5. september 2021

Spålen rundt - Nordmarka

 Meteorologene meldte om at torsdag skulle bli den siste dagen med sommervarme og siden jeg hadde fri denne dagen så fant jeg ut at jeg måtte ut på tur. Jeg fortsatte prosjektet mitt med å utforske Nordmarka og kjørte nok en gang til Tverrsjøstallen og videre til Kingevelta.

Så gikk jeg nesten samme vei som avsluttet forrige tur om Sinnerdammen og ned til Spålen nord. Været var knallfint, ja det var nesten for varmt og denne dagen var det ingen vind heller.

Planen min var å gå rundt vannet Spålen samtidig som jeg skulle innom cachene som lå sånn noenlunde i nærheten. Den første cachen lå på Nautsundkollen. Her var det ganske fin utsikt over Spålen. I hvert fall sørover.

Men som det stort sett alltid er, så er det noen trær i veien. Uansett, dette var den beste utsikten på dagens tur. 

Det begynner å bli høstfarger. Jeg er litt usikker på om det er høsten eller det tørre været som har satt det i gang.

Jeg fortsatte videre til Lortholkollen. Ja, det er en del merkelige eller mindre pene navn rundt her.
Her skulle det også være en fin utsikt. Ok, mulig det var det for 17 år siden, men nå var det mest grantrær med litt vann i bakgrunnen.

Jeg syns disse åsryggene/kollene her i området er litt spesielle. De er fine å gå på langs, ganske enkle å gå for det er ikke spesielt bratt å komme seg opp, men det er bare så lenge du går dem på langs. Sidene er derimot skrekkelig bratte, for ikke å si stupbratte. Akkurat her hadde jeg valgt en feil vei og møtte en glatt fjellvegg mellom meg og cachen på Nautsundkollen. Men jeg gadd selvfølgelig ikke å gå tilbake. Det var tross alt ei grønn stripe her det var mulig å krabbe opp. Og det var bare snakk om 10 meter. 
Så var det det å komme seg ned fra Lortholkollen. Ut ifra kartet så hadde jeg innsett at jeg måtte følge ryggen til enden, men så leste jeg at noen hadde gått ned på siden og jeg studerte kartet litt nøyere. Hvis jeg gikk litt til så var det litt mindre bratt. Ok, jeg måtte bare prøve. Konklusjon, ja det var mulig, akkurat der, men det var verken enkelt eller fornuftig. 

Etter å ha gått et stykke i litt mer "normalt" terreng var jeg nede ved vannet igjen. 

Alle disse vannene, eller i hvert fall veldig mange av dem er demt opp. Her ved Spålsdammen.

Finnerud seter. 
Her har de et prosjekt på gang med å få tilbake den gamle slåttemarka, derfor er det gjerdet inn.

Det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som lager litt utfordring med å komme seg fram. Etter enda tur opp på en kolle med dårlig utsikt så var det å komme seg ned på stien

som etter hvert fulgte vannkanten av Spålen.

Her var det flere fine pauseplasser. Jeg måtte bare nyte det å kunne sitte her en god stund.

For å få med meg en cache til så ble det litt gåing på vei via Nordmarksporten. En naturlig kløft med akkurat passe plass til en vei. Så var det et stykke med nedoverbakke før jeg var framme ved Kingevelta og bilen. 

Det ble en tur på 16-17 km og 7 cacher logget. 
Dette var den 3. turen min med Tverrsjøstallen som utgangspunkt. "Utforskingen" min har avslørt at det er mange vann med fine plasser i dette området. Det er mange åsrygger og mange av de har disse stupbratte sidene som er umulige å komme seg opp/ned, men det er jo de som gjør at det er utsikt enkelte steder. Ellers er det mye granskog, med mer åpen skog i høyden. 
Og, ja, det er mange fine turmuligheter her.