Tur til Pukla - fra den enkle siden

Tirsdag 9. juli 

Ny dag, nye muligheter. Vi våknet til strålende solskinn og i følge Yr skulle vi slippe å kjenne regndråper  denne dagen. Etter litt om og men så bestemte vi oss for at Pukla skulle være dagens mål.

Det begynte bratt denne turen også. Men heldigvis ikke så langt 

før det flatet ut og det var lett å gå igjen. Jeg fant ut at jeg egner meg best til å gå på flatmark nå for tiden.

Vi, eller meg var det kanskje, hadde fablet om å bade, så jeg speidet etter et egnet badevann. Her var det for grunt

Her virket det mer lovende.

Men først skulle vi finne Pukla. 

Det er to fjelltopper som ser nettopp ut som to pukler, i hvert fall om du ser dem nedenfra i Vassfaret. 

Her oppe var det ikke så selvfølgelig for det var flere kuler som fint kunne kalles pukkel, men denne toppen var tydelig i formen og stemte overens med det som kartet kalte Pukla. Det var bare å bestige toppen på 1 200 moh.

Utsikten ned i Vassfaret måtte beundres

og det måtte dammen med masse myrull også

Plusser du på fine hvite bomulls-skyer og blå himmel, kan det bli bedre?

Ok, ei god matpause med utsikt ned i Vassfaret kanskje 😉 Vi måtte "gjemme" oss litt for vinden.

Vi hadde god utsikt til Vassfaret og de fleste av stedene vi har vært, Bringen, Nevlingen, Skrukkefylla, Aurdalsfjorden og Bjørke, så mange ganger.

Men vi kunne ikke bli der heeeele dagen

Men det var tungt å si farvel til Nøves paradis. Findus hadde ikke lyst til å begynne på tilbaketuren.

Men jeg hadde altså sagt at denne dagen skulle det bades! Det hadde begynt å skye over og blåse en del så jeg skal ikke påstå at det fristet, men...

Foto: Inger Synøve Natten

noen ganger skal man bare hoppe uti det. Og det var akkurat det jeg gjorde, til Tølle og Findus forskrekkelse. Det var nemlig ikke fritt for at det ble litt klaging, det var kaldt! Veldig kaldt vann. Såpass at jeg fant ut at det ikke hjalp om jeg ble uti vannet en stund. Så det ble et kort bad. Men jeg har altså tatt årets første bad.

Klærne kom ganske fort på før vi begynte å gå i retning bilen. Nå dukket sola opp igjen og vi hadde mer varmt vann igjen i termosen, så vi satte oss ned en stund her også.

Vi hadde en ulogget cache nede blant hyttene. Nå var det på tide å leite etter den. Og for en gangs skyld var det Nøve som fikk lov til å prøve seg på en liten klatretur

Da blir man sååå fornøyd

Og det måtte feieres

Guttaboys var godt fornøyd de også, med nok en fin tur.

 

Blåfjell - hetebølge, da er det best å stikke til fjells.

 Selv om ferieuka mi var over så hadde vi noen dager "ledige" både Nøve og jeg. Yr lovet knallfint vær, så fint at jeg ble skeptisk og vurderte sterkt om jeg burde holde meg hjemme. Men jeg kjørte nå oppover søndagskveld og stolte på Nøves påstand om at i varmt vær er det bare en ting å gjøre, stikke til fjells.

Dag 1 - mandag

Vi parkerte ved Dypilen og fulgte veien et stykke. I denne varmen var det greit å begynne forsiktig. Vi hadde ikke gått mange meterne før unødvendig klesplagg ble puttet i sekken og det kjentes i låra. 

Heldigvis hjelper det å komme i gang for vi skulle jo gå en del oppover. Vi var ikke de eneste som skulle gå på Blåfjell denne fine dagen, enda det var mandag og all ting.

Det var godt at vi gikk forbi noen småvann. Man blir tørst i slik varme.

Varden på Blåfjell skimtes på toppen ikke så veldig langt unna.

Blåfjell 1154 moh. 

Her har jeg vært en gang tidligere. Det er bare noen få dager om å gjøre at det er nøyaktig 5 år siden. Det var på den første turen jeg var på Bergheim for å bli med Nøve på tur, Lapphund-cacher-helgen vår (2 dag i dette innlegget). Den dagen var det regnvær på vei så vi måtte raske på og gå fort ned igjen. Nå vær det knallfint vær med sol fra skyfri himmel. En liten pause måtte til for å nyte utsikten.

En fin "hallingvarde" her på toppen og utsikt mot Vassfaret

og Hallingskarvet og Hemsedalsfjell.

Vassfaret ikke så langt unna. Ser både steder jeg har vært og steder jeg burde ha vært.

Men denne dagen skulle vi ikke til Vassfaret og Blåfjell var heller ikke det eneste målet for turen. Ormevatn ligger der nede og virket forlokkende i denne varmen.

Vi skulle ta årets første bad. Nøve har badet i Ormevatn før og dit ville hun nå også. Jeg skal ikke påstå at vannet var spesielt behagelig varmt.... Men dette var et fint sted å bade og når vi først hadde orket å dukke og vært i vannet en god stund så ble det nesten god badetemperatur. På land var det varmt og godt så vi spiste Bromma-baguett og tørket opp. Og så måtte vi bare bade en gang til. Fortsatt like kaldt vann, men det var jo deilig å få badet av seg litt svette. Ormevatnet var ganske stort, dypt med klart vann - og kaldt.

Etter at vi hadde tørket opp for andre gang begynte vi på tilbaketuren. Det var flere vann i dette området, men nå var vi ferdig med badingen for dagen.

Vi fulgte småtoppene i riktig retning. Det var lett å gå og fint terreng. Det ble litt kluss med veivalget på slutten så selv om målet var å unngå veien så ble det litt vei på slutten likevel. Det er tross alt enkelt å gå på veien da, selv om det er kjedelig.

Det ble en fin runde på ca 10 km. Vi brukte god tid og tok pauser både her og der. Og så rakk vi akkurat ned tidsnok til å spise middag på Nor-Kro Bromma.

Godt fornøyd med dagen, turen og årets første bad. Ikke fullt så fornøyd med at det klødde både her og der. Det ble visst noen myggestikk i løpet av turen. Selv om det var en veldig varm dag, over 28 grader i Nesbyen, tror jeg, så syns jeg det faktisk ikke var plagsomt varmt. Det var litt bevegelse i lufta og litt kjøligere oppe i høyden. Turen var også av det enkle slaget for å teste ut formen til både den ene og andre. Så bortsett fra myggestikkene så var det altså ikke  noe å klage på. 

fortsettelse følger ;)