Som nevnt i forrige innlegg så gikk det ekstremt smått med Barfi på ag-stevnet forrige helg. Hvordan er det mulig å gå så seint? Hege antydet at kanskje jeg burde undersøke Barfi om hun kunne ha vondt noe sted? Tjaaa, jeg vet jo at jeg har trent dårlig i vinter, ok vi har trent en del, men langt i fra godt nok. Jeg vet at både Barfi og jeg har noen kg for mye og altfor dårlig kondis. Så jeg hadde vel ikke den store trua på at svaret lå der…. Men det hørtes jo veldig forlokkende ut da, historiene om dem som kom hjem med en “ny hund” etter et besøk hos Turid. Kanskje det faktisk er en annen grunn til at det går så dårlig enn en dårlig jobb av meg? Det hørtes jo veldig fristende…. Så jeg gjorde alvor av å bestille time hos Turid = Dyrealternativen. Og gjerne en time før Moelv-stevnet, jeg ville jo gjerne stille der med den mirakelfriske raske hunden min Så i dag satte jeg kursen mot Feiring, med litt skrekk-følelse: gledet meg ikke så veldig til å få høre: “du får se å slanke bikkja di og så trene mye mer!” og dårlig samvittighet: for nesten å ha presset min snille, gode kollega til å begynne å jobbe igjen før hun er helt frisk, for at jeg skulle kunne ta fri for å prøve dette.
Turid viste seg å være ei veldig trivelig dame som Barfi falt for med en gang. Hun hadde jo til og med godbiter i vinduskarmen! Og når hun påstår at Barfi er en veldig vakker hund, herlig gemytt og fin på alle måter, nesten så hun vil ha seg en FL selv så er selvfølgelig jeg også solgt. Det skal jo ikke mer til Først så spurte hun om masse rart. Hvordan Barfi er? Eeeeh jo hun er vel helt vanlig hun? Snill og god. Hva jeg fôrer med? Eeeeh, nei si det? Et eller annet vi har vunnet. Har hun vært sjuk. Jo da hun hadde noe rart i fjor en dag og så noe med ørene. Men om det var midd eller betennelse? Eeeeh nei det husker jeg jo ikke. Jeg greier ikke å svare på sånne spørsmål jeg. Konklusjonen ble at Barfi er en helt enkel og grei hund uten store problemer.
Så var det over til undersøkelsen. Turid jobbet seg nedover ryggen og jeg så at Barfi ikke likte dette. Barfi har rett og slett vondt i ryggen hun! Kanskje ikke så rart at hun ikke syns det er moro å hoppe og springe da! Turid jobbet seg gjennom hele Barfi, undersøkte og masserte. Ja ikke at jeg forsto så mye av hva som var hva. Selv om hun forklarte og pratet i vei. Konklusjonen er at Barfi har vondt i ryggen, nesten hele ryggen faktisk + en låsning. Barfi var tålmodigheten selv. Det var tydelig at hun syntes en del av det gjorde vondt, men hun fant seg i dette uten annen reaksjon enn at hun så litt fortvilet og spørrende på oss begge “hvorfor gjør du dette? Det gjør vondt!”
Hun fikk vekk en del i løpet av denne behandlingen med massasje, laser og akupunktur, tror jeg. Hun anbefalte minst en behandling til. Det blir spennende å se om jeg ser noen forandring på Barfi etter dette. Nå er jo ikke jeg den som har så stor tro på alternativ lege/dyrlege vitenskap. Men en raskere og gladere hund vil jeg gjerne ha, så nå satser jeg på å bli overbevist av Turids magiske evner
Jeg fikk også et råd om at jeg kunne prøve å file klørne på Barfi, hun hater jo denne kloklippingen. Det er faktisk ikke lenge siden Irene spurte om vi skulle prøve å file, men jeg mente at det gikk altfor smått. Men det er kanskje bare å finne den rette grovheten på fila. Kanskje verdt et forsøk? Jeg har jo filt ganske mange grisetenner oppigjennom…
Hun hadde også et og annet å si om fôring. Jammen godt PE ikke var med, for her fikk han støtte for å ta fram middagsrestene igjen. Men kanskje ikke så mye støtte for tørrfisk og griseøre hver dag…Så det spørs om jeg skal begynne med Vom & Hundemat igjen. Det kommer Barfi garantert bli glad for.
Nå er ikke akkurat Feiring verdens navle og veien dit har i hvert fall ikke noen motorveistandard, så da var det tilbake igjen til en bilsjuk hund. Begge veier.
Agilty på Moelv blir med andre ord byttet ut med å se på OL. Ikke så galt at det ikke er godt for noe