Koboltgruvene

Vi har lenge snakket om å se nærmere på Koboltgruvene i Modum

Det var kanskje ikke noen smart ide å velge den fineste og varmeste dagen i september til å på gruvetur..

Selv med masse klær var det kjølig her inne. 

Noe av dagbruddet

I 1772 det første malmfunnet gjort akkurat der den oransje ballongen er på bildet. Det var Ole Witloch som hadde jobber i sølvgruvene på Kongsberg, men som hadde fått sparken der fordi han ble beskyldt for å stjele sølv fra gruvene.  

Innhold av arsen (arsenikk) i berggrunnen gjør at tømmerstokkene på bildet ikke råtner og disse er de opprinnelige stokkene 

I 1835-40 var Blaafarveverket det største bergverket i Norge og har den største koboltprodusenten i verden. 1205 ansatte arbeidet på Koboltgruvene og verket produserte 80% av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet. 

Svevende glassgulv

Gruvene blir ofte brukt til filminnspillinger, blant annet så er deler av Blåfjell spilt inn i disse gruvene.

Glassgulvet er montert for at vi skal kunne se tregulvet fra gruvedriften på 1800-tallet som ligger 20 meter under her. Glassbrua skal tåle vekten av 8 tonn så det burde være trygt å gå ut på der, selv for meg, men det var litt ekkelt sånn til å begynne med likevel.

Det er fascinerende å vandre rundt i trange, lave og mørke tuneller der til og jeg skallet opp i taket et par steder og så inn i delene der malmen ble tatt ut, som her på dette bildet.

Hengebroen

Den lange ( 32 meter) hengebrua ble prøvd og underveis fikk vi se noen "røde bloddråper" tyte ned av fjellet. Det var selvfølgelig ikke blod, men koboltmalmen kobetitt, hvis jeg forsto det riktig

Etter at omvisningen i Clara stoll gikk vi en runde rundt dagbruddene. Jammen er de dype.

Imponerende ingeniørkunst og arbeid av de som jobbet i gruvene. Det var neppe noe enkelt arbeid og heller ikke bra helsemessig. Men jeg ble overrasket da Guiden fortalte at de som jobbet her hadde helsehjelp, sykepenger og skole. Ungene jobbet om dagen og gikk på skole om kvelden.

I 1898 ble driften av disse koboltgruvene avsluttet for godt. Nå er hele området fredet. Guiden vår fortalte at det blir fortatt prøveboring på utsiden av området for å se om det er aktuelt å ta opp driften igjen. Kobolt er fortsatt et viktig og etterspurt mineral, ikke bare til blåfarge, men for eksempel til batterier

Geologi må være interessant for dem som kan dette. At denne steinen kan bli til noe knallblått?

Selv om det det forklares så sliter jeg fortsatt med å forstå at det grå steinstøvet til venstre kan endre opp til det knallblå pulveret til høyre.

Dette var en nydelig dag og godt og varmt, så om jeg ble litt kald inne i gruva så ble jeg fort varm igjen da jeg kom ut.

Vi avsluttet med et rundstykke og en gedigen vaffel, det hadde helt klart holdt med vaffelen.

Vi fikk med oss en lab-runde og et virtuell-cachefunn. 

Vi besøkte ikke TH.Kittelsen -museet og Blaafarveverket denne gangen. Vi var der i 2013 og ser det er en del av innlegget fra september det året.

Sommerferie og litt til

Sola skinner, mens mørke skyer truer

Hvor ble sommeren av? 

Veldig dumt å glemme å pakke med badedrakten

Dager og uker flyr av sted, uten at det har vært altfor mye å blogge om. 

Steile fjellsider fra Sogn hører jo med

Uansett på tide å legge ut noen bilder, selv om det ikke har blitt tatt så mange.

Lenge siden kuene ble melket her om sommeren

Det virket som at Østlandet var det eneste området der det ikke regnet hele tiden i sommer, så det ble dårlig med ferietur denne sommeren. Planene vi hadde ble dermed utsatt. 

Da det var meldt en dag med sol i Sogn dro vi oss over fjellet

Nåja, det var vel så som så med sol, i hvert fall ikke hele dagen. Uansett så ble det i hvert fall en tur opp på Hammarskar uten å bli våt. Rakk ikke noe lenger for vi hadde bestilt middag til kvelds.

Her hadde kokken satt sammen et nydelig fiske-måltid. Det beste jeg har smakt tror jeg.

Disse nausta lå i vannkanten tidligere. De har tydeligvis fylt ut og utvidet området. Det er jo mye tunnel-masse som skal ha plass...

Vi lekte litt turister i Vik / Vikøyri for å få med noen lab-funn

Hopperstad stavkyrkje. De er noen vakre bygg disse kirkene.

Det ble en snartur nedom Gudvangen også for å få i oss litt mat.

Her kviler ein fredlaus etter ei tragisk hending vart dømd frå livet og halshogd kring 1740. Folk som var dømde frå livet skulle ikke frå livet skulle ikke gravleggas i vigsla jord

Et gravsted utenfor en kjerkegård i Hol. Alt var ikke bedre før..

Vi kjørte slettes ikke korteste og raskeste vei og fikk dermed med oss både ukjente og kjente veier  og alt i alt en fin ferie-weekend.

Det ble et par dager med "høydetrening"

Den røde solhatten var populær utover sensommeren

Telemarkskua er jo selve symbolet på utstillingen

I år ble det en tur på Dyrsku'n også. Lenge siden sist vi var der

Koselig med noen griser også

Mye fint, mye rart, mye folk og skrekkelig slitne/vonde bein etter hvert

Det er noe magisk med fjellet som ligger der badet i sol. Mens vi fulgte med på åpningen av årets Dyrsku'n med bl.a. Aasmund Nordstoga som binder den så fint sammen med slagkraftig sang og stev, Are Kalvø som kan få sagt det og Ingebjørg Bratland sin klokkeklare sangstemme i en minikonsert. Greit å få med seg dette i tillegg til å gå rundt å se på mengder av boder og utstillinger.

Prinsesse Astrid døde denne dagen, derfor flagg på halv stang. 

Enda et bilde av rognebær og skyer

En sommerdag i september

 Torsdag 3. september-26

Fridag og finvær, det må utnyttes. Jeg hadde egentlig tenkt meg på en sykkeltur, det har blitt en del av det i sommer, men da jeg hadde pakket ut sykkelen på Brovoll så oppdaget jeg at det manglet noe veldig viktig. Da var det bare å kjøre hjem igjen, pakke litt om og byttet ut Romeriksåsen med Nordåsen. Og da ble det en tur på beina isteden. 

Ut på en tur jeg har gått flere ganger, men nå begynte jeg ved Honsjøkoia. Ei koie som står åpen for alle.

Jeg ble møtt av bjelleklang og traff snart på dyra. Den ene kua ville være med og fulgte etter meg ganske lenge før hun forsto at det ikke var noe å hente.

Nå måtte jeg gå aleine resten av turen

Har jeg nevnt at det er mye myr på Nordåsen?

Snart var jeg framme ved Store Vikka og en av mine faste pauseplasser.

Jeg fikk også sjekket noen av cachene mine og kunne konstatere at de har det helt fint, men får svært lite besøk. De ligger jo ikke langs en bilvei og hver 200. meter ;)

Været var nydelig, nær 20 grader, sol og nesten vindstille det meste av turen. 

Blåbærlyngen begynner å få høstfarge. Etter å ha gått langs Store Vikka på sti og grusvei så var jeg framme ved Vikkelihytta der jeg vanligvis begynner turene mine her oppe. 

Og dermed var det bare å ta fatt på den bratte bakken til jeg kom høyt nok til å få litt utsikt bl.a. til Store Vikka. Jeg møtte et par som gikk motsatt vei og de tipset meg om at de jo fikk utsikten foran seg når de gikk den veien. Kanskje jeg også skal snu runden neste gang. Jeg har jo for øvrig gått opp og ned flere ganger og dermed gjort det allerede.

Det minker på granskauen og flater ut med litt mer fjell-følelse.

Et obligatorisk bilde fra dette tjernet. Det fineste stedet på turen opp til

Klofjell 665 moh.

Her er det faktisk bra med utsikt i alle retninger.

Har man gått bratt oppover så blir det fort bratt nedover igjen også.

For å komme ned til Honsjøen. Denne gangen gikk jeg innom gapahuken som er i enden av vannet

Det var en altfor fin dag til gå videre uten enda en pause.

Det skyet litt over og blåste opp litt.

Jeg måtte jo komme meg hjem, så de neste fine pause-plassene var det bare å gå raskt forbi.

En fin tur på ca 9 km. Det er bratt opp / ned til Klofjell ellers en ganske flat / lett kupert tur. 

Jeg likte å begynne/avslutte her.