Bjørneparken og litt til

Jeg har ikke hatt mulighet til å gå på turer de siste 2-3 ukene og dermed hang den planlagte Halling-turen i en tynn tråd. På onsdagskvelden dro jeg oppover likevel selv om det neppe kom til å bli noen fjelltur. Det var uansett veldig koselig å være på plass på Bergheim igjen og jeg flyttet inn i "mitt 2. hjem" Olabua.

På torsdag kjørte vi opp på åsen over til Vassfaret for å ta noen cacher jeg ikke har logget. To av dem lå langs veien, mens den tredje måtte vi gå en kort (ca.1 km) og enkel tur for å komme fram til. Og der var det jammen meg fint.

Et perfekt sted å ta en liten kaffe-/te-pause. Vi hadde god tid til å nyte omgivelsene etter at cachen var logget.

Og sjekke ut gapahuken. Her var det godt tilrettelagt for en fin pause.

Før vi kjørte bortom Orrebu og spiste matpakka vår der.

Nøve har begynt på lavkarbo-diett. Jeg er imponert over alle som har viljestyrke til å slanke seg. At en lavkorbo-diett fungerer, tviler jeg ikke på. Selv om veldig mye av det som sto på menyen smakte godt, så var jeg ikke like imponert over frokostene ;) Findus tar gjerne en smak.

På fredag dro vi i Bjørneparken. Nå som skoleferien er slutt så var det ikke så folksomt der og vi fikk god plass til å følge med på fôringene av rovdyra. De har store fine områder så hadde det ikke vært for disse fôringene så hadde vi vel ikke sett mye til rovdyrene i parken. Jeg burde hatt med meg kamera, for mobilen min fungerer veldig dårlig til slike bilder.

Ulvene var de første vi besøkte.

Amurleoparden var flyttet inn siden sist jeg var i Bjørneparken.

En stor fin kattepus som venter på maten sin.

Halen var hvit.

Han måtte jobbe litt for å få tak i maten sin.

Det ble ingen brukbare bilder av gaupa så det får bli en film.

Gaupa måtte også jobbe for å få tak i maten sin. Dyrepasserne gjemte maten høyt oppe i trærne, men gaupa hadde selvfølgelig ingen problemer med å få tak i den, selv uten stige.

Selve fôringen av bjørnene rakk vi ikke, men vi fikk med oss "desserten"

Dyrepasserne hadde gjemt appelsiner, blåbær og popcorn under steiner, inne i trestokker og oppe i trær.

Jeg syns fortsatt det er rart å se hvor gode disse store dyrene er til å klatre.

Det begynte å regne, men vi rakk en tur innom dinosauravdelingen før det begynte for alvor.

Det er noen rare skapninger.

Det er helt greit at det ikke er noen fare for å treffe på disse på en av turene mine.

Så var det på tide å dra hjem igjen. Jeg skulle gjerne vært med på både turen med alle lundehundene på fjellet og Kjerringtorget også, men det var ikke mulig denne gangen.

Nøve har skrevet og har mange flotte bilder i sin blogg.

Høsttur i Nes

Nøve hadde ferie, jeg hadde frihelg og værvarselet var ikke så verst, så jeg satte turen oppover mot Nes i Dyrsku’n-helga. Godt utpå dagen  var jeg på plass og vi satte kursen mot Imlan.

og vandret av sted i retning Rustastølen.

Et område perfekt for min kondis. Nesten ikke oppoverbakker og likevel er vi på fjellet og utsikt mot enda mere fjell og daler.

Og om en ikke er fornøyd med det så er det  bare å gå i den andre retningen for å sette kursen mot Hallingnatten 1314 moh. Også det er en “snill tur” selv om Hallingnatten er den høyeste toppen i Nes.

Men vi satte altså kursen i retning noen uloggede cacher.Her på Skrivarfjell logget jeg den andre cachen for dagen. Men det blåste friskt så vi logget og gikk raskt videre.

Noen meter ned fra toppen fant vi oss en ganske lun plass og matpakka kunne tas frem.

Og så bar det videre mot en ny cache.

Også her var det flott utsikt.

Jeg traff virkelig blink denne helgen , med tanke på høstfarger i fjellet.

Hele fargepaletten var tatt i bruk

Vi satte kursen tilbake mot bilen igjen. Det begynte å skye til så den siste cachen jeg manglet i område fikk bare ligge. Men om man vil så får man gått en fin runde fra topp til topp uten de store bratte bakkene og med 7 cacher på turen. Vi "resten av runden" i 2016

Vi fikk ei lita regnskur på veien tilbake til Imlan, men langt i fra nok til å bli våte.

Imlan.

Lørdag var det meldt mye vind så vi valgte en tur i et lunere område. I Vassfaret er det alltid fint så Strøsdammen ble utgangspunktet denne dagen.

Det er en fin merket sti nedover langs elva.

Strøselva

Sist jeg gikk denne turen så var det en helt fantastisk grønnfarge. Denne dagen var fargen også fantastisk, men nå en gul-gylden farge.

Nede ved Suluvann var det på tide med pause. Vi satte oss på benken ved Suluvasshytta.

Og ikke lenge etter titta sola fram.

Det er så mange idylliske plasser og sammen med dette turfølge så blir det jo alltid en flott og trivelig tur.

Det var så fint. Det er vel en grunn til at det heter Vassfaret. Vann og elver ligger på rekke og rad.


Bringen speilet seg i Suluvann.

Det skal være en cache i Dreparhølen også, men jeg fant den ikke sist jeg var her og nå gadd jeg ikke å se etter den, siden jeg er ganske sikker på at den er forsvunnet. Jeg har vært på noen turer i Hallingdal sammen med Nøve etter hvert, men i tillegg til turen til Trollfossen så er det vel bare turen mellom Strøsdammen og Dreparhølen jeg har gått mer enn en gang. Det sier noe om mengden av fine turer i området og at Nøve er flink til å variere på turene jeg får være med på.



Vi avsto fra å teste ut vadestedet og valgte heller å gå tilbake samme veien som vi kom.

Det er viktig å kose seg på tur og ved Suluvasshytta er det så fint at det ble en stopp på tilbakeveien også. Gutta-boys lurte på om det ikke var noe ekstra å få snart.

Tassen på stein. Et vanlig syn. En nydelig og flott tur, bare en ting som manglet – Barfi.

Greit å vite

Tilbake ved Strøsdammen og bilen.

Gode Nalle.

Hver sin utkikkspost.


Den nyeste gutten i huset.

Ute på beite gikk disse to.

Søndag var det meldt regnvær utover dagen og jeg kunne tenke meg å dra nedover litt tidlig. Så da ble det en rolig morgen og så tok vi turen til Bjørneparken. Der vi så på de fleste dyra.


Tror vi hadde veldig flaks, for de tre ulvene satt like ved gjerdet da vi kom opp for å se etter om vi så dem. Selv om det var lenge til fôringstiden deres.



Denne staselige hjorten lurte på om Nøve kanskje hadde noe snadder på lur.

Nå begynner jeg å bli litt utrygg på elgen "vår” som går rundt her. Det er flere som sier den har angrepet dem. Men enn så lenge satser jeg på at den ikke bryr seg om Barfi og meg når vi treffer den i skauen. Men så nær som denne elgen tror jeg ikke vi skal prøve å gå.
Dette ble nok en super trivelig helg sammen med gjengen på Bergheim. Vi hadde flaks med været. Turene ble knallfine og selskapet får jo ikke blitt bedre. Og endelig fikk jeg virkelig sett fjellet i knallfine høstfarger. Det er vakkert, det er ikke så mye mer å si om det
Mer om denne helgen i fine ord og bilder finner du på bloggen til Nøve