FTF på Kristnatten

 

På tirsdag satte jeg kursen mot Hallingdal og det meste av dagen ble tilbragt i bjørnes rike. I hvert fall så finner man bjørner både her og der i ulike varianter til og med i kommunevåpnet til Flå.

Med så mye varme som det har vært i det siste så er det bare en ting å gjøre i følge Nøve, og det er å dra til fjells. Denne varmen har heldigvis fått fortgang i snøsmeltingen og dermed er det nå mulig å gå i fjellet uten ski på beina. Det satt nok langt inne hos Nøve, men vi kjørte til parkeringen på Turufjell denne dagen. Her er det allerede tett i tett med hyttepalass og enda flere skal det bli. Dagens mål var Kristnatten

I denne varmen må en passe på å drikke vann der det er mulig.

Gutta-boys passet på å kjøle seg ned i den første snøflekken de fant.

Stien var godt merket og lett å gå. Det var to grunner til at vi valgte Kristnatten som mål denne dagen. Det var en ulogget cache der som ble lagt ut i fjor og som fortsatt ikke var logget. Det måtte vi jo gjøre noe med, men enda viktigere var det at dette er en enkel tur å gå.

Da var det frustrerende å merke hvor dårlig formen min er så fort det er snakk om oppoverbakker. Jeg prøvde meg med å bruke tynn luft som unnskyldning, men vi bikket knapt 1000 moh da vi kom på toppen, så jeg kommer ikke langt med den.

Jaja, da får man bruke utsikten som unnskyldning for de hyppige pausene...

Cachen ble funnet og logget og da fortjente vi selvfølgelig en matpause her på toppen av Kristnatten. Utsikt mot bl.a. Sørbølfjell. Det begynner å bli lenge siden jeg var der.

Findus og Tølle har ikke noe problemer med bakker og høyder.

Dette var en av de varme dagene med nesten 30 varmegrader. Da var det helt greit at det kom noen skyer på himmelen.

Jeg var forresten helt sikker på at jeg så en UFO i utkanten av et hyttefelt. Av typen reise-fartøyet til ET i kamuflasjefarger, mens Nøve kun så et hyttetak. Jaja, jeg er fortsatt ikke overbevist om det hyttetaket ;)

Vi gikk en annen vei ned til bilen og gikk via Olasetran. Der var de fleste bygningene i mer eller mindre dårlig stand. 

Blåbærlyngen er heldigvis fortsatt grønn.

Denne furua hadde fått sin helt særegne design.

En fin tur ble avsluttet med en god middag på Rumi med ørretfilet i bulgarsk kremet dillsaus. Vi fant ut etterpå at vi hadde spist nesten akkurat det samme forrige gang jeg var her. Forskjellen var at da var det urtesaus. Desserten var derimot en annen denne gangen.