30. september 2009

åssen går’e…?

Joda hos oss går nå dagene sin vante gang. Ser Hundeskolen annonserer nye kurs, men påmeldingen fra oss glimrer fortsatt med sitt fravær… Ikke blir det så mye trening på hjemmebane heller.

Slaktegrisene vokser de også. Så selv om det er mye bråk så er det godt å ha med seg Vina i grisehuset nå for tida.  I den avdelingen jeg må måke  så blir jeg nemlig overfalt av grisene mens jeg måker. Men er Vina med så holder hun dem på plass inne i et  hjørne og jeg får jobbe i fred. Det er flinke jenta mi det :-)P8160021 Barfi går nå stort sett og pusler litt for seg selv. Lekekameratene hennes er blitt litt for store. Det er ikke bare bare når 10 stk eller fler av sorten  nysgjerrig står rundt henne og vil undersøke  hva denne pelsdotten er for noe.  I en av de andre avdelingene så bruker jeg litt tid på å skifte ut vann i troene .  Akkurat der så er det ganske tomt for griser så da kommer Vina og setter seg helt rolig tett inntil meg der jeg sitter på huk og passer på. Barfi kommer også bort, men hun kommer for å bli klødd og kosa med.

Det er fortsatt veldig spennende å se utviklingen på pelsen  til Barfi. På forsommeren så hadde hun et helt tydelig hvitt kors i rompa. Helt sant, bare spør Nina. Vet ikke hva som skjedde, om det var besøket hos Charlie eller at tropevarmen gikk over til regn som omvendte Barfi. Nå blir hun bare mer og mer lys nedover i buksene sine. Hun kommer nok til å få noen fine lyse bukser etter hvert. Bra for da syns hun litt bedre når vi går tur i mørket.  Og så har hun noen snåle brune flekker rett over hasene sine.

 Bilde 157 Hun er fortsatt brun mellom øra og bak i nakken. Ingen tvil om at vi var heldige med valg av navn. Barfi betyr langhåret hund og ja det er Barfi. Det offisielle navnet er jo også helt riktig. Barfi er fager :-) men jeg begynner å tvile på om dommerene kommer til å være enig. Hun har krøllete pels, tror hun vil bli karaktirisert som “trang bak”.  Og halen har en krok på enden, men det er det jo ingen som ser inni all pelsen.

 IMG_1053 Bilde 196

Vina har fått på seg vinterpelsen, fargen er mørkere da. I det rette lyset og vinkel så kan en se at det skinner i gull. Når vi går tur så kan Vina sette seg ned og bare sitte slik og se og se på ett eller annet som ikke jeg ser. Tror aldri jeg har hatt tålmodighet til å vente til hun er ferdig med å se. Bilde 195

Når vi går tur, spesielt om kvelden så springer Barfi foran og rundt meg, mens Vina blir langt bak meg. Aner ikke hvorfor. Så noen ganger stopper jeg opp for å vente på henne, må jo ha litt kontroll på at hun faktisk kommer etter. Jeg har funnet ut at denne tiden kan jeg jo bruke til å trene litt med Brafi, På plass, bli og sitt osv. Dette hører selvfølgelig Vina og vet at her er det belønning å få. Og det gjelder jo selvfølgelig henne også? Så hun kommer tuslende og ser på meg med forventningsfulle øyne. Som jeg sikkert har nevnt før, Vina har bare 3 gir. De gir seg utslag i gange, rolig trav og gallopp. Problemet er bare at galloppen er kun forbeholdt  nødsituasjoner! Og da er det snakk om fugler, dyr, bikkjer osv som skal jages vekk fra vårt område.  Aldri ellers.

Det var snakk om å møte elg på tur i en annen blogg.  Det har jo vi også gjort en del ganger. Noen ganger er det bare jeg som ser den der den står rolig og bare ser på meg. Vina er opptatt med å snuse på et eller annet og merker ikke elgen. Andre ganger så er det mulig hun ser en elg jeg ikke ser og andre ganger så blir hun borte i skauen, hører bare bjeffingen hennes. Sannsynligvis er det en fugl eller bare et spor hun har funnet. Som du kan lese litt lenger ned her så syns hun store dyr er skumle så hun holder seg litt på avstand av disse og skal nok bare ha de litt unna meg. Islendinger har lite jaktinnstinkt, men mye vaktinnstinkt. Jeg kan jo gjenta denne historien:

REVEJAKT.  Vina gikk løs på tunet en kveld. Da oppdaget hun at det gikk en rev over jordet og der hadde den ingen rett til å være, i følge Vina. Så hun satte høylytt av sted og jaget reven inn i skauen. Stolt og fornøyd tuslet hun tilbake til gårdsplassen igjen. Det var bare det at reven kom tuslende etter henne. Så var det å sette høylytt av gårde på nytt for å fortelle denne reven hvor den hørte hjemme. Slik holdt de på en stund, fram og tilbake. Reven satte seg på trygg avstand og så på Vina, mens hun sto og fortalte den hva hun mente. Til slutt fant jeg ut at det fikk være nok og tok med meg Vina inn. Det var tross alt leggetid og det var ikke sikkert naboene syntes det var like artig å se / høre på dem.

Barfi elsker å leke. Mens Vina mener at alle leker er hennes og Barfi skal i hvert fall ikke få leke med dem. Som når jeg satt i sofaen barfi kom emd ei leke som jeg skulle holde og hun dro i andre enden. Da kommer Vina og bjeffer “slutt med det der!” Og det gjør vi jo eller prøver å få de til å leke med hver sin, men det er ikke så lett. Vina skal ha den som Barfi har. Akkurat denne gangen så slutta jeg bare og det endte med at Vina begynte å leke med Barfi isteden. Hun la seg etter en stund ned på ryggen på gulvet og bare lå der så da gikk Barfi. Dette var jo ikke noe action.

Vet ikke helt hva som har skjedd, men Barfi har blitt redd for å trene agility. Hun kan springe over/gjennom hindrene på egenhånd. Men så fort jeg gir en kommando, finner fram en godsak eller fører så går hun å gjemmer seg. I går fikk jeg med meg Irene , enklere når vi er to, og yndlingsleka til Barfi. Så vi lkte oss igjennom røret og pølsa og alt gikk som en lek. Det var plutselig bare fryd og gammen. Vi ga oss med det i håp om å få inn positive assosiasjoner igjen. Tok heller og fortsatte med noen lydighetsøvelser på tunet. Måtte jo bruke opp pølsebitene jeg hadde gjort klar. Hun var så flink atte. I mine øyne vel og merke.

Vi var jo i Hedrum for ikke så lenge siden. Der er det ungdyr i nærheten av der vi går tur. Ungdyr er farlige, i hvert fall i følge Vina. Så de må bjeffes på.  Jeg har de stort sett bikkjene  løse når vi går tur i skauen der så de springer i forveien. Ofte står dyra ved gjerdet og bikkjene på utsiden og bjeffer. Denne dagen så var ungdyra et stykke inne på beitet. Jeg så dem ikke, men jeg hørte bikkjene og bjellene. Jeg ropte selvfølgelig på bikkjene for at de skulle komme til meg. Så var det det med innkalling som virker da… Joda de kom de :-) Men ikke fordi jeg ropte på dem, men heller fordi ungdyra, som er vandt til eierens (min bror) BC, er nysgjerrige og gikk i mot bikkjene istedenfor å rømme. “Håpløse store dyr hører dere ikke at jeg er farlig og prøver å skremme dere!! Kom Barfi, vi stikker, best å stå på andre sida av gjerdet. Vi kan fortsette bjeffinga der.”

Bilde 093

Husker ikke de andre episodene jeg tenkte å fortelle om, dessuten blir dette visst mer enn langt nok.

Bilde 183

TITT TEI ;-) Kos dere i høstferien dere som har det.

HIPP HURRA i dag er det 22 år siden jeg tenkte “hjelp, skjer det NÅ????  Jeg har ikke tid til det enda!!”  Ingen ting var forberedt, ingenting og da mener jeg virkelig ingenting av utstyr/klær var i hus.  Men gutten var ikke enig med jordmor at terminen først var om  to uker. Takk og lov for at utstyret etter to fettere var i nabokommunen og vi fikk låne alt vi trengte der. Tusen takk Margot og Knut. Og bare for å ha sagt det, fødestua på Lærdal er 100 ganger bedre enn den på SiA /Ahus!!

bilder fra den gamle maskinen 365 3385718777_686048m

Velsegutten kommer nok alltid til å forbli det – i mine øyne ;-) Og vi kommer nok aldri til å bli enig om hva som menes med ryddig og når det skal være det og heller ikke hårfrisyre og hårlengde. På bildet er det faktisk kort, veldig kort…

22. september 2009

Noe helt annet...

Du har kanskje lest denne historien tidligere, men jeg fikk lyst til å gjenta den likevel. Om du leser videre så forstår du nok hvorfor jeg kom til å tenke på den...;-)

I stillhet har jeg sett på andre på min alder og tenkt.......selvfølgelig ser ikke jeg så gammel ut. Jeg er sikker på at dere har gjort det samme, og vil sette pris på denne lille historien: Mens jeg satt på venterommet for min første timeavtale til en ny tannlege, la jeg merke til hans diplom som hang på veggen. Der stod hans fulle navn oppført. Plutselig husker jeg en høy kjekk gutt med det samme navnet som hadde gått på gymnaset samtidig som meg for omtrent 34 år siden. Da jeg fikk se ham, slo jeg dette fra meg. Denne tykkfalne gråhårete mannen med de grove rynkene i ansiktet så alt for gammel ut til å ha vært min medelev. Etter at han hadde undersøkt tennene mine, spurte jeg om han hadde gått på denne lokale skolen. "Ja," svarte han. "Når gikk du ut?" spurte jeg. "I 1973", svarte han Da gikk du i min klasse! forklarte jeg. Han så litt nærmere på meg før han spurte: "Hva var det du underviste i?

Jeg vet ikke om du ser på "Jakten på kjærligheten" på Tv2? Det gjør jeg, jeg prøver i hvert fall, jeg er ofte på vei hjem fra jobben når det går, så jeg må vente til reprisen. For ikke så lenge siden så fikk jeg omsider sett presentasjonen av bøndene som skal være med i år. Og bare for å ha sagt det, i år er det litt ekstra morsomt å følge med, Calle bor nemlig rett borti her. Jeg skal ikke påstå jeg kjenner han, men jeg kjenner til han. Jeg kjente eks'n hans bedre. Men PE kjenner han, så i går satte han seg til for første gang for å se på dette programmet. Mer om det senere.

Da jeg så på 1. programmet så husker jeg at jeg tenkte om han ene som er ca 40 år, han er da gammel! Han er jo det i forhold til de andre som er i 20-åra. Men så slo det meg, Calle hadde blitt presentert tidligere i programmet, 49 år. Jeg tenkte ikke på han som gammel? Enda han er jo stygg-gammel!! Det var da jeg kom til å tenke på historien over. Calle er nemlig på min alder (litt eldre...) sønnen deres gikk i klassen til Irene osv. Så det er her det begynner å bli pinlig. Jeg sluttet å tenke på alder da jeg passerte 25 og ser nok fortsatt på meg selv som en i 20-åra :-S Ja helt til jeg ser meg selv i speilet, men det prøver jeg jo å unngå. Og siden jeg jo vet at Calle er på min alder så regnet jeg altså ikke han som gammel .... (rødme, rødme) Ganske pinlig ikke sant? Men jeg er helt sikker på at det ikke bare er jeg som har det sånn. Noen som kjenner seg igjen??

Som sagt så bor Calle bare 2-3 km unna oss, så det blir spennende å se hva og hvor mye det blir vist fra bygda vår. Vi vanker sammen med naboene hans og får derfor høre mye rykter om hva som skjer. Calle er tydligvis ikke veldig god til å holde på hemmeligheter... Tv-opptak er nok ikke bare bare og egentlig ganske kunstig. Tresking er noe man begynner med godt utpå dagen, men det var ikke tv-teamet enig i, så der måtte de begynne å treske kl 10 - galskap, men alt for gode tv-bilder. Naboene får stadig telefoner med beskjed om" eeeh kan du slutte med å kappe ved, du forstår vi holder på med lydprøver" og " i dag kan du ikke presse grass på jordene her, fordi vi skal drive med opptak." Man kan si mye om Calle, men at han liker å ha det ryddig og fint rundt seg er det ingen tvil om. Han har forresten bygdas flotteste juletre (ute) og det blir et stort savn når det ikke lenger lar seg gjøre å sette lys på det. At han satte tre av sine ansatte til å polere treskeren sin før den skulle på tv sier vel også litt, tror ikke det er mange andre bønder som hadde gjort det. Nå venter vi spent på om vi skal få se et glimt av tilhengren vår på tv. Fatter ikke hvorfor den plutselig skulle til Calle, men det sies så at den havna på jordet hans den dagen de skulle treske på tv. Noe nærmere enn det kommer ikke vi tv-produksjon ;-). Som du forstår, det er jo litt stas med sambygding på tv :-) Ja programlederen er jo selvsagt også helstøpt Bjørsokning(innfødt). Selv om jeg nok ikke akkurat vil anbefale han som din neste partner... Så var det å finne ut når reprisen går da...

For å komme over på bikkjer igjen, jeg mottar i disse dager en koselig mail/kjedebrev fordi det visstnok skal være nasjonal vennskaps uke (neppe noe norsk)men historien er søt så her kommer den :-)

KJÆRLIGHET En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet han i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt. "Unnskyld, " sa gutten " jeg vil kjøpe en av valpene dine." "Vel..." sa bonden, mens han tørket sin svette nakke " disse valpene har flotte premierte foreldre og koster veldig mange penger." Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull mynter. "Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?" "Selvfølgelig" sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. "Kom, Dolly!" ropte han. Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hel. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne. Mens valpene nærmet seg gjerdet, fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interresse. Sakte men sikkert stabbet det fram enda en hårete pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene.Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre... "Den vil jeg ha!" sa gutten mens han pekte ivrig på det lillenøstet. Bonden satte seg på kne ved siden av gutten os sa, " Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene." Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg og begynte å dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallaget sko. Gutten kikket opp på bonden og sa "Du skjønner, jeg løper ikke så bra selv heller. Og han der vil trenge en som forstår." Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. "Hvor mye koster den?" spurte den lille gutten. "Ingenting!" svarte bonden. "Ingen betaler for kjærlighet!"

21. september 2009

Dagene går…

Ikke så mye som skjer her hos oss. I hvert fall ikke noe som er noe å skrive om. Og jeg mangler fantasi for øyeblikket til å få det til å virke som at det er noe å skrive om. Men bilder blir det jo tatt, i håp om endelig å få et blinkskudd eller to. Og selv om jeg prøver å slette, så blir det jo igjen altfor mange som må “brukes” til noe… ;-)

Bilde 034 

Ut på tur – aldri sur. Her går vi til og med i dagslys.

Bilde 038

“ Du skulle plante nye vårløker, ikke sant?? Jeg hjelper deg litt jeg. Får jeg belønning nå?” Jeg har fått ryddet litt i blomsterbedet. Barfi syntes derimot at det gikk litt smått og at jeg tok en ufrtjent pause innomhus… Barfi hadde tydelige spor, mens Vina lå helt uskyldig, rein og fin på siden.

Bilde 064

Man leker med det man har, Vina syns det er kjempestas med halmballer. Det blir nok litt “kongenpåhaugen” følelse oppå der.

Bilde 060

Barfi syns derimot det er litt skummelt og hoppet ned igjen ganske så fort. Auuu ikke så bra det kanskje.

IMG_1060

Valgkamp og miljøspørsmål. Dette må i alle fall kunne kalles gjenbruk? En grei måte å få søplet til masse og bruke hodet bittelittegrann ;-) Dorullkjerner brukes til mer enn julepunt, det vet hundeeiere alt om.

Bilde 123

“Nina, du er så treig, vi må hilse ordntli” Og så har vi som kjent besøkt Nina og Charlie. :-)

Bilde 126

“Jeg får hilse pent jeg som har lært det.”

Bilde 119

Fine gutten.:-) Mye mindre pels enn det Barfi har for øyeblikket. Flekken i panna er frø, og ikke spor etter Ninas sjukepleier-jobb.

Som sagt så greier jeg ikke å slette alt jeg bør. Så her kommer en serie med dårlige bilder av to som har det kjempeartig. Tror de liker dette like godt begge to. Synd jeg ikke har begynt å prøve meg på bildefilmer. Husk at alle bildene er klikkbare.

Bilde 141 Bilde 142

Bilde 143 Bilde 144

Bilde 145 Bilde 146

Bilde 147 Bilde 148

Bilde 153

Hjemme igjen -  skal vi danse?

Ny uke, nye muligheter. Ønsker dere ei flott uke :-)

15. september 2009

litt til

Dere må nok nøye dere med Vina litt til. Jeg tenkte jeg skulle sette inn en liten filmsnutt av Vina, hun fortjener litt plass hun og :-) men det gikk jo ikke. Programmet vi laster inn filmer på er jo selvfølgelig heller ikke her!

I går ble regnskapet til NIHK “gjenninnført”  Nei, jeg har fortsatt ikke tatt sikkerhetskopi, det tar jo tross alt bare 3 timer å føre det på nytt…. Gårdens regnskap har jeg ikke orket å begynne å tenke på enda. Det er en stor strek i regninga at årsoppgjøret for 2008 også må tas på nytt :-( Men det er jo lenge til 10 mars…. Fra å syns at tordenvær er litt koselig, det medfører jo ofte til strømbrudd, masse stearinlys og et fasinerende syn - syns jeg nå at tordenvær er noe HERK!!!!!!

Gubben har stukket av for noen dager og dermed blir ting litt hektiske. I morgen har jeg i tillegg tidligvakt. Da står jeg vanligvis opp kl 4.  Ja jeg liker å ha god tid ;-)  Men nå må jeg i tillegg til et ministell av bikkjer også gjøre det aller nødvendigste  i grisehuset. Får nå se om grisene gidder å lette på øyelokka kl 3.30…. Og  junior som ikke bare er B-menneske, men heller C eller D, kan jeg ikke forvente at skal stå opp noe tidligere for å lufte bikkjer. De må nok være fornøyd med å få stå ute  i hagen den halvtimen junior er våken før han går til bussen. Gjett om jeg savner Irene?? Jaja det er godt det er lenge i mellom slike dager.

Bilde 024

14. september 2009

test

Bilde 061

Bare en liten test på om WLW er oppe og går på denne pc’n

2. september 2009

Litt om alt og ingenting..

Jeg føler meg litt "fjern" for tiden og verre blir det. Vi fikk et uventet besøk av Tor med hammeren på lørdag. Da jeg satt i kontakten til Pc'n igjen gnistret det stygt gitt.. I tillegg gikk modemet dukken. Så nå sitter vi der med en død pc og uten internett. Kan jo få abstinenser noen og enhver av slikt..;-) Pc uten internett er liksom ikke det samme. "Min" Pc'n er og blir død, men internett kommer tilbake i løpet av 1 ukes tid. Takk og lov for at det kun var pc og skjerm som gitt dukken, harddisken overlevde og alt innholdet ser ut til å være inntakt! :-))) Og ja, jeg skal bli flinkere til å ta back-up - trur eg... Det har vært mye NIHK-prosjekter i det siste. Først var det kalenderen som skulle lages. Åsså jeg som kun har et vanlig Word-program å jobbe med. Men på en annen side så kunne jeg jo starte med blanke ark og lage den slik som jeg ønsket å ha den. Eeeeh så var det nettopp det med å få akkurat det til da... Jeg knota i vei, og ble da til slutt ganske så fornøyd. Målet var å ha den ferdig trykket til spesialutstillingen og vi greide det, med opptil flere dagers klaring :-) Av blogg-hundene så befinner Askur, Balder, Teitur, Snorre og Dimma, ja også Vina da - under tvil, seg på NIHK-kalenderen for 2010. Så løp og kjøp;-) Så fort kalenderen var i boks, begynte det å haste med å få katalogen til Spesialen klar. Der må jeg innrømme at jeg tok "en spansk en" og brukte det samme som i fjor av vitsetegninger og annet snadder. Men hundene med alle data må jo legges inn på nytt og som sagt div ganger, hvorfor skal alle titlene være en del av hundens navn?? De ødelegger jo hele opplegget mitt med å lage en ryddig og fin katalog. grrrrrrrrrrrrrrr Vel, neste år er ikke dette mitt ansvar så da kan de ha så mange titler de bare vil ;-) Medlemsbladet skulle strengt tatt vært klart for overlevering trykkeriet rett etter spesialen, men jeg måtte bare ha en liten pause. Selv om jeg egentlig bare kopierer og limer så tar det jammen tid dette også. Nok en gang så sliter jeg med manglende datakunnskaper. En som har litt peiling hadde gjort dette på nullkommaniks. H*n hadde sannsynligvis ikke brukt word-program heller ;-) Ting som jeg vil plasserer her og ikke der, nekter å legge seg her. Det kan gå hardt utover tastaturet det der. Det kan jo hende ting løser seg om jeg taster mange nok ganger og hardt nok, ikke sant? Men heldigvis er Hege på trykkeriet hjelpsom, hun fikser litt av mine problemer :-) Nå er i alle fall Islandshunden nr 3 oversendt trykkeriet og medlemmene bør få det i postkassa litt mindre enn 1 mnd forsinket. Nå kjenner jeg at det skal bli godt med litt fri fra NIHK-prosjekter en stund. Men ikke nok med at dette har tatt tid, det er mye å gjøre på jobben også. Får jo knapt tid til å spise! Jammen skal det bli godt med vinter snart. Rart det der, om vinteren lengter vi etter sommer med mer å gjøre og om sommeren lengter vi etter de stille vintermnd. ;-) Neste uke regner jeg med at det begynner å stilne litt. Nå er det på tide å prioritere hus, gård og bikkjer igjen. Med dette været så kan det trengs å ta rundvask opptil flere ganger om dagen. :-S Og jeg må få satt igang med litt trening av Barfi igjen, det har det vært dårlig med i det siste. Og så begynner det jammen å bli på tide å få satt igang noen julegaveprosjekter jeg har planer om. Det er snart bare 3 mnd igjen til jul!! Men det er nok best å ikke begynne for hardt, tenk om jeg skulle våkne en dag med arbeidslyst og det ikke var noe å gjøre fordi alt allerede var utført!!! Stakkars dere som har det sånn ;-) Tror aldri det blir tilfelle hos meg, nei... Tror jeg kanskje begynner med å vlge ut bilder som skal kopieres over på pair og lagres hot Fotoknudsen jeg, men da må jeg jo vente på internett, ergo en god plass i sofa'n og ikke gjøre noe kanskje... Dette ble visst mye om ingenting. Får ta med litt om Barfi til slutt. Barfi vokser, når begge går ved siden av hverandre så ser faktisk Barfi større ut enn Vina, både i høyde og bredde. Men da hun for litt siden fikk et ufrivillig bad så hun plutselig veldig lita og spinkel ut, i hvert fall fram til hun fikk rista pelsen på plass igjen. Mye pels på den jenta ja :-) Pelsen er stadig i forandring. Jeg er ganske sikker på at buksene hennes snart blir hvite/gule/grå i stedenfor svarte. Passende bilder har jeg ikke tilgang til for øyeblikket så de får vente til alt ting er opp og går igjen. Setter inn et fra NIHK isteden. Jeg har begynt å leke meg litt med å lage collage :-)