27. februar 2017

Slutten av februar 2017


For en merkelig vinter vi har hatt. Ser vi brøytet den 5. november og så var det ny brøyting først 2 mnd. seinere og så gikk det jammen meg nesten 2 nye mnd. (ok, 1 1/2 mnd. da). før det var behov for brøyting igjen!
Og nå på slutten av februar har det endelig begynt å se ut som vinter :)

Nå er det faktisk 15-20 cm snø på jordet vårt. Det spørs om jeg må finne fram trugene før jeg går kveldsturen vår i dag. Vel, jeg er litt spent på hvordan det ser ut om et par dager? Værmeldingen virker ikke helt lovende med tanke på at denne snøen skal få lov til å bli liggende.

Nå har det jo vært noen fordeler med lite snø også da. Det har vært lett å gå tur, nesten overalt. Og det har vært tjukk is på vann, så det har vært mulig å "gå på vannet". Og så har det heldigvis vært et tynt lag med snø eller rim i nesten hele vinter, så det har vært ganske lyst, selv denne vinteren uten snø.

Jeg har langfri denne helgen. Og tanken som slo meg torsdagsmorgen var: Det har kommet 10-15 cm nysnø, sola skinner og jeg har fri, ta deg en tur på åsen og prøv skia! Det var en veldig fornuftig tanke, det er helt klart, men det er langt mellom tanke og handling, i hvert fall hos meg og dessuten så må jo noen ta ansvar for å holde go'stolen med selskap... Så jeg valgte selvfølgelig den ansvarlige handlingen :)
Dagen etter var været fortsatt like fint.
Det var fortsatt like hardt å blåse støv av skiene, men jeg tok i det minste beina fatt og gikk en tur ned i skauen før jeg begynte på dagens oppgaver
og tenkte som så at på mandag da skal jeg kanskje gjøre alvor av å ta meg en tur på Nordåsen. Da er jo vinterferien over og det er sikkert ikke så mange andre ute på skitur.
Vel, heldigvis så var solskinnet byttet ut med at det lavet ned med ny snø. Så da slapp jeg den skituren ;)

Nå har jeg hatt kort hår i en del år. Syns selv jeg er ganske fin i det jeg går ut ifra frisøren, men at det er noe helt annet når jeg selv skal prøve å få til samme "dreisen". For det får jeg jo aldri til. Og så gidder jeg jo heller ikke å gå til frisøren så ofte, venter alltid 1 mnd. for lenge. Eller mer. Nå fant jeg ut at nå var håret blitt så lagt at jeg kunne nesten få til å ha det bak ørene. Så jeg bestemte meg for å spare bare for å se om det var aktuelt med en slik frisyre igjen. Vel - det viste seg at det er veldig langt mellom nesten og helt. Det varte og det rakk og jeg som ikke tåler å ha hår ned i øya måtte finne fram de gamle spennene mine igjen. Slik har jeg holdt på nå et par måneder. Helt til jeg så bildene fra da vi besøkte Kennel Fjelldronningen.

Hallooooo! Der hadde jeg kort hår, så jeg fant fram mobilen tvert og bestilte time hos frisøren. Så nå er håret kort igjen og slik blir det nok heretter ;) Det er bare å innse at tiden med langt hår er historie.

19. februar 2017

Smakk-smakk


Ulempen med vinter, snøklumper i potene

Ååååh for en herlig lyd det er.  Det er det jeg driver med for tiden, leiter etter lyden av smakk -smakk. Helst sånn ca 400-500 ganger. Lyden to puslespill-biter som har funnet sin riktige plass. Det er rart hvordan det går an å bli hekta. Jeg har aldri vært superivrig på å pusle, men så var det denne geocachingen da. Den får stadig fram noen nye sider. Mystery-løsning er ikke min sterke side og jeg har etter hvert lært meg til å overse de blå spørsmålstegnene. Men puslespill-mystery lar seg jo faktisk løse uten at man er særlig smart eller god på å bruke de riktige programmene til å løse opp håpløse oppgaver. Så jeg prøver meg på de oppgavene når de dukker opp i nærområdet. Og bruker minst dobbelt så lang tid som alle andre.... Det er bare å slå fast at noe puslespill-talent er fullstendig mangelvare. Så da jeg kom over en geoart med puslespill som tema og den første cachen i geoarten viste seg å være av det enkle slaget så var jeg veldig fornøyd.
Hurra! Et puslespill med store og få biter og som lot seg løse på noen få minutter. Selv av meg. Ja da sendte jeg noen takknemlige tanker til CO. Endelig en CO som har forstått at det går an at det behøver ikke å være så himla vanskelige oppgaver hele tiden.

Litt godbitsøk i det fine været.

Dette ga mersmak så da var det bare å gå videre til neste cache. OK, ikke et puslespill beregnet på 2-åringer her nei... Men fortsatt et greit puslespill å legge. Disse puslespillene er av en annen type enn de jag har vært borti før og helt klart en variant jeg fortrekker.
1. Det er mulig å se hvordan bilde skal se ut når det er ferdig. Altså enklere å legge siden jeg har en formening om hvor brikkene skal ligge.
2.  Det er mulig å zoome, altså sånn at jeg kan se brikkene bedre om jeg har behov for det og får bedre plass til å legge dem til side.
3. Det går an å lagre arbeidet. Skulle pc'n henge seg opp så behøver jeg ikke å begynne helt på nytt igjen, men kan fortsette der jeg var.
4. Koordinatene er tydelige, sånn at det ikke er noe tvil om hva som står. Jeg har opplevd et par ganger at jeg har brukt flere timer på å legge puslespillet, notert koordinatene. Så viser det seg at jeg hadde lest av feil. Jeg la dette puslespillet en gang til, litt raskere denne gangen siden jeg nå visste hvordan det skulle se ut, men jeg brukte fortsatt flere timer på det. Og jeg greide rett og slett ikke å lese av koordinatene riktig. Jeg ba til og med andre se for meg og kom fortsatt ikke fram til riktige tall. Ganske frustrert ja. En mail til CO løste den frustrasjonen heldigvis.
4. Du må gjøre puslespillet ferdig før koordinatene dukker opp. Det er en del andre puslespill-oppgaver der jeg bare har puslet så langt at jeg har funnet fram til den delen der koordinatene står og så avsluttet der.

Barfi på mislykket musejakt.

Jeg fortsatte altså å løse puslespill. Tror jeg løste 7 stk før jeg ga meg. Disse geocachene var jo plassert i et område der vi neppe kommer til å dra på cachetur. Og nå begynte puslespillene å bli mer tidkrevende.

For noen dager siden dukket det opp spørsmål om puslespill-cacher på FB. Og det ble tipset om en del cacher av den typen. Ja, da måtte jeg jo sjekke da.... Et puslespill med koordinater i Trøndelag ble lagt. Tja... hva var nå vitsen med det, vi skal ikke dit dette året i hvert fall. Men det var jo litt moro da. Så da hentet jeg fram denne geoarten i ved Trysilvegen igjen.
Har endelig kommet i gang med å få brikker på plass.

Og da var det gjort. Så her sitter jeg, time etter time, dag etter dag og leiter etter den herlige lyden av "smakk"! De takknemlige tankene til CO var nå gått over til frustrasjon. Ja for nå var det ikke snakk om enkle eller greie puslespill lenger, nå var det snakk om vriene puslespill. I hvert fall i mitt hode. Mangel av talent for å legge puslespill er nå virkelig tydelig!!! Men nå er det nå sånn da at med puslespill så greier jo selv den mest elendige å få det til om en bare tar tida og tålmodigheten til hjelp. Så her sitter jeg. For jeg greier rett og slett ikke å la vær. Noen ganger sitter jeg bare noen minutter, andre ganger blir det timer. Dette puslespill-programmet viser også tiden jeg bruker på å legge det. Og det er flaut mye..... Noe jeg tror jeg skal holde for meg selv.
Endelig!!! Denne rosen har jeg slitt fælt med.

Og siden jeg har brukt så mye tid på dette så er det ikke lenger noe spørsmål. Vi skal ut i felten for å få signert disse boksene. Det er jo ikke så langt til Elverum og "dalstroka" innafor. Siden jeg ikke finnes kjent i området og koordinatene ikke sier meg noen ting så har jeg laget meg en tur i Cachetur, der de korigerte koordinatene legges inn. Dermed får jeg fram et kart med cachene riktig plassert. Veldig smart, syns jeg selv, for da får jeg også en ide om hvilken rekkefølge vi bør ta cachene i. Og foreløpig ser plasseringene greie ut. Bortsett fra den første. Den ligger merkelig langt unna resten. Så den puslet jeg på nytt igjen (det var heldigvis det enkle puslespillet), for å forsikre meg om at jeg ikke hadde skrevet av feil. Det ville jo vært typisk meg å gjøre det. Men med samme resultat den andre gangen også, så må det jo være riktig.

Det er i alt 16 cacher. Etter å ha lagt det 14. så hadde jeg bestemt meg for å ta en pause. Det er jo lenge til snøen er borte og det er tørre og telefrie veier i området og aktuelt å dra på cachertur dit.
Sukk, her er det mange nesten helt like brikker

Men neida, dagen etter var neste puslespill lastet inn. Så her sitter jeg da. Nistirrer på min lille laptop-skjerm med elendig fargegjengivelse. Det er jo ikke så rart jeg bruker lang tid, for jeg ser jo nesten ikke fargenyansene på brikkene. Jeg har en mistanke om at det finnes et program for å legge slike puslespill, andre geocachere løser jo disse oppgavene så raskt.  Men etter å ha lest noen logger så er jeg ikke fullt så sikker lenger. Det ser ut som at det er andre enn meg som har brukt noe timer foran pc'n pga av denne geoarten. Og jeg syns uansett at det er juks å bruke programmer til å løse oppgaven for deg.

Så nå er jeg oppslukt av puslespill og har ikke tid til noe annet. Ikke har jeg tid til å sjekke FB eller andre nettsider, ikke har jeg tid til å lese boka jeg holder på med. Ja det er knapt nok tid til å se på sporten på TV!  Ja du leste riktig og da er det virkelig alvorlig, ikke sant? Og jeg som egentlig ikke er så veldig glad i puslespill.

Men det er som sagt snakk om en geoart. Og da kan jeg jo ikke gi meg nå uten å få løst alle oppgavene. Det 15. puslespillet tror jeg at jeg skal få til. Men jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg til nr 16.
Et puslespill på 4-500 biter av et ensfarget svart bilde. NB! Bildet er dårlig, det er ikke fargenyanser på dette puslespillet. Alle brikkene er helt svarte :( Joda, det er visst bra det er lenge til sommeren.....

1. februar 2017

Svangerud-runden og litt til

Jeg skulle visst ikke skrevet at det går smått med geocachingen, i forrige innlegg. For i dag har jeg logget hele 30 cacher. Jeg bestemte meg for at jeg skulle bruke deler av fridagen min til å gå tur. Selv om det er en begredelig snøfattig vinter så langt så er det jo en fordel med dette, det er stort sett ikke noe problem å gå på skautur. Etter at jeg begynte med geocachingen så er det litt vanskelig å dra på tur uten at det er minst en cache å få logget i løpet av turen. De turene jeg har lyst til å gå ligger enten litt for langt unna eller de er usikre med tanke på snø eller parkering. Men det er jo nok av andre muligheter rundt her. En tur til Dal og Hasler for eksempel. Der kryr det jo av cacher! Og det er jo også årsaken til at jeg ikke har logget dem. Jeg orker rett og slett ikke å begynne å laste ned og notere info om alle disse. Men i dag bestemte jeg meg for å dra likevel. Jeg fant ut at jeg satser på at mobilen fungerer til denne cachingen. Jeg liker best å bruke gps. Jeg stoler mer på den, jeg er usikker på om mobilen fungerer utenfor nettverket og laste ned offline-lister har jeg ikke  lært meg. Så jeg bestemte meg for å velge meg ut en del cacher, legge dem inn i en tur på cachetur.no https://cachetur.no/fellestur/8655 og så printe ut. Da hadde jeg alt jeg trengte også skriftlig og med gps'n i sekken så var alt under kontroll om mobilen skulle svikte.
Været var slik det ofte er nå for tiden, grått, oppholdsvær,  lavt skydekke og et par kuldegrader. Fordelen med Hasler er at der er det god parkeringsplass, mange godt merkede og tilrettelagte stier/veier.
Det går stier og småveier på kryss og tvers  og nå ligger det altså cacher langs mange av disse. med solide brodder på beina så var heller ikke det glatte føret noe å bekymre seg for.
Cachene viste seg å være av det enkle slaget. Takk og lov, for jeg merket fort at jeg hadde ikke mye lyst til å begynne å leite mye etter cacher på denne turen. Jeg går av en eller annen merkelig grunn fort lei når det er snakk om å logge mange cacher. Her var cachene plassert sånn at de skulle være enkle og finne og med en litt unøyaktig mobil var det helt klart en fordel at det bare var å gå rundt å se seg rundt så dukket de fleste boksene raskt opp. Ja for jeg brukte kun mobilen til å cache i dag. Og for å holde kontroll på hvilke cacher jeg fant så logget jeg også med mobilen. Fordelen / ulempen med det var at da ble det veldig korte logger og mye Tftc ;) Og så skreiv jeg en lang felleslogg på den ene cachen da jeg kom hjem.
Da vi kom oss opp til Haslertårnet så fortjente vi litt godsaker både Barfi og jeg. Så vi tok oss en kort pause her ved gapahuken. Og så tok jeg en kort tur opp i toppen av tårnet.
Stigen / trappa var enda brattere enn jeg husket.
Utsikten er fortsatt god, men skyene lå som nevnt langt nedover åslia.  Mye mulig jeg ser hjem her. Før vi fortsatte turen. Jeg gikk litt lei, så jeg kortet ned turen litt og valgte en annen sti og dermed ble det noen andre cacher som lå lagelig til. Fordelen med mobilcaching. Det kan tas på sparket ;)
Det ble i hvert fall litt færre grønne bokser på kartet. I følge Endomondoen så gikk vi ca 9 km og som sagt 30 cacher ble logget. Det var 2-3 jeg måtte leite litt etter, men så fort jeg kom meg på riktig sted så gikk det greit. men selv cacher som henger midt i glaninga kan være vanskelig å se når beholderen er kamuflasjefarget og henger på ei grå/grønn bjerkestamme.

Satser på at dette var en god oppladning til morgendagens arbeidsdag, den blir nemlig laaaang.