uloggede cacher. Her ved denne fine pauseplassen var det kommet en ny cache I følge info så er dette er sted der Henrik Wergeland har sittet flere ganger, så denne store steinen kalles Wergelandssteinen.

Nå var det slutt på å følge sti et stykke, jeg peilet meg ut retningen til neste cache og begynte i veldig ugreit terreng, men det ble heldigvis ganske fort enklere å komme seg fram.

Og da jeg kom fram til cachen så var det både godt merket sti og åpent og lettgått terreng.

Jeg spedde på med litt blåbær- og moltespising underveis.

Selvfølgelig fant jeg noen myrer.

Neste cache var på Svaraberget. Nå sjekket jeg det ikke ut, da måtte jeg gått et stykke ekstra, men dette berget har en stupbratt side og om du går til riktig sted nede på myra så vil du kunne teste ut et veldig godt ekko. Regner med at det er dette som er opprinnelsen til navnet Svaraberget. 

Nå følte jeg jo at jeg var langt uti ødemarka, men jeg fikk stadig vekk en påminnelse om at det ikke var så langt til sivilisasjonen i form av lyden fra isbilen som varslet sin ankomst.

Jeg fortsatt å gå runden jeg hadde peila meg ut.

Og nede ved Vesle Klattertjern fant jeg et passende sted for å ta pause. 

Det ble også en tur bortom et lite tjern til for å finne enda en cache.

Før ringen snart var sluttet. Her er jeg tilbake til Store Klattertjern og kan skimte i andre enden hvor jeg gikk tidligere på dagen.

Nå var ikke værgudene helt enig i at det skulle være oppholdsvær hele dagen. Det kom noen regnbyger i løpet av turen. Det var bare noen få dråper i hver så jeg fortsatt å gå i t-skjorte og jeg merket ikke om jeg ble våt. Lyngen var derimot våt, så det var greit å gå med gamasjer. De ble greit våte på utsiden.

Det  var rikelig med fine pauseplasser langs kanten av vannet og jeg måtte jo ta en pause til ute på den odden der, før jeg satte kursen mot bilen igjen. 

Det ble en fin tur på 9 km, med 5 cacher logget der den ene var en FTF. 

Fint (eller dyrt) skal det være. Denne benken er laget av kokt australsk furu. Fordi den da er fri for kjemiske stoffer og kommer ikke til å råtne på 50 år.

Og så stoppet jeg i sentrum av Grua på hjemveien og tok med meg 7 lab-funn.

Nå har jeg en mistanke om at det ligger mange cacher rundt Store Klattertjern, men så lenge disse er mystery, så hjelper ikke det meg noe.