Nei, har du sett?!?!?!

Advarsel: Dette er et av disse "hvordan-har-jeg-det"-innleggene 

Joda, det er mange fine treningsapparater her

Meg på treningsstudio???? Jeg har jo sagt at jeg aldri skal inn på noe sånt. Ganske enkelt fordi jeg vet at det kommer til å ende med et ubenyttet støttemedlemskap etter få uker. Dessuten er det så mye trening som kan gjøres hjemme med enkle midler og greier jeg ikke å gjennomføre det så blir det i hvert fall ikke gjort om jeg må reise bort for å trene.

En liten tur til Store Snellingen

Men nå har jeg altså vært innom EVO i Nannestad i vel 2 mnd. sammen med Frisklivssentralen. En liten opptelling viser at jeg har hatt 7 økter. Det har "heldigvis" vært en del røde dager og andre fridager 😉 Jeg fikk tilbud om å være med en gang i uka i tre uker, for å teste ut og få litt opplæring i hvordan jeg bruker et treningssenter. Etter disse ukene fikk jeg tilbud om å fortsette da med sirkeltrening. Hjelp, der får jeg kjørt meg! Nå er det plutselig ikke så lett å sluntre unna. Og når jeg tror at vi er ferdig, da skal vi ta enda en runde som er enda mer slitsom. De andre på gruppa er superspreke, men trøster meg med at de begynte med lette vekter de og. For selv om vi gjør de samme øvelsene og like mange så er fordelen ( i følge fysio Merete) at vi tilpasser vektene til hva hver og en greier. Så mens jeg holder på med 3 kg så bruker de andre 30. Jaja, vi får se om jeg holder på lenge nok til at jeg også blir litt sterkere. I utgangspunktet skal jeg bare holde på ut juni, regner jeg med. Jeg har ikke turt å spørre...

En vakker dag i juni

Hvorfor gjør jeg dette?  Fordi alle fagfolk maser om at styrketrening er viktig for oss i min alder og eldre. Ok, i dag er det 2 år og 6 dager siden jeg fikk min første dose cellegift type Ec-90 og et drøyt år siden kreften beviselig var overvunnet. Men selv om jeg er kreftfri så er jeg fortsatt ikke frisk. Joda, så lenge jeg tar livet med ro så har jeg det helt fint og ingen problemer. Men nå er jeg jo fortsatt i yrkesaktiv alder og bør kunne jobbe og tjene penger sånn at jeg får litt pensjon etter hvert. Nå jobber jeg 40 % og det er det jeg greier. Det blir ikke mye pensjon av det, jeg er usikker på om det jeg får fra Nav i tillegg blir med i grunnlaget. 

Skjervetråkket

Det har blitt en god del mer jobbing i det siste, det er nødvendig nå før sommeren og det er tydelig at det ikke går særlig bra. PE bråvåknet i går natt da jeg plutselig lå og kavet på gulvet. Det er ikke så lett å huske på å sette sjøbein når jeg i halvsøvne skal en liten tur på det lille rommet med hjerte i døra 😂 Det ble til at jeg måtte ta en ekstra fridag i går. Hodet var i svime det meste av dagen. Jeg er en av de mange som har fått fatigue som senskade. Jeg er heldig for den er ikke så veldig plagsom, men ille nok til at hverdagene stort sett fortsatt  består i jobb eller trening og slappe av resten av tiden. Trene fordi det tydeligvis er den eneste medisinen som hjelper på fatigue. I tillegg til å ikke jobbe for mye. Legen sa at om jeg ikke orket å trene så jobbet jeg for mye, så det er tydelig at dette med trening har de tro på. 

Viktig å ta det med ro i varmen

Så derfor prøver jeg altså å trene 3 ganger i uka. Orker ikke de dagene jeg jobber. Så kan man diskutere om hvor god den treningen min er. Svett og sliten blir jeg i hvert fall, men det skal det jo ikke så mye til... Og så har jeg altså måttet krype til korset og dra på treningssenter som en av disse øktene. Men nå har jeg faktisk har kommet over en sak der det ikke mases om at styrketrening er det viktigste.

 Et referat fra et foredrag av  Dr. Roald Omdal om fatigue der han sier at styrketrening ikke har virkning på fatigue, men er viktig for å bli sterkere og forebygge skader. Derimot så er han krystallklar på at kondisjonstrenig alltid virker mot fatigue. Og da mener han at det ikke holder å gå en rolig tur, men at man må trene såpass at man får opp pulsen eller som det også står: Fatigue blir bedre når du anstrenger deg! Ja, så da er det vel bare å ta seg sammen og fortsette med å trene da og helst intensivere den litt.

Tja, hvordan har det gått med planene om å gå til Bårhaugkampen 3 dager i uka? tror vi sier 1 gang i måneden ;) 

Noe annet som jeg tok til meg er at det ikke er min skyld, men at genene mine er litt gammeldagse eller feilkoblet? Han mener nemlig at fatigue ligger i genene. Fra gammelt av så har det alltid vært sånn for både folk og dyr at når man er syk så blir man slapp, slutter å spise og stelle seg og venter på at det går over. En måte å overleve på. Problemet er bare at mine gener ikke får med seg at jeg har blitt frisk igjen og dermed ikke behøver å ta det med ro lenger. Men det er nå irriterende at genene mine kløner det til slik. Dette er en sak i fra 2017 så mye mulig det har kommet fram andre resultater siden den gang.

Store Snellingen

Nå frister det jo atskillig mer å gå på tur enn å trene. Så det blir vel kanskje så som så med trening i sommer. Jeg har så vidt begynt å tenke på hvor jeg har lyst til å gå i sommer. Det er jo så mange steder, både turer jeg har gått før og til nye steder. Så langt har det ikke blitt så mange turene i år. 

Kanskje det blir bading i Høgfossen i sommer?

Inne på sørvis

Jeg har vært inne på sørvis. For det er ikke til å komme i fra at et halvt år med påfyll av cellegift setter sine spor. Ok, slapp av, det er ingen fare med meg, for så lenge jeg tar livet helt med ro så har jeg det helt fint. Men det er liksom litt for tidlig å gro fullstendig fast i stolen foran TV'n. Og til og jeg blir lei av å se så mye sport hele dagen hele uka. Nå er det veldig mange som sliter med senskader etter en kreftbehandling så det finnes mange steder som tilbyr rehabilitering. Jeg fikk høre at det kunne være lurt å søke på et slikt opphold. Så nå har jeg vært hele fire uker på Toten.

Unicare Steffensrud var stedet jeg søkte meg til. Jeg tok det som lå nærmest og samtidig hadde ok ventetid.  Nå var jeg både skeptisk og spent, for jeg visste egentlig ingenting om hva som ventet meg. Det eneste jeg visste var at det kom til å bli en del trening og jeg fryktet at det ble 8 timer/dag i 20 dager (regnet med at det var fri i helgene) med trening.

Etter første oppmøte i matsalen så må jeg si at jeg spurte meg selv om hva jeg gjorde her?!? Det så ut til at de fleste brukte krykke, rullator eller rullestol. Jeg følte meg altfor frisk til å være her. Tror det var 70-80 pasienter og 6-10 av oss var der pga kreft-senvirkning. Det var stadig utskifting av pasienter. Det kom og dro stort sett 1-2  pasienter hver dag. Vi hadde fast plass i matsalen. Vi var fire rundt bordet vårt og vi var veldig fornøyd med plasseringen for vi satt like ved peisen og den ble det ofte fyrt i på morgen og kveld. 

Her jobbet det mange fysioterapeuter og sykepleiere, men også ergoterapeuter, logoped, sosionom og lege og sikkert enda mer. Det var flere treningssaler og et basseng med 34 grader varmt vann. Det bassenget ble flittig brukt av flere. Til og med jeg vurderte å teste det, men det ble ikke noe av det. Jeg er ikke noe glad i klorvann.

Joda, trening var en viktig del av oppholdet, men det var atskillig "slappere" enn jeg så for meg. Jeg begynte å lure på hvordan dette skulle bli. Den første dagen (en onsdag) hadde jeg en inntakssamtale med sykepleier, dagen etter hadde jeg en samtale med fysio. Det var det. Alle "timer" varte stort sett en halv time. Dagen etter begynte det endelig å skje litt. Da var det faktisk 4 saker på timeplanen. Da hadde jeg en test sammen med fysio. Neste uke begynte det for alvor. Og da snakker vi om 1 - 4 aktiviteter om dagen. 

Barfi-genser, mesteparten strikket under oppholdet.

Det ble med andre ord MYE tid til å ta det med ro. Til å lese, strikke, se på tv og prate med andre. Etter hvert så ble det en del egentrening. Men jeg fikk hele tiden høre at det var veldig viktig å hvile. 

Disse 1-4 aktivitetene var stort sett veldig "snille". Man ble satt opp på aktiviteter som skulle passe. Jeg antar at de fleste hadde 2 timer i uken med fysio. I tillegg så var jeg med på gruppetrenings-timer. 

Bosu-ball som utfordret min dårlige balanse

Bosu-gruppe. Kombinert balanse og styrke på en bosu-ball som er en slags halv ball. Stående trim som var bevegelse til musikk. Av begge disse treningene ble jeg sliten, men langt i fra utslitt. Ballgruppe, tja her fikk jeg ikke det helt store utbytte. Mulig jeg ikke gjorde øvelsene riktig. Sansetrening. Det var noe snodige greier. Mest for å vekke kroppen litt ved hjelp av varmeflaske og piggball. Kondis, her snakker vi straks mer slit. Dette var intervall-trening. En ganske lang bakke som vi skulle gå/springe så fort vi greide 4 ganger (gå rolig ned). 

I tillegg så var jeg med på friluftsgruppe. Der gikk vi noen hundre meter og satte oss så rundt bålet. Den ene uka stekte vi pinnebrød og en annen stekte de lapper. 

Steffensrud hadde en veldig fin gamme som vi satt inne i hvis det var kaldt og utenfor hvis det var fint vær. 

Koselig, men skikkelig lavterskel-time som varte i hele to timer. 

Og så var jeg med på ei kreftgruppe, der det ble tatt opp ulike temaer. En del av dagene var det foredrag som man kunne delta på. 

I Vazelina-land

På lørdagene var det satt opp en del felles-aktiviteter, som boccia og gå en 1km-tur. Det var ikke noe som fristet meg. 

Jeg gikk også en del turer. Noe måtte jeg jo gjøre. Det var en del turstier i området. Den første helgen passet jeg på å få tatt cachene som lå ikke så altfor langt unna. Da var det fint vær også, så det var fint å gå.

Alene-timene med fysio var det som ga mest utbytte, syns jeg. De var jo tilpasset meg og mine mål for hva jeg skulle oppnå. Her fokuserte vi på styrke, uansett hvilke fagfolk jeg traff så gikk det igjen at styrke var viktig, og intervall-trening. 

Mye av styrke-treningen tok jeg her

Siden jeg ga beskjed om at jeg ikke kommer til å reise på noe treningssenter så fikk jeg styrkeøvelser som jeg kan få til å gjøre her hjemme uten så mye utstyr. Litt kjedelig at jeg ikke fikk prøve meg på alle de fine apparatene i treningssalen. 

Men jeg fikk i hvert fall testet ut en romaskin. Og så var det en intervall-trening på mølla. Disse intervallene og kondis-timene var der jeg ble skikkelig sliten. Til og med styrketimene var ganske snille. Sikkert fordi jeg klaget så mye så hun var redd for å "skremme" meg fra å trene. Jeg hadde også en del egentreninger der jeg enten trente styrke eller intervall. 

Det var som å leve i en boble. Delta på timene, slappe av, vente på neste måltid, ikke noe som måtte gjøres. Det var deilig å kunne koble ut jobben i 4 uker. Formen var bedre. Det var gjorde helt klart godt å leve i denne bobla. Så gjenstår det å se om det fortsetter nå som jeg er ute av bobla og tilbake til hverdagen igjen. Og ikke minst om jeg greier å fortsette å trene så mye som jeg bør. Fysio var i hvert fall fornøyd med framgangen jeg hadde under oppholdet og hun ble veldig imponert på avslutnings-testen. Og joda, jeg fikk bra svung over stolleken, syns jeg selv også. Men at jeg satte "rekord" sier mer om hvilke pasienter hun har hatt hittil i det drøye året hun hadde jobbet der. 

Det ble litt ekstra trening på avreisedagen

Bilen måtte jeg grave fram to ganger før jeg var klar for hjemreise