Over Skjerveknatten

 8. mai-26

Det har vært for mye innetid i det siste, så forrige fredag bestemte jeg meg for at det måtte bli en tur, nesten uansett vær.

Været var faktisk bedre enn forventet da jeg parkerte ved enden av Skjellbreia

Et obligatorisk bilde av dammen ved Skjervetråkket hører med

Etter en kort stubb på vei så er det bare å ta sats, nå skal høydemetrene forseres

Jammen godt det er nødvendig med stopp for å nyte utsikten over Skjerva. Bakenfor åsen ligger Brovoll der jeg ofte har utgangspunkt for turer.

Denne dagen var det derimot Skjerveknatten som var målet

250 høydemetre er overvunnet og de kjennes veldig tunge for mine utrente lår.

Her oppe var det en gang i tiden et branntårn

Nå er det kun dette igjen 

Utsikt i retning Lygna

Det er et stykke med flott utsikt et stykke før man kommer på toppen som jeg vanligvis tar pause, men siden det allerede satt noen der så gikk jeg denne gangen til topps før det ble pause 

Utsikt over alle vanna som pga oppdemming nå henger sammen. De har fortsatt sine navn på kartet i hvert fall. Skjellbreia, Våja, Grøa og Skyten

Denne gangen bestemte jeg meg for å fortsette videre og lage en runde av turen. Vanligvis snur jeg og går samme turen ned igjen. Bortsett fra en gang tidligere da skulle jeg finne cachene som var lagt ut i området.

Her var det fortsatt en del snø.

Neste mål var Hammartjernberget. Da fikk jeg sjekket inn topp nr. 2 på Fjelltoppjakten. Også her var det fin utsikt. Også til snødekte fjell, jeg er usikker på om det er Norefjell eller Hallingdal. Jeg konstaterte at det er en stund til det blir fjellturer, så lenge jeg ikke vil ha ski under føttene.
Jeg var her for 11 år siden også, men jeg kan ikke si jeg husker dette stedet. Jeg husker mer fra et annet vann som heter Store Helvete, for det var så svart. Det ble en pause her også, men det blåste litt for mye til at det var et blivende sted. Jeg hadde for en gangs skyld ikke tatt med så mye klær.

Jeg fulgte stien videre ned til Hammartjern. Jeg vurderte og snu for å gå stien tilbake samme vei. Det ville utvilsomt være en finere tur. Men også en del høydemetre som ikke fristet... Her ser jeg tilbake til der jeg hadde pausen min.

Så var det å finne beste vei tilbake. Litt sti, vei og sti og så 2-3 km på vei. Ikke så spennende, men det er jo greit å ha testet det ut.

Så var jeg tilbake på Skjervetråkket. Denne gangen gikk jeg innenfor den første husrekka for å se.

DNT har fått seg hytte her, den lille røde i midten.

Et siste bilde før jeg sier takk for meg. Jeg gikk oppover i hogstfeltet til venstre og så bortover åsryggen mot høyre.

Dagens tur

Godt å få det bekreftet, det er bratt!

Litt bakketrening - Skjerveknatten

Fortsatt is på vannet fredag 12.mai.

Det er på tide å komme igang med bakketrening. Selv om det denne uken har blitt grønt og våronna er unnagjort rundt oss så skal jeg ikke lange biten ( vi snakker noen få km) før det ligger bra med snø i veikanten. Så tanken på å logge en cache langs veien / Leira ble fort avskrevet. Jeg hadde tenkt å prøve meg på en tur til Skjerveknatten. Siden turen dit ligger på solsiden så tenkte jeg at stien dit kanskje var bar.

Det så jo i hvert fall lovende ut. Stien går i kanten av det store hogstfeltet i midten av bildet.

Nå var det blitt hogd her i vinter og da er det jo straks litt verre å gå. Og ikke helt uvanlig så fant jeg ikke stien. Tror jeg har bommet 3 av 4 ganger på denne sti-starten. Men det var jo bare å krysse dette nye hogstfeltet så møtte jeg på stien i kanten av et eldre hogstfelt.

Turen begynner bratt. Ikke så rart når en ser de stupbratte sidene på åsen som jeg skal opp på.  Gledelig var det da å oppdage at formen var blitt bittelitt  bedre enn da jeg gikk samme turen i november sist høst. Jeg kunne gå litt lenger mellom pausene nå.

Joda, det var bart og fint å gå i solhellinga, men så flatet det jo ut litt innimellom. Godt det var noen andre som hadde gått før meg noen dager før. Sånn at jeg kunne gå i sporene etter dem. Det var heldigvis ikke så lange biten med mye snø.

Så jeg kom meg opp til Bjønnræva og den fine utsikten. Her ble det selvfølgelig en pause.

Jeg var litt usikker på om jeg skulle snu eller fortsette med tanke på snøen, men jeg måtte jo selvfølgelig fortsette. Nå som det flatet ut så ble det mer snø å gå i igjen. Og snøen den er råtten og enkelte steder lå den djup. Jeg datt igjennom nesten til skrevet et sted. Men stort sett fungerte det bra å gå i forsporet til den som hadde gått der før.

Og jeg kom meg greit fram til toppen. Selv om sporet fortsatte så tok ikke jeg sjansen på noen rundtur og gikk samme vei tilbake. 

Det var varmt, sol og ca 20 grader. Så det var egentlig behagelig å tråkke litt igjennom i snøen. Jeg tipper på at det minket bra på snøen. Det var i vert fall rikelig med spor etter snø som nå var omdannet til vann. Såpass mye at jeg skled og datt to ganger på nedturen og tro meg, den bakken var våt. På nedturen hadde jeg selvfølgelig kontroll på stien og konstaterte at det ikke var noe rart at jeg ikke fant stistarten på vei oppover. Den lå gjemt bak ei tømmerlunne.

Jeg syns fortsatt at Skjervetråkket er en flott og spennende sted med mye historie, som jeg gjerne besøker flere ganger. 

Og så er det jo så fint her rundt alle vanna.

En liten topptur - Skjerveknatten

 Lørdag var det endelig knallvær og i tillegg mildvær, ja da måtte jeg bare komme meg ut på tur.

Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve meg på en liten "topptur" og kjørte over åsen til Skjerva. Turmålet ligger oppe til høyre i dette bildet.

Etter å ha gått et lite stykke på vei, var det å komme seg inn på sti og begynne på stigningen. Jeg ble skeptisk allerede på veien, for jeg kjente det i beinet selv om den var så og si flat. Nå som det var bakke var det bare å konstatere at både høyrebeinet og resten av kroppen er helt råtten. Det ble stopp for hver 10. meter! Men bare jeg går seint nok og tar mange nok pauser så kommer jeg jo fram 😉

Og jeg var oppe ved utsiktspunktet. Det er vel egentlig et stort vann, men de ulike delene har hvert sitt navn. Mulig det har vært flere vann før det ble demt opp. I januar 2017 gikk jeg på cachetur på disse vannene, da var det trygg is å gå på. 

Jeg har bare gått denne turen to ganger tidligere og husker bare at det er bratt opp. En sjekk på kartet viste som en positiv overraskelse at nå var meste parten av stigningen unnagjort. Og det ble atskillig enklere å gå.

En av grunnene til at denne turen ble valgt var at det ikke er så mye myr, men en myr må det jo være!

Så var jeg oppe på Skjerveknatten. 

Fra 1933 til ca 1960 lå det en skogbrannvaktstasjon, et 20 m høyt tårn, her. Under krigen hadde motstandsbevegelsen plottevakter her. 5-6 mann observerte flytrafikken mot Oslo og registrerte hvilke flytyper tyskerne brukte. Seinere bygde sivilforsvaret ei hytte her. Den har nå rast sammen. 

Utsikt er det dårlig med her oppe på toppen. 

Jeg vurderte om jeg skulle følge stien videre for å få en rundtur eller i det minste gå til Hammartjernet, men bestemte meg for å ha det til gode og gikk samme vei tilbake. 

Tilbake til utsiktspunktet, Bjønnræva. Omtrent midt i bildet, like ved toppen av den "slitne" furua ser du Skjervetråkket, der turen min startet. Fordelen med at jeg ikke liker mat nå for tiden er at nå går jeg uten sekk, har kun med meg ei lita rumpetaske med vann og en energibar. Nå var tiden inne for å spise den energibaren. Og ikke minst nyte utsikten. 

Så var det bare å gå nedover igjen. Stien var tydelig så den er nok flittig brukt. Jeg traff på flere, selv om jeg begynte seint på dagen. 

Utsikt til den "nederste" vannet, Skjerva.

Så var jeg nede ved Skjervetråkket igjen. En tur på 5-6 km totalt, der selvfølgelig utsikten underveis er høydepunktet. Jeg droppet tanken på å gå en tur innover på høyre side av dette vannet. Innover der det ligger en del nyere hytter. Tenkte at det er bedre å gå der på en hverdag. Jeg gikk litt rundt rundt her isteden. 

Jeg syns Skjerva/ Skjervetråkket er et fint og sjarmerende sted. Hyttene her var opprinnelig enkle tømmerkoier og staller for de som jobbet i skauen. Dette er nå et kulturmiljø som skal bevares. Så de som nå eier hyttene må bevare utseende og størrelse på hyttene. 

Det kan ha vært et sagbruk her på Skjerva så langt tilbake som på 1500-tallet. Istedenfor å frakte / fløte tømmeret helt til Oslo/Christiania så ble tømmeret skåret her. 

Det er ganske mange hytter, ikke bare den rekken som ligger langs veien. 

Det er ikke for lite vann i dette vannet lenger.

Det bruste godt i den korte elvestubben fra nedre demning og ut i Skjerva.

Det var knallvær og godt og varmt til å være 12. november.

Flishuset står fortsatt og er spesielt i og med at reisverket er på utsiden.

En liten oversikt over Skjervetråkket. 

Jeg kom over ei fin side med masse info om Skjervas historie, laget av Skjerva løypelag