Cachetur via ei bratt åsside på Romeriksåsen

 

Forrige fredag måtte jeg benytte meg av kombinasjonen av fint vær og fridag. Ut på tur for å finne cacher. Som vanlig nekter jeg å velge den enkleste veien som å kjøre nærmest mulig og gå enkleste veien. Nei, jeg vil jo lage en fin tur ut av det. Så som vanlig kjørte jeg til Brovoll og parkerte der, jeg kjører jo ikke over til Hadeland hvis jeg ikke må 😉 Da jeg parkerte så kom det en kar som tydelig nettopp hadde logget en cache. Det ble en prat med han før jeg begynte på min tur. Da fikk jeg et ansikt på en av signaturene jeg  har sett opptil flere ganger.

Jeg tuslet oppover veien opp til dette tjernet 

før jeg fortsatte stien opp til Flåtatjernet og restene etter Håkenstadsaga.

Langvatnet

Og så videre over åsen til nordenden av Langvatnet. Dette er en fin tur jeg tar hvis jeg skal gå en kort tur og Brovoll er utgangspunktet. 

Jeg syns det er så fint her ved hytta, men nå var det for tidlig med pause og det er bare å ta sats for det som kommer. Jeg har gått tilsvarende tur en gang før og jeg vet det kommer til å bli bratt! Ja får jeg går som nevnt ikke den enkleste veien. Terrenget her er lange smale åser der det går rett opp og rett ned om jeg går dem på tvers eller slake fine lier om jeg går dem på langs. Jeg skulle gå dem på tvers, i hvert fall til å begynne med.

Men først måtte jeg komme meg rundt vannet.

Og så var det å finne meg en brukbar vei opp først ei bratt li og så en til. Det er ikke alle steder det er mulig å komme seg opp, i hvert fall ikke trygt. Jeg bruker Norgeskart for å se etter områder som ikke er reine stup. Jeg tenker at så lenge det er grønt så er det mulig å komme seg oppover

Det var en strek i regninga å møte på et felt der det ikke var noe grønt. Men istedenfor å gå bortover lia for å se om jeg fant et bedre sted så krabbet jeg meg oppover 

Utsikt til Langvatnet

etter å ha passet på å ta noen bilder av utsikten. Her var det jo ingen trær i veien :)  Og opp kom jeg uten noe uhell og dagens første cache ble funnet og signert.

Nå hadde jeg fortjent en pause . Det er neimen ikke mange steder det er så god utsikt, uten noen grantrær som er i veien. De blå pilene viser Flåtatjernet og den grønne hytta (pauseplassen) ved Langvatnet

Bortsett fra ei bratt li ned så var det overraskende enkelt å komme seg videre til neste cache. Her ved Nordre Munkerudstjernet var det fint. Angret nesten på at jeg allerede hadde hatt pause.

Cachene jeg var på jakt etter følger Lunnertunellen på E16. De ligger altså i rett linje helt uten hensyn til hvordan terrenget på overflata er. Nå hadde CO lagt inn noen ekstra cacher for gi tips om en litt enklere vei i mellom cachene så nå gikk jeg videre åsryggen på langs og etter hvert også på sti.

Søndre Munkerudstjernet

Nå overså jeg stien og fikk en ny runde med bushing og noe klatring. Belønningen var at jeg fikk med meg utsikt til Søndre Munkerudstjernet også. Den fikk jeg ikke da jeg fulgte stien tilbake. Stien som for øvrig var både tydelig og merket.

Selv om jeg var inne på tanken på å bushe rett på til enda en cache så tok jeg fornuften fatt for en gangs skyld og valgte å følge sti og vei. 

Da fikk jeg med meg denne fine steinen. Jeg leste at den har vært der lenge. Ved siden av så er det en stein med en tiur på, men tiuren hadde mistet hodet sitt, så den var ikke enkel å se.

Men elgen var jo skikkelig fin.

Dagens siste og 8. cachefunn lå nede ved Langvatnet. Så da måtte jeg rutsje meg ned resten av den bratte lia.  Så var det å komme meg rundt nordenden av vannet igjen. En gledelig overraskelse var at det faktisk var mulig å gå nede langs vannkanten. Og ikke som jeg trodde at det var et område med stup som gikk rett i vannet. Det lå heldigvis noen meter inn fra vannkanten. Da sparte jeg meg en klatretur opp og ned som jeg hadde forventet.

Nå var det helt klart på tide med ei skikkelig pause her ved den grønne hytta. Jeg forbinder dette stedet litt med sykdomstiden min. Her tok jeg pause og ladet batteriet dagen før min første CG-dose og hit gikk jeg da formen ikke var god nok til lengre turer.

Langvatnet 6. juni-22

Jeg sjekket cachekartet et par ganger ekstra for å se om det var blitt publisert flere cacher i området. Jeg visste nemlig at det var utplassert 4 til der. Jeg hadde faktisk funnet 2 av dem allerede. Men så flaks hadde jeg ikke, de ble publisert noen dager senere. Så det blir en ny tur.

Etter ei god pause var det på tide å finne igjen bilen og komme seg hjem, så jeg tuslet tilbake i retning Flåtatjernet og Brovoll igjen. 

Greit at "kartet" er enig med meg at det virkelig var bratt et stykke 💪

Dagens tur i rødt

Det ble en tur på 11 km 8 cachefunn + en cache som hang for høyt til at jeg greide å fiske den ned. Som kartet viser så er det ikke første gang jeg går på tur i dette området 😀

Nyte sola ved Langvatnet

I går fant jeg ut at jeg måtte ut og nyte finværet. Nå syns jeg det er noe herk å måtte sette seg i bilen først for å gå en tur. Så vanligvis går jeg jo "luftetur-runden" min. Det er en fin runde å gå det for å få frisk luft og litt trim, men det er jo ingen sånn "balsam-for-sjelen-tur".  Det ville jeg ha nå. Så da måtte jeg finne fram bilen og kjøre av sted. Jeg valgte den enkleste løsningen, en tur opp til Brovoll.

Planen var å gå til Store Snellingen, men jeg ombestemte meg og gikk i motsatt retning. Det er uansett en kjedelig begynnelse på begge turene. Men etter en km på vei så var jeg framme ved Brakaltjernet ( i følge norgeskart) der kommer jeg inn på stien.

Det er ikke fritt for at det er litt vått i begynnelsen av turen innover fra dette tjernet.

Jeg sliter alltid med å finne stien på begynnelsen av turen. Det blir jo ikke noe bedre av at det ligger toppbrekk og vindfall på kryss og tvers. Det er verneområde her, så de blir nok liggende også.

Etter en stund så blir stien tydeligere og lettere å følge, på tross av alle hindringene som fortsatt dukker opp her og der.

Jeg kom meg fram til fossen denne gangen også.

Her har det en gang ligget ei sag, Håkenstadsaga. Saga ble senere flyttet ned til Brovoll, så da er det ikke så rart at det kun er stein-stabbene som står igjen.

Fossen og saga er ved utløpet fra Flåtatjernet. Altså tjern/vann nr. to så langt på turen.

Målet mitt for turen var Langvatnet, tjern/vann nr tre. Her var jeg for første gang i januar i fjor. Da gikk jeg på ski. 

Jeg har vært her et par ganger uten ski på beina også, senest i juni i år, dagen før jeg begynte på all denne medisineringen min. Da satt jeg og duppet beina mine i vannet her og fylte opp lagrene med energi 😀 Denne dagen var det ikke aktuelt å prøve seg på å krabbe opp lia på den andre sida av vannet. Jeg har gjort det et par ganger, f.eks. i fjor høst 😉 Joda, det er noen uloggede cacher her, men de får ligge en stund i fred for meg, eller jeg får gjøre som andre kjøre bil fram så langt det er mulig...

Nå var jeg bare klar for en "kose-tur" uten mål om å bli sliten eller sprek. Været var nydelig, sol og blå himmel, 10-15 grader, men det blåste en del. Jeg satte meg på trammen til dette naustet og tok livet heeeelt med ro. Selv om jeg bare hadde gått knapt 2,5 km. 

Så gikk jeg samme veien tilbake. 

Om våren nyter jeg den helt spesielle vårgrønne fargen, om sommeren er det masse blomster og om høsten de fargesprakende høstfargene. Nå som dette er borte så er det lettere å glede seg over mosen. Den er jo så fargerik. Ofte knall grønn og det er slettes ikke så grått og trist som jeg innbiller meg.

Eller rød. Og så har du mange andre fargevarianter i mellom. Mose er faktisk både fin og variert.

Tilbake til Flåtatjernet. Her krysses vannet med ski på beina vinterstid.

Og så var jeg tilbake ved Brakaltjernet igjen. Det er alltid enklere å finne stien på tilbaketuren. 

Sola skinte så fint her denne ettermiddagen, så jeg måtte bare bortom en tur for å ta noen bilder og nyte denne fine dagen.