23. april 2017

Raviner og Operasjon Doomsday

Jeg bestemte meg for å glemme alle gode forsetter om å leke husmor og dro med meg Barfi og cacheutsyr og satte kursen mot enden av den ene rullebanen på Gardermoen. Sola skinte, men det blåste friskt, da var det godt at vi hadde tenkt oss inn i skauen.

Etter litt fram og tilbake før jeg fant ut av hvor jeg skulle gå og så var vi i gang. Dette er 3. gang jeg skulle gå tur i dette området.
Den første gangen i 2012 gikk vi for å se på gravplassen etter de som mistet livet da et fly styrtet her i 1945. Det står litt om flystyrten i denne cachebeskrivelsen Det står litt om den turen her og 2. gang da jeg skulle samle logger for å kunne runde 400 funn om ikke så lenge. Noe jeg skrev om her Begge innleggene er samleinlegg så man må scrolle litt.
Det ligger 15 cacher i dette området, nesten alle ligger langs en natursti / sti. Men i tillegg til cachene så er dette området verdt et besøk i seg selv. Her finner du nemlig noen av ravinene som det var så mye av på Romerike. De fleste er planert vekk, men her er de altså bevart i et landskapsvernområde.
Og jeg syns de er fascinerende. I hvert fall så lenge jeg kan gå de på langs.
Det blir straks litt verre når jeg må krysse en ravine. For de er bratte -
vanvittig bratte! Helt umulig å få det fram på bilde hvor bratt det kan være. Men tenk at her på flate Romerikssletta så har vi altså disse stupbratte liene.

Jeg hørte det blåste, men merket ikke mye til det inne i mellom trærne. Riktig så vårlig var det.
Noen av trærne begynte så vidt å bli grønne og sola skinte.
Hvitveisen blomstret
og maiblom også.
De gamle hulveiene var veldig tydelige.
Det var kommet nye info-tavler.
Det var noen merkelige mosegrodde trær.


Nede i dalbunnen renner elva, selvfølgelig. Det er også laget til en rasteplass her, ikke så langt unna gravstedet.

Vi gikk selvfølgelig en tur bort dit også.
Du kan fortsatt finne vrakrester etter flyet som styrtet her i mai 1945


Mens nåtidens fly stadig for over oss.


Da vi var på vei for å finne den siste cachen så forsvant sola og det begynte å hagle.
Her hadde de hogd ned skauen så vinden tok skikkelig. Trodde nesten jeg skulle blåse ned i ravina da jeg logget cachen.

I alt så ble 7 cacher logget på dagens tur. Nøyaktig 5 år etter at vi logget våre to første cacher. Noe vi "feiret" med å publisere en ny cache :) Den cachen begynte jeg å planlegge allerede like etter nyttår i 2016, så det går ikke så fort med disse utleggene våre ;) Og når vi hadde brukt så lang tid kunne vi likesågodt velge en spesiell dag.


13. april 2017

Drømmer og turplaner 2017

Det dukker opp bilder og blogger fra turer både her og der. Noe som gjør at det begynner å krible i beina, jeg vil også ut å gå tur! Så nå går jeg bare og venter på sikre rapporter om at det er snøfritt og begynner å tørke opp her og der. Etter en vinter som jeg stort sett har tilbragt i go’stolen med sport’n på tv så er det visst på tide å begynne å bevege seg litt igjen.
Problemet er jo bare at det er så mange steder jeg har lyst til å gå! Så hva skal jeg velge, hva får jeg tid til? Fjorårets store mål ble bare med drømmen, så den settes opp på lista i år igjen.
·        En tur i fjella i Leikanger. Starte på Hella og så gå opp sånn ca 1000 høydemeter til Vassvarden (Storholten) og Hestfjellet og så videre innover til  Stavsete og så "hjemover" til Nyastølen og så inn på velkjente stier tilbake til Eggja.

    Burde jo egentlig gått over til Romedal også. Hørte jo Anders, han som dreiv gården i Leikanger vi overtok, snakket så mye om at han gikk både dit og over til Sogndalsdalen. Men det får nok vente til jeg har blitt ung og sprek igjen. Dette vil uansett bli en tur jeg er usikker på om vi orker Barfi og jeg  uansett om vi nøyer oss med å gå opp til Vassvarden og cachen der og så gå ned igjen eller om vi fortsetter innover fjellet og så satser på en overnatting. Å tro at jeg greier denne turen på en dag er i hvert fall galskap. Men jeg har veldig lyst til å prøve på denne turen.
    Dette er tross alt i det som var mitt hjemmeområde i en del år. men da gikk jeg jo alltid i området mellom Eggja og Nyastøl, det var jo der sauene våre var og som skulle ha tilsyn. Noe som for øvrig minner meg om at det er slettes ikke det samme å gå i fjellet nå som det ikke kommer sauer rennende nedover fjellsidene, glade for å se meg. Sukk, det var den gang det :)
·        Kløvberget – Marifjell Vi må selvfølgelig gå denne turen i løpet av året. Må vel ta litt vedlikehold på cachene jeg har lagt ut oppover der også.
WP_20141020_002
    Lurer på om jeg skal gjøre alvor av å overnatte i Marifjell-hytta ei natt? Tenker at det hadde vært moro å oppleve solnedgang / soloppgang der en gang. Vel det er kanskje ikke noe å snakke om, for det meste gjømmer seg jo bak alle grantrærne. Men går jeg opp i utsiktstårnet så ser jeg det meste :)
·        Romeriksåsen på langs, var et mål i fjor. Jeg begynte jo faktisk på den turen, men måtte avbryte halveis. I år skal jeg gå denne turen!
Råsjøen 043
    Om jeg legger inn en overnatting underveis eller om jeg nøyer meg med å gå strekningen Brovoll-Gjerdrum får jeg vurdere underveis. Nei, jeg er ikke så sprek og rask som deg, Tom :( Ser ikke på det som så veldig viktig å gå helt ned til Tæruddalen i Skedsmo. Eller? Stopper jeg i Gjerdrum så kommer jeg helt sikkert tenke at jeg fortsatt ikke har gått hele Romeriksåsen på langs....
·       Totenåsstien. Hjelp! Jeg har jo meldt meg på fellesturen til Nannesdtad Turlag.
[WP_20150717_016%255B6%255D.jpg]
    Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Men dette er også en tur jeg har ønsket å gå og med denne påmeldingen så får jeg jo i hvert fall et spark bak for å gjøre alvor av tanken.
·        Friisvegen. Av en eller annen grunn så har jeg fått det for meg at det sikkert er fint å gå i fjellområdet rundt Friisvegen.
    I hvert fall har jeg fått det for meg at jeg skal logge en del av cahene som ligger på div. topper i dette området ;) Nå er ikke cachene lenger ensomme, men de har fortsatt ikke veldig mange besøk så da syns jeg de fortjener en signatur fra Maura. Det er noe med cacher som har få besøk som tiltrekker meg ;) Denne har visst fortsatt kun ett besøk og det begynner å bli noen år siden. I 2014 logget jeg denne cachen i området. Skulle bare stikke oppom, men glemte at det er stor forskjell på noen meter bortover og noen meter oppover ;) Hmm, når jeg ser disse bildene så ser det egentlig litt kjedelig ut. Men så var det dette med cacher og få besøk da ;)
·        Hallingdal. Ja så håper jeg jo virkelig at jeg får mulighet til å gjenta  moroa fra i fjor, turer i området til Nøve.
    
     For håntligvis flere ganger :) åååååh jeg gleder meg allerede :) :) Når er det snøbart og fint å gå, Nøve???

    Og så er det jo så mange andre flotte turer. Se bare på 71 grader nord Norges tøffeste kjendis og alle stedene de besøker. jeg fatter bare ikke åssen de greier å gå så mye og langt med de tunge sekkene. Der sliter jeg! Tenk så artig det hadde vært å klatret opp Bladet i Romsdalen? Eller den ferraten i Setesdalen? Og Romsdaleggen er selvfølgelig alltid et flott tur. Besseggen har jeg lagt på is siden jeg ikke gidder å gå i kø, men det er jo flere turstier i området, Knutshø f.eks.
Men så var det dette med å fridager, finvær, kondis og kropp til å samarbeide da.... Jeg har i alle fall alt for få fridager, det er nå helt sikkert! men i hvert fall har jeg oversikt over når jeg har fri, så nå sitter jeg her og bare venter på at ting skal passe sammen og jeg kan komme meg av sted. Eeeeh så var det det med kondis da....

12. april 2017

Årets første tur til Nipkollen

Jeg fikk et forvarsel om at det skulle publiseres en ny cache på vei til Nipkollen. Dermed var det uaktuelt å melde seg på FTF-jakten. Og da den ved publisering viste seg å ha en vanskelighetsgrad på 5 så var det i hvert fall helt uaktuelt å rykke ut!
I kveld ca et døgn etterpå var den fortsatt ikke logget. Og nysgjerrig som jeg er fant jeg ut at jeg fikk ta en tur uansett om den var logget eller ikke. Med en vanskelighetsgrad på 5 så sa all fornuft at denne kom jeg ikke til å finne, men jeg måtte jo bare prøve likevel. Så litt over 19 pakket jeg med meg skrivesaker og bandet til Barfi og kjørte opp til Kløvberget. Cachen skulle ligge like oppi lia der.

Ganske riktig, her var det spor, mye mer spor enn det CO hadde satt igjen. Men om den eller de som hadde vært her før meg hadde funnet cachen var jo ikke så godt å si. Og om jeg skulle finne den, nei det var i hvert fall ikke godt å si. Hintet var: nano. Hjelp! Hva skulle jeg se etter? Måtte jeg bare begynne å finkjemme området systematisk? Uff, det er jeg dårlig på. Og ikke stoler jeg helt på mobilen heller. Begynte å angre på at jeg ikke tok med GPS'n. Etter hvert begynte jeg å tenke litt på hva det kunne være.

Jammen godt Barfi er tålmodig. Og etter enda en stund begynte jeg å tenke litt mer logisk på hvor den kunne være gjemt. Men fant den fortsatt ikke. Ikke der, ikke der, men der - ja der var det noe som så meget mistenkelig ut. Hurra!. Men var jeg først? Neida og heldigvis får jeg vel si. FTF fant den en liten stund før jeg dro hjemmefra.  Uff, jeg liker slike nanologger svært dårlig, Det er noe pirk å få de ut og enda verre å få de tilbake i boksen sin.

Så kunne vi endelig begynne på turen vår. Klokka var nesten 20 før vi var klare til å forlate cachen så noen tur helt til topps var vel ikke så aktuelt. Det blir fortsatt mørkt om kvelden. Men når jeg kom opp dit jeg hadde tenkt å snu var det fortsatt ganske lyst og jeg kunne jo ikke snu før jeg hadde vært på toppen, kunne jeg vel? Vi finner sikkert fram selv om det blir mørkt.

Så vi fortsatte å gå. Det begynte å bli litt snø og is her og der, men det var ikke noe problem å gå.
Og Barfi måtte benytte  anledningen til å få tatt litt av vårreingjøringa si.
Flere ganger.

Ganske nøyaktig kl 21 var vi på toppen. Nå begynte det å skumre for alvor.
Så det var bare å signere turboka, konstatere at det fortsatt lå is på Store Vikka og så sette kursen ned mot bilen igjen. Helst i et litt brukbart tempo.

Joda det ble mørkt etter hvert. Nå er det aldri noe problem å finne fram i mørket, men midt inni skauen der kan det bli litt vel mørkt. Og i hvert fall når det i tillegg ikke akkurat er asfalt vi går på. Men vi kom oss fram uten uhell og uten noe særlig problem i det hele tatt. Det er heldigvis ganske åpent mye av stien.

Etter 50 min. var vi ved bilen igjen. Endomondoen sa vi hadde gått 4,1 km mens skiltet til DNT sa turen var 3,9 km. Det ble i hvert fall en tur på nesten 8 km og jeg har endelig fått logget en cache langs turstien til Nipkollen :)

11. april 2017

Geocaching - Bytteting

Bytteting. Er det noen som bryr seg om bytteting?
Jeg har aldri brydd meg om byttetingene som ligger i en geocache. Men jeg har jo forstått at bytteting er noe som hører med i geocachingen. Så da vi skulle legge ut våre første geocacher så puttet vi selvfølgelig også boksen full med bytteting.Vel – boksen var ikke så veldig stor da ;) Nå syns jeg det er vanskelig å finne passende bytteting, de skal være små for å få plass i boksen, de skal ikke koste for mye og de bør jo også falle i smak osv. Nei, jeg har fortsatt aldri handlet på Ebay. Jeg er forøvrig elendig på dette med å kjøpe gaver sånn ellers også så det er kanskje en sammenheng der at jeg syns dette med bytteting er litt pes.

Nå oppdaget jeg jo etter hvert at det er veldig mange cacher som ikke har bytteting og ikke minst så er det veldig mange cacher som er for små til å ha plass til bytteting. Veldig smart ;) Så etter hvert begynte også jeg å legge ut cacher som var for små til å ha plass til bytteting, da slapp jeg å tenke på det :) På trailene våre så har jeg litt begge deler, en god del pet-rør eller noe sånt, men det er også alltid noen større bokser som inneholder bytteting. Fordi jeg tenker at det skal være noe spennende å se fram til hvis underveis det er noen unger som også er på cachetur. Men så var det det da, er det egentlig noen som bryr seg om disse byttetingene? Er det unger som besøker cachene. Eller mer korrekt, er det noen unger som besøker cachene våre? Vi har jo som kjent ikke plassert boksene våre på steder der det flommer over med besøk ;) Så jeg må innrømme at jeg har begynt å tenke i de baner at det er bortkastet og unødvendig å putte oppi bytteting – helt til det dukket opp en serie logger i fjor sommer. Da fikk jeg logger fra et besteforeldrepar som var på cachetur med barnebarn. Unger på 3 og 5 år som gikk hele veien og jeg må si det var imponerende for turen er på en god del kilometer. Men i disse loggene kom det stadig noen ord og bilder om at det var stas med bytteting :) Det var faktisk moro å få disse loggene. Jeg følte nesten at jeg hadde gjort en god gjerning ved å legge inn noen bytteting her og der.

Så da får jeg vel bare fortsette med å kikke etter nye bytteting hver gang jeg er på handletur da. Ja, for det blir gjerne til det at jeg alltid kikker innom slike butikker som kanskje har aktuelle bytteting å selge når jeg er på handletur. I fjor tok jeg for øvrig og ryddet på loftet og gikk igjennom leker etter ungene. Plukket ut en del småting der jeg tenkte jeg kan legge i noen cacher :)


Og så må jeg huske på at ikke frostsikre bytteting skal plasserers i cacher som er enkle å nå. Jeg har nemlig vært så smart (ironi) å plassere ut 3 stk såpeboble-flasker. Så i fjor høst måtte jeg ta meg en runde og sjekke alle cacher med bytteting for å se om de fortsatt lå der. Ikke husket jeg hvor jeg hadde lagt dem og ikke visste jeg om noen hadde tatt dem med seg. Så da ble det noen km å gå da.... Jeg fant to av dem og så krysser jeg fingre for at det 3. var plukket opp og ikke ligger i en av de cachene jeg ikke orket/rakk å gå til.

3. april 2017

Ny cachedag på Dal funn nr 1 600

Jeg har vært på jobb de siste 5 dagene, men ut av vinduet har det sett ut som det har vært finvær ute. Så i dag hadde jeg bestemt meg for at jeg ville ut på tur. Gulvene som helt klart behøver vask, virkelig behøver vask, fikk bare vente enda en stund.
Men hvor skulle jeg dra? Selv om jordene er bare så stolte jeg ikke på at det var det på stier oppe på åsen eller nede i daler. Men jeg så at noen hadde tatt cachene på Dal på lørdag så da satset jeg på at det var blitt isfritt der.

Jeg gikk jo tur her i februar, men har fortsatt mange cacher igjen. Nå er ikke det å ta noe særlig mer enn 10-15 cacher på en dag, min greie. Men jeg bestemte meg for at når jeg først skulle dit så måtte jeg prøve å få logget resten. Opptellingen kom fram til 42 stk! Eeeeeh det fristet vel kanskje ikke så veldig, men 31 av de var en runde og det var vanskelig å dele opp den runden og så var det jo som sagt greit å få tatt resten som lå på vei til denne runden. Ja for jeg valgte å parkere der jeg har parkert tidligere og ikke der Vardehøgda-runden startet, for det vet jeg ikke hvor er.

Jeg hadde heldigvis fått med meg at dette sannsynligvis kom til å ta litt tid, så sekken ble pakket med niste og annet nødvendig utstyr.
Det er mange fargerike fuglekasser langs stien.
Været var knallbra så selv om det var kuldegrader i natt så måtte jeg fort begynne å kle av meg. Jeg fant fort ut at snø og isfritt var det ikke.
Men selv om jeg hadde med brodder så tok jeg dem ikke på. Det hadde nok vært kjekt innimellom, men jeg gadd ikke. Det var jo mye bare stekninger også og det var stort sett bart på utsiden av stien.

Heldigvis så var det her cacher som ikke var spesielt godt gjemt. Jeg merker at jeg blir fort lei når jeg må leite etter cacher på slike turer. Det at det er så mange ødelegger egentlig turen, for jeg må jo prøve å  raske på for å komme meg rundt og bli ferdig innen rimelig tid. Ja jeg vet jeg er ganske så snål, men så bruker jeg vel omtrent dobbel så lang tid som alle andre og. Ikke går vi så fort, Barfi og jeg og det tar tid å finne cachen, åpne den, signere, henge den på plass igjen og så notere og logge og finne fram neste cache. Jeg gadd ikke å laste alle disse inn på gps'n så jeg satset på at mobilen skulle fungere. Men jeg hadde satt hele ruten sammen til en tur på cachetur og printet og med gps i sekken så hadde jeg det jeg trengte om det skulle skjære seg. Selv om mange av cachene henger godt synlig så hjelper det jo ikke så lenge jeg ser på feil trær. Ikke rart jeg bruker lang tid. men jeg fant heldigvis alle cachene. Det var vel 3 stk jeg brukte litt ekstra tid på å finne. De var egentlig enkle de og, men så blir man litt lurt av at andre kaller de for noen luringer, samtidig som jeg er vant til at de syns godt bare man ser på riktig sted.
Barfi syns det var helt greit at det ble noen litt lengre pauser.

Det var virkelig knallfint vårvær i dag. Godt og varmt i sola, akkurat passe varmt til å gå tur.

Og fint å ta seg en pause innimellom
Masse hestehov i veikanten. De første jeg har sett i år. Så mange sommerfugler også.
Så også årets første blåveis.

Selv om jeg nå har vært i dette turområdet tre ganger før så har jeg aldri gått Vardehøgderunden. Så da måtte jeg selvfølgelig stikke en tur opp i tårnet som var bygd der og.
Kommer man over tretoppene så ser man langt her på Øvre Romerike.

Da alle cachene var logget så var jeg nesten framme ved tårnet på Hasleråsen. Nå var jeg godt fornøyd og lot være å gå opp i det tårnet. Så da gikk vi bare videre i retning bilen. Det var faktisk deilig å bare kunne gå uten å behøve å stoppe for å leite etter cacher. de som lå her hadde jeg nemlig logget tidligere.
Vi gikk omtrent slik og med alle fram og tilbake og rundt og rundt div. trær så gikk vi ca 2 mil i følge endomondoen og var på tur i hele 8 og 1/2 time. Vi traff en del folk på stien mellom parkeringen og tårnet på Haslertoppen, men resten av turen så vi ikke et eneste tobeint vesen uten vinger.
Jeg må si jeg er imponert over dem som logger alle disse på en dag.
Funn nr 1 600
Selv om 42 nye smilefjes hjelper til på statistikken så tror jeg at det skal gå en god stund til neste gang med mange funn. Plutselig oppe i over 100 funn dette året og 1 603 funn totalt.

Det er godt merket og tilrettelagt og stadig vekk ei turbok å signere i.