Ingenting egentlig….

Nå burde jeg vel egentlig liggi under dyna med tanke på at jeg skal være klar til en tidlig avreise retning Biristrand :-/ Hjeeeelp jeg får vondt bare ordet Biri dukker opp! Men selv om skrekken for utstilling er stor så har jeg vært veldig innstilt på at vi skal delta og jeg har gått rundt og sagt til alle at i morgen skal Barfi stilles. Nå ser det derimot ut til at det ikke blir noe av :-(

Dagene bare fyker av gårde uten at noe spesielt skjer. Veldig mye som burde vært gjort, men det blir visst med tanken :-S Hører alle klager på sommerværet. Har det ikke egentlig vært en fin sommer? Det er kanskje hukommelsen min som er veldig selektiv, jeg som har jobbet på de dagene med dårlig vær eller at jeg syns det er helt greit at det ikke er mer enn 20 grader :-) Sist uke var det i hvert fall en kveld med en helt utrolig rød himmel.

Og bikkjene har en egen evne til å dra med seg søle inn uansett vær, så gulvvask er det fortsatt nok av. Vina skal på død og liv vasse uti en sølebekk. Tidligere gjorde hun alt for å slippe å gå i vannet og pleide å balansere på noen kjepper som ligger som ei slags bru. Nå vil hun ikke det lenger.

Barfi finner stadig noe interessant i lyngen på turene våre. Jeg blir ofte litt bekymret. Bare morsomt om det er ei mus hun finner eller ganske greit om det er et innsekt, men tenk om det er en orm?!  Da blir det skummelt :-( Jeg har hørt at bikkjer ikke er smarte nok til å skjønne at orm skal man holde seg unna. Men jeg satser på at ormer er smarte nok til å gå å gjemme seg når jeg kommer trampende? jeg nekter å gå å bekmre meg for alt som kan hende og ta forholdsregler for det. da kan en jo ikke gå ut av senga da! Og i hvert fall ikke kjøre bil. På veien skjer det jo haugevis med ulykker, men vi setter oss da i bilen likevel. Jeg vet at det finnes orm i området vårt. Hørte nettopp en historie om at en hadde tatt med seg en neve ormer hjem for å vise frem. Bør kanskje ta den historien med ei klyppe salt, men…. Usj jeg har litt ormeskrekk, det er barre å innrømme. Aldri verden om jeg hadde tatt i en hoggorm! Ikke en død en heller tror jeg.  Ikke noe annet som likner heller! Irene derimot har alltid hatt interesse for krypdyr. Og selv om jeg VET at stålorm er helt ufarlig så hadde jeg aldri verden gjort dette heller jeg.

Grensa mi går ved meitemark.

Barfi og jeg gikk en tur skauen forrige kvelden og gikk en litt annen rute enn det vi pleier. Barfi gikk noen meter bak meg og plutselig hopper Barfi til og slår seg på Snuta. Hjelp hva var det? Ikke hoggorm håper jeg!? Jeg gikk tilbake dit hun hadde stikki nesa nedi for å sjekke litt. Uff et jordvepsebol :-( Jeg vet ikke om Barfi ble stukket, men hun stritta imot å gå tilbake dit så hun hadde tydeligvis funnet ut at det var et skummelt sted. Nå i etterkant så kan jeg ikke se at hun har hovnet opp noe sted så jeg tror det gikk bra. Eller…? Barfi har begynt å halte og slikker seg en del på den ene poten. Kanskje et stikk der? Jeg kan ikke se noe som helst galt, men som sagt hun halter. Ikke hele tida og ikke mye. Og spesielt etter å ha gått på den grove singelen vi har på deler av tunet.

Og da kommer vi fram til morgendagen. Barfi kan jo ikke stilles ut om hun halter! Dette er utrolig surt, for jeg var som sagt innstilt på at vi skulle stille Barfi imorgen. Men det har jo ingen hensikt å dra dit med ei bikkje som det er store sjanser for ikke en gang slippes inn i ringen. Jeg skulle også veldig gjerne sett hvordan lapphundklubben arrangerer sin Biri-utstilling. Men å kjøre minst 4 timer når Barfi ikke skal stilles, nei det gidder jeg ikke. Spesielt siden jeg egentlig ikke har tid til å dra bort i det hele tatt. Endelig en hel dag til disposisjon her hjemme hadde passet meg veldig bra egentlig :-)  Vel jeg får ta en siste sjekk i morgen tidlig for å se hvordan ståa er, men med endelig en mulighte til å ligge lenge så vet jeg ikke jeg… Surt er det okke som. Trøsten er at da blir det 2 utstillinger som voksen, noe jeg har mere sansen for. Og kanskje jeg får tid til å sette sammen katalogen til NIHK-spesialen isteden?

jeg ble nettopp spurt om jeg ville være med en tur til Sverige i september. Det er skrekkelig langt å kjøre tror jeg. Vet ikke hvor det er enda. Men målet for turen er spennende så jeg har i grunnen veldig lyst…

 

Sukk…. mens jeg sitter her og skriver så blir jeg bare mer og mer sikker på at det ikke blir noen Biri-tur og mer og mer grinete av samme grunn.

 

GOD HELG til alle enten dere er her eller der :-)

Erna jeg gleder meg :-) Send en melding om det ikke passer likevel.

Trening 14. og 15. juli

Jammen har det blitt dårlig med ag-trening i det siste :-( Men nå har vi endelig fått justert høyden på hopp-hindrene og hjulet og så har jeg også endelig satt ut gjerdepinnene til en ny slalom, på tide å teste det ut. Først tok jeg med meg Barfi opp på låven for å trene litt på mønet som fortsatt står der. Ikke noe problem. Bortsett fra at den ene siden er glatt, så der har hun nok med å skli forsiktig nedover. Så var spørsmålet, skal vi prøve oss på vippa? Denne er hun jo fortsatt usikker på og den jeg har er litt "skranglete" Hmmm den bør jeg nok fortsatt ikke bruke på Barfi. Men så er det jo litt spennende å prøve da.... Vel utålmodigheten vant- vi prøvde :-/ Barfi går fortsatt ikke frivillig opp på den, men med litt "venlig drahjelp" så gikk det bra opp til midten, der la hun seg ned og krøyp forsiktig ned til enden. Hun skal helst gå helt til enden før hun stopper opp, men.. Vi prøvde på dette tre ganger. Ikke så verst. Her er det nok mengdetrening og skikkelig belønning som skal til, sånn at hun blir trygg. Så var det ut til de andre hindrene. Nå står det agility-hindre rundt overalt ute. Først prøvde vi oss på den nye slalom'n. Den var hun tydeligvis litt skeptisk til, for hun gikk kjempedårlig og jeg måtte fram med bandet igjen. Lengdehopp gikk fint. Og så var det hopp og hjul da. 3 hopp på rekke. Jeg har slitt med at hun hopper det 1. og så går rundt det 2. og kanskje hopper det 3. Nå gikk det faktisk fint. Hjulet er heller ikke noe problem lenger. Bom og tunell er også bare moro :)Kunne godt hatt litt bedre tempo på bommen. Pølsa fant jeg ikke fram denne gang, men den er morsom så det er vanligvis ikke noe problem. Den kan brukes som belønning den :-) Det er så morsomt å følge med på Vina, for hun er så ivrig. Hun sier liksom med hele seg: "Se på meg, så flink JEG er!" Og er hun ikke holdt fast så, følger hun hakk i hel på Barfi. Og Vina ER SÅ flink :-) Men det er et lite problem at de går i forskjellige klasser/høyder. På hopphindret så ser Vina at dette er for høyt for henne så da lar hun vær å hoppe eller går under. Det samme på hjulet, men på lengdehoppet så hopper hun i vei. Men hun hopper ikke langt nok og lander på den siste planken og det er ikke bra :-( Jeg syns det ser så høyt ut når hopp ligger på stor, men enda så ligger pinnen bare på 55-57 cm I konkurranse så kan de ligge helt opp på 65 cm. Men det er bare tull å bekymre seg for dette, for Barfi greier fint å hoppe over selv når hun står stille foran hoppet hun :-) PE satt og så på oss da vi trente. Og så at vi sleit i slalom'n Gjett hva han gjorde? Joda han gikk inn og hentet godbiter og begynte å trene med både Barfi og Vina "se så flinke de er!" Han prøvde seg på alt sammen han. Jeg syns jo det var litt artig :-) Jeg var derimot ikke SÅ fornøyd da han belønnet Barfi for å gå feil på hjulet :-( Kort sagt så gikk treningen bra bortsett fra slalom. Dagen etter skulle jeg trene litt til. Tok med Barfi i hopphindrene da vi kom hjem fra tur. Da hadde vi jo varmet bra opp :-) Men da sa Barfi klart og tydelig i fra at NEI hun hoppet hverken hopp eller hjul mer enn ett forsøk på hver den dagen!! Barfi er virkelig ei frøken som setter seg på bakbeina hvis hun har vært borti litt motgang. Ikke vet jeg hvorfor hun pluselig ikke ville hoppe denne gang. Kanskje vi reiv en pinne dagen før? Eller var det det at jeg kjefta på PE for å belønne feil i hjulet? Vi kan jo ikke bare holde på med de mosomme hindrene sånn som pølse, rør og bom! Jaja vi får det vel til igjen om ei stund...

mere fjord og fjell…

Først litt om bikkjene eller mangel på bikkjer. De ble ikke nevnt, ganske enkelt fordi de ikke var med. Det var ganske enkelt ikke plass i bilen til dem. Men vi pleier heller ikke å ha med bikkjene på ferie. Det er flere grunner til det. Den ene er støynivået til Vina. Vi pleier å overnatte på hotell elle vandrerhjem og jeg frykter at vi kan bli kasta ut pga misfornøyde ”naboer”. Mulig jeg lager problemet større enn det er. Det gikk jo mye bedre enn forventet på Frya-treffet. Men jeg har altså ikke turt å prøve det ut enda. En annen grunn er at vi pleier å tilbringe mye tid i bilen. Selv om Vina syns det er greit å kjøre bil så ville det blitt i overkant mye. Barfi liker jo ikke å kjøre bil og det ville vært på grensa til mishandling å ha henne med på bilferiene våre. Det er jo alltid noen hjemme når vi er på ferie så jeg er ikke i tvil om at Vina og Barfi har det mye bedre der. Selv om Vina mener noe annet. Hun passer veldig godt på bilen mens vi driver og pakker og er helt klar til å hoppe inn. Barfi derimot gjør seg så usynlig som mulig i håp om at vi skal glemme henne. Vi drømmer om å leie ei hytte i fint turterreng og ingen naboer.  DA skal bikkjene få være med på ferie :-) Det gleder vi oss til.

Så tilbake til turen. Har egentlig ikke så mye å skrive derfra. Mandagen var Ytre Sogn målet vårt. Der har vi aldri vært, så det var på tide. På vei ut til Hella så passerer vi Suphammar. For dem som har lest/sett Gjest Baardsen så var det der lensmannsgården lå, der han rømte fra fengslet og han rodde over til Vik. Lensmannsstova er freda, men syns ikke på bildet. Her var det bra med laks før i tiden, så de som jobbet her hadde med i arbeidskontrakten sin at de skulle IKKE ha laks til middag mer enn 3 dager i uka!

Denne dagen hadde vi veldig flaks med fergene. Vi ble viftet om bord med en gang vi ankom kaia og ferga la i fra land før vi rakk å stoppe motoren. Først skulle vi over Gaularfjellet. Kjørte da langs Vetlefjorden som er den største fjorden og så langs Sværefjorden som er den minste fjorden. Litt bakvendt det der ;-)

Hadde vi fortsatt langs hele denne fjorden så hadde vi kommet til Fjærlandsfjorden (men det går ikke vei der) som vi jo allerede hadde krysset innløpet av med ferga. Og så bar det oppover hårnålssvingene. Det er en del av dem på Vestlandet og ikke bare i Trollstigen! Jeg er litt fornærmet på Aurlands vegne at det alltid er Trollstigen og Geirangerfjorden som fremheves. Det er like fint i Aurland :-)

Oppe på toppen så bar det selvfølgelig nedover igjen, men i mer normale stigninger på denne siden. I Gaularvassdraget skal det visst være hele 28 fosser! Og vi så en del av dem. Men fosser har vi da sett før, Kjosfossen f.eks så vi stoppet ikke for å se på dem. Vi oppdaget en del ganger da vi kjørte forbi at oi! denne var fin, vi burde nok stoppet likevel... Det ble med en litt midre en. Denne var større denne også litt lenger ned, men det var så mye trær foran og jeg tok ikke sjansen på å dette uti.

Jammen dreiv de ikke med agility et sted også. I hvert fall så var det både møne, slalom og hjul på et jorde vi kjørte forbi.

Jeg tok ikke så mange bildene. Gaularfjell var mye fjell, elv, fosser og gårsdbruk. Etter hvert kom vi til Vikedalsvatnet. Vann er alltid fint, spør du meg. Været var som du ser ikke det beste.

Fjellene ble litt mindre ville, men fortsatt rikelig høye og bratte. Som ellers i livet så er verden urettferdig. Noen har gårdsbruk med store flotte flate jorder, mens andre klorer seg fast i bratta der jorda nesten kan dyrkes på begge sider ;o) Men vi så en del ganske store og nye driftsbygninger, så det er heldigvis fortsatt en del som har troen på landbruket og satser.

Vi hadde bestemt oss for å kjøre helt ut så langt vi kom, til et sted som heter Lammetun. Vi gjorde det nesten. Vi droppet de siste kilometrene ut dit. Før vi satte kursen sørover mot Sognefjorden igjen.

Vi hadde forventet at fjellene skulle flate mye mere ut enn det de gjorde I dette området så var det omtrent sånn det var vi hadde sett for oss at det skulle være, men dette var også det eneste stedet det var slik. En ting som gikk igjen på store deler av turen var veiene, de SMALE veiene. Jammen kjørte vi mye på veier der det kun var plass til en bil i bredda! Heldigvis var det ikke så store trafikken. Da vi stoppet og spiste på rasteplassen her (i nærheten av Gjølanger og Hellevika) var det kun to biler som kjørte forbi oss.

En ukjent plante for meg.

En annen ting. Alle jorder var sporete. Tror de vet godt hva fuktighet er i disse områdene. Enda godt silo og traktoregg er oppfunnet :-) Kan ikke være enkelt å få inn tørrhøy her. En tidligere nabo sa det at det var så fint å kjøre en tur til Ytre Sogn, for da var det så godt å komme hjem igjen og se at vi har det jammen ganske bra på Systrond (en del av Leikanger) likevel :-)

Vi kjørte denne runden, Dragsvik, Gaularfjell, Vikedalsvatnet, Sande, Dale, Sørbøvågen, Hyllastad, Bøfjorden, Lavik, Høyanger, Balestrand. En lang og  fin tur :-)

Bøfjorden:

Høyanger:

Hermansverk:

Fodnes:

Tirsdag så var det på tide å dra tilbake til Romerike igjen. Denne gangen bestemte vi oss for å kjøre over fjellet Årdal-Tyin. Der har vi bare kjørt 1gang før tror jeg. Joda det var sikkert fint der, det var bare det at tåka lå så tjukk at vi så INGENTING bortsett fra hvitt. Takk for veimerkingen, det var den vi måtte kjøre etter for å ha peiling på hvor veien gikk. Men fra øvre Årdal og opp hårnålssvingene og gjennom alle tunnellene så var været brukbart. Heldigvis :-) Verket tar stor plass i Øvre Årdal.

Jammen er det mange veier over fjellet øst-vest. Tror vi har vært igjennom ganske mange av dem. Snart skal vi krysse fjellet igjen, da har vi tenkt å kjøre Haueklifjell, der har vi kjørt bare en gang og det er 22 år siden.

Men først er det denne hersens 31. juli da.....

Siden vi snart skal tilbake til Sogn så kan jeg jo ta med en liten morsom sak på Sognamaol ;-)

Gifta deg jenta.

Nei, gifta deg jenta, da raor eg deg ifrao

Byssan lullan lullan lullan lullan lei

Kjeme da eit mannebein du bite ikkje pao

Byssan lullan lullan lei.

Somme e lure og slue og rao

Andre ubjaode vanskjele føstao

Somme ve berre onde fellen deg fao

Andre e nett so ein jokle taka pao

Somme e nett so ein hesjestaur å sjao

Andre e ronde, kan ofte tridla tao

So gifta deg jenta, da raor eg deg i frao

Da vett inkje anna enn naue å fao.

GOD HELG! :-)

Fjord og fjell..

Endelig kom vi oss av gårde på tur. Oppover Hallingdalen bar det. Jeg hadde vært i kontakt med Nøve og visste at hun skulle jobbe på fredag, men nå blei det til at vi ventet til lørdag med å dra. Og da hadde jeg ingen kontroll på hva den damen skulle bruke dagen til. Men jeg måtte jo ta en liten titt på butikken “hennes” uansett.. Ble litt skuffet da jeg ikke så henne der. Jeg måtte se to ganger på en av de ansatte, hun hadde da nesten sveisen til Nøve?  NEI hun der er ikke Nøve! Jaja jeg ikk ta et bilde så hadde jeg i hvert fall bevis på at jeg hadde vært der. Så jeg gikk litt innover i butikken for å finne fram kameraet, og der var det jammen enda  mere butikk og hvem var det som sto der borte? HEI Nøve :-)))))

Det var en stor og flott butikk de hadde :-) Det satt tre andre ute i bilen og vi  hadde en avtale om kaffebesøk i Hemsedal så jeg hadde egentlig bare tid til å si hei og ha det. Men nå har jeg i hvert fall gjort hilst på Nøve og så håper jeg på en litt lenger samtale seinere :-) Jeg måtte jo forresten kjøpe med meg litt til bikkjene og akkurat som unger så er det alltid stas med noe nytt :-) En fugl som kvitrer og kvitrer.

Vi dro videre og kom fram til fjord og fjell og der fergene fortsatt er en viktig del av veinettet sammen med tuneller.

Målet vårt var Eggja i Leikanger.  Utsikten er som alltid fantastisk :-) Her er det tatt bilde fra soverommet vårt.

Denne gangen skulle vi ta oss en tur på fjellet. Målet var Nyastøl der svoger og fam. driver og setter opp nytt sel/hytte på fjellstølen. PE ville jukse og kun gå den ene veien. Jeg skulle gjøre det “skikkelig” og hadde en liten drøm om å komme meg opp på Kjerringafjell også. Men som jeg har nevnt så er ikke kondisen min mye å skryte av så jeg visste ikke en gang om jeg kom meg opp på Hammarskar? Mye har forandret seg på 20 år og der jeg tidligere gikk minst 1 gang i mnd i sommerhalvåret, visste jeg ikke engang om jeg nå fant fram? Men det jeg visste, var at det fortsatt var like bratt. Det viste seg i hvert fall at det var enkelt å finne fram, stien var veldig godt ryddet og i tillegg merket med røde merker. Og jeg fant fort ut at kondisen var akkurat så dårlig som jeg fryktet :-( Jeg svetter som en gris  så fort jeg begynner å bevege meg og blir stokk stiv i beina og puster og peser. Sånn har det alltid vært, men pusten var nok ekstra ille nå ja. Det sies at vi damer kan gjøre to ting på en gang. Beklager, jeg greier ikke å gå og  prate samtidig i bratte bakker! Enda godt jeg gikk aleine. Disse er det mange av i Sogn.

Og en enkel innretning for å komme seg over utmarksgjerdet uten å åpne grinda.

Pust pes og enda mere pust pes!! Endelig ei lita flate. Dette er noen groper som er veldig gamle. Tror det er en form for offerskåler. De vet vel ikke helt om det er en variant av helleristninger eller ikke. Husker ikke fra når men vikingtid eller enda eldre.

Enda mere oppover. Jeg tuller ikke, det er faktisk bratt og det tok før i tida en time og komme seg opp til Hammarskar før det deretter er ganske flatt innover. Men til Hammarskar må man om en skal begynne å kunne prate om å være på fjellet. Eggja ligger på 300 m og hammarskar erca 750 moh.

Som sagt så forandrer naturen seg på 20-25 år. Disse var jeg med på å bære opp som planter. På den tiden var det et prosjekt på å få til granskau  i Leikanger. Bar vi dem opp selv så dekket tilskuddet både plantene og plantingen. Det har resultert i at nå er det mye granskau i lia her. Selv om det var tungt nok å bære dem opp så blir det veldig mye verre å få dem ned derfra.  Spørsmålet er om det i det hele att er mulig å få dem fram til sagbruket. Hadde du sett veien opp til Eggja og mangel på vei derfra så hadde du skjønt hvorfor. Utsikt har de mer enn nok av, men det medfører så absolutt mange andre ulemper og problemer.

Jippi!!!! Jeg kom meg opp og jammen greide jeg det ikke på samme tid som tidligere. Litt overrasket over det ja :-) Denne steinrøysa litt forbi Hammarskar, er fra gammelt av et viktig punkt. På første turen opp på fjellet for sommeren skulle en ha med seg en stein og legge her. Det skulle bringe lykke. Tror jeg, jeg har glemt ganske mye…

Nå er terrenget ganske flatt før en kommer til en bratt nedoverbakke ned til Dalseteelva. Hurra, jeg  brukte 1 1/2 time hit, akkurat som i gamle dager. Må passe på å få i meg enda mere vann og fylle opp drikkeflaska. Jeg er ikke helt sikker på hvor mye vann det var å finne så det var greit å ta med litt i reserve. Tenkte på å ta noen rennede vann bilder, men fant ut at jeg hadde glemt alt om innstillinger av kameraet.    

Det var bare å gå videre. Oooops, det var visst ikke så enkelt! Nå var det nemlig oppoverbakke igjen og låra mine likte ikke den tanken!! Men halloooo, så dårlig form har jeg da ikke?! Jeg måtte jo gå til Nyastøl som er ca 1/2-1 time videre. Litt oppover og så nedover resten. Tror jeg bare har vært der en gang før. Hovedårsaken til det er at jeg alltid så etter sauene våre når jeg var på fjellet og de gikk ikke på Nyastøl, men i liene over Dalsete. Den andre grunnen er at det er ganske bratt ned til Nyastøl. Det betyr at det er ganske bratt oppover på tilbaketuren. Så derfor stoppet jeg på toppen av bakken. Nå hadde jeg derimot tenkt meg å ta en tur opp på or’ntli fjellet. Det betyr at jeg må gå oppover her. Som du ser så er det fortsatt grønt det meste. Altså ikke “snaufjellet” ;-) Sela (seterhus) på Dalsete skimtes nederst til venstre på bildet.

NÅ protesterte beina virkelig. Hjelpemeg så pinlig dårlig form jeg er i :-( Nå hadde jeg ingen klar plan om hvor jeg skulle gå. Jeg skulle bare opp på toppen, eller i hvert fall opp dit det var snaufjell. Men nå hadde jeg ingen sti og følge og det var merkbart tyngre å gå da. Det ble mange korte pauser… Og jeg begynte virkelig å bli bekymra for tilbaketuren. Der visste jeg jo at det ville bli to slitsomme oppoverbakker! Men jeg MÅTTE jo komme meg til Nyastøl. De andre ventet jo på meg der. Men jeg ville som sagt opp i høyden også. Trask i vei!! Men hvor i all verden er alle sauene hen? Jeg hadde fortsatt ikke sett en eneste sau???? Merkelig, har alle slutta med sauer? Jeg var derimot ikke aleine. Jeg gikk innhylla i en stor sverm av veldig irriterende fluer :-(

Været var forøvrig knallfint til å begynne med, men det skyet over og kom til slutt noen regndråper. Rundt 20 grader.  Jeg fortsatte å gå oppover og oppdaget til slutt en varde. Dit skulle jeg i hvert fall komme meg :-) Og endelig så dukket det opp først en sau med ett lam og litt seinere en sau med to lam.  Men når jeg ikke hadde med noe mjøl til dem, så gadd de ikke prate med meg.

Det er fint å gå på fjelltur, men det er noe veldig viktig som mangler. Jeg har ingen sauer å kalle på! Ingenting er så koselig som å se sauene kommer springende og brekende nedover fjellsidene og dukker opp bak en stein her og der, når jeg driver med mine “kurra kirra krrrrrrrrr koma dao”. Der kommer Fallon med sin einstaka, stor og fin, Malene med begge sine to og jammen har ikke (husker ikke navnet) alle sine trillinger med seg :-) DET hører med til en fjelltur!! Sukk, den tiden er forbi…

Endelig så fikk jeg karet meg opp til toppen. Dette er ikke Kjerringafjell, men nå fant jeg ut at Kjerringa fikk greie seg uten besøk av meg denne gangen også. Jeg vet ikke helt hvor selve toppen er, men jeg  tror jeg har vært der en gang. Jeg var i hvert fall på or’ntli fjellet :-) Kjerringafjell er på ca 1300 moh og jeg er ikke så langt unna her. Og her blåste det såpass at fluene sa takk for følge. Jeg var ikke lei meg for det. Og så deilig som det var å sette seg ned og nyte utsikten og spise matpakka mi :-)

Utsikten er det som sagt ingenting å si på. Jeg er litt usikkerpå om jeg ser Jostedalsbreen eller om det bare er de mindre breene nærmere Leikanger. En ser i hvert fall både til fjellene i Vik, Balestrand, Aurland og Sogndal og mot Fjærland. MYE fjell og fjorder med andre ord :-) Og generasjonen foran oss gikk over fjellet både til Sogndal og Fjærland om de hadde et ærend dit.

Og der nede ligger Nyastøl, målet for turen.

Her kommer det til å bli fint, når det er ferdig :-) En kan til og med se fjorden fra vinduet på hytta.

Så fort jeg var kommet fram til toppen og så ned i neste dal så dukket sauene opp. Heldigvis så finnes det fortsatt sauebønder på Systrond :-) Salt er godt og allerede mens vi holdt på begynte vi å kjøre saltsteinene opp med snøscooter om vinteren. Veldig smart! Det er ille nok å gå opp på fjellet om en ikke skal bære på 10 kilo på ryggen  i tillegg nemlig. Jeg har prøvd.

Dette er verdens minste tre og god sauemat, har jeg lært en gang.

Skepsisen var stor, men vi kom oss ned til Eggja for egen hjelp begge to uten hjerteinfark :-) Det gikk faktisk bedre enn venta. Men det tar jammen på knea å gå nedoverbakke! Og en 7-timerstur er ikke hverdagskost for meg. Jammen bra at neste dags tur skulle foregå i bil ;-)

lite som skjer…

hmmmm åssen skal dette gå da? Her må det skjerpings til, det er helt sikkert. Men så er det jo en del annet som har skjedd, fotball og sykling på tv og rett og slett sommer. Så det er bare å innrømme at vi ikke har vært på agility-banen på flere uker :-/ Og ikke har jeg fått fiksa på hopphindra og de nye slalompinnene (les gjerdepinner ) heller. Men i kveld tok vi i hvert fall et par runder i hagen. Jeg hadde nemlig 2 boller liggende ;-) Det å trene Barfi med Vina i nærheten går ikke. Vina følger nemlig etter eller på siden for å få belønning hun også og dette gjør ikke akkurat Barfi tryggere. Så Vina ble satt i band. Og der sto hun og ga høylytt beskjed om at jeg hadde glemt noe! Treningen med Barfi gikk fint. Som sagt så gjør bollene underverker. Farta kunne fortsatt vært beder og slalomen kunne vært mye bedre, det er så, men jeg forlanger ikke så mye enda :-) det er mest hjernetrim og ikke så mye systematisk trening.  Så var det Vinas tur og jammen var hun ivrig. Hun sprang til og med gjennom slalomen :-) Ja det er selvfølgelig relativt hva jeg legger i å springe … Men det er  nesten så jeg vurderer å oppheve pensjoneringa ;-) Nok en runde med Barfi der slalomen gikk litt bedre. Og så en runde til med Vina. Barfi er fortsatt litt skeptisk til dette med å trene ag så hun sniker seg som regel et godt stykke unna. Men på den siste runden til Vina, ja da kom jammen Barfi springende etter Vina og tok de siste pinnene på slalomen hun også. Det er det jeg sier, bollene gjør noe med jentene våre ;-)

Jeg jobbet tidligvakt i dag og da står jeg opp kl 3.30. I følge PE som hoppet Vina opp i senga mi så fort jeg hadde stått opp. Hun tar selvfølgelig ansvar! Stakkar matfar kan jo ikke ligge der aleine, kan han vel?

Grisungene vokser og Barfis fasinasjon av dem har dabbet veldig av. Det er helt tydelig at det er spesielt  de nyfødte ungene hun er så interessert i. I dag har jeg forresten meldt inn de 8 purkene våre. Det gjorde rett og slett vondt. Jeg var ikke helt forberedt på den reaksjonen. Vel de skal gå her 4 uker til.

Kurslederen fortalte at om en skulle prøve å kjøle ned bikkja i varmen så skulle  du ta vann på bein og magen, ikke oppe på ryggen. Han påsto at det virket som en fryser eller noe sånt og at bikkja faktisk blei varmere om du gjorde  det. Syns det høres rart ut, men så har jeg da heller aldri helt forstått dette med fysikklovene. Men jeg har hørt tidligere i hvert fall at det kan være farlig å ha vann på hodet til bikkja eller noe sånt. Noen som vet?

Apropo Christians tråd om rasekompendium, må jeg fortelle dette som sto i medlemsbladet til den danske islandshundklubben: En eier og en islending var på spesialutstilling, det regnet og de hadde ikke noe tak/telt å stå under. Så mens de gikk og ventet på at de skulle inn i ringen så gikk de rundt på området og bikkja lekte seg med å hoppe opp i vanndammer. Like før de ble ropt inn så hoppet den for sikkerhetsskyld opp i den verste søledammen.  Dommeren så dette og utbrøt, “se det er en ekte islending!” Så sendte han dem en runde før han tok for seg bikkja. Brettet pelsen til side og viste at den var helt tørr under dekkpelsen, akkurat slik en islending skal være :-) Dette passer kanskje like godt på en lapphund?

Spesialutstillinga på Biri har jeg fortrengt….

Etter å ha lest det siste Lapphundstikka så har jeg bestemt meg for at NÅ SKAL JEG sende inn noe stoff til neste blad. Jeg kan jo ikke klage på andre når jeg ikke gjør noe selv ;-S

 

Jeg har alltid ønsket med pioner i hagen. Plantet en for noen år siden. Nå begynner den endelig å komme seg, men uff den er jo ikke slik som bestemor og naboene hadde da jeg var lita :-( Jeg får visst plante en ny som er slik som jeg vil ha den. Blomstene begynner endelig å vokse litt til. men det gjør jammen ugrasset og :-(

Ny sort i år. Fornøyd med den, bare jeg husker å toppe den.

  Så var det disse hersens rosene da…  Mn lukter godt DET gjør de :-)

Poppelrosene er jeg glad i.

  Denne fargen liker jeg :-)

here we comes :-)