29. desember 2019

Tilbakeblikk på 2019



Det blir nå bare sånn at i disse dager så er det greit med et tilbakeblikk på året som snart er ved veis ende og man må lære seg å skrive 2020. Hvor i all verden blir alle disse dagene av? Og hva skjedde alle disse 365 dagene? Vel - det er neimen ikke mye som dukker opp når jeg tenker tilbake. Og det gir vel bloggen min hint om og, kun 28 innlegg så langt og ingen i november. Men noe må det jo være. Det går mye i jobbing og soving. Av en eller annen grunn så er jeg utslitt etter arbeidsdagen,  så da skjer det ikke noe mer den dagen / kvelden. Men det finnes da heldigvis noen fridager innimellom.



Sportsidiot:
Det er en ting som utmerker seg dette året :) Jeg er som kjent en sportsidiot og det foregår veldig mye sport på TV'n så det er kanskje ikke så rart at dagene bare forsvinner. Sport er ferskvare og jeg har som regel glemt resultatet allerede to dager senere. Men noe fester seg. Dette har vært året da LFC endelig er på toppen igjen. Så nært og likevel så langt i fra. Med kun en tapt kamp og 97 poeng så holdt det likevel bare til 2. plass. 7 uavgjorte kamper ble for kostbart og de lyseblå fra nabobyen endte opp med 98 poeng og var nok en sesong for gode. Nå er sesongen -19/-20 nesten halvspilt og LFC leder serien suverent. Av erfaring er jeg fortsatt skeptisk, men det ser virkelig lovende ut. MEN det som virkelig er lyspunktet dette året er Champions league-semifinalen mot Barcelona på Anfield. For en kveld!
Og for en fantastisk 4-0-scoring. Vi har levd lenge på "Mirakelet i Istanbul" men dette var nesten like stort. I hvert fall når det ble seier i finalen etterpå. Lykke!!! :) Og i tillegg 2 pokaler til dette året. Endelig er de røde på gang igjen.

Været:
I likhet med sportsresultater så er været ferskvare og glemmes fort. Jeg begynner ofte året med å notere litt om været, men etter ei uke eller to så sklir det ut.  Så på TV at det tydeligvis var varmt i sommer og? Jeg husker i hvert fall at det var mye regn i høst. Og jula var hvit selv om det ikke er så mye snø.

Turer:
I tillegg til TV-sporten så er turene en viktig fritidssyssel. Bloggen har vel etter hvert blitt en tur-blogg. Det føles som jeg ikke var på så mange turer i år, men hvis jeg begynner å telle opp så ble det en del i år og.
Foto: Inger Synøve Natten
Det ble bare en skitur, men den var til gjengjeld fin.

For første gang var jeg på ordentlig telttur og for første gang var jeg på tur i Nordmarka. Barfi og jeg koste oss på tur og ble en erfaring rikere. F.eks. at man ikke skal stole på yr og ta med seg regnklær uansett hva yr sier. Jeg ser ikke bort i fra at det blir flere slike turer. Det er fortsatt veldig mye igjen av Nordmarka og mange uloggede cacher der som kan vise vei. Nordmarka hadde mange idylliske perler, men konklusjonen er at jeg trenger ikke reise lenger enn til åsene rundt oss her i Nannestad for å finne like fine turområder. Det finnes mange turmuligheter i områdene rundt her jeg bor. Og det har blitt en del av dem i år og, en del på stier jeg aldri har gått før og en del som jeg går igjen og igjen.


Også i år har jeg vært så heldig å få gå på tur sammen med Nøve. Det har ikke vært så lett å finne dager som begge har hatt fri og været samtidig har spilt på lag. Men det har heldigvis blitt noen dagsturer og helger. Og de aller fleste turene har vært til steder jeg ikke har gått tidligere. Det finnes uendelig mange turmuligheter i Nøves rike :)

Vi gikk på turer både i skauen og på fjellet denne sommeren.


Jeg fikk endelig sett villrein.


Spennende  "gjemmesteder og kirker". Fjelltopper med utsikt til enda mer fjell.

Jeg var på hyttetur på Orrebu. Var på Kjerringtorget og spøkelseskveld. Det er alltid en fryd å få være med gjengen på Bergheim, koselig, flotte turer og fullt av gode opplevelser.

Ferie:
I tillegg til teltturen i Nordmarka og turene i Hallingdal så har det blitt noen litt mer "vanlige" ferieturer også.
Bare korte turer dette året. Pinsehelgen tilbrakte vi i området rundt Vänern med Trollhättan og Karlstad som base. Den innsjøen er så stor at det føles som om vi er ved havet, bortsett fra at vi slipper unna alt det som saltvannet fører med seg. Den brede veien som kan fungere som flystriper var også spesiell.
Sommerferien testet vi ut transporteren som campingbil og kjørte rundt på fjellveier i Telemark.
Jeg dro på en kort tur til Tromsø for å sjekke ut mørketiden.

Årets Gam-tur gikk til Budapest og Bratislava

Barfi:





Barfi blir 11 år om noen få uker. Alderen begynner helt klart å merkes. Det dukker opp småting innimellom som ikke var der før. Barfi kommer nok aldri til å bli en gammel dame. Noen av problemene ordner Turid dr. dyregod opp i. Behandlingen hennes løser opp og fjerner "gammelmanns-vondter" og det er godt syns Barfi.  Ellers så blir hun bare mer og mer "pappa-jente". Hun fotfølger PE og snurrer han rundt lillefingeren.
Samtidig så elsker hun å være med meg på tur.

Geocaching:
Caching kommer jeg tilbake til i et eget innlegg. Men kan slå fast at det har vært et labert cacheår, veldig opp og ned og stort sett i kombinasjon med ferie og turer.



På hjemmefronten
Det har som sagt ikke skjedd mye nytt dette året. PE har sine prosjekter. Vrakbilen ble til en godkjent og kjørbar bil som etter hvert ble byttet ut med samme type bil, men nå av den miljøvenneligesorten type ladbar hybrid.

Ute har det kommet et nytt "hull" i veggen på det gamle grisehuset. Verandaen begynner å ta form, men har stoppet litt opp. Vi fant jo ut at den kommer til å stjele utsikten mot tunet. Jeg har vel ikke hatt noen prosjekter dette året. Jeg har strikket to luer, mens planen om å gå fra Skedsmo til Mjøsa har blitt utsatt. Bortsett fra de vanlige forkjølelsene har vi holdt oss normalt friske begge to. Jeg fikk et vel ublitt møte med bakken. Glattisen er både skummel og hard. Men jeg slapp unna med et lite arr i bakhodet og en påminnelse om at brodder kan være smart.

Julen


Joda vi har feiret jul vi også. Jeg gjør mindre og mindre til jul for hvert år og det går helt fint :) Planen om en gavefri jul ble skrinlagt, men jeg tror kanskje vi går for det neste år.  Forkjølelse har lagt en demper på aktiviteter i romjula så sofaen har blitt litt bedre passet på en planlagt. Et par arbeidsdager til nå så er det bare å gjøre seg klar for å trene på å skrive 2020 og se fram til mange helt vanlige hverdager, men også mange nye og gode små og store opplevelser i året som kommer.




Håper vi alle får et 
GODT NYTT ÅR! :)

14. desember 2019

Tromsø og mørketid

Onsdag forrige uke satte jeg meg på flyet 

og byttet ut finværet i sør med pøsregn i Tromsø. Nå skulle jeg endelig få svaret på hva mørketid er. Er det mørkt som svarte natta også midt på dagen eller er det "helt vanlig" bare uten sol? Om det ikke var svarte natta så var det jammen meg ikke langt i fra, var svaret. 
Det regnet og regnet, snøen gikk over til sørpe og gatene var nesten som svømmebasseng. Og jeg ble etter hvert temmelig våt der jeg gikk gatelangs.

 Polaria besøkte jeg ikke denne gangen.

Isteden tok jeg meg en tur inn på Polarmuseet. Godt å få tørke opp litt.

Ok, hvalrossen har faktisk "bein".

Hundene var viktige på polferdene.

Gatene var pyntet til jul.

Jeg ble helt døgnvill. I 2-tiden så er det "natta-mørkt" og da jeg tenkte at nå er det kveld så var det så vidt ettermiddagen var begynt.

Planen min den første kvelden var å være med på Nordlys-jakt, men med det været som var denne dagen så fant jeg ut at det var det jo ingen vits i, så jeg meldte meg på tur kvelden etter isteden. Værmeldingen var mye mer lovende da. 

Nå ble det oppholdsvær og skyfritt likevel, men flere hadde avlyst turene pga skredfare.


Torsdag skulle jeg være med på hundesledetur. Men tidlig på dagen fikk jeg melding om at den turen var avlyst pga føreforhold. 

Sukk hva skulle jeg da gjøre? Jeg stokket om på planene mine og gikk på cachejakt isteden. Så da ble det en ny runde med å gå gatelangs. Været var atskillig bedre og dermed var det straks litt mer normalt dagslys - i noen timer.

En av cachene som ble logget var ved denne steinen. En stein på 371 kg som var båret hit av en sint og sterk fisker. Hele 7 cacher ble logget  denne gang. Som kjent så er jeg ikke så glad i urban-caching. En del var litt vanskelig å komme til pga anleggsarbeid og så var det mye multier i denne byen, noe som ikke fristet. Jaja 7 er bedre enn ingen ;)

Et fint mosaikkbilde av Marit Bockelie på en husvegg. 

Foto: Tromsø friluftsenter


I tillegg til å finne ut av mørketiden så skulle jeg oppleve det fantastiske nordlyset - var planen. Joda jeg har sett nordlys flere ganger, til og med på seinsommeren. Men jeg har nå fått det for meg at nordlyset i nord er noe helt annet enn det vi har her på Østlandet. Og her i Tromsø-området manglet det i hvert fall ikke på muligheter til å bli med på nordlysturer. Hele 135 forskjellige aktører driver med den slags! Jeg endte opp med å bli med Tromsø Friluftsenter. Pakket meg inn i masse varme klær og var en av 16 personer som satt i minibussen på vei mot et sted der det var meldt vær med lite skyer.

Nåja, jeg vet ikke om jeg ble så imponert jeg... Og nordlyset syns bedre gjennom kameralinsen enn med det blotte øyet, så det var faktisk bare så vidt vi skimtet noe grønt. Dette var det vi så av nordlyset denne kvelden. Og når jeg i tillegg da jeg skulle finne et sted å stå med kamerastativet  plumpa ut i noe som viste seg å være ei grøft med vann. Ja da var det bare å slå fast at dette ikke hadde vært min lykkedag :'(

Klissvåt fra knærne og ned og vann i vinterskoene, da var det godt å i hvert fall sitte inne rundt bålet i lavvoen mens vi satt og ventet på at nordlyset skulle dukke opp igjen. Noe det altså ikke gjorde. 



På fredag var det endelig finvær og da fikk jeg svaret på dette med mørketida. Joda det er helt vanlig lyst - en kort stund. Jeg tipper på at det var normalt dagslys i sånn ca 4 timer denne dagen, 6. desember. Og så minker det med 10 min om dagen til den 20. desember som er dagen med kortest dagslys.

Siden det ikke ble noen hundesledetur på torsdag så fant jeg en annen aktør som hadde ledig plass på fredag formiddag. Jeg skulle i det minste få gjennomført en av planene mine!

Vi ble møtt av 120 hunder som var veldig klare for å jobbe litt.





Men først skulle vi få litt opplæring. Anne Stine og gjengen holder egentlig til på Hjerkinn eller der om kring og flytter med seg alle hundene opp til Breivikeidet (tror jeg det var) 3 mnd hver vinter. Dette var den 4. sesongen hvis jeg forsto det riktig.


Låven var både lys og varm. Etter litt undervisning på bremsing og Chaplin-stil så var det på med varme klær og sko.




Endelig var vi klare.

6 hunder dro vært sitt spann med 2 personer på. 

Vi var 8 spann som var på tur  i ca. 1 1/2 time. I tillegg til det å kjøre hundespann så fikk jeg nå se området rundt denne dalen. Det var fint her. Tror PE og jeg må ta oss en tur en gang. 

Selve hundekjøringa var vel mer koselig enn morsom. Det gikk ikke så fort. 




Lederhundene i mitt spann var Armani og Rådyr.

Etter turen var det tid for å prate med hundene som hadde tatt oss med på tur.



Vi avsluttet med kakao og lefse. Det var visst ikke vanlig at nordmenn var med på sånne turer. De ble like overasket alle som jobbet når jeg snakket norsk

Det var fortsatt tid til en ny runde i byen før det var på tide å sette kursen mot flyplassen.



og hjemme hadde det vært finvær hele tiden.

Jaja, jeg fikk i hvert fall svaret på dette med mørketiden, prøvd å kjøre hundespann og slått fast at jeg skal være fornøyd med nordlyset vi har her en gang i mellom. Nå har jeg vært 3 ganger på tur for å se etter nordlys. En gang på Island der vi så en fin måne, men ikke antydning til nordlys. En gang i Tromsø der vi egentlig var på reinsdyrsledetur, men hadde hatt mulighet til å se nordlys også om vi hadde vært heldig. Det var vi ikke. De så det kvelden før, mens vi fikk snøvær. Og nå dette 3. forsøket. Jeg ser de hadde et ganske fint nordlys kvelden etter...