På tide å sjekke ut Bjørnsjøhelvete

 Mandag 24. aug.-26

På mandag var jeg virkelig vågal og nærmet meg urbane strøk. Jeg parkerte ved Hakadal verk stasjon. Jeg hadde studert kartet og funnet ut at Bjørnsjøhelvete og hengebroen der burde være innen rekkevidde herfra.

Nordmarkaveier

Sykkelen var fulladet og fokus i dag var å se hva Nordmarka har å by på. Siden jeg var litt usikker på hvor langt jeg kom så ble det kun korte fotostopp underveis.

Nordenden av Nordvannet

Små og store vann lå langs med veien.

Store Gørja

Den ene idyllen etter den andre.

Ved Helgeren-dammen

Mens Helgeren var nedtappet pga arbeid på demninger

Det begynner å bli lenge siden tømmeret ble fløtet nedover disse vassdraga, men sporene etter den tiden finnes fortsatt

Jeg satte i fra meg sykkelen da jeg nærmet meg Bjørnsjøhelvetet. Så var det bare å gå opp en litt bratt li før det ble veldig bratt nedover.

Det var litt av en trang dal her nede

Så det var ikke så rart stien var både bratt og smal flere steder.

Utsikt fra hengebroen

Det er ikke lett å få fram hvordan det virkelig er her

Hengebroen ble selvfølgelig testet og joda, den var ikke helt stødig, men det var ikke mye den gynget. Smal var den derimot.

Så var det å gå samme veien tilbake. Stien var tydelig mye brukt. Vanligvis treffer jeg ingen/nesten ingen når jeg går på stiene, men her traff jeg på flere og de snakket ulike språk.

På denne turen var det ikke cacher som la føring for hvor turen skulle gå, men jeg tok med meg noen få som lå ikke så langt fra ruta mi. Og da velger jeg som vanlig ikke den mest fornuftige veien. Neida, jeg krabber meg opp steder der jeg egentlig ikke burde gå. Det går jo alltid bra.

Og her oppe på Storhaugen var det jo faktisk bra utsikt også. Vannet er Skjærsjøen, Holslinja som er årsaken til at hengebroen ble bygd syns godt og Tryvannstårnet så jeg i det fjerne.

Så var det å finne tilbake til sykkelen igjen og sykle tilbake til Bjørnholt. Dette har vært en husmannsplass under Nordmarkagodset til Løveskiold. Nå er den kjøpt ut og er en av plassene i marka der du kan få kjøpt deg noe godt å spise og drikke på turen. Rett over veien ligger Nordmarka skole som er en tilrettelagt ungdomsskole. Jeg angrer på at jeg ikke stoppet opp og så meg litt mer rundt her. 

Men jeg hadde planer om å besøke Kikutstua også. 

Jeg møtte mange syklister på turen min, noen som i likhet med meg hadde  sykkelveske og god tid. Og mange som kun hadde med seg vannflaske og sikkert en gel i bak-lomma. 

Jeg ble overrasket over at mange av disse hadde pause her. Selv om Kikutstua var stengt denne dagen så var det selvbetjening med litt drikke og kanelboller bl.a. som flere benyttet.

Jeg kjøpte meg en kanelbolle og så meg litt rundt før det var på tide å sette kursen i retning bilen igjen.

Det tok ikke så mange minuttene før det var et nytt stopp, jeg hadde peilet meg ut at Kutangen skulle være min pauseplass. En liten tange/mini-øy i Bjørnsjøen mellom Kikutstua og utløpet av Fortjernet.

Her var det fint. Egentlig fristet det å bade, men det ble med tanken.

Det henger en cache oppi toppen av dette treet, men jeg har altså ikke med meg stige på sykkeltur. Jeg vurderte å gjøre som jeg leste noen andre hadde gjort, å bruke sykkelen som stige for å komme opp til greiene, men fant ut at ikke var noen god ide.

Ny stopp ved Gørjahytta

På den forrige sykkelturen jeg hadde så var det en lang oppoverbakke og så var det flatt så fort jeg kom meg opp på åsen. Derfor ble jeg litt overrasket over at det her fortsatte med bakker både opp og ned. Mye nedover som dermed ville bli oppover senere på dagen. Og så en lang og bratt bakke opp fra utløpet av Fortjernet og så ned til Bjørnholt. Det var ikke fritt for at jeg ble litt skeptisk til hvordan det skulle gå på tilbaketuren. Det gikk faktisk bra, bakkene var ikke så bratte likevel.

Kistedammen ved Store Gørja

Langvannet

Været var helt nydelig denne dagen og jeg hadde fortsatt igjen te og niste. Så da ble det en siste pause ved Langvannet, før det var en lang nedoverbakke tilbake til bilen.

Dette ble en fin tur i et området jeg ikke har vært i tidligere. Jeg var noen 100-metere fra der jeg snudde på Trehørningen på den forrige turen. Veien er god og fin å sykle og selv om jeg er like dårlig på sykkel som på ski så er det ingen tvil om at til og med jeg "sluker" mange flere kilometer enn om jeg går på beina. Så selv om det er mye finere å gå på stier så er det nok dette som er løsningen for å se litt mer av Nordmarka. 

Det ble logget 5 cacher i løpet av turen.

Cachetur i Nordmarka med sykkel

 Mandag 27. juli-26

På tilbakeveien langs Nordvannet

Jeg bestemte meg for å benytte første feriedag til en cache-tur. Jeg peilet meg ut en serie oppover lia rundt Elneshøgda. Jeg hadde sjekket plassering og fant ut at det var brukbart mange av dem som var plassert i bakkehøgde. Jeg tok med meg sykkelen i bilen og parkerte på Stryken stasjon. Jeg ble litt skeptisk da det jeg trodde skulle være en grusvei, ikke var det, men det var heldigvis ikke noe problem å sykle der likevel.  Etter en stund kom jeg inn på grusveien. Jeg har tatt noen i denne serien tidligere og de var av typen, enkle å finne, men krevde noe hjernetrim for å finne selve loggen, så jeg var litt usikker på hva jeg kunne vente meg. Nå viste det seg at det kun var en av typen hjernetrim, den typen har jeg selv, så den var lett å avsløre. De andre var enkle å finne, ja i hvert fall så lenge jeg ikke gjør det vanskeligere enn det er. Det var to stykker som jeg brukte altfor lang tid på å finne og så viste det seg at de hang der lett synlig... 

Fint å sykle innover i Nordmarka

Veien begynte flatt, men jeg skulle opp på åsen så ikke overraskende så gikk det over i en jevn stigning. Enda godt jeg har el-sykkel. Turen var ikke spesielt spennende og det hadde vært en kjedelig og langdrug tur om jeg hadde gått. Men heldigvis var målet et vann. Ved Nordvannet lå den siste cachen jeg hadde tenkt å ta. 

Nordvannet

Nå var det også på tide med en liten matpause, så jeg fant ut at jeg skulle fortsette videre langs vannet for å se om jeg fant en fin pauseplass. Nå var det slutt på stigningen så da var det jo enkelt å fortsette. Ja jeg fant ut at det var jo litt fint å sykle så etter ei lita pause så bestemte jeg meg for å sykle videre et stykke. 

Ved Gunnarskulpen

Først til en cache og så enda en og enda en. Helt til jeg kom til enden av Trehørningen og dammen der. Nå ble jeg litt usikker på hvor stien ned til dammen gikk og siden dette var inne på et gårdstun så fant jeg ut at den cachen får jeg ta senere. 

Boligen på Trehørningen gård

Her var det litt folksomt, lett blanding av feriefolk og arbeidsfolk tror jeg. Det ble nemlig jobbet med oppgradering av dammen. 

Badstuvika / Trhørningen kraftig nedtappet

Derfor var det sørgelig lite vann. Plutselig kom det ei ganske kraftig regnbyge. Det var ikke en del av planen min, men heldigvis varte den ikke lenge og jeg tørket raskt opp igjen. Jeg hadde tatt med meg "fiskestanga" vår og bestemte meg for at jeg prøve meg på de høytflygende cachene også. Så på nedover-turen ble det atskillig tettere mellom stoppene for det var dobbelt så mange av dem, som de som er nede på bakkenivået. Det gikk nå heldigvis greit og til slutt hadde jeg logget alle cachene jeg syklet forbi, 39 stk i alt.

Nordvannet

Ja bortsett fra en,  den er for lurt gjemt for meg til at jeg fant den. Nå etterpå irriterer det meg at det var et sted jeg ikke sjekket ut, kanskje ligger den der... Heldigvis er den gjemt på et sted som jeg er forbi hvis jeg er på tur i området. Nå som jeg holdt meg på veien så var det straks mer folksom. Det er mange som sykler i Nordmarka. Jeg er litt mer overrasket over at det er en del biler som kjører på disse stenge veiene. Mulig de er på Marka-plassene som nå fortiden fungerer som fritidsboliger. 

Syklet samme vei fram og tilbake

Sykkelturen ga litt mersmak. Ingen tvil om at jeg kommer meg mye lenger når jeg sykler enn å gå på beina. Og slipper jeg å stoppe for hver 160-200 meter for å finne en cache så går det atskillig raskere også. 

Det ble kun tatt noen få bilder og alle i omtrent samme området, så bildene er plassert uten noe særlig sammenheng med teksten.