30. september 2023

På historie-jakt i Vassfaret


Tirsdag våknet vi til et kraftig regnvær. En kar vi traff seinere på dagen fortalte at det var kommet 50 mm regn i løpet av mandag og tirsdagsmorgen i Hedal.

Det var med andre ord ingen grunn til å stresse. Vi tok det med ro og koste oss med mat, strikking og litt vurdering av hvor vi skulle gå.

Og så var det en liten stor kar som ble 4 år denne dagen. Uten at vi har planlagt det slik så har vi faktisk vært på Bjørke 19. september alle de gangene vi har vært her. Nøve hadde med gave.

Men Tølle var ikke helt fornøyd og hadde egentlig mer lyst på å smake på Nøves frokost

Brått skinte sola inn vinduet og vi kunne glede oss til en ny tur

Nevlingen ser nesten umulig ut å bestige fra denne kanten. Godt vi ikke skulle dit denne dagen.

Vi gikk isteden mot Vassfarplassen.

Og videre forbi inn i vanskelig terreng

Vi rotet oss inn i noen steinurer, med og uten masse grønn mose, noen verre enn andre. Jeg fikk dagens trening i ei ur som var atskillig verre enn denne. Helt frivillig, bare pga litt galskap som vanlig.

Vi var nemlig på leiting etter et helt bestemt sted. Jeg syns jo jeg hadde funnet noe som burde passe, men Nøve ristet bare på hode og sa - helt feil. Det var bare å leite videre. I et litt enklere terreng.

Her var det! Slakteskørra. I "enden" og innunder ei stupbratt fjellside av Vassfarkollen, der var det et overheng og plass til å henge og gjemme tjuvslaktet til kjerringa på Vassfarplassen. En kar på hesteleit kom over denne plassen og da hang det 7 saueskrotter her. Lensmannen kom og kjerringa skyldte på den 15 år gamle dattera som fikk ett år på tukthuset som straff. Og så fikk ho 100 riksdaler i belønning av si mor for å ta straffen. Hun emigrerte siden til Amerika. 
Nå er det ingen som er helt sikre på hvor Slakteskørra var, men det er i hvert fall flere som mener dette er plassen.

Foto: Inger Synøve Natten
Godt fornøyde med å ha funnet Slakteskørra så gikk vi ned på Vassfarplassen og feiret med en kopp med te-/kakao.

Både været og utsikten var fin.

Nevlingkollen ser atskillig snillere ut fra denne kanten.

Det er satt opp igjen mange hus på denne plassen. De skal være satt opp på tuftene fra de gamle bygningene. Det er mange hus rundt på denne plassen.

Dette er det eneste bygget som er igjen av de originale. Et svært og staselig stabbur. De sier vel litt om at det var storfolk som holdt til her og det sier vel også litt om folka som dreiv med tjuvslakt...

Men Vassfarplassen var ikke målet for dagen så vi gikk videre og krysset utløpet av Øvre Grunntjern

Vi skulle til Vassfarmølla. Jeg fant ut at jeg har bare vært her en gang tidligere så det var på tide med et nytt besøk.

Sideelva var såpass stor at vi måtte ta vannrenna til hjelp for å komme oss over

Grunntjernfossen

Den lager myyyye lyd

Her er det et lite hus som er åpent for alle å overnatte i. Men det spørs om man får sove pga lyden fra fossen?

Tassen og Nøve har vært inne å sjekket ut soveplassen

Inne i mølla er det også mulig å ligge

Nå var det tid for matpause

Det hadde vært moro å prøvd å overnatte her en gang. Neste sommer?

Det er god plass til å sitte ned

Klokka gikk og det var på tide å komme seg tilbake. Vi fulgte stien på den andre sida langs fossen

Vakkert

Det ble tatt mange bilder her og

Det var litt godt å komme seg vekk fra den buldrende fossen. Nedre Grunntjern lå der så blank og stille

Nøve hadde lyst til at vi skulle ta oss en tur ut på tangen i mellom Nedre Grunntjern og Nevlingen. Der skulle det være så fint. Men jeg hadde med altforstor matpakke og bruke laaang tid på å spise den opp  ved mølla, det begynte å bli seint og tangen lå nå i skyggen. Neste år...
Vi fortsatt opp på veien isteden.

Det ble en liten stopp på Skjærberget isteden. Ok, vi hadde stoppet der innover også.

Men det var jo så flott utsikt.

Det ble tatt noen bilder her og..

Snart så sola går ned bak fjella

Mot Vassfarplassen og utløpet av Nedre Grunntjern.

Høstfargene er på vei nede i dalen også.

Vi kom oss tilbake til Bjørke. Tenne opp i ovnen, tenne masse stearinlys. Avslutte nok en fin dag med festmåltidet Småmat, litt strikking og lesing før jeg krabbet ned i soveposen.

Onsdag morgen fikk vi besøk. Elin som også har finsk lapphund kom innom og hjalp oss med å vaske oss ut. Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle ut på en nye tur, en tur til Festningen.  Men med mer eller mindre regn denne dagen så fant vi ut at det ikke var noen god ide. Så da ble det til at i hvert fall jeg sa takk for meg og tuslet hjem til sivilisasjonen igjen. 

Det ble nok en gang et fint opphold på Bjørke i Vassfaret. 3 døgn uten mobil- og internett-dekning er litt godt det og. Og selv om det ble en del regn så fikk vi to nydelige dager med solskinn.


Så får vi se om det blir en ny tur neste år.

Takk for turen, Nøve, Tassen, Tølle og Findus.




26. september 2023

Ny ferie i Vassfaret

 Det ble ikke mye ferie i sommer, men jammen har jeg tatt det igjen nå på sensommeren. Forrige søndag fylte jeg bilen med både det ene og det andre og kjørte oppover langs Sperillen og videre inn i Vassfaret. 
Her ved Aurdalsfjorden var det så vakkert at jeg måtte bare stoppe litt. Værutsiktene var ikke de aller beste, men søndagen skulle bli bra så det gjaldt å få utnyttet denne dagen. 
For 3. gang på 4 år så flyttet vi inn på Bjørke. Da kan vi vel si at det er en tradisjon?

Etter at vi hadde fått innlosjert oss og spist litt så var vi klare for en fjelltur. 

Skal man opp på fjellet så er det en bratt vei dit, nesten uansett hvor en går ifra i Vassfaret!

Men utsikten underveis er fin.

Og så hjelper det å ta seg pauser for å se ned i juvet

Det er virkelig både fascinerende og skrekkelig bratt og langt ned til Gjuvbekken.

Vi måtte jo ta turen bortom Hansesprang også. Halvparten av båsene kan sees fortsatt, men trærne tar mer og mer over.

Fjøset her detter mer og mer sammen for hver gang jeg er her.
For noen år siden så fungerte disse som takplater på den ene hytta. Dette er gjenbruk av noen av containerne fra flydropp under krigen.

Det var fortsatt et stykke igjen, men den bratteste delen var heldigvis unnagjort. Det er lenge siden jeg har vært sååå sliten.

Et av målene våre var Storausttjern. Her ble det en ekstra lang pause for jeg måtte hvile ut.

Det blir tatt mange bilder og i følge Nøve så er det viktig at alle bikkjene ser på henne.

Foto: Inger Synøve Natten
Ok, ikke på alle bildene da. 

Det er som sagt veldig bratt opp fra dalen, men når man først har kommet seg opp på fjellet så er det straks ganske behagelig terreng. Ikke er det mye kratt heller så man kan greit gå hvor en vil.

Det spørs om jeg noen gang kommer til å få oppleve fjellet i slike fantastiske høstfarger som det var her første gangen i 2020.

Det var fine farger nå også, men det var litt lenger i mellom fargeklattene


Det er mange forskjellige farger og vekster som maler høsten så fin

Men rypebær i solskinn er noe helt for seg selv.


Etter Storausttjern satte vi kursen mot Sæterknatten

Bratt og vilt fra dalen og opp, men vennlig her oppe. Ja, så lenge en holder seg unna kanten på Hestehøgda da.. Den var det ikke aktuelt å besøke denne dagen.

Man har utsikt over det meste fra toppen av Sæterknatten. Her mot Aurdalsfjorden, lia der Festningen (gammelt bjørnehi) ligger og Dyttholfjellet og Pukla som jeg fortsatt ikke har vært på.

Klokka gikk og det var på tide å tusle nedover. Jeg hadde glemt igjen laderen på Bjørke og mobilen var tom for strøm så dermed ble det ingen bilder fra resten av turen.
Foto: Inger Synøve Natten
Vi gikk ned til Hangen og tok en pause der og før vi fulgte vei og sti tilbake til Bjørke.


Dagen etter var solskinnet byttet ut med regn og det var ingen grunn til å stresse med å stå opp.
Denne dagen tok vi det helt med ro. Vi hadde med oss "inne-arbeid"
Men litt luft måtte vi tross alt ha. Kan jo være greit å se på Hestehøgda nedenfra også

Ingen blå himmel over Aurdalsfjorden nå



Dammen i Nevlingen. Fortsatt rikelig med vann




Det fristet ikke å gå ut for å lage pølsebål, men hvem trenger vel det, når ovnen har perfekt med glør?
Vi var godt fornøyde med pølsene våre. Ble så mette at vi orket ikke å tenke på å steke vafler


Du finner mange fine bilder fra disse dagene hos Nøve

Tradisjon med ferie på Bjørke: