25. mars 2014

Småplukk om Barfi og vinter

mars 042

For 4 uker siden dro vi fra Turid med en Barfi uten vondter. I går var vi på nytt hos Turid for å sjekke om Barfi fortsatt var fri for vondter. Det var hun ikke. Mye bedre enn hun har vært og hun hadde ingen låsninger, men slettes ikke bra. Vondtene sitter i musklene. Noe som er lettere å fikse enn låsninger som hele tiden kommer tilbake.  Jeg skjønner jo ikke så mye, men Turid mener at hun er et “vedlikeholdsprosjekt” og at det som trenges er jevnlig massasje akkurat som på noen og enhver av oss på to bein. Nå gidder ikke jeg å spandere proff massasje på Barfi hver måned, det får være måte på dronning-behandling. Men vi tar i hvert fall turen tilbake igjen om 6 uker og så får vi se hvordan det står til da. I mellomtiden så skal jeg prøve å massere og strekke litt på Barfi selv. Akkurat det er jeg skeptisk til om jeg får til, men får jo prøve.

Barfi var nok en gang overlykkelig over å se Turid. etter litt hilsing og kos var det opp på benken med Barfi. Turid begynner alltid med å pulse (eller noe sånt)  Barfi. Da skjer det absolutt ikke noe annet enn at Turid holder hånda si på Barfi og teller tror jeg. Barfi begynte å lage den lyden hun vekker oss med eller vil ha mer kos. Det ble mer og mer av den lyden. “Halloooo, Turid, skal du ikke begynne å masserer meg snart? Ja, og jeg mener NÅ!” Helt herlig å observere. Denne gangen fikk Barfi ei nål i foten som ble festet med tape. Da fikk Turid sett pingle-Barfi også. Det gjorde jo bare såååå vondt å fjerne den tapen igjen!!

WP_001532

En ny runde med disse mattene på, denne gangen i en halv-time.

Barfi kan helt klart kjøpes! Og nå er det bevist. Barfi er jo så glad i PE akkurat som Vina var. Og PE møtes med full fart.

Barfi vet at borte i vognskjulet møtes hun med en tørrfisk/griseøret eller noe annet godt. Når jeg kommer hjem så er det knapt så hun gidder å se på meg. Ser jeg godt etter så kan jeg se en antydning til bevegelse i halerota. Irene kunne godt tenke seg en varm velkomst når hun kommer hjem, hun også. Så Irene begynte å ha med seg  godbit i lomma som hun ga Barfi hver gang hun kom hjem. noen ganger så kommer Irene og jeg hjem sammen. Hva skjer da? Jo Barfi kommer springende. Springer rett forbi meg og møter logrende Irene. Meg gidder hun ikke å si hei til.  Barfi kan helt klart kjøpes med godbiter!

Vi er veldig fornøyd med Barfi. Det er kun et problem og det er når vi møter andre hunder når vi går tur. Barfi bjeffer som en gal og det høres ut som hun har tenkt å drepe bikkja vi møter. Ja, bortsett fra ei svart bikkje, møter vi den så bare piper hun som en gal. Den tror jeg kanskje hun har hilst på og lekt med en gang. Jeg tror bjeffingenkommer an på om  hun faktisk har hilst på dem før og at hun egentlig bare bjeffer fordi hunvil hilse på de fremmede bikkjene vi møter. Joda, jeg vet at jeg burde trene… På ag-stevner bjeffer hun ikke. Barfi bjeffer også på alle bikkjer som går på veiene forbi her. Men hun holder seg på tunet og står der og bjeffer selv om hun er løs. På søndag så skulle PE ut en tur og Barfi er selvfølgelig med. PE slapp Barfi ut mens han kledde på seg. Jeg hørte Barfi bjeffa og så ut vinduet og så at det gikk to mennesker og 3 bikkjer (den ene løs) på jordet vårt 100 meter unna utgangsdøra. Der gikk grensa altså! Barfi sprang bort til dem og jeg sto veldig spent på hva som kom til å skje. Hadde ikke så veldig dårlig samvittighet for om hun skulle jage dem. I mine øyne kan de godt holde seg på veien, selv om det er lov å gå på innmark noen dager til. Men hva skjedde? Jo damene var tydelig skeptiske og prøvde nok å komme seg unna denne aggresive hunden. Den løse hunden gikk og snuste et stykke unna. Barfi gikk bort til damen som ikke hadde hunden i band og ville kose. Den løse hunden kom tilbake og den og Barfi begynet å hilse og leke med hverandre. Barfi er slettes ikke så skummel som hun høres ut som Smilefjes 

Barfi bjeffer som sagt når hun ser bikkjer på veien. Når det kommer biler og folk ned på tunet, derimot så kommer det ikke en lyd. neida, de blir møtt av en logrende hund og så går Barfi og legger seg igjen. En skrekkelig dårlig vakthund med andre ord.

mars 013

mars 018

Det er en merkelig vinter vi har hatt i år som definitivt er over.

mars 051

Jeg har faktisk sådd mine første blomsterfrø, bare sånn ca 3 uker etter skjema.

Vi har fortsatt en del snø igjen i skauen og på morgenen er det veldig fint å gå tur på skaren.

mars 035

Mens vi vasser i sand og grus innedørs.Rundt husa og på veien er det nemlig lite snø igjen. En hund som først har gått ute i søla som oppvarming og så trent ag på grusen vi har i “ag-hallen” vår, det gir ikke akkurat reine gulv nei….

Noen flere bilder

mars 037

Jegeren med tvilsomme jaktmetoder har ikke greid å skyte alle rådyrene.

mars 036

Fuglene merker at våren er på vei.

mars 027

Det er vel ikke bare katten som får ligge i senga??

mars 025

Barfi er veldig fornøyd med sin nye meny. Men det må nok atskillig timer med joggeturer skal vi få vekk kg’n på sidebeina… Vaksinasjonsbesøket hos dyrlegen viste at vekten var 18 kg. Det er en økning på over 2 kg siden sist…. Nå er jeg litt usikker på om vekten i fjor var korrekt, men hun har i hvert fall lagt på seg 2,5 kg i løpet av de siste 2 åra Trist fjes

7. mars 2014

Det var denne ryggen da?

I forrige innlegg så skreiv jeg litt om vårt 2. besøk hos Turid på Dyrealternativen.com og en Barfi-rygg som slettes ikke var god. For snart 2 uker siden så var vi hos Turid på nytt. Barfi var like glad for å se Turid igjen som forrige gang. Logret og “smilte” med hele seg så fort Turid kom i døra. Og Turid begynte sin gjennogang av Barfi. Hmm, kan Barfi ha sklidd og falt? Nei, ikke så vidt jeg har sett eller hørt. Turid fant nemlig noe galt med den ene skuldra på Barfi som hun ikke forsto hvordan var dukket opp. Er litt rart at det alltid dukker opp noe vondt et sted, men, men… Det eneste som jeg kunne komme på som forklaring er dette: Det er stort sett 2 ting som kan få Barfi til å begynne å springe fort. Det ene er kråker. De har hun bestemt seg for at hun skal holde unna tunet vårt. Dessverre for Barfi så er kråkene smarte nok til å forstå at på låvetaket så sitter de trygt uansett hvor mye Barfi bjeffer…. Men kråker på bakken får altså opp både farta og arbeidslysten til Barfi. Rart at det kun er kråker hun jager. Skjærene kan trippe bare en meter fra henne uten at hun leer på øyelokket engang. Det andre er at PE kommer hjem. Hvis Barfi er innesperret i bingen sin når PE kommer hjem så hører vi et svare leven fra Barfi som uler og piper og småbjeffer. Og når jeg da går ut og åpner døra for henne så fyker hun avsted. Og da går det faktisk ganske så fort. Og det er klart at full fart på holkeføre som vi har innimellom og runding av låvebrua kan jo fort føre til en vridning og strekk både her og der vil jeg tro. Det er jo ikke noe snakk om å varme opp heller før denne “rakkett-turen”. Jeg har tenkt jeg skulle filme dette, men har ikke fått det helt til. Av en eller annen grunn så har hun ikke hatt det så travelt når jeg har stått der med kamera. Men her er altså det beste forsøket:

Litt godbit-søk i snøen er jo en god trening for både hode og kropp Smilefjes

Men bortsett fra denne skulderen så var Turid veldig fornøyd med Barfi. Ryggen virket helt fin! Smilefjes  Så etter å ha fått fikset skulderen, massert det meste av Barfi så burde Barfi være helt god igjen. Hurra!!!

Det er morsomt å se hvordan Barfi oppfører seg under behandlingen. Så tålmodig. Litt “au” i blikket og så litt “javel så skal jeg finne meg i dette” og så litt “sukke henført- ååååh så godt” Og hele tiden veldig medgjørlig. Hun får masse skryt av Turid. Men det er en ting hun ikke vil, og det er å legge seg rett ut på siden. “Nei, jeg vil ikke!” Her må vi trå til begge to, Turid og jeg for å få lurt henne til å legge seg til rette og ikke minst passe på at hun ikke spretter opp igjen, med en gang.

Nå skal vi tilbake igjen om 4 uker (2 uker fra nå) for å sjekke om det fortsatt ser bra ut. Det håper jeg det gjør sånn at vi kan si oss ferdige for denne gang. Barfi er forøvrig veldig fornøyd med at jeg har begynt å fôre henne på vom&hundemat igjen.

Det er lett å se bedring på Barfi på ag-treningen også. På denne treningen som var noen dager etter besøket hos Turid var det full fart på Barfi igjen. Ja, da snakker jeg selvfølgelig om Barfi-fart… Det er veldig lenge siden jeg har sett denne farta på henne. Så jeg måtte inn og hente kamera.

Det hjelper jo selvfølgelig med gode godbiter, men det har vi hatt før i vinter også, uten at det har hjulpet.

Turid har foresten fortalt at det er en lapsk vallhund som er hos henne også. Jeg har så smått begynt å lure på om jeg skal skrive litt om dette til Lapphundstikka. Det kan jo være flere som burde vurdere noe sånt.

GOD HELG! Smilefjes