Store og Lille Skillingen

 

På torsdag tok jeg turen over / gjennom åsen,  bilveien. En ting er sikkert, hvis jeg noen gang skal flytte til et byggefelt så skal Harestua helt klart vurderes. Jeg syns dette tettstedet ligger så fint til ved Harestuavannet, med fin badeplass, godt tilrettelagt for mange aktiviteter og ikke minst så ligger det tett på mengder av flotte turperler.

En av disse er Store Skillingen. Jeg har gått langs dette vannet kun en gang tidligere, da syns jeg det var så fint. Det er litt rart jeg ikke har gått her flere ganger, men det blir en omvei for å komme dit jeg vanligvis går.  

I nordenden av vannet så er det noen cacher jeg ønsket å få logget. Alle ligger langs en skauvei og passer best å ta med sykkel,  men nå har jeg satt bort sykkelen for vinteren. Selv om det er kjedelig å gå langs vei så fant jeg ut at hvis jeg kombinerte det med en tur på stien langs vannet så ble det sikkert en fin tur likevel.

Så derfor parkerte på Stryken stasjon og gikk i retning sørenden av Store Skillingen.

Så var det bare å nyte turen langs vannkanten de neste 2 kilometerne. Litt synd at sola hadde gjemt seg. Ikke fritt for at jeg ble litt sur da jeg oppdaget morgenen etter at møtet som gjorde at jeg hadde byttet arbeidsdag fra torsdag til fredag var avlyst. For på fredag var det jo meldt knallvær og det stemte.

Jeg tok meg en matpause  nesten i enden av vannet.

Så var det å komme seg ut på veien, se etter cacher og ikke minst å hente fram fiskestanga for å lure cachene ned fra treet den hang i, signere loggen og så få den opp på plass i treet igjen. Dette er fortsatt ikke min favorittsyssel og jeg tenker noen ganger at jammen bør CO være godt sponset av de som selger disse stengene som brukes til slikt. Og så irriterer det meg grenseløst de gangene de henger ekstra høyt oppi treet. Hva er poenget med det? Jaja, det er ingen grunn til å irritere seg, det er jo helt frivillig å bruke tiden sin på dette.

I enden av veien ligger det nok et vann, Lille Skillingen. Ikke fullt så fint her, men fortsatt fint. Og jeg fikk med meg 3 vanlige cacher ved gå til enden.

Så var det bare å snu og gå tilbake og så fortsette litt den andre veien for å få med meg de 3 siste cachene. 

Etter at de var signert så kunne jeg fortsette å gå veien ned til Stryken, som selvfølgelig ville være det enkleste, spesielt med ei fiskestang som stakk opp av sekken. Altfor langt opp, siden den hadde satt seg fast i det ene leddet og jeg dermed ikke greide å slå den sammen så mye som den skulle. Men, nei takk, jeg orket ikke tanken på å gå veien. 

Rundtur er oppskrytt, mye bedre å gå tilbake og så gå samme vei på sti langs vannet igjen. Synd det bare er 2 km å langs vannet. Det ble selvfølgelig en pause på tilbakeveien også. Må jo kose meg på tur. Det er en åpen og fin furuskau her langs vannet. Bålplassene ligger tett i tett og området blir mye brukt. Jeg har i hvert fall sett tett i tett med bål, de gangene jeg har kommet gående forbi på den andre siden av vannet på kveldstid. 

11 cacher i alt ble logget og 11 km ble tilbakelagt (rød strek). Turen ble avsluttet med at en elg krysset like foran der jeg gikk. Det er alltid moro å se skogens konge på tur. 

Og harepusen min er fullført, ja i hvert fall nesten. Den fineste geoarten, på kartet, jeg har. Litt surt med de 3 som fortsatt ikke er logget. Den ene fordi den hadde forsvunnet, den andre fordi den hang for høyt til at vi fikk tak i den. Og disse to kommer jeg neppe til å prøve meg på igjen, for jeg gidder ikke å dra med meg stang på tur. Den tredje henger på bakkenivå, så den satser jeg på få tatt på en tur neste år. Jeg får kanskje ta vekk de nye koordinatene sånn at de legger seg pent inn på plassen sin igjen i geoarten. 

Ny tur i Nordmarka - Store Skillingen og Fjellsjøen

 På tide å komme seg ut på tur igjen og siden jeg ville kombinere tur, fint sted og geocacher så ble det en tur i Nordmarka. Der har jeg veldig mye igjen å utforske. Jeg har bare vært innenfor Nordmarkas grenser 3 ganger før, tror jeg. 

Stryken er et greit utgangspunkt. Lett å finne fram til for ukjente meg og god parkeringsplass. Og turen begynner jo allerede her med å gå ved et vann.

Etter et å ha gått ca. 1 km på grusvei var jeg framme ved Langvika i Store Skillingen. Og nå var det bare å nyte, for de neste 2 kilometerne var bare idyll.

Store Skillingen er et ganske stort vann som ligger ikke langt fra Harestua og riksvei 4. 

Altså veldig sentralt, men likevel godt skjermet. Her får du følelsen av å være langt uti ødemarka.

Stien går stort sett langs vannkanten hele veien.

Det er ikke rart at dette er et mye brukt område

og bålplassene ligger tett i tett. Jeg fikk lyst til å sette meg ned både her og der for å ta pause. Det var jo sååå fint, men jeg hadde bare gått 1-3 km og jeg hadde planer om å gå ganske mye lenger så det var bare å fortsette å gå. Bare med stopp for å logge de to cachene som lå langs med vannkanten av Store Skillingen.

Jeg hadde lagt opp turen etter hvor det var noen cacher å finne og mer eller mindre mulig å følge stier. Det var slutt på idyllen, men det var masse blåbær og antioksidanter å hive innpå underveis, 

mens jeg prøvde å finne cachene jeg hadde pekt meg ut ved noen gamle og for lengst nedlagte boplasser, en gamle setervoll og så bushet jeg meg opp en veldig bratt bakke for finne cachen "Utsikten" og ikke minst komme meg opp på åsen. 

Jammen godt det var lagt ut noe å gå på her.

Da var det godt at terrenget flatet litt ut igjen og jeg fant ganske enkelt fram til Fuglemyra og cachen der. Nå var jeg kommet til "enden" av turen min og kunne svinge av for å gå mot neste høydepunkt på dagens tur. Det ligger fortsatt en god del toppbrekk over stiene etter vinteren. Så litt kronglete er det å gå mange steder, uansett om det er en sti der eller ikke. 

Men her oppe var det fint å gå.

Og så var jeg framme ved Fjellsjøen. Nok et stort vann. Nå skulle jeg endelig få ta matpausen min.

Det skyet stadig til litt mer og skyene ble mørkere, men de blåste heldigvis bare forbi.

Det blåste ganske friskt og den gjennomsvette genseren tørket raskt opp mens jeg tok meg en god og lang pause her. Selv om det blåste så var temperaturen behagelig. Ja været var mye bedre enn det jeg hadde forventet denne dagen. Egentlig så hadde det fristet med et bad, men jeg var liksom ikke helt klar for det denne dagen. 

Dette var på mandag og de få folkene jeg så i løpet av dagen var nær sivilisasjonen. Her oppe var det bare fred og idyll. Akkurat som det har vært på de andre turene mine i Nordmarka. Hvis jeg treffer folk så er det langs veiene og ikke etter stien.

Jeg fortsatte å gå langs vannet, jeg var nå inne på en godt brukt og merket sti som forlot vannkanten og gikk inn i skauen og i retning Store Skillingen igjen. Ellers er mitt inntrykk av Nordmarka, den delen jeg har gått, at det er et eldorado for syklister, det er jo så mange skauveier her og det ser ut til å være masse skiløyper. Godt brukte stier derimot...?

Fint terreng

ispedd et idyllisk tjern.

Men så måtte jeg ta en avstikker igjen for å få med meg cachen som lå ved Fønntjerna

Etter at den var funnet så var det igjen å finne stien og gå i riktig retning. Den var overraskende bratt nedover og jeg merket det i knærne. Jeg er helt klart ute av trening, det merket jeg både underveis på turen og dagene etter..

Det var godt å komme ned bakken. Så ble det en del gåing på vei og etter hvert sti/skiløype. 

Før jeg var tilbake ved Store Skillingen igjen. Her var det som sagt vakkert og jeg hadde både tid og mat igjen i sekken. Jeg måtte jo bare ha ei pause her og. Navnet Skillingen sies å ha bakgrunn i solens skinn over vannet.

Jeg kunne valgt å gå på den andre siden av vannet. Da hadde jeg fått med meg en cache til.

Men det fristet mye mer å gå samme side tilbake også. Å gå sti nær vannkanten framfor å gå veien, nei vet du hva, det var egentlig aldri noe alternativ.

Været ble bare finere og finere.

Men det var på tide å komme seg hjem igjen. Her tilbake ved Stryken. Jeg både så og hørte en del andefugler på dagens tur.

Det ble en flott tur med 13 loggede cacher og ca. 20 km tilbakelagt. Dette var 3. turen jeg tok med Stryken som utgangspunkt.

Nå venter jeg bare på flere fridager og finvær, da skal jeg angripe Nordmarka fra en litt annen kant.