Det ble ikke mye ferie i sommer, men jammen har jeg tatt det igjen nå på sensommeren. Forrige søndag fylte jeg bilen med både det ene og det andre og kjørte oppover langs Sperillen og videre inn i Vassfaret.
Her ved Aurdalsfjorden var det så vakkert at jeg måtte bare stoppe litt. Værutsiktene var ikke de aller beste, men søndagen skulle bli bra så det gjaldt å få utnyttet denne dagen.
For 3. gang på 4 år så flyttet vi inn på Bjørke. Da kan vi vel si at det er en tradisjon?
Etter at vi hadde fått innlosjert oss og spist litt så var vi klare for en fjelltur.
Skal man opp på fjellet så er det en bratt vei dit, nesten uansett hvor en går ifra i Vassfaret!
Men utsikten underveis er fin.
Og så hjelper det å ta seg pauser for å se ned i juvet
Det er virkelig både fascinerende og skrekkelig bratt og langt ned til Gjuvbekken.
Vi måtte jo ta turen bortom Hansesprang også. Halvparten av båsene kan sees fortsatt, men trærne tar mer og mer over.
Fjøset her detter mer og mer sammen for hver gang jeg er her.
For noen år siden så fungerte disse som takplater på den ene hytta. Dette er gjenbruk av noen av containerne fra flydropp under krigen.
Det var fortsatt et stykke igjen, men den bratteste delen var heldigvis unnagjort. Det er lenge siden jeg har vært sååå sliten.
Et av målene våre var Storausttjern. Her ble det en ekstra lang pause for jeg måtte hvile ut.
Det blir tatt mange bilder og i følge Nøve så er det viktig at alle bikkjene ser på henne.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Ok, ikke på alle bildene da.
Det er som sagt veldig bratt opp fra dalen, men når man først har kommet seg opp på fjellet så er det straks ganske behagelig terreng. Ikke er det mye kratt heller så man kan greit gå hvor en vil.
Det spørs om jeg noen gang kommer til å få oppleve fjellet i slike fantastiske høstfarger som det var her første gangen i 2020.
Det var fine farger nå også, men det var litt lenger i mellom fargeklattene
Det er mange forskjellige farger og vekster som maler høsten så fin
Men rypebær i solskinn er noe helt for seg selv.
Etter Storausttjern satte vi kursen mot Sæterknatten
Bratt og vilt fra dalen og opp, men vennlig her oppe. Ja, så lenge en holder seg unna kanten på Hestehøgda da.. Den var det ikke aktuelt å besøke denne dagen.
Man har utsikt over det meste fra toppen av Sæterknatten. Her mot Aurdalsfjorden, lia der Festningen (gammelt bjørnehi) ligger og Dyttholfjellet og Pukla som jeg fortsatt ikke har vært på.
Klokka gikk og det var på tide å tusle nedover. Jeg hadde glemt igjen laderen på Bjørke og mobilen var tom for strøm så dermed ble det ingen bilder fra resten av turen.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Vi gikk ned til Hangen og tok en pause der og før vi fulgte vei og sti tilbake til Bjørke.
Dagen etter var solskinnet byttet ut med regn og det var ingen grunn til å stresse med å stå opp.
Denne dagen tok vi det helt med ro. Vi hadde med oss "inne-arbeid"
Men litt luft måtte vi tross alt ha. Kan jo være greit å se på Hestehøgda nedenfra også
Ingen blå himmel over Aurdalsfjorden nå
Dammen i Nevlingen. Fortsatt rikelig med vann
Det fristet ikke å gå ut for å lage pølsebål, men hvem trenger vel det, når ovnen har perfekt med glør?
Vi var godt fornøyde med pølsene våre. Ble så mette at vi orket ikke å tenke på å steke vafler
Tradisjon med ferie på Bjørke:
Vi har både vaffelrøre og rømmegrøt tilgode etter denne turen! Vi må møtes igjen snart 🤗 Alltid koselig å være på tur!
SvarSlettVi har noe å glede oss til :)
Slett