14.-17. september -26
Etter turen på Ruggstien så kjørte jeg inn til Skrukkefyllhaugen der jeg skulle være i noen dager.
Yr hadde rett sola dukket opp da jeg kjørte innover.
Etter å båret inn alle tingene mine tok jeg med meg en kopp med te ned til vannet/stryket og satt der en stund. Det er så fint der nede.
 |
| Utsikt over til fjellet på den andre siden av dalen, Pukla. |
Det har blitt en tradisjon dette at Nøve og jeg tilbringer noen dager inne i Vassfaret hver høst. Jeg måtte ta en sjekk og fant ut at i løpet av de 11 årene Nøve og jeg har gått på turer sammen så har vi med denne, overnattet i Vassfaret 8 ganger. Dette er 4. gang vi er på Skrukkefyllhaugen og så har vi 4 overnattinger på Bjørke. 7 av disse har vært i september. Vi kan trygt snakke om en tradisjon 😀
Yr fikk dessverre rett med tanke på været på tirsdagen.
Egentlig så passet det godt, for jeg trengte en hviledag etter turen dagen før. Så jeg fyrte godt i ovnen
 |
| Det var ikke så ryddig etter at jeg flyttet inn... |
og koste meg innendørs med å strikke og lese.
Men jeg trengte litt frisk luft etter hvert så da jeg gikk en liten tur innover langs veien inn til Nevlingen
Her er det så fint, selv om skydekket hang lavt.
Det er en åpenbar årsak til at området heter Vassfaret. Vann ligger på rekke og rad med korte elvestubber imellom.
Det var selvfølgelig ikke meningen at jeg skulle være aleine på denne mini-ferien, men dessverre mistet Nøve sin mor og dermed var det viktigere ting å gjøre. Men en dag kunne hun heldigvis bli med så sammen med at været begynte å letne så kom hallingene.
Selv om jeg trives godt aleine så er det ingen tvil om at det blir ekstra hyggelig med selskap av tur-vennene mine.
Vi gikk en liten runde før mange stearinlys ble tent og strikketøy og godsaker ble hentet fram. Nå ble det vel ikke strikket så mye, desto mer prat, det var lenge siden sist.
Denne karen er et nytt tilskudd etter forrige gang vi overnattet på Skrukkefyllhaugen. Bjørn og Vassfaret hører liksom sammen.
