Flystyrten ved Katnosa

 Lørdag 1. august-26

Ny tur i Nordmarka, denne gang fra en annen kant og uten sykkel til hjelp.

Jeg kjørte inn til Store Sindera og så var det bare å følge stien til Sinner-dammen og videre ned til Spålen

Mot nordenden av Spålen

Det er ikke vanskelig å finne fine overnattings-/ pause-plasser langs med Spålen

Men det var altfor tidlig å ta pause her, selv om stien går langs med vannet et godt stykke. 

Før den skrår innover i skauen 

i retning Finnerudseter. Her har de et prosjekt med å få tilbake det biologiske mangfoldet som det var på slåtteteigene før.

Også på Finnerudseter. Stien jeg har gått til nå fram hit har jeg gått tidligere, bare motsatt vei.

Nå hadde jeg som mål å fortsette videre mot Katnosa. Stien var så bred at jeg begynte å lure på om det hadde vært vei fram til setra, men den ble til en vanlig sti der skiløypa og stien skilte lag etter et par km.

Nå sneiet stien nesten borti vannkanten på Katnosa og jeg var sulten, så her ble det en god matpause

Rett over vannet ligger det som tidligere var Katnosa gård, sannsynligvis opprinnelig et finnebruk. Det står et sted at det har vært 80 da innmark her. Jeg ble overrasket over at det er så mange bolighus på plassen. De siste fastboende flyttet derfra i 1990, nå leies det ut som fritidsboliger. 

Jeg måtte videre og bl.a. krysse Spålselva

 

Etter litt mer opp og ned-gåing så er jeg framme ved Katnosa-dammen som var målet mitt for dagen.

Men siden det ligger en cache bare 700 meter unna, så måtte jeg nesten fortsette litt til. Jeg vet jo ikke om jeg kommer tilbake hit. Stien videre gikk oppe på muren som er bygd opp på grunn av tømmerfløtinga. 

3. februar 1956 den 20 år gamle Arne Wilhelm Nordberg fra Oslo da hans Republic F-84G Thunderjet styrtet i skogen vest for Storløken under Kanosa-demningen. Han var ute på øvelsesflygning. Hva som var årsaken til styrten har man ikke fått noe klart svar på. Under den kalde krigen mellom 1950 og 1972 omkom 161 piloter i forbindelse med farlige og ekstreme øvelser. Norge lå i frontlinjen som jorde at det ble rustet opp med våpen-hjelp fra USA (info er hentet fra cache-beskrivelsen )

Noen få fly-deler ligger her fortsatt. Arne Wilhelm Norberg var en aktiv speider og det var kamerater i speidertroppen som har fått satt opp minnesmerket.

Så var det å gå tilbake til Katnos-dammen. På DNT-hytta var det som forventet flere gjester som satt ute og jeg droppet bilder derfra.

Jeg gikk litt videre og satte meg ned her for en ny pause. Må jo nyte det å være her i midten eller i indrefileten av Nordmarka om du vil. Akkurat her hadde Barfi og jeg også matpause da vi var på telttur i Nordmarka i 2019 Da kom vi fra den andre kanten, fra Sandungen og fortsatte videre  på østsiden av vannet.

Men siden jeg ikke skulle overnatte denne gangen så var det på bare å begynne å gå tilbake mot bilen. Fagerlisetra har sett sine bedre dager.

Men sommerfuglene var veldig fornøyde. Det var mange av dem her i blomsterenga.

Jeg burde jo egentlig ha badet, her var det til og med sandstrand. 

Jeg gikk samme vei tilbake mot Finnerudsetera. Fin bru over Spålselva

Da jeg kom til Finnerudseter så gikk jeg nå ned til Spålen og demningen der. Sola skinte fortsatt. Det var perfekt turvær denne dagen. Jeg tipper på 15-20 grader. Ute i sola så blåste det litt sånn at solskinnet ikke ble for varmt og inne i skauen var det lett skygge

Men nå kom det litt mer skyer, uten at det gjorde noe. Jeg tok min siste pause her før jeg fortsatt å gå. Nå gikk jeg en annen sti som gikk på den andre sida av Spålshøgda og dermed ikke langs vannkanten av Spålen

Etter en stund kom jeg til en av Kjentmannspostene i 2024-2026-heftet. "Slippsted Odd"

Under krigen var det stor trafikk i Katnosa-Spålen området. Milorg D-13 etablerte en egen base i området på slutten av krigen. 100 mann ble innlosjert på 8 setre, plasser og koier i området. Det ble tatt imot slipp på myra nord for Finnerudseter, ved Grønntjern og ved Tvetjernputten på Brentebråtåsen vest for Fagerliseter

Jeg ser at det står at Katnosa gård også ble brukt. 

Jeg gikk forbi Finnvannet

Her lå disse og passet på.

Stien gikk til Finnstad. Det så ut som det var kommet enda en eller to nye trefigurer der, men det var så mange folk som satt ute at det ble ingen bilder derfra.

Nå tok jeg korteste veien mot bilen og det betyr grusvei. Jeg angret litt på at jeg ikke gikk stien ned til Spålen igjen, for selv om veien er raskere og lettere å gå, det var til og med masse nedoverbakke, så er det verre for beina å gå der. Men jeg gikk i det minste igjennom Nordmarksporeten

En fin tur, i perfekt turvær, mange fine og idylliske steder og  mye av turen på ukjente stier. Alt i alt 21 km og det merket jeg godt på slutten, selv om det var en forholdsvis flat/ lett kupert tur. Jeg hadde hatt lyst til å litt videre sørover fra Spåls-demningen sånn at jeg hadde fått med meg Huldretjern og Butleren også, men det var ikke tjangs til det på denne dagen. Det er nok sykkel eller overnatting som må til.

Men jeg vært en tur langs Katnosa og er veldig fornøyd med det.

Spålen rundt - Nordmarka

 Meteorologene meldte om at torsdag skulle bli den siste dagen med sommervarme og siden jeg hadde fri denne dagen så fant jeg ut at jeg måtte ut på tur. Jeg fortsatte prosjektet mitt med å utforske Nordmarka og kjørte nok en gang til Tverrsjøstallen og videre til Kingevelta.

Så gikk jeg nesten samme vei som avsluttet forrige tur om Sinnerdammen og ned til Spålen nord. Været var knallfint, ja det var nesten for varmt og denne dagen var det ingen vind heller.

Planen min var å gå rundt vannet Spålen samtidig som jeg skulle innom cachene som lå sånn noenlunde i nærheten. Den første cachen lå på Nautsundkollen. Her var det ganske fin utsikt over Spålen. I hvert fall sørover.

Men som det stort sett alltid er, så er det noen trær i veien. Uansett, dette var den beste utsikten på dagens tur. 

Det begynner å bli høstfarger. Jeg er litt usikker på om det er høsten eller det tørre været som har satt det i gang.

Jeg fortsatte videre til Lortholkollen. Ja, det er en del merkelige eller mindre pene navn rundt her.

Her skulle det også være en fin utsikt. Ok, mulig det var det for 17 år siden, men nå var det mest grantrær med litt vann i bakgrunnen.

Jeg syns disse åsryggene/kollene her i området er litt spesielle. De er fine å gå på langs, ganske enkle å gå for det er ikke spesielt bratt å komme seg opp, men det er bare så lenge du går dem på langs. Sidene er derimot skrekkelig bratte, for ikke å si stupbratte. Akkurat her hadde jeg valgt en feil vei og møtte en glatt fjellvegg mellom meg og cachen på Nautsundkollen. Men jeg gadd selvfølgelig ikke å gå tilbake. Det var tross alt ei grønn stripe her det var mulig å krabbe opp. Og det var bare snakk om 10 meter. 

Så var det det å komme seg ned fra Lortholkollen. Ut ifra kartet så hadde jeg innsett at jeg måtte følge ryggen til enden, men så leste jeg at noen hadde gått ned på siden og jeg studerte kartet litt nøyere. Hvis jeg gikk litt til så var det litt mindre bratt. Ok, jeg måtte bare prøve. Konklusjon, ja det var mulig, akkurat der, men det var verken enkelt eller fornuftig. 

Etter å ha gått et stykke i litt mer "normalt" terreng var jeg nede ved vannet igjen. 

Alle disse vannene, eller i hvert fall veldig mange av dem er demt opp. Her ved Spålsdammen.

Finnerud seter. 

Her har de et prosjekt på gang med å få tilbake den gamle slåttemarka, derfor er det gjerdet inn.

Det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som lager litt utfordring med å komme seg fram. Etter enda tur opp på en kolle med dårlig utsikt så var det å komme seg ned på stien

som etter hvert fulgte vannkanten av Spålen.

Her var det flere fine pauseplasser. Jeg måtte bare nyte det å kunne sitte her en god stund.

For å få med meg en cache til så ble det litt gåing på vei via Nordmarksporten. En naturlig kløft med akkurat passe plass til en vei. Så var det et stykke med nedoverbakke før jeg var framme ved Kingevelta og bilen. 

Det ble en tur på 16-17 km og 7 cacher logget. 

Dette var den 3. turen min med Tverrsjøstallen som utgangspunkt. "Utforskingen" min har avslørt at det er mange vann med fine plasser i dette området. Det er mange åsrygger og mange av de har disse stupbratte sidene som er umulige å komme seg opp/ned, men det er jo de som gjør at det er utsikt enkelte steder. Ellers er det mye granskog, med mer åpen skog i høyden. 

Og, ja, det er mange fine turmuligheter her.