31. oktober 2020

Turer på Nordåsen

 Jeg har selvfølgelig vært noen turer på Nordåsen også.

Nipkollen - Store Vikka
Jeg hadde fått et tips om at jeg burde ta litt vedlikehold på den ene cachen jeg har lagt ut og skulle derfor en tur på Nipkollen den andre dagen i september. 

Istedenfor å gå fra Kløvberget kjørte jeg opp på Nordåsen og gikk fra Hona bru og innom Totnersetra.

Utsikt mot Store Vikka

Ja takk, jeg tar til meg de positive ordene ;)

Utsikt ned i bygda. 
Etter at cacheboksen ble flyttet noen meter så fortsatte vi videre på turen

ned til Vesla Vikka. Været var perfekt og solstrålene glitret i vannet.

Her er det så fint så vi tok oss en pause her. Ja for dette var en kosetur. Jeg husker jeg tenkte underveis at det hadde vært godt å gå på tur uten sekk på ryggen, men det var dette med pausekosen da... Det blir ikke det samme uten :)

Og sånne idyller må nytes sammen med en tekopp og noe attåt.

Jeg måtte ta en titt innom denne åpne koia som ble satt opp her for et par år siden også.

Morsom og fin fuglekasse var det også.

Så gikk vi til Store Vikka. 
Jeg syns denne plassen er så fin. Så da ble det en pause her og. Det er viktig å kose seg på tur! :)

Jeg var innom en del av cachene mine på turen. Jeg må innrømme at jeg er dårlig til dette med  jevnlig ettersyn av cachene mine, jeg tenker at så lenge jeg ikke hører noe så er alt ok. I hvert fall hvis noen har logget dem i det siste. Her byttet jeg ut boksen siden noen, sannsynligvis ekorn, hadde vært litt for gnagevillig. Her hadde han gnaget hull i korken på boksen og dermed er den ikke vanntett lenger. For øyeblikket har jeg 20 utlegg i området (Kløvberget - Store Vikka) med mellom 20 og 85 besøk. Det er ikke så mange som logger cachene jeg legger ut der de må gå noen kilometer.

Marifjell
I høst har det vært mye dårlig vær syns jeg så når det endelig meldes om finvær må en bare komme seg ut. Tirsdag 13. oktober bestemte jeg derfor at nå var det på tide å ta en tur til Marifjell. Jeg fant ut at det er to år siden jeg var der og det høres ikke bra ut. 

Jeg parkerte ved Vikkelihytta og fulgte den blåmerke stien.


Sola så jeg derimot ikke så mye til.

Nannestad turlag har blitt en mestere på å lage "Olabenker". Her kan du sette deg ned å se mot Kvernsjøberget. Kvernsjøberget er det eneste stedet der jeg har fått litt fjellfølelse her i bygda.

Turlaget legger ned en iherdig innsats i å legge til rette for at det skal være greit å komme seg fram, men med alt det regnet som har kommet i høst og all den myra som er på Nordåsen så er det ikke rart det blir mye sølegåing likevel.

Marifjell 717 moh og den høyeste toppen i Nannestad.

Her var det brannvakt i gamledager. Inne på veggen henger det det bilde av hytta med branntårn på taket. 

Brannvakta er gammel historie og tårnet er revet. Nå er det bygget et utsiktstårn ved siden av.

Og selv om jeg har vært der før så måtte jeg jo opp en tur nå også.
Her er det også satt opp et webkamera / værstasjon

Disse tårnene er stort sett eneste mulighet til å se utsikten som er uten at grantrærne kommer i veien. Nå er det god utsikt i til alle kanter. Her er det utsikten mot Hurdalssjøen.

Etter en god pause tuslet vi nedover samme veien som vi gikk opp.

Ved Øytjernet. Sola hadde endelig greid å jage vekk en del av skyene.

Neida det er ikke bare myr og søle på Nordåsen :)

Nedre Tøletjern blir så mye finere i solskinn.

Demningen virker litt tvilsom å se på, men den fungerer helt fint å gå over. Nå var det ikke mer vann enn at vi kunne gå tørrskodd over også. Det er ingen selvfølge

Da er årets Marifjell-tur unna gjort og vi var nede ved Store Vikka og bilen igjen.









30. oktober 2020

Stuvesethovda og Tjernset

 Jeg har fortsatt en del turer og annet som jeg ikke har blogget om enda. Nå får jeg få det på plass også, selv om en del av dette begynner å bli lenge siden.


I begynnelsen av september hadde Nøve ferie og jeg hadde noen dager med fri. Planen var å dra over fjellet for å gå Aurlandsdalen og kanskje andre kjente steder til og med, men en titt på Yr gjorde at vi droppet den planen og holdt oss på denne siden av fjellet. Vi begynte med å dra til Gol, Nøve skulle kjøpe seg nye fjellstøvler. Nåja, enden på den visa var at Nøve gikk ut av butikken uten noe nytt, mens jeg kom ut med 

nye fjellstøvler og gamasjer. 

Så var det å finne ut hvor vi skulle gå på tur? Helst et sted der det lå noen cacher Nøve ikke hadde logget allerede.



Men selv om utsikten over mot Hemsedalsfjella var fin fristet det ikke å gå tur her likevel.

Så vi kjørte videre mot ålingsfjella isteden. Søre Opheimstølane var utgangspunkt for en tur med cacher langs en sti. 
Været var ikke av det beste, men vi satset på at regnværet var ferdig for dagen. 
Nøve som var så sikker på at hun skulle kjøpe fjellstøvler hadde kun joggesko å gå i denne dagen. Det var jo ikke noen vits i å ta med de gamle, var det vel? Mye av stien vi gikk var det helt fin å gå med joggesko. 

Og over myrene var det lagt ut solide planker.

Turens "høydepunkt" var Stuvesethovda.

Vi hadde med oss de beste vennene våre.

Det fristet liksom ikke å sette seg ned for å ta pause denne gangen. 

Eeeeh hvor var det denne fine utsikten til Hemsedalsfjella var, sa du? Det er flatt og enkelt å gå i området og utsikt både hit og dit, men nå var fjelltoppene borte i lavt skydekke...
Skyene kom nærmere og nærmere.
Tølle syns det var litt skummelt å krysse den store elva.

Vi rakk nesten tilbake til bilen før det begynte å regne for alvor. 

Stuvesethovda rundt var en fin liten tur i lettgått terreng og med 4 cacher vi kunne logge. Hadde det vært bedre vær så hadde vi utvidet turen og fått med oss noen flere cacher. Men det får bli en annen gang. Synd det har vært så få besøk på disse cachene. Det ble 7 funn i alt på meg denne dagen.

Neste dag kjørte vi til Veneli og gikk mot Lushøl i Liemarka

Vi hadde god tid og satte oss liksågodt ned her en stund.

Høstfargene var på vei

Området var mange åser med vann og myrer innimellom, her ved Krokset-tjernan.

Været var litt vekslende og Nøve så bekymret på de mørke skyene. Her var det best å komme seg videre.

Vi hadde håpet vi kunne låne en terrasse med tak over. Sånn som denne hytta i Tjernsetlie. Her var det spor som tydet på at det var folk på hytta. Vi sneik oss under tak likevel da det kom ei regnskur. Men vi kunne jo ikke bli der i tilfelle folka kom tilbake. 

Det var bare å fortsette å gå. Vi fant en tydelig sti langs vannet som vi fulgte. 

Det begynte å regne igjen så det var ikke annen råd enn å finne fram regnponsjoene våre.

Nøve ved skikkelig furteleppe som prøver å finne litt ly.

Regnskyene flyttet seg raskt og vi kunne kaste regndekket igjen. Skimter så vidt taket på hytta vi var på under forrige regnskur.

Nå var det på høy tid med matpause. Vi fant oss en benk  og tørket litt opp i solskinnet.

Himmelen var i stadig endring.
Vi sa takk for oss og begynte å gå i retning bilen.
En siste titt innover der vi begynte på turen.

Vi hadde fortsatt noe godt igjen i sekkene våre og god tid så vi satte oss ned i veikanten før vi greide å avslutte turen helt.

Jeg måtte hjem noen dager før jeg tok turen oppover nok en gang for å besøke Vassfaret og Skrukkefyllhaugen.