Cacheåret 2025

 

En oppsummering av cacheåret 2025 hører også med.

Jeg begynner med den beste delen, mine favoritt-funn. I 2025 fant jeg mange fine og kreative cacher, mer om det senere. Det er som vanlig vanskelig å velge, men jeg har valgt ut disse 6 cachene, jeg greide ikke å velge bare 5 ;)

Favoritter 

Raumerjul2025/01 Stabburet Adventscacher er veldig ofte både kreative og fine, så også i dette året og mange av dem kan fint gå inn på denne favoritt-listen. Siden jeg må begrense meg så har jeg valgt ut denne  da er det denne som utmerket seg ekstra. Den var ekstra fint laget til og den var både morsom og faktisk litt skummel. Helt latterlig, men jeg var litt bekymret da jeg hentet fram loggen fra denne. Haha. CO nina66 lager for øvrig alltid kreative og fine cacher. 

Physignatus er et godt eksempel på at cacher viser fram steder og historier vi ellers ikke hadde stoppet ved. At det plutselig er en hule med en ildsprutende drage like ved veikanten var så absolutt verdt et stopp. Selve cachen skulle være og var ekstra enkel å finne. 

Finholdsjøen rundt 10 Det er en serie cacher av type petrør langs stien rundt Finholtsjøen i Nes kommune, med flere idylliske plasser nær vannkanten. Her kunne jeg valgt flere, men jeg ser at det er denne jeg har lagt igjen favorittpoeng på. Fin tur, fint vær, mange cachefunn, kan det bli bedre?

Bernhard#16 Oslo Ultimate High En enkel og helt vanlig cache å finne, men det kostet meg en del svette å komme opp hit til Oslos høyeste topp. En cache som ikke ligger etter veien, men krever at du går gjennom skauen for å komme til. Det er for få av dem i Nordmarka etter min mening.  Det ble en fin tur opp til brannhytta og med denne utsikten så fortjener den å komme på favorittlisten min. 

Lunnertunnelen #9 Lykken var stor da jeg oppdaget at det ble lagt ut en serie cacher i "mitt turområdet" som i tillegg ikke var langs vei og ikke krevde fiskestang. Denne var i tillegg lagt ut i nærheten av et av mine favoritt-turmål, ved Langvatnet på Romeriksåsen.

Feigefossen Jeg må ha med denne også. Det var etter at jeg leste cachebeskrivelsen til denne at jeg fikk lyst til å gå opp til Feigefossen. det var ingen lang tur, men en grei og fin tur og en flott utsikt til en fantastisk fin foss mellom Ornes/Urnes og Skjolden. Jeg gikk selvfølgelig helt opp til fossen selv om selve cachen var et stykke før både utsikten til fossen og så langt jeg gikk.

Litt om året 2025

Antall funn fordelt på måneder, uten Lab-funn

2025 var et år med veldig varierende cache-aktivitet for min del. Det blir vanligvis funnet mest i sommerhalvåret og jeg vil tro at juli var en god måned dette året også om jeg tar med alle Lab-funnene våre i Skjåk, men uten dem så er desember en soleklar vinner i antall funn dette året. Desember ble nemlig spesiell i 2025. Vi laget oss en ny tradisjon, kveldstur på jakt etter en Twist-bit. Tidligere har jeg kun logget advents-utleggene som har kommet i nabolaget og knapt nok det. Dette året gikk vi inn for å logge alle cachene i Raumerjul-serien og helst samme dag som de ble lagt ut. Så nesten hver kveld i adventstiden pakket vi med viktige ting som skrivesaker, lommelykt, mobil, briller, kaffe/te og litt julekaker(til meg) og så kjørte vi Romerike og omegn rundt for å finne dagens cache og som regel en twist-bit til hver. Og ikke nok med det, vi begynte å følge med på advents-serien X-Mjøs 2025 også. Den var spredt over et mye større område så vi endte opp på både Dokka, Lillehammer og Elverum. Cache-utlegget på Atna og i Trysil fikk derimot ikke noe besøk av oss. Og det var ikke så mange av utleggene som ble funnet på utleggsdatoen. Her ble det et par dagsturer også. Disse kveldsturene våre var faktisk ganske koselige og en fin førjulsaktivitet. Ser en bort i fra Lab-funn så ble 1/3 av cachene logget i desember.

Dette kunne fort vært en adventscache

De fleste av cachene oste jo julestemning. Det var mye julepynt og -lys som møtte oss. PE var faktisk den ivrigste av oss. Han har ikke vært så mye med ellers.

Elsykkel og fiskestang har blitt viktig utstyr

Dermed ble jeg nødt til å få teken på å bruke fiskestanga også, for det kryr jo av den slags cacher rundt i nærområdet vårt. 

De beste cachene for meg er når jeg kan kombinere en fin tur med et cachefunn. Derfor er det flest av dem på årets favoritt-liste. Det har blitt noen fine turer i år også, og jeg har logget noen cacher som får altfor få besøk.  Cachingen "ødelegger" litt for da blir det jo lett til at hvis jeg skal ut på tur så går ofte turen dit der det også er en cache eller gjerne flere. På den annen side så kommer jeg ut på mange turer jeg aldri hadde dratt på hvis det ikke var for cachingen. 

Når jeg teller opp så har jeg 16-17 gåturer + 1 skitur med alt fra 1-15 funn, 5 cacheturer med bil + alle turene i desember + cacher som er logget på ferieturene våre. Jeg blir litt overrasket når jeg ser hvor mange turer det har blitt.

Så over til litt statistikk:

Status 31.12.25

Jeg har totalt 4 747 funn ved utgangen av 2025

Jeg logget totalt 492 cacher i 2025

Av disse var det 158 Lab-funn, 2 Eventer og 1 Locationless

Jeg fikk 4 FTF dette året

Jeg har ikke publisert eller arkivert noen cacher dette året og har 47 aktive cacher

Status 31.12.25 uten Lab-funn

I tillegg kommer 556 Lab-funn

Nytt dette året var at jeg logget en Locationless-cache. Pga 25 års jubileumet så skulle man ta bilde av noe det sto 25 på. Jeg valgte meg  Gate 25 på flyplassen.

Jeg var på hele 2 eventer. Den første fordi jeg trengte det for å få logget en challenge-cache og det andre var julebord for Raumer-cacherne. Noe jeg selvfølgelig ikke hadde planer om å dra på, men så traff vi hun som arrangerte og det viste seg å være søster til en barndoms-kompis av PE så da fikk han lyst til å dra til Aurskog på julebord-event og litt oppdatering. Det var koselig og så fikk jeg med meg et julebord i år også.

Status 31.12.25 fordelt på cachetype

Rutenettet ble fylt for 2. gang 13.november-25

Jeg er heldig som har så mange ivrige cachere som legger ut mange nye cacher ikke så langt unna der vi bor.  Det er fortsatt rikelig med uloggede cacher i nærområdet. Mange jeg aldri kommer til å prøve meg på og mange jeg skal prøve å finne. Og stadig legges det ut nye. Så gjenstår det å se om jeg jeg reiser litt lenger unna også.  

2025 er historie

 Nytt år og nye muligheter, men som vanlig må jeg begynne med et tilbakeblikk på året som nettopp har blitt historie. Et år som for min del ikke var spesielt aktivt.

Turer

Jeg var på kun en skitur. Selv om det er herlig å være på skitur i fine løyper og godt vær så er jeg så dårlig til å gå på ski at det er bedre å la skiene stå og støve ned. 

Det har heldigvis blitt en del turer på barmark, men atskillig færre enn det burde vært uten at jeg husker hvorfor det ble sånn. Tre turer skiller seg ut.

Turen i Nordmarka med overnatting i hengekøye ved Store Sandungen og opp på Oslos høyeste topp Kjerkeberget. Det var knallvær med sol og altfor mange varmegrader. Og jeg tok årets eneste bad. Eller egentlig to, men det første var med både sko og klær på... 

Og endelig kan jeg krysse av for at jeg har gjennomført en vellykket hengekøye-overnatting. Ja, om jeg ser bort ifra plagsom knott.

Endelig kom jeg meg opp på Kjeringafjell i Leikanger som er den høyeste toppen i området jeg stadig var på tur i for å se etter sauene våre da vi bodde i Leikanger. Sauene våre gikk ikke der oppe på toppen så derfor var jeg ikke der. Dette var også på en av de fineste og varmeste dagene i sommer, men det var heldigvis litt mer luftig på toppen i det minste.

Jeg dro av sted over fjellet og bosatte meg på Steinbergdalshytta i Aurland, i noen dager for å gå turer i fjellet rundt der. Dette var i september og det var slutt på det stabile gode sommerværet, men akkurat disse dagene var det meldt finvær og det stemte sånn noenlunde. Men den store lykken var at det viste seg og bli forlenget med enda en dag med bra vær og Nøve lot seg friste til å komme etter, selv om hun var sliten etter mange arbeidsdager 

og vi fikk en fantastisk tur ned Aurlandsdalen. Knallvær og de beste turvennene. Helt klart en av de store turene dette året.

Det har dessverre blitt veldig få turer sammen med Nøve dette året. Vi begynte sesongen med en dagstur opp på nesa til Sørbølnatten. Dette var allerede i april og målet ble valgt utifra at der var det snøbart. I tillegg til at det er et sted vi har snakket om lenge. Ruten opp dit var derimot et alternativ vi ikke har tenkt på tidligere. Bratt, spennende og fin tur.

I august tok jeg turen til Bergheim og Olabu. Været var usikkert, men det så ganske lovende ut da vi møttes i Gulsvik så vi tok sjansen på en tur langs Fjellelvi og Trollfossen. Vel, været var bra den ene veien... men det var et par "drukna katter" som kom ned igjen til bilen. Dagen etter var vi turister i Kunstnerdalen. 

For første året på en stund så ble det ingen tur til Vassfaret dette året. Det klaffet ikke med vær, fridager og ledig overnatting så dermed ble det ingen husmorferie på Bjørke i høst. 

Gråfjell er en av toppene som Nøve ofte peker ut når vi er på tur, så jeg bestemte meg for at jeg måtte komme meg dit. Det blåste for mye da jeg var i området sammen med Nøve i juni så da ble det Vardefjell isteden. Dermed ble det en tur på egenhånd til Gråfjell og Ranten i august isteden.

Det har stort sett blitt turer i nærområdet. Noen med turen i seg selv som hovedmål, eller det har vel stort sett alle vært, men en del av turene er det i tillegg en eller flere geocacher som skal logges som viser vei for hvor turen skal gå. Sånn som turen rundt Finholtsjøen og flere turer på Romeriksåsen. 

Det ble en tur til Råbjørn, den turen er det flere år siden jeg har gått så det var på tide.

Og en tur over Pershusfjellet i Nordmarka.

De fleste turene mine har jeg gått aleine dette året. Og det er kanskje like greit, for turformen min er for dårlig. Det går helt fint å gå på flatmark, men jeg sliter så fort det er snakk om motbakker og det er det jo på alle fine turer. Det er kjedelig når turfølge hele tiden må stoppe og vente på at jeg kommer pesende og sliten langt bak. Neste år...

Ferie

Det har blitt hele tre turer til Leikanger dette året. Det er alltid fint å komme tilbake dit. Det føles fortsatt som hjemme selv om det er snart 40 år siden vi bodde der og veldig mye har forandret seg. Men vakkert er det fortsatt. 

Sommerferien begynte med noen dager i Leikanger før vi fortsatte med å utforske Sogn og Fjordane og så tilbake over fjellet via Skjåk. Dette var da sommeren var på det varmeste, så det var egentlig best å sitte inne i bilen. Der var temperaturen behagelig. Mye vakker natur og fine steder fikk vi se. Norge er et vakkert land, ikke noen tvil om det. 

Et av årets høydepunkter var dette. Etter at jeg hadde vært i Aurlandsdalen så dro jeg til Undredal og besøkte Erna på stølen deres.  Det var veldig godt å treffe henne igjen. Ekstra stas ble det da en felles klassekompis også kom innom. Jeg har ikke sett Terje på 40 år, så det var moro. I motsetning til meg så var han akkurat lik seg. 

Været

Det meste av snøen kom i januar. Den 7. var det kaos. Irene ringte i 4-tiden, bussen kom ikke. Jeg så ut vinduet, hjelp det var myyyye snø. PE sto også opp og så at det går ikke å kjøre bil nå, så han startet traktoren,  brøytet og kjørte foran meg fram til bussgarasjen. Etter det måtte jeg greie meg selv. Det var fortsatt ikke brøytet noe sted, men et par biler hadde kjørt foran. Så jeg fulgte sporene deres, kjørte midt i veien og håpet på det beste. På E16 var det mer spor så vi kom oss fram og Irene var på jobben til kl 5 og jeg kom meg så vidt hjem igjen. Den dagen var det kaos på veiene.  Jeg ser jeg har notert at det var 30 cm den morgenen og så nye 20 cm utover dagen. Jammen godt det ikke er mange slike dager. Mye av snøen var borte i begynnelsen av mars og våren kom tidlig. Det samme gjorde sommeren med mye finvær og varme allerede i mai. Det var 27 gradet 19. mai. Sommeren var varm og tørr,. Altfor varmt! Det var 25-30 grader mye av juli. Litt mer normalt etter det, men fortsatt mildt resten av året. Det var bare så vidt vi så snø og kuldegrader. Det var vel tidenes mildeste desember. Og vi fikk en grønn jul. 

Helse og jobb

Joda, jeg fortsatt kreftfri, ingen spor etter det som har vært og ikke noe tilbakefall. Og i mitt hodet så er det en selvfølge at det er slik. Jeg er til kontroll hvert 1/2-år og har nå 2 år igjen med zometa. Jeg blir jo heller ikke syk sånn ellers. Litt småforkjølet, det er det eneste som biter på meg.  Ok, mulig jeg hadde korona i noen dager og det ikke bare var at jeg hadde jobbet for mye, som jeg trodde. Jeg var i hvert fall helt slått ut et par dager. Jeg har jobbet 56% dette året og jeg merker at der går grensen og sannsynligvis noe lavere enn det. For selv om jeg er kreftfri og ikke er syk, så kan kreften og -behandlingen sette sine spor. Jeg har sluppet lett unna, men ikke helt. Nå har jeg søkt om AFP så får jeg se hva jeg gjør framover. Jeg har jo verdens beste kollegaer. 

Til jul overrasket de meg meg frokost og blomster på døra og så mange godord at jeg svever fortsatt på ei rosa sky. Det er jo den beste medisin å møte denne gjengen noen dager i uka. Vi har satt rekord i flytting dette året. Vi har ikke "bodd" mindre enn tre steder dette året. Noe som betyr at vi har flyttet to ganger. Nå er vi endelig godt fornøyd med stedet vi har fått tildelt av Avinor, så jeg håper vi får bli der en del år. 

Trening

Jeg har faktisk trent 2-3 ganger i uka med kondis- og styrketrening de aller fleste ukene dette året. Innimellom er det byttet ut med turer, men det teller som trening i mitt hode. Men jeg trener tydeligvis ikke nok/intenst nok for jeg syns ikke jeg merker noen bedring. Litt frustrerende. Har det noen hensikt, jeg syns jo ikke trening er kjempemoro... Men etter at jeg tok fri fra treningen i sommerferien så merket  jeg at jeg i hvert fall ikke ble noe bedre av det, så kanskje jeg skal innse at treningen faktisk er viktig.

Bortsett fra noen sokkepar, tror jeg ikke jeg har fullført et eneste strikkeprosjekt eller annet handarbeid.

Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt og har ikke tenkt å begynne med det heller. Ønske for det nye året må være at minst 3 statsledere på et mirakuløst vis skal få noe vett i skolten sin og rette opp i  all galskapen de driver med. Sånn for min egen del så håper jeg på mange fine turer og at det går atskillig lettere å komme seg opp motbakkene. 

GODT NYTT ÅR!

Cacheåret 2024

 En liten gjennomgang av cachingen min i 2024 hører også med. 

Først litt statistikk:

Statistikk 31.12.24

Da året var over står jeg med 4 255 funn totalt. 

Jeg logget 568 cacher i 2024. 

Av disse var det hele 211 Lab-funn.

Jeg fikk 2 FTF

Jeg har publisert en ny cache i 2024 

Statistikk 31.12.24 uten Lab-funn

Etter to veldig labre år så tok det seg veldig opp i 2024. Det er kun ett år jeg har logget flere funn enn dette. I 2015 fant jeg 586 cacher. Da var det ikke lab-funn så det er jo egentlig ganske stor forskjell, men funn er funn 😊

Det er noen veldig aktive geocachere i nabokommunen som har lagt ut enorme mengder med cacher det siste 1 1/2-året. Til stor glede til dem som er opptatt av statistikk, for her har de lagt ut 7 serier x 81 cacher med full D/T-matrisen. I tillegg er de av ulike cachetyper så her kan du logge hele  D/T-matrise i form av Tradisjonelle-, Multi-, Mysteri-, Letter-, Mysteri/Challenge- og (2)Wherigo/Reverse-cacher. Man kan ikke bli annet enn imponert over innsatsen de har gjort med disse utleggene. Tusen takk til dem 😀 Og så kan jeg selvfølgelig klage på at de ikke nødvendigvis er av typen "mine favoritt-cacher" + mange av dem vil det aldri bli aktuelt å logge fordi de har utfordringer som jeg ikke kommer til å løse. 

Så det er rikelig av cacher å prøve seg på, men det er et stort men! Enten i form av utfordring i å finne / åpne cachen eller å løse oppgaver for å få fram riktig koordinater. Vi har logget en serie med Wherigo/Reverse- og har kommet godt i gang på serien med Mysteri- cacher. 

Og dermed har vi begge fylt D/T-matrisen. Og det bør ikke være så vanskelig å få fylt den x2 i løpet av 2025.

Nytt av året er at vi har brukt "fiskestang" for å få tak i mange av cachene. 

Og vi har brukt el-sykkel en del for å komme oss raskere fram.

Men selv om året var aktivt i form av mange cachefunn, så er det ikke et år der jeg har funnet mange cacher i Wow-klassen. Litt fordi jeg setter høyere krav fordi jeg har funnet en del veldig fine caher tidligere, men mest fordi de aller fleste cachene vi har logget dette året er av typen pet-rør i gran langs en grusvei eller det er mange Lab-runder. 

Men noen har selvfølgelig utmerket seg og jeg velger meg disse 5:

Museumsrunden i Elverum. 

En Wherigo-cache som fikk oss ut på en tur i muesumsområdet og langs elvekanten. Ikke noe juks her så "mye innsats" for kun et funn. Det kun andre gang vi prøver oss på denne type cache. Cachen var gjemt på en lur og kreativ måte, derfor er denne en helt klar favoritt.

Haldorslifossen i Arnafjord, Sogn

Favoritt fordi den viste vei til en fin, men veldig bratt, tur som vi ikke hadde visst om uten denne cachen og tipset meg til å en tur bakenfor fossefallet. Slikt setter selvfølgelig en ekstra spiss på turen.

Ringeriksjul #4 "Nissene i skogen" på Eggemoen

En forsåvidt enkel, men kreativ og morsom adventscache som fortsatt fikk fram smilet 6 1/2 år etter at den ble publisert. Cacher som man blir glad av å se liker jeg.

Potholes and caves at Brufjell  Åna-Sira, Agder

Denne må bli en favoritt ganske enkelt fordi turen fram hit er helt spesiell og at jeg da har mulighet til å logge et cache-funn er stas. Nå er ikke jeg så glad i Earth-cacher, men denne var heldigvis grei nok å besvare. 

Svalbard kirke Longyear-byen

Favoritt ganske enkelt fordi det er stas å finne en cache på Svalbard og denne var gjemt slik jeg liker det.

Jeg burde vel hatt en Lab-runde favoritt også, men jeg har ingen god oversikt over hvilke jeg har gått i år og det er ikke sånn at jeg husker en spesiell-runde som utmerket seg. 

Men det var i hvert fall en veldig fin regnbue da vi tok en runde ved Søsterkirkene

Takk og farvel 2024

2025 står og banker på døra og jeg prøver å tenke litt på hva jeg har gjort i året som har gått. Jeg har faktisk vært på ganske mange ferieturer, stort sett 3-4-dagers-ferier. Det har blitt noen turer til skogs og til fjells, men atskillig færre enn jeg så for meg sist nyttår. Jeg har vært på ganske mange cache-turer, det kommer i en egen oppsummering. Jobb er selvfølgelig en viktig del av hverdagen. og så får jeg se om det dukker opp noe mer.

Det har vært mange fine opplevelser, og jeg begynner først med de som har utmerket seg litt ekstra.

Sanddynene i Danmark

Vi har faktisk vært to turer i Danmark dette året. Vi var ofte det på ferie da ungene var små, men nå er det lenge siden. Først var vi en tur i Skagen for å se hvordan det var ute på Grenen og siden så dro vi til Hirtshals og Løkken. På begge turene var vi og så på de enorme flygesand-dynene. 

Og det var virkelig WOW! det å se den helt enorme sandørkenen som Råbjerg mile er.

Jubileumstur til England

I slutten av april var jeg på Blåtur med Gam-gjengen. Turen viste seg å være lagt til England. Vår 10.tur etter noen års pause. Det er sånn en herlig gjeng å være på tur sammen med og vi storkoste oss hele gjengen både med opplevelsene og det bare å treffes igjen. Veldig trist at dette var den siste turen vår, men det er samtidig helt utrolig at vi har vært på så mange turer og ikke minst at det har vært så fine turer alle sammen.

Brufjellhålene

Sommerferien i år gikk stort sett på Sørlandet. Vi var innom 4 sørlandsbyer der Flekkefjord var den byen vi syns vi hadde det fineste oppholdet i. 

Men det var turen ned til Brufjellhålene som var det helt spesielle i denne ferien. Klatreturen til og fra hålene og ikke minst de svære jettegrytene og det blankskurte berget der i "vannkanten". Selv om jeg var skeptisk på turen ned, så tar jeg gjerne turen dit flere ganger.

Tur til mørket i Longyearbyen

I november dro Irene og jeg på en helgetur til Svalbard. Det var en opplevelse bare det å være der, se de spesielle fjella og ikke minst rein i gatene og oppleve mørket nesten hele dagen. Vi var noen dager for tidlig til at det var "natt" hele døgnet.

Turer

De fleste turene i nærområdet dette året har faktisk vært cacheturer sammen med PE. Vi har brukt mye tid i området Nordmarka nord på jakt etter cacher. 

I tillegg gikk jeg en tur over Perhusfjellet ( også det i Nordmarka nord). Sannsynligvis på en av de varmeste dagene denne sommeren. Litt i det varmeste laget for en slik tur, men turen var fin og den bør egentlig gjentas hvert år. 

Jeg kom meg opp på Haglebunatten sammen med Nøve og guttaboys. Jeg har lenge sett på den toppen og tenkt at jeg skulle komme meg opp dit. En tur som ser ganske umulig ut på avstand. Nå var det lagt ut Sherpatrapp, så det var i utgangspunktet blitt en enkel tur. Men bratt og slitsomt var det nå uansett, spør du meg.

PE og jeg gikk opp på Andersnatten også det en topp som ser veldig spesiell ut fra veien når du kjører forbi. Det viste seg at det var en en atskillig enklere "bakside" av toppen.

Tradisjonen tro dro vi til Vassfaret og Bjørke i september Nøve og jeg. Det ble fire fine turer disse dagene. Og så er det bare å være forberedt på at uansett hvor vi setter målet for turen vår i Vassfaret så er begynnelsen på turen bratt, veldig bratt! 

Tror jeg trekker fram turen til Festningen fra denne ferien, siden den er litt spesiell, jeg har kun vært der en gang tidligere og det er spennende om vi finner det gamle bjørnehiet. Og så får jeg bare glemme hvor sliten jeg var underveis..

Det har selvfølgelig vært flere turer både har i nærområdet og i Hallingdal sammen med Nøve. Og så ble det ferietur til Leikanger også i år. 

Været

Jeg har gitt opp å ha kontroll på hvordan været var. Det var hvitt på bakken i slutten av desember, men ikke mer enn at halmstubben syntes. Sommeren kom allerede i slutten av april. Det virker som at det er vanlig med sommer i mai/juni og så er det så som så resten av tiden det burde være sommer. Tror det kom mer enn nok regn dette året også. Deler av januar var det veldig kaldt. 

Det har vært mange muligheter til å se nordlys her på Romerike også i år.

Litt av hvert

Jeg jobber fortsatt på samme sted, men har kun jobbet 40% dette året. Takk og lov for at vi har en så fin og dyktig gjeng jeg jobber sammen med. Dessverre måtte vi ta farvel med Lise, vi avsluttet med kake og tale og så dro vi på Escape-room. Det er alltid morsomt, i hvert fall så lenge vi har med oss noen ungdommer som er gode på å løse oppgavene.

Jeg har våget meg inn på et trenings-senter. Nå på slutten av året har jeg til og med meldt meg inn. Så får vi se om det blir valuta for penga eller om jeg ender opp som støttemedlem... Jeg har faktisk trent ca 3 økter i uka dette året. Stort sett kondis-trening, men altså også en del styrketrening. Nå kan jeg ikke akkurat si at jeg syns jeg merker noen framgang og det er litt skuffende. Jeg får trøste meg med at det hadde sikkert stått enda dårligere til om jeg ikke hadde trent. Da jeg var på Steffensrud i 2023 måtte jeg sette meg et mål som motivasjon til å trene og målet jeg satte meg var en tur opp på Skogshorn eller til Ørnareiret, en gapahuk med flott utsikt i Underdal. Vel, ingen av de turene ble gjennomført... Kanskje i 2025? 

Jeg har også fått meg el-sykkel, eller jeg har fått batteri på sykkelen min, Den har blitt brukt på en del av cacheturene, ikke noe ellers. Jeg liker best å gå, sånn er det med den saken.

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg har badet hele 3 ganger dette året. Den ene gangen var det deilig, sånn skikkelig "smaken av sommer", de to andre var det kun på trass ;) Det var kaldt!!

Vi var en tur i Bjørneparken.

Nytt år, nye muligheter. Jeg har foreløpig ingen planer. Det er mye jeg har lyst til, men vi får se hva som dukker opp etter hvert.