21. mai 2023

Stolpejakt i ravinene

 

Lillian  hadde tenkt seg en tur for å finne stolper i ravinene ved Gardermoen og inviterte meg med på tur, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Med så mye sol og varmegrader som det har vært i det siste så var det ikke rart at det var stor forskjell fra min forrige tur hit. Nå var det grønt og fint. Selv om dagen begynte med tåke i Maura så hadde sola jaget den bort innen vi dro på tur. Det var som en god norsk sommerdag med sol fra skyfri himmel og over 20 grader. 

Da er det helt greit at det meste av turen går i skyggen av vårgrønne trær.

Jeg tok ikke så mange bilder, det er kul umulig å få fram hvordan disse ravinene er. Men jeg blir altså fasinert av hvor bratte og djupe de er. Romerikssletta er neimen ikke så flat og slett alle steder, der den har fått unnslippe bulldoserne og planeringen. Samtidig så er det lett å forstå at det har vært mye planering på Romerike.

Badenymfene satte stor pris på elva som var rant forbi. 

Det er helt obligatorisk med en tur bort til minnelunden og vrakrestene.

Gravplassen var fylt av et teppe med hvitveis.

Minnelunden til de de døde i flystyrten etter Operation Doomsday

Det kommer stadig en påminnelse om at disse ravinene ligger bare noen 100-metere fra enden av flystripa på Norges hovedflyplass.

Både hegg og hvitveis sto i fullt flor denne dagen.

Vi var ikke aleine om å gå denne turen så rasteplassen her nede ved elva var opptatt.

Det er ikke det enkleste terrenget å gå i, så det er best å følge stiene.

Hulvei, minner fra gammel tid.

Dette gir kanskje et lite inntrykk av bratta. Selv på tørt føre så er det greit å ha et tau å holde i. Det er mange som har fått erfare hvor vanskelig det er å holde seg på beina her når det er sleipt føre. Denne gangen gikk vi nedover. Jeg har gått denne lia oppover en gang og husker det var slitsomt. Joda vi måtte selvfølgelig gå oppover lia på den andre sida og det var slitsomt det og. Jeg syns jeg hadde greid meg bra fram til den lia skulle forseres.

Etter at turen og alle stolpene nede i ravinene var gjennomført fortsatte vi en kort tur rundt hotellene for å plukke med oss stolpene som var satt ut der. Beina mine begynte å merke turen så jeg ba om å få ta en liten pause her på krakken utenfor flysamlingen 

Det ble til slutt en tur på ca 8 km

Da har jeg  hvert fall fått fullført et stolpekart i år. 

Tusen takk for en koselig tur, Lillian. En del mere bakketrening nå så er jeg klar for flere :)




18. mai 2023

Skisesongen varer lenge her i Maura

 

Det begynner omsider å våres skikkelig her i området.

Jeg har logget min første stolpe. De ble ikke satt ut før 14. mai i Nannestad. 

Men nå jeg måtte  bare.... så i dag gikk jeg på loftet og henta fram skistøvlene mine. 

Nordåsen er et snøsikkert sted og løypekjørerlaget er av det ivrige og flinke sorten. De beste sporene skal du finne i Maura.  Bl.a. så har jeg inntrykk av at det har blitt en greie med at hvis det finnes snø så skal det være mulig å gå på ski til Marifjell på 17.mai. I år har det vært flotte forhold inntil for noen få dager siden, tror jeg. Noen av løypene har blitt stadig preparert så seint som sist helg. 

Nå er sporene lagt og 🇳🇴17. mai toget🇳🇴 kan komme. Det er overraskende gode skiforhold. De første 300m fra grustaket er snøfritt.
Marsipan og kransekake er satt inn i hytta på Marifjell . Det er bare å forsyne seg.

Og selvfølgelig ble løypa opp til Marifjell preparert til 17.mai også. Jeg så på webkameraet at det var flere skipar på utsiden av hytta på Marifjell 17. mai. Jeg så det var nypreppa Mylla-Bislingen (Nordmarka nord) også, de vil vel ikke være noe dårligere de.

Jeg var ikke en av dem som var på Marifjell 17.mai. Men jeg tenkte at 18. mai, ja da er jo løypa preppa for kun et døgn siden, alle de som har greia med å gå til 17.mai er ferdig, siden det er Kr.f.dag så har tømmerhuggerne fri, ja da måtte jeg bare ta meg en tur. Om ikke annet så skulle jeg i det minste gå 100 meter på ski. Bare sånn for å få huket av det å ha gått på ski her på Romerike i midten av mai. 

Nå så jeg altså for meg å være den eneste som var "gal nok" til å gå på ski i dag. Vel, så feil kan man ta. Det var vel ca 5 biler på parkeringen da jeg kom opp. Men det var over 20 biler der da jeg dro hjem igjen!

Det var jo nærmest kø i løypa både av de som tok meg igjen og de jeg møtte.

Ok, det var ikke akkurat skinnenede hvite spor og silkeføre og man måtte gå et stykke før det var snø nok til skispor og det ble noen av og på med skia den første biten. Men det var skispor og det gikk veldig fint å gå på ski. 

Joda, jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne ha gått opp på Marifjell, men fornuften sa at jeg skulle snu her ved Dalssætra før den bratte delen av løypa begynner. Jeg har slitt meg opp der et par ganger tidligere, da har jeg tatt av meg skia og gått de bratteste felta, både oppover og nedover. Jeg er jo som kjent en dårlig skiløper. Nå var ikke det noen mulighet. Da hadde jeg jo ødelagt løypa. Og formen min er jo ikke mye å skryte av for tiden. Nei, her var det greit å snu og gå tilbake igjen. Det ble da tross alt en tur på ca ei mil, det holder det for meg nå for tiden. 

Isen begynner å gå på tjerna i området.

Ikke verst å gå på ski mens bjerka begynner å bli grønn på siden av skiløypa. Det var nydelig vær, solskinn, så og si vindstille og ca 15 grader. Det er ikke rart at sporet hadde tapt seg en god del siden i gårmorges.

Men nå har jeg altså vært på skitur ( Grustaket- Dalssætra på kartet litt oppi her) her nede i lavlandet den 18. mai. Det er neimen ikke verst, spør du meg. Dermed erklærer jeg årest skisesong for avsluttet. Ikke at min skisesong har vært mye å skryte av, tror dette var den 3. eller 4. skituren.  At årets første tur på Nordåsen ble i dag og ikke mens det var flotte løyper overalt, er jo galskap det og. Men jeg har jo mange gode unnskyldninger for både det ene og det andre 😉

Nå er det vel på tide å finne fram til turer på barmark


14. mai 2023

Litt bakketrening - Skjerveknatten

Fortsatt is på vannet fredag 12.mai.

Det er på tide å komme igang med bakketrening. Selv om det denne uken har blitt grønt og våronna er unnagjort rundt oss så skal jeg ikke lange biten ( vi snakker noen få km) før det ligger bra med snø i veikanten. Så tanken på å logge en cache langs veien / Leira ble fort avskrevet. Jeg hadde tenkt å prøve meg på en tur til Skjerveknatten. Siden turen dit ligger på solsiden så tenkte jeg at stien dit kanskje var bar.


Det så jo i hvert fall lovende ut. Stien går i kanten av det store hogstfeltet i midten av bildet.

Nå var det blitt hogd her i vinter og da er det jo straks litt verre å gå. Og ikke helt uvanlig så fant jeg ikke stien. Tror jeg har bommet 3 av 4 ganger på denne sti-starten. Men det var jo bare å krysse dette nye hogstfeltet så møtte jeg på stien i kanten av et eldre hogstfelt.

Turen begynner bratt. Ikke så rart når en ser de stupbratte sidene på åsen som jeg skal opp på.  Gledelig var det da å oppdage at formen var blitt bittelitt  bedre enn da jeg gikk samme turen i november sist høst. Jeg kunne gå litt lenger mellom pausene nå.

Joda, det var bart og fint å gå i solhellinga, men så flatet det jo ut litt innimellom. Godt det var noen andre som hadde gått før meg noen dager før. Sånn at jeg kunne gå i sporene etter dem. Det var heldigvis ikke så lange biten med mye snø.

Så jeg kom meg opp til Bjønnræva og den fine utsikten. Her ble det selvfølgelig en pause.


Jeg var litt usikker på om jeg skulle snu eller fortsette med tanke på snøen, men jeg måtte jo selvfølgelig fortsette. Nå som det flatet ut så ble det mer snø å gå i igjen. Og snøen den er råtten og enkelte steder lå den djup. Jeg datt igjennom nesten til skrevet et sted. Men stort sett fungerte det bra å gå i forsporet til den som hadde gått der før.

Og jeg kom meg greit fram til toppen. Selv om sporet fortsatte så tok ikke jeg sjansen på noen rundtur og gikk samme vei tilbake. 

Det var varmt, sol og ca 20 grader. Så det var egentlig behagelig å tråkke litt igjennom i snøen. Jeg tipper på at det minket bra på snøen. Det var i vert fall rikelig med spor etter snø som nå var omdannet til vann. Såpass mye at jeg skled og datt to ganger på nedturen og tro meg, den bakken var våt. På nedturen hadde jeg selvfølgelig kontroll på stien og konstaterte at det ikke var noe rart at jeg ikke fant stistarten på vei oppover. Den lå gjemt bak ei tømmerlunne.


Jeg syns fortsatt at Skjervetråkket er en flott og spennende sted med mye historie, som jeg gjerne besøker flere ganger. 

Og så er det jo så fint her rundt alle vanna.


7. mai 2023

Finholtsjøen rundt




På fredag var det så fint vær at jeg måtte komme meg ut på tur. Jeg vurderte skitur på Nordåsen, der det fortsatt preppes skiløyper. Men jeg bestemte meg for å leite etter våren isteden og satte kursen mot Haga i Nes. Altså litt forbi Årnes. Jeg parkerte ved klubbhytta til Haga skytterklubb

Ganske riktig, her var snøen forsvunnet og stiene stort sett tørre og lette å gå. Selv om hovedmålet for dagen var å gå tur så er det jo fint å kunne kombinere det med litt caching. Og her lå utleggene på rekke og rad langs stien.

Tja, vet ikke om jeg burde bli skeptisk?

Jeg bruker ofte geocachingen til å gi meg tips om fine turer i ukjente områder. Det var derfor jeg havnet her.  Nå bruker jeg stort sett mobilen når jeg cacher og det er ikke alltid den greier å bestemme seg for hvor gz er. Når det i tillegg er dårlige forhold så blir det ekstra ille. Så jeg brukte mye tid på å virre rundt før jeg fant noen av cachene. Den ene fant jeg ikke og et par til sluttet jeg å lete etter ganske raskt. Jeg gikk egentlig litt lei i tillegg til at fornuften sa at måtte tenke litt på klokka også.



Første delen av turen var en to km transportetappe med caching fram til hovemålet Finholtsjøen. Jeg kunne ha kjørt bil isteden om jeg ville. Etter en kort tur på sti så var jeg nå framme ved Finholtsjøen (tror det er litt uenighet om det skrives med en eller ro n)
Nå begynte turen på ordentlig og det var på tide med en pause for å nyte dette fine stedet.

Jeg forstår godt at noen vil ha hytte her. Det var ikke så mange hyttene, men noen eldre og en del nyere. Vannet er en populær badeplass, om vinteren er det skiløyper i området og pilking eller gå på skøyter på isen.

Maurene var i full aktivitet nå som sola varmet godt.

Blåveisen lyste opp i skaubunnen.

Det var litt godt å gå på tur i et område uten snø igjen.

Etter å ha gått et nytt stykke uten å se vannet så svingte stien inn til vannkanten og da måtte jeg jo bare ta dagens andre pause. Og her ser jeg over til der jeg tok den første pausen.

Den ene delen av vannet heter Vaskesjøen.

Det var satt opp flere info-tavler langs stien. Slike som du finner mange andre steder også.

Så var jeg kommet nesten til enden av vannet og rundturen var slutt, i hvert fall nesten, et stykke på vei sto igjen før jeg var tilbake til der krysset veien og begynte på turen rundt sjøen. 
Så var det bare å fortsette å gå langs veien ned til bilen. 

Da passerte jeg et lite vann, Vesletjennet, med fiskebrygge tilpasset for brukere av rullestol.

På den andre siden av veien lå en gapahuk, med en cache gjemt like ved. Så jeg stakk oppom der for å få lagget dagens siste og 11. cache.

Dette var en fin tur i nydelig vær, lett kuppert terreng og knapt en snøflekk å se. Tror jeg så en liten flekk på hele turen. Med all virringen min  etter cacher så ble turen på 12 km. og jeg var på tur i nesten 6 timer. Jeg tror nok jeg tar turen igjen, da kjører jeg opp til vannet og tar med gps, så får jeg prøve å få logget alle cachene jeg gikk forbi på dagens tur.

Så får jeg vurdere om jeg skal ta en skitur til før sesongen er over. Det preppes skiløyper stadig vekk på åsene rundt her. De på Noråsen er stadig ute, ser det kjøres ofte på Mylla også og så ikke så ofte fra Brovoll. Det hadde jo vært artig å kunne si at jeg gikk på ski i midten av mai...