Trening-28.01-11

Tro det eller ei, jeg har faktisk gjort alvor av det jeg skreiv i går :-)
3 hoppehindre blei hentet fram og ut på tunet. Mens jeg holdt på med dette så gikk bikkjene løse og tok seg av oppvarminga med å sjekke opp noen spor og jage kråkeflokken vekk fra det gamle kraftfôret som ligger på jordet.

Et av mine store problemer ( i tillegg til manglende kondis og hjernekapasitet) er å få til å motivere bikkjene. Ragnar prata om på onsdag at jeg skulle begynne å leke på agilitybanen sånn at Barfi finner ut at på en agilitybane er det MORO!!!!

Vi fikk med oss et skriv som vi skulle lese. Her står det en del som Silva Trkman fra Slovenia har sagt. Hun har vunnet vm minst en gang. Og det med en hund som hverken er BC eller shelthi  :-) Jeg har alltid fått høre at vi skal trene korte økter, noe jeg har tro på og trodde jeg gjorde, innimellom i hvert fall. Men etter å ha lest dette skrivet så forstår jeg at ordet kort, ikke er helt det jeg har trodd nei.
"Trener dere virkelig uten pause i mer enn ett minutt??? Et minutt høres MYE ut for meg! Jeg trener i ca 10-20 sekunder, leker omtrent et minutt eller to, og så setter jeg hunden vekk til neste økt. Fire -fem ganger á 10-20 sekunder pr økt, to-tre treninger pr uke er mer enn nok for meg."
Noen minutter er altså IKKE ei kort økt.... Men å trene i 20 sekunder da... Det er jo umulig å gi seg sååå fort??

Så var det treningen vår da. Nå skulle vi leke. Inn med Vina og fram med lekene og Barfi. "neeei, skummelt det er jo hoppehindre der, jeg vil ikke". Jeg sliter rett og slett med å få til noe leking med Barfi. Men litt blei det, helst på litt avstand fra hoppehindrene. De var satt opp som en V, her skulle det trenes kryssing. Etter en del forsøk på lek så prøvde vi å hoppe. Etter litt nøling så gikk det vel helt greit og med bolle som belønning. Den belønninga var populær :-) Så var det å hente Vina. Siden Barfi er så "motvillig" så behøver jeg jo ikke å gjemme henne for å få trene i fred. Trodde jeg... Vina var helt klar :-) Og det var plutselig Barfi også. Så nå hadde jeg to hunder som tok disse tre hoppene sååååå fint og jeg førte sååååå fint ;-) Siden Barfi ikke er like tung i sessen som Vina, så så det slik ut: Barfi over hoppet og Vina over det samme hoppet 1/2 m bak. De var såååå flinke og var så fornøyde med belønningen. Og denne gangen avsluttet vi på topp! (og det var slutt på bollen ;-) ) Litt mer enn 20 sek var det nok, men jeg var egentlig veldig fornøyd med denne økta som egentlig skulle vært Vinas. Flinke hunder som fulgte bra og hadde det morsomt! :-)

Men dette med leking må vi trene mere på ja... Det er fortsatt sånn at det fungerer (kanskje ) med leking en gang, men så når jeg da tror jeg har funnet trylleformelen så fungerer det ikke neste gang. Boller er og blir det som fungerer oftest. Leke, leke, trene, leke, - dette er MORO. Jada bare vent, vi SKAL få det til :-) Vi snakket om det på onsdag noen av oss at vi må gå på et klobvnekurs også. Der vi lærer oss til å være så gøyale at bikkjene våre blir hekta på oss :-) Det er ikke bare jeg som sliter med dette.

Til dere som etterlyser bilder, det er ikke så lett å ta bilde av seg selv da, i hvert fall ikke meg som springer såååå fort ;-) Men jeg kan jo sette inn noen bilder jeg har fått fra Hans Thollef, av Vinas agility i  Follo.

Hopp. Fotograf: Charlotte Bergan

Møne. Fotograf: Charlotte Bergan

Vippe. Fotograf: Charlotte Bergan

Konklusjonen etter onsdagens trening var at vi stiller ikke opp i Stovners vintercup. Ikke i februar i hvert fall, men kanskje i mars...

trening- ag-kurs 26.01-11

Nå er det på tide å ta litt tak i ag-treninga vår igjen. Vi har vært i Letohallen to kvelder. Veldig behagelig sted å trene, med innetemperatur og teppe på gulvet, men med liten plass og lav takhøyde så det har en del begrensninger. Men helt greit til å trene på en del ting og så er det god miljøtrening, for der kryr det av andre hunder og folk som driver med utstillings- og lydighetstrening samtidig. Og ikke minst så er det kort vei. Men vi trenger noe mer... Så etter litt fram og tilbake så har jeg meldt meg på et ag-kurs hos Hamar ohk. Det foregår i en ridehall på Tangen 1 times kjøring fra meg. Og det var nettopp dette med lang kjøring på vinterføre i mørket som gjorde at jeg egentlig ikke skulle bli med, i tillegg til at kvoten fra EHK var fyllt. Men.... med instruktør Anne og Ragnar som jeg vet er gode til å lære bort og se løsninger hadde jeg veldig lyst. Og at vi trenger mer trening med instruktører på banen er det ingen tvil om. Et nytt sted, nye hindre og nye hunder og folk skader heller ikke. God trening bare det. Når jeg fikk høre at det var ledig plass likevel - ja, da måtte jeg bare bli med. Så i går kveld møtte jeg opp på kveld nr 2 som nr 4 fra EHK. I tillegg så er det 5 fra Hamar, deriblandt Marianne og Ann Kristin.

Vi blei delt opp i to grupper. Først begynte vi med et kort rør, hopp og tunell, med Anne som satt i enden med matskål med godbit i. Poenget var å trene framsending og få litt fart. Hmmm jeg var litt skeptisk til det med farta til Barfi. Men det gikk kjempebra :-) Ikke noe tull og bra tempo. Etter hvert så bøyde vi tunellen og føyde til noen flere hinder. Fortsatt like bra :-) Og Barfi hadde full kontroll på at det var godbit i skåla, så hun passet på å stjele en bit da den var satt vekk og vi egentlig var ferdig. Hun er jo ikke dum ;-) Dette var skikkelig opptur :-) Morro!!

Neste økt så skulle vi trene på vekslinger. 6 hoppehindre var satt i "sikksakk" fram og tilbake. Men da var Barfi tilbake til gamle synder. Dette har vi slitt med før at når jeg skal begynne å føre med vekslinger og slikt, nei da stopper frøkna foran hopphindre og ser bare dumt på meg. "Jeg hopper da ikke over der når du går og kaver" En ting var at Barfi ikke hoppet, men det var først og fremst min feil dette. Jeg roter og roter og det blir jo sååå vanskelig når Barfi da ikke vil løpe.  Alle andre fikk det kjempefint til. Vel det er bare å trene! Jeg tror jeg skal ta tre hopphindre ut på tunet og se om vi får det til og plusse på mye leking.
 Ikkje i dag, men i morgon, ja i morgon so skal me te med detta  - trur eg.... Kansk det er litt mildere også, 15-20 blågrader er kaldt...

Kjempemorsomt å være på kurs på Tangen :-) Bare så synd jeg jobber noen av kveldene. Tror jeg skal prøve å bytte litt...

Agility-dag i Follo 22. jan-11

Jeg har lenge hatt planer om å delta i Stovners uoffisielle vintercup i agility. Det har liksom vært målet å ha kommet så langt med treninga av Barfi at det kunne være mulig. Nå har det som kjent vært så som så med den treninga så jeg vet ikke om det egentlig er mulig. Så fikk jeg et spørsmål om jeg ikke skulle bli med til Follo? Hmmm jo kanskje det? Det hadde vært veldig morsomt å sett om det stemmer at Vina har fått opp farta si litt, sånn som jeg påstår jeg ser når vi trener. Og skulle jeg først delta med Vina så kunne jeg like godt ta med Barfi også. hmmm, tenke, tenke… Jaja når Marianne M er gal nok til å stille der med sin Wilja etter kun og ha trent med henne i 1 1/2 mnd så kan vel jeg være like gal? Det blei til at jeg meldte dem på. Vina i ag og hopp, Barfi kun i hopp, der slipper vi jo den skumle vippa Men etter å ha hatt med Vina på trening i Letohallen forrige mandag så var jeg ganske betenkt ja. Der var nemlig Vinas siruptempo tilbake på plass Men omsider gikk det i hvert fall opp et lys for meg. Dette var jo et nytt og ukjent sted om mange ukjente bikkjer var det der også. Ahaaa derfor er det Vina demper og demper tempoet sitt.  Det er jo alltid fremmede steder og hunder på stevner også, så dette måtte jo gå galt og med Barfi som knapt har trent i vinter… Jaja, lenge leve galskapen! God trening er det uansett

Bilen blei fylt opp med stoler, nødvendige papirer osv og Irene var utkommandert som handtlanger og kameramann. Det var ikke fritt for at jeg kjente nervene kom krypende. Jammen er det et godt stykke nedover på feil side av Øyeren for å komme til Flatebyhallen, der stevnet var. Bare så synd jeg måtte ha øynene festet på veien, ellers hadde jeg jo kunnet se “hjem” til Fet og Bjanes Vi kom da fram i passe god tid. Ingen fra min treningsgruppe var der så camperte vi sammen med Marianne M med islendingen Wilja og hennes lagvenn Ann Kristin med DSG’n Knotten. Og ikke nok med det at Vina og Wilja var der, det var enda en islending der, nemlig Askur med sin familie. Ikke verst det med tre islendinger på et stevne Men det blir nok ganske vanlig med enda flere enn tre framover tror jeg
Men hvordan gikk det? Tjaaaa hva skal man si? At Vina svikter aldri… Etter treningen i Letohallen så var jeg helt sikker på at det blei et løp på linje med vårt siste før vi gikk av med pensjon. Og det gikk saaaaakte. Og jeg fikk helt rett. Det gikk veldig smått med oss. Vina har vel aldri gått såååå seint gjennom pølsa før.  I tillegg fikk vi et riv og en vegring og det irriterer meg. Vi har mer enn nok med tidsfeilene om vi ikke skal ta med oss unødvendige banefeil også Men, men vi kom oss da i mål uten disk. Som vanlig, det er en selvfølge for oss det. Spørsmålet er bare hvor mange av de andre som disker, det avgjør om vi får premie eller ei. Men vi kan bedre Vina!!

Follo: Vina ag 1M

I riv,1 vegring, 51,16 tidsfeil = 61,16 feil og 13. plass (13 som ikke disket) 24 som startet. Dommer: Per Berg Kirkevold
Så var det å vente noen timer til neste gang nervene skulle komme krypende. Og her fikk jeg nok et moment som kunne skape problemer. Vina og Barfi går i hver sin klasse og de skulle gå i hver sin ring. Og jeg begynte å bli mer og mer bekymret for at det kom til å bli kræsj mellom løp og briefing. Men det var ingen grunn til bekymring. Vina som etter programmet skulle starte etter Barfis briefing var ferdig lenge før den.Vinas hopp syns jeg gikk litt bedre. Ingen banefeil og litt bedre fart. Og for første gang siden vår debut på Hellerudsletta så fikk vi noen bak oss på resultatlista som ikke disket Nå har jeg sjekket gamle resultater og ser at det gikk visst ikke så “fort” likevel, vi har hatt færre tidsfeil før og tiden blei omtrent der den vanligvis ligger på hopp.

Follo: Vina Hopp 1M

29,45 tidsfeil = 29,45 feil 5. plass ( 6 som ikke disket) 19 som deltok Dommer: Per Berg Kirkevold, Det skulle vært samme dommer på begge løpene, men han skiftet i hvert fall utseende underveis.
Når det gjelder Vina så kommer hun aldri til å få opp farta, den eneste gangen hun har litt fart er når hun skal jaga noen på jordet og det er kun i korte strekk da også. Så for meg så er målet å få til den farta vi har på vår beste på trening, DA er jeg fornøyd men drømme er det jo lov til å gjøre. Og den drømmen går ut på å få til et løp med max 10 tidsfeil. Jaja, som sagt det er en drøm. Tror i hvert fall at jeg kommer til å stille Vina noen ganger til så får jeg se. Skal jeg av gårde med Barfi så kan jeg jo likesågodt ta med Vina og?
Så var det Barfi da. Hjeeelp kommer vi oss over første hoppet?? Litt vanskelig å briefe fordi jeg ikke er sikker på om jeg kommer til å slite med å få henne over/gjennom hindrene og dermed bør bruke yttersvinger, eller om jeg skal leite etter innersvinger og vekslinger som andre gjør? Jeg valgte en mellomløsningen. Men skrekk og gru, den muren utpå der, DEN liker jeg ikke Barfi har aldri sett en mur. Vel det var bare å prøve og se hvordan det gikk… Etter en litt treig start så gikk det nå ganske bra. Vel og merke i et bittelitt oppspeedet Vina-tempo Vekslingene gikk bra også. Men så var det muren da som denne “dumme dommeren” hadde tatt med :-( “Hallooooo slike vegger et til å sperre med, man hopper ikke over dem!!!!” mener Barfi. Jeg hadde bestemt meg for at gikk det ikke så gikk vi bare rundt og tok resten. Men vi måtte jo prøve litt da, Barfi viste jo litt tegn til å prøve. Med denne disken så tok jeg det heller ikke så tungt da hun ikke ville over det ene hoppet. Vel nå har vi prøvd oss. Og vi blei i hvert fall ikke stående fast på startstreken. Det var positivt bare det Det er på tide å begynne å få litt orden på treninga vår.

Follo: Barfi Hopp 1 S

Disk. 58 som var påmeldt Dommer: Jon G Olsen
Alt i alt var det en trivelig dag. Veldig kjekt med sånt koselig selskap som Marianne, Ann Kristin, Charlotte, Hans Thollef og Wenche Knotten og Askur er jo bare såååå flinke og fikk noen knallgode disker Wilja var ikke i humør til å vise hva hun kunne i dag. Men halloooooo, hun har trent kun 1 1/2 mnd! Det ble mye prat og jeg “glemte” å se på andres løp. Når jeg har kommet hjem og ser i programmet så ser jeg jo at “å nei – jeg skulle jo ha sett på den og den og den og var de der?” Vel det blir nok flere muligheter Litt ekstra artig var det at det kom to damer bort til oss da Irene og jeg luftet Vina og Barfi og sa: “det må da være finsk lapphund?” Og hvem var disse to damene? Jo den ene var “blogge-Ragnhild” Så nå har jeg hilst på henne også Fikk dessverre ikke sagt så mye mer enn hei, det får også bli en annen gang. Den andre damen burde jeg jo kjent igjen, men med min teflonhjerne og tanker i kryss på slike stevner så tok det litt tid før koblingen var på plass Det var jo hun som hadde BIR-hunden på romjulsutstillinga. De driver også med agility De hadde også valgt bare å gå ett løp, men gjort det omvendt så de gikk agility og ikke hopp. Håper vi får sett dem seinere. Det blir jo morsomt å stille Barfi i samme klasse som Fidelis Karhuvaari og Askur framover Vel Askur er nok snart oppe i kl 2.
Uansett hvordan det går, jeg syns agility er morsomt Frustrasjonen går bare på at jeg VET det er jeg som er problemet som ikke greier å motivere bikkjene til å syns dette er kjempemorsomt og ikke minst at jeg VET at jeg aldri kommer til å få til akkurat det, med å leke ute på banen Der har jeg en stoooor jobb.
Det blei en laaaaaaang dag for Barfi og Vina og det er lenge siden jeg har sett dem så slitne som nå i kveld.
Den store nedturen i dag var at Barfi er fortsatt ikke fri for bilsjuken Litt for mange svinger på veien til Flateby/Ytre Enebakk.
Her er linken til Vinas ag-karriere.

BØ–here we come :o/

På utstillingen vår i romjula så ble det litt snakk om å være med til Bø på utstilling. Jeg fikk fort summet meg og fant ut at  nei det skulle jeg ikke! Jeg gidder ikke å reise så langt for å være med på utstilling. Men snart så begynte jeg å tenke litt, og merk deg at når jeg begynner å tenke så er det fare på ferde :-/ Tanken på at jeg skulle se om det var mulig å oppnå NUCH-tittelen på Barfi i løpet av 3 utstillinger begynte å feste seg. Akkurat det hadde jo vært litt morsomt Kanskje jeg burde dra til Bø likevel? Så jeg begynte å sjekke utstillingsdato, påmeldingsfrist og dommer... Alt ok så langt, i hvert fall nesten, men skrekk og gru! Islandshund og finsk lapphund skulle ha forskjellige dommere. GLEM DET! Første forutsetning for å være med var jo at Marianne skulle ta seg av handlinga, i tillegg til å kjøre. Det var ikke aktuelt å melde seg på en utstilling der jeg risikerte å måtte handle Barfi selv. Spesielt ikke for denne dommeren, Espen Engh som Christian hadde sagt var veldig nøye på at handleren kunne sine saker.

Men så var det det da at denne tanken på 2 små og 1 stort cert på 3 utstillinger hadde festet seg oppi hodet mitt.... Noen andre som kunne hjelpe meg? Eva Lill? Hun er "proff" og stiller ofte andre sine hunder også. Men tror du ikke at dommerlista viste at akkurat i Bø så skulle også japansk spisshund ha en annen dommer enn FL Hmmm Christian da? Ser du? Snakk om å være i ørska! (neida, jeg mener  ikke at Christian er siste utvei) Jeg måtte minst ha 41 i feber!!!!! Og ambulanse og opphold på overvåkningen var farlig nær.

Som så ofte ellers, ei natts søvn gjør underverker på "sjukdom". Dagen etter så var endelig fornuften på plass igjen. For det første så henter man ikke et cert. Og når en har så mye som vært inne på den tanken så er det i hvert fall heeeeeeelt sikkert at det ikke blir noen fargerike sløyfebånd! Og da var det bare tull å dra av gårde helt til Bø på noe jeg egentlig ikke har lyst til.

Men så var det med å i hvert fall prøve denne muligheten da... Det er jo veldig kjedelig å angre etterpå at jeg ikke ga det en mulighet. Ergo måtte neste utstilling være en som delte ut stort cert. Fram med lista over utstillinger igjen. Sukk, bortsett fra Bø og Kongsberg så var det ingen aktuelle før i oktober. Siden Kongsberg av ulike årsaker ikke var så aktuell så betydde det at jeg mistet muligheten til å dra på Spesialer i år. 3. utstilling måtte jo ha mulighet til å gi stort cert Nei jeg skulle ikke til Bø og jeg skulle ikke ha noen NUCH-hund. Bortsett i mine feberfantasier så har jeg aldri hatt noen drøm om det! Jeg la det litt til side.

Men så var det denne Marianne da... Fikk melding om at nå var planene klare. Hvis ikke Marianne kunne handle så kunne den eller den gjøre det. Alle mine argumenter blir motsagt og utstilling er bare SÅ GØY!!!! Bare meld på! Hmmmm... Jaja, så her sitter jeg da og prøver å overbevise meg om at dette kommer til å bli sååå gøy. Spesielt å stå opp midt på natta :-/ Nå tror jeg at det med å stå opp midt på natta blir avblåst. Et klokt hode fant nemlig ut at vi skal dra på fredag og så overnatte. Det er nemlig ikke lenger bare Marianne og jeg som skal på tur, nei vi er fire islandhundeiere som drar i flokk og følge, kun to som tar med seg sin islending da. Vi to andre har flere raser   Men så var det det å finne ledig hytte da... Det var visst en del andre som også har tenkt den tanken. Og så håper jeg på å få muligheten til å hilse på noen flere bloggevenner. + noen andre kjente. Hans Th, ser du???!!!! Se mange lapphunder og en del islendinger Her gjelder det å tenke positivt Og heretter skal jeg ikke åpne/motta noe fra Marianne…

Og så blir det jo spennende å se hvordan en NKK-utstilling er, men sukk - så langt unna.... Og så blir det ikke minst spennende å se hvilken kritikk Barfi får av denne dommeren som ikke nøler med å dele ut både gult og blått og i følge Christian er en ganske god FL-dommer.  Så får jeg jo bare krysse fingre for at dommeren ikke er altfor kritisk til Barfi og krøllene hennes, sporer osv. Det blir veldig kjedelig å komme hjem med gult i hvert fall. Der våkner myrsnipa opp ;-) Men det har Marianne garantert at ikke kommer til å skje :-)

Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy! Utstilling er gøy!

Skriver jeg det mange nok ganger så kanskje det hjelper?

Lapphundstikka

Til dem som ikke er medlem i Norsk lapphund klubb og er litt nysgjerrig på hva Barfi "beriket" Lapphundstikka med, så setter jeg inn historiene her. Det er ingenting nytt, alt har stått her i bloggen før, men Lapphundstikka fikk en redigert utgave. Jeg har nå god samvittighet med tanke på Lapphundstikka og slipper å tenke på at jeg burde sendt inn noe til dem :-) Med hele 6 sider om Barfi så er det mange år før noen ønsker noe mer stoff om Barfi der ;-)

en småkoselig historie om barnevakten:
Gårdshunden
Vi har to bikkjer, Vina en islandsk fårehund og Barfi en finsk lapphund. I fjøset vårt har vi griser. Vi har ofte bikkjene med i grisehuset. Vina ser det som sin store oppgave å høylytt passe på at grisene ikke går ut av bingene sine. Barfi er stort sett uinteressert og er rask med å legge seg ute i låven og vente der på at vi skal bli ferdige.

Men enkelet dager er det annerledes. En dag det var ei purke som griset, skal jeg si det var ei svart pelskledd frøken som våknet. Hun bjeffet og skreik og sto og hoppet utenfor bingen for å prøve å få se hva som skjedde inne i bingen. Jeg ønsket selvfølgelig å tro at hun hadde lyst til å passe på og stelle med ungene hun hørte lyden og så et glimt av, men jeg var ikke helt trygg på at ikke tankene hennes faktisk dreide seg om mat. Så hun ble nødt til å holde seg utenfor bingen. Jeg var litt usikker på hvordan purka som grisa ville reagere da Barfi sto utenfor bingen og bråka som verst. Det ville ikke vært unaturlig at hun ville prøve å beskytte ungene sine. Men neida, det tok hun helt med ro. De har jo hørt bjeffing før ;-)

Litt senere så tok jeg med meg en grisunge ut av bingen slik at jeg fikk se hvordan Barfi reagerte. Barfi var veldig ivrig på å undersøke den. Hun prøvde å ta noen tak i grisungen. Etter å ha fått noen klare meldinger på hva jeg syns om det, så virker det som at hun slo fra seg alle tanker om muligheter for et måltid.

Neste purke griset seint på kvelden. Barfi fikk være med og gikk litt småfrustrert utenfor bingen. Siden denne purka hadde lagt seg så fint til med rompa ved døråpningen så åpnet jeg døra slik at Barfi også fikk stå og følge med på hva som skjedde. Barfi syntes det var veldig spennende.

Etter hvert så satte jeg meg til inne i bingen og Barfi fikk bli med inn. Spennende! Men også litt skummelt. Så Barfi satt helt inntil meg og så og så. Eller hun satt under meg med hodet ut mellom beina mine og så og så på de nyfødte ungene som prøvde å finne ut av hvordan matkrana virka eller på dem som allerede hadde funnet ut av det, men som derimot sloss om få akkurat den spena. Slik satt vi mens vi ventet på at neste unge skulle komme. Barfi vekslet mellom å se på grisungene og opp på meg og på grisungene igjen.Det fikk meg til å tenke på Emil i Lønneberget og en liten omskriving av en replikk derfra ”du och jag, Barfi, du og jag”

Barfi ble stadig modigere og modigere. Nå passet hun på og lukte og sjekke dem også. Mens vi satt der så kom en grisunge gående over halen til Barfi, uten at vi hadde lagt merke til at den kom. Det var skummelt det! Barfi visste ikke helt hva hun skulle gjøre da Mens jeg dreiv og tørket en grisunge så satt jeg slik at Barfi ikke hadde oversikt. Da ga hun beskjed om at hun også ville se. Hun måtte jo snuse på og sjekke dem. Men vaske dem, nei vet du hva, det syns hun ikke var hennes jobb!

Vanligvis så kommer Barfi nølende etter meg når jeg går til grisehuset, men i denne perioden som det var grising så løp hun foran meg til døra og videre rett inn til bingene der det var nyfødte unger. Barfi skulle inn og sjekke hvordan det gikk med dem!

og så en litt småkritisk og nevrotisk historie om utstilling:
Barfi på utstilling
Utstilling er ikke ”min greie”, det er det en del som har fått med seg. Jo da jeg er helt enig i at utstilling er viktig for en rase, men derfra til å delta på utstilling stadig vekk er det veldig langt i mitt hode. Nå bor jeg kun 10 min fra Letohallen, en hall der det foregår en del utstillinger vinterstid. Dette hadde jeg helt glemt inntil en bekjent sa ifra at om jeg stilte den eller den helgen så ble hun gjerne med som moralsk støtte og hjelpende hånd. Selvfølgelig jobbet jeg disse dagene. Men jeg fant ut at jeg skulle melde på Barfi på en annen utstilling litt seinere. Ikke fordi jeg hadde lyst til å stille henne ut, men fordi jeg har hørt at utstilling er veldig bra miljøtrening og der har jeg syndet kraftig. Dessverre så var min moralske støtte opptatt med noe annet denne dagen. Men det fant jeg ut var like greit. Jeg syns egentlig at det er greit at det ikke er kjentfolk i nærheten når jeg sliter eller dummer meg ut. Jeg var meget skeptisk til hvordan dette kom til å gå. Ja, jeg var overbevist om at det blei en katastrofe! Jeg har så vidt prøvd å gå noen runder med Barfi på tunet og det var ikke trav som kom fram da nei. Her var det hopp og sprett. Og det å få henne til å stå - glem det! Jaja, poenget med denne utstilingen var jo miljøtrening så da fikk det bare gå som det gikk. Katastrofe var jeg som sagt forberedt på.

Dagen før var jeg inne på NKKs nettside for å prøve å finne igjen en artikkel om utstilling. Jeg lurte f.eks på om jeg måtte registrere meg når jeg ankom? Jeg fant ikke igjen den artikkelen jeg leitet etter, men jeg fant en artikkel om ”Hva ser dommeren”. Etter å ha lest den var jeg ikke lenger bare skeptisk, jeg forsto at det var bare tull så mye som å møte opp i ringen! Der står det at dommeren ser lett om du har greie på dette, h*n får ikke bedømt en hund som ikke kan stå ordentlig, traver i rett tempo, h*n blir ikke sjarmert av en logrende hund osv. Hjeeeeelp, her har jeg ingen ting å gjøre!!!! Når det videre står og nå snakker jeg om en artikkel som har stått i Hundesport og dermed NKK går god for, at du skal gå inn for å lure dommeren. Er du klar over at hunden din er trang bak, så går du kortest mulig i den retningen der dommeren får se dette. OK, selvfølgelig prøver du å framheve bikkjas beste sider, men å skjule de svake sidene? Ja da er ikke utstilling lenger det nyttige verktøyet det skal være med tanke på rase og avl. Altså fikk jeg bekreftet min skepsis til utstilling. I min leiting etter den rette artikkelen så kom jeg over en annen. Den omhandlet hvordan du skal se ut. Sett opp håret ditt og ta på deg finklærne som i tillegg skal passe til hundens farger før du går i ringen. Hallloooooooooooooo!!!!!!!!! Ikke søren om jeg finner fram finklær for å gå på utstilling!!

Nei, jeg gjorde faktisk ingen forberedelser med tanke på utstilingen. Her skulle jeg være skikkelig ”bønder i by’n”. Jeg tror jeg har dusjet Barfi en gang i den tiden jeg har hatt henne. Og neimen om det var aktuelt å vaske henne nå i denne kulda. Nei, vasking etter naturmetoden med litt basing i snøen fikk være bra nok. Ja og så fikk hun ikke være med i grisehuset den siste dagen før utstillingen. Det er kanskje greit at det i det minste ikke lukter gris av henne ;-) Og utstillingsband, nei det kjøper jeg ikke. Men jeg hadde tenkt å børste igjennom pelsen hennes. Barfi har inntil nå ikke røytet. Men gjett hva som skjedde uka før utstillingen? Jo da pelsen datt av i store dotter. Så da fant jeg ut at her var det best og holde børsten langt unna. Pelsen fikk være som den var og ferdig med det. Ellers er jeg redd det hadde blitt en nakenhund jeg hadde stilt.

Vafler ble stekt på morgenkvisten og pakket ned i sekken sammen med masse pølsebiter. Og så var det bare å sette seg i bilen og kjøre sammen med mange tanker oppe i hodet mitt. Idioti, tenk å ville seg selv så vondt! Dette er det bare tull og kaste bort tiden på. Jeg har en del ting som må gjøres denne helgen. Mye bedre å sove litt lenge nå som jeg endelig har fri. I disse OL-tiden så er det mye snakk om fokus, tenke arbeidsoppgaver og positive tanker. OK. Utstilling er gøy. Ikke snakk om, den tanken er det umulig å få til å feste seg. Dette er bra for Barfi OK den går jeg med på. Dette er bra for Barfi. Bare fortsett å kjør. Dette er bra for Barfi. Hjelp, se alle de andre proffe!! Dette er bra for Barfi. Ja vel da. Vi får gå inn.

Hmmm hvor skal en sette seg her da? Er det noen regler for hvor det ikke er lov til å sitte mon tro? Jeg satt meg ned i nærheten av en annen FL og satset på at det var greit. Jeg følte meg veldig bortkommen og det hadde vært veldig godt å ha en veileder å holde i handa akkurat da… Dessuten, hva gjør en med eiendelene sine? Er det helt greit å la fotoapparat og lommebok ligge uten tilsyn? Lettere lamslått satt jeg og prøvde å følge med på hva som skjedde i ringen. Måtte jo prøve å få en viss peiling på hvordan jeg skulle opptre. Så dårlig som jeg hører så får jeg ikke med meg noen ting av det som blir sagt. Best å følge med så jeg forstår når det er min tur. Det var mange handlere i skjørt og dress ja, men heldigvis noen i vanlige klær også. Og det var ikke alltid det var dem i de pene klærne som gikk videre. Hjelp! Dommeren sjekker også halen nøye. Barfi har krok på halen sin. I hvert fall har hun hatt det. Jeg er ikke sikker på om den var der sist jeg kjente etter.

Barfi hadde såååå lyst til å prate med alle de andre bikkjene hun så. Hun satt og peip og peip og peip og trakk litt i bandet. Noen frustrert bjeff kom innimellom. Men hun bjeffet veldig mye mindre enn det jeg hadde forventet. Nesten ikke, vil jeg påstå. Det var forresten lite bjeffing i hallen syns jeg. Vi gikk litt rundt engang i mellom, i håp om å slite henne litt ut. Du vet, det blir kanskje mindre hopp og sprett, av det? Synd noen ikke tok bilde av oss. For en gang når jeg snur meg og ser etter Barfi, så står hun (med alle fire beina i gulvet) og strekker hodet opp for å slikke en GD i munnviken. GD’n sto helt vanlig og så ned på Barfi. GD er jammen store!

Alle godbitene jeg hadde med, forble i lomma. Barfi overså fullstendig både meg og godbiter. Hun hadde viktigere ting å følge med på. Sukk, der gikk den planen i vasken.

Det var kun 3 FL som skulle stille og de to andre var hannhunder, så da jeg så dem gikk i ringen visste jeg at nå er det like før det var vår tur. Hjeeeeelp! Jaja det får gå som det går. Hender og lommer fulle av pølsebiter, jeg øynet jo fortsatt et lite håp om å kjøpe meg litt pen oppførsel i ringen. Så det første som skjer når jeg får beskjed om å gå er at jeg bør nok ha bandet i venstre hand. Jo da, jeg hadde vel fått med meg såpass, men du vet, meg og kaving og hender fulle av pølsebiter… OK nytt forsøk. Vi dilter / springer nå av gårde. Ny runde. Aner ikke om det ble trav eller hopp og sprett. Så kom det verste. Stå. Det går ikke. Så enkelt er det. I hvert fall bare i noen sekunder om gangen. Veiver med armer og godbiter. Sitter på huk og holder oppunder. Jeg syns nå dommeren var snill med meg. Dommer var Leif Ragnar Hjort bedømte så godt han kunne. Men han ga meg et tips om at skulle Barfi bli en utstillingshund, burde jeg trene. Hva!!!! Trene? Hva mente han med det tro? ;-) Syns han ikke vi var proffe??? Hehe. Jaja, utstillingshund skal Barfi ikke bli. Selv med veldig dårlig handling så ble kritikken bra og premieringen likeså. Vi ble noen erfaringer og sløyfer rikere. Men bitt av utstillingsbasillen? Nei det skal det mye mer til før jeg blir.

Fjelldronningens Fagra alias Barfi med eier Tove Nordhiem som deltok på utstilling 13.02.10

Nytt år - 2011

Da er det på høy tid å ønske alle et

GODT NYTT ÅR!

Og så var det å bli vandt til å skrive 2011 og ikke 2010 da.... Sliter veldig med det for øyeblikket på jobben :-(

 

Barfi er knapt nok inne nå for tiden. Hun kommer kun inn for å sjekke om det skjer noe spennende inne, matservering f.eks. før hun vil ut igjen. Men er det vind eller snøvær, nei da går det ikke lang tid før hun vil inn igjen. Nå har jeg funnet ut at det kanskje er en grunn til denne iveren etter å være ut, Barfi har løpetid! Så her ligger hun nok og speider etter aktuelle kandidater ;-) Denne løpetida satte en stopper for planen om å begynne med agilitrening igjen. Det er stadig noen små treningsøkter på låven, men nå er det på tide med trening på andre hindre og variasjon i banen. Det er meget begrenset plass på låven. Nå i januar og februar skal vi trene i kjelleren på Letohallen. Innendørs og med teppe på gulvet, det kaller jeg luksus! :-))

Nyttårsforsetter pleier jeg ikke å ha. Jada jeg tror jeg nevnte noe om mindre tid foran pc'n i fjor. Det forsettet gikk det selvfølgelig veldig dårlig med. Så selv om jeg burde gjenta det i år, så gjør jeg ikke det ;-) Ikke har jeg så mange planer heller. For Barfi har jeg to: Hun skal snart HD-røntges og den andre planen er at hun skal gå en MH-test. Og så har jeg et mål, nemlig at Barfi skal gå et brukbart agilityløp i et offisielt stevne i løpet av året. Om jeg satse noe mer på Vina og agility finner jeg ut om en 3-ukers tid.

Vina sitter å speider etter noe hun tror befinner seg inni skauen her.

Når vi går tur så hender det rett som det er at Barfi hopper opp i været og stuper ned i snøen med snuta først. Jeg har aldri vært helt sikker på om hun vet at det er mus der, tror det er mus der, er helt på "bærtur" eller om hun bare leker. Forrige dagen fikk jeg svaret. Det hjelper å gå tur i dagslys da ser jeg jo litt også ;-) Etter et sånt lite "stup" hørte jeg nemlig noe som peip og litt etter så jeg ei lita mus i kjeften på Barfi. Men Barfi er som katten, hun bare MÅ leke. Og musa var smart, den gjemte seg under Barfi. Det var ikke så lett for Barfi å få tak i den der, mellom all pels og snø. Og dermed var musa vekk. Barfi begynte å leite der hun fant den først. Men da kom Vina, stakk nesa si ned i snøen og så var musa død. Som jeg har sagt før, Barfi er den raske, mens Vina er den effektive musejegeren :-)

Vi har mye mindre snø enn mange andre deler av landet. Og ikke minst, det skjedde noe utrolig rart på nyttårsaftenen. Det var en +grad! Hva er det? Kun noen timer, men likevel. Jammen begynner det å bli lenge siden sist vi hadde +grader. Heldigvis er vi tilbake med -grader. Jeg vil ikke ha varmegrader på minst 2 mnd enda.

Det mest gledelige som har skjedd i det siste i forhold til bikkjer er at det ser ut til at Barfi har vokst av seg bilsjuken. Jippiiiiii!!!!!! Etter en kjøretur som jeg skreiv litt om her i oktober da hun kastet opp masse både fram- og tilbake, så har hun ikke kastet opp en enste gang, verken på korte eller lange turer med eller uten mat innabords. Hurra!!

Jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå med Barfi og nyttårsraketter. Vina sliter med disse. Så hvis det "smeller" når vi er ute å går tur, det er jo alltid noen som bare MÅ prøve dem før nyttårsaftenen, ja da skvetter Vina til og vil hjem - fort. På Barfi ser jeg ingen reaksjon :-) Men det er litt forskjell på en og annen rakett og det som skjer på nyttårsaftenen da. Så jeg var spent. Jeg kan vel ikke si at Barfi jublet, men så ut til å takle det svært så bra. Hun var nok litt mindre ivrig på å være ute, men tok det ellers med ro. Vina er tydelig utilpass. Hun ligger med spisse ører og peser. Småbjeffer litt hvis det blir altfor ille. En 1/2-time før midnatt tok jeg med meg bikkjene ned i den ene delen av grisehuset. Der hører vi nesten ikke noe til rakettene og når jeg i tillegg dreiv og kasta ball så glemte Vina rakettene, i hvert fall nesten. Etter 1 time der nede kunne vi gå inn igjen. Det har blitt lite tur på Vina nå noen dager, folk greide jo ikke skyte opp alle rakettene på nyttårsaftenen heller. Men nå er de heldigvis ferdige :-)

På vei hjem må selvfølgelig Vina ha med seg et bytte ;-)