Noen går i hi

 Joda, det er fortsatt liv i denne skrotten, men så langt dette året har jeg nærmest gått i hi. Jeg har knapt nok vært utenfor døra bortsett fra til og fra jobb eller til og fra vedskjulet

Til og med bilde av nordlyset tok jeg ut vinduet

Det er lett å glemme nå som varmegradene smelter snøen, men det har vært skikkelig vinter etter nyttår

Til og med inne, husker jeg syns det var kaldt den natta, men jeg ble ganske overrasket da jeg oppdaget denne snøfonna.

Noen lufteturer for å kjenne på kulda har det tross alt blitt

Kombinasjon av sol, snø og frost er jo både deilig og vakkert, ingen tvil om det

Jeg har fortsatt ikke tatt en eneste cache så langt i år, men vi har løst en del oppgaver for å få fram korrekte koordinater både i form av puslespill  

og mer eller mindre forståelige oppgaver. Vi har greid overraskende mange, men det er fortsatt frustrerende mange uforståelige oppgaver. Jeg har aldri vært god på sånne IQ-oppgaver

Vi får nok ta noen turer både hit og dit for å se om vi finner alle disse cachene

Jeg har funnet fram strikketøyet igjen, kanskje jeg greier å bli ferdig med genseren min før sommeren?

Katten har i likhet med meg knapt nok vært ute i vinter. Det er det nok noen "plagsomme" nabokatter som har en del av skylda for. Nå har hun funnet fram til en gammel favorittplass også. 

Denne snøen er borte, men det fortsatt gode muligheter for skiturer på åsen. 

Nå er det på høy tid å bestille blomsterfrø, om jeg skal rekke å så noe i år.

Dette er vel stort sett det som har skjedd i januar og februar i år..

Små og store problemer og gleder

Det skjer ikke så mye nå for tiden. Men en stor forandring har det blitt i det siste.

Vi har satt inn en vedovn i stua. Så nå driver vi å fyrer med ved for første gang på 30 år. Det er med litt blandede følelser. Helt topp for meg som elsker å steke rompa mi foran ovnen, men samtidig så er det plutselig ved som skal bæres inn, masse vedbøss som bør feises opp og ikke minst en ovn som stadig trenger påfyll av ved. Men kos – det er det, helt klart! :) Årsaken til at vi ikke har satt inn vedovn før er at det kreves at vi setter inn ei ny pipe og vi har ikke greid å bli enig om en fornuftig plass til denne pipa. I sommer ble valget tatt og med det så måtte et skap kastes ut. Hvor skal jeg nå gjøre av kakefatene og dukene mine? Men et mye viktigere spørsmål og større problem:

Hvor skal jeg nå ha nisselandsbyen min????

Vi har etter hvert samlet en ganske stor samling av bøker og den øker stadig. Og ja, de fleste bøkene er lest.

Nå har jeg tatt en opprydding og samlet alle bøkene på et sted og i tillegg satt dem alfabetisk, sånn noenlunde i hvert fall. Tenker at da er det enklere å finne igjen ei bok om jeg ser etter en bestemt bok, eller se etter om jeg har akkurat den og den boken. MEN hva gjør jeg når jeg har kjøpt ei ny bok og den skal inn i hylla på riktig plasss? Kjøper jeg ei ny bok av f.eks Knut Faldbakken så betyr det at jeg risikerer at alle bøker av forfattere med etternavn som kommer etter Faldbakken i alfabetet må flyttes for at den nye boken skal få plass. Det kan bli ganske tidkrevende. Hmmm, tror jeg heretter kun kan kjøpe bøker av forfattere som har navn som begynner på R – Å?? Eller at alle nye bøker plasseres i ei ny hylle. Denne begynner jo å bli ganske full uansett.

Det er sånn ca 20 år siden jeg sluttet å strikke. Jeg har aldri vært noen stor-strikker, men noen gensere har det da blitt oppigjennom. Men så fikk jeg problemer med hendene mine som dovnet bort til stadighet og det siste genserprosjektet mitt ligger fortsatt nesten halvferdig og støver bort på loftet. Nå er problemene med hendene mine historie, men strikkkingen ble ikke gjenopptatt likevel. Det dukket jo opp noe som heter internett i mellomtiden ;) Men for noen få år siden så begynte jeg i det minste å strikke litt sokker. Men det har altså ikke blitt noe mer. 

Jeg får dessverre ikke snudd bildene :(

Genseren som ligger uferdig på loftet er Nannestadgenseren der jeg har kommet til det punktet der mønsteret begynner å bli litt komplisert og kjedelig, i hvert fall for meg, jeg må nemlig begynne å strikke fram og tilbake – tror jeg. Så jeg har en mistanke om at den blir liggende... Men så fikk jeg altså lyst til å prøve meg på å strikke litt igjen, noe annet enn sokker. Og da noe som jeg kan sitte med foran TV’n, noe som betyr at det ikke kan være for mye mønster. Jeg er som sagt ikke så god på dette med strikking.  

Og plutselig hadde jeg kjøpt en haug med garn.

Så får vi se om dette blir nok et halvferdig prosjekt eller om jeg fullfører denne gang? Jeg har I hvert fall kommet igang.

I likhet med de fleste andre så har vi hatt vinter og snø i noen dager.Deilig.

Det blir så mye lysere og triveligere med litt snø. Og foreløpig har det jo ikke vært mer snø enn at vi kan gå hvor vi vil likevel. I dag er det dessverre +grader, men jeg krysser fingre for at snøen blir liggende likevel og at nedbøren som er meldt kommer som snø og ikke regn. Maura er jo kjent for å være et snøhøl og vi har ofte mer til felles med temepraturene på Lillehammer enn Oslo.

Med vinteren så kommer også sportssendingene på TV’n. For meg som syns det er stusselig når det plutselig er slutt på vintersporten i mars så er jo det noe å se fram til. Men i år vet jeg ikke helt hva jeg syns. Johaug-saken er nå en ting. Men dette med astma-medisin, det syns jeg bare er flaut. Jeg har stusset på dette at det er merkelig mange som ser ut til å ha astma blant de norske skistjernene. Nå viser det seg jo at det er skrekkelig mange av de norske skiløperne som bruker astma-medisin. Da er det plutselig ikke noe moro å se på at nordmenn vinner skirenn lenger – tror jeg. Enda godt det er en del handball og fotball på tv framover. Og ikke minst det er moro å være LFC-supporter nå for tiden!

Fasinerende norsk natur og Peer Gynt

Her kommer det litt forskjellig sånn hulter til bulter.
Det er ikke bare Røros som er et fascinerende sted.

Etter å ha vært på Vehuskjerringi la vi hjemveien om Rauland og Rjukan. Nå ville vi hjem, men jeg måtte bare ha et stopp her.
Jeg syns Rjukan er et fascinerende sted. Sjekk disse fjellveggene.

 Fjellsidene er stupbratte!

Men jammen er det stusselig uten en eneste dråpe vann i fossen.

Selv om det ikke er like mye vakre og gamle bygninger i Rjukan som på Røros så er det mye historie her også og ikke minst så er det et helt spesielt sted. Rjukan virker å være

ei smal lang kløft der fjellveggene går rett opp bak husveggene på begge sider av hovedgata. Ok det er plass til ei elv der også ;)

Jeg har besøkt Vetle Helvete tidligere, det finner du i Aurlandsdalen.

Nå har jeg jammen meg greid det kunststykke det må være å ha vært i Helvete og kommet meg vekk derifra igjen uten så mye som å bli litt brunsvidd i kantene.

Det må da vel være en stor prestasjon??

Hadde det ikke vært for at en FB-venn la ut bilde av dette for 1-2 år siden så hadde jeg ikke ant at dette eksisterte. Tilfeldigvis så la en annen FB-venn ut flere bilder herfra forrige dagen og da med antydning om i hvilket område dette befant seg i. Og takket være en geocache så fant vi ut at vi kjørte forbi dette stedet på hjemveien fra Gålå gjennom Espedalen. Da måtte vi jo bare stoppe her. Og gjett om det var verdt det?

Wow! for et sted!

 Det var en gang en isbre, smeltevann og stein.

Her var det snakk om digre jettegryter. Den største er på 20 m i diameter og 40 m djup.

En ting var de gedigne jettegrytene, men enda mere fascinerende syns jeg nesten det var at det var snakk om et så utrolig trangt gjel som vannet en gang hadde rent igjennom. Hvem skulle trodd at det hadde rent ei elv her?

Det var fint laga til med rekkverk og trapper, for her var det bratt.

 

Det var mange jettegryter på rad.

På tur til Røros kjørte vi gjennom Rendalen. Furumo på furumo med masse fin lys reinmose. Det er vakkert det :) Og Storsjøen var jammen meg lang. Men hva med denne gedigne steinen her?

Det var ganske "snille" åser langs dalen og så dukker det plutselig opp noen slike steiner.

Vi var en tur på Gålå for nå hadde vi endelig fått både det å få det til å klaffe med å skaffe fri, overnatting og billetter. Endelig skulle vi få sett Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet. Og ja det var absolutt en opplevelse! Det er noe magisk ved utendørsforestillinger på kveldstid. Det er noe med lyset og kulissene.

Her er det vannet i bakgrunnen som gjør det så fint.

Og så er jo Peer Gynt et stykke med mye som skjer både av humor og alvor. Og så må man jo bare konstatere at Mads Ousdal er dyktig. Og for en gangs skyld så var det ikke så kaldt heller. Det er en opplevelse å se denne forestillingen, helt klart :)

Fordelen med geocachingen er at cachene viser fram steder og saker vi ellers aldri ville ha stoppet for å se på. Her er det rester av en smelteovn fra gruvedrift i Espedalen. En vakker steinbygning, ikke sant?

Hva er det med folk??

Ja, jeg bare spør, jeg.

Ok, nå i disse miljøvennlige tider så sorterer vi jo søpla. Det er klart.  Glassflasker og ølbokser skal selvfølgelig ikke ligge sammen med restavfallet. Nei, de skiller vi selvfølgelig ut. Tar dem med oss og går noen 100 meter og kaster dem i skaukanten. Sånn da var den sorteringen i orden.

Og store mengder frityrolje skal i hvert fall ikke verken i restavfallet eller i sluket. Nei, de kannene tar man med seg i bilen og kjører et lite stykke og lemper av i grøfta.

Ja det er vel her avfallsdeponiet på Dal er??

Og bilen vår, ja den holder vi i hvert fall rein og ryddig. Sånn, rull ned vinduet og så slenger vi kaffi-begeret ut i veigrøfta.

Sånn da var alt i orden inni bilen igjen.

Og så er det hundeeiere da. Vi plukker selvfølgelig opp etter hunden vår, ja det er klart. Og så slenger vi posen 1-2 m inn i skauen.

Sånn, da var veikanten fin til neste turgåer kommer.

Jeg må si jeg lurer veldig på hva som foregår oppi hodet til enkelte personer?? Det ser ikke ut langs med veien her som det er et lite stykke med skau. Og siden vi har en cache der så er det ikke bare irriterende, men flaut også at det ser slik ut. Så Irene og jeg tok med oss trillebår og søppelsekker forrige mandag og plukket opp det meste av det som lå der.

Jeg har en mistanke om at det er et gatekjøkken i området som syns det er altfor langt å kjøre til søppelfyllinga på Dal. Og har funnet ut at det er mye enklere å bare kaste kannene oppi  skauen her. Det er snakk om 10-20 stk. Og siden mange av sprit- og ølflaskene vi plukket opp så ut til å komme fra Polen og landene der omkring så mistenker jeg at det er håndtverkerne som bor i en brakkerigg like ved som er synderen der.

Men det er også rikelig med kaffebeger, brusbokser og gatekjøkken-brett så det er en god del som tømmer bilen sin for søppel også.

Ja også har du hundeeierne som av en eller annen grunn syns det er greit å kaste i fra seg den svarte posen litt inn i skauen. Hva er poenget??? Halloooo, da er det 100-ganger bedre å la vær å plukke opp. Da forsvinner det i hvert fall eller et regnskyll eller tre.

Mens posen med innhold kommer til å bli liggende i flere år!

At noen kaster grillkullet der er nå så sin sak. Hageavfall også, hadde de nå bare tømt det ut av plastsekken, i det minste. At noen setter igjen sofaen sin er derimot slettes ikke greit. Og heller ikke en benkeplate med fliser.

Vi ryddet som sagt opp, sånn at det så nesten helt fint ut. Men gjett hva som var på plass allerede dagen etter?

En ny pose med flasker i.

Nå som snøen stort sett er borte så er det skremmende mye søppel langs veiene. Og se bare på de 450 m vi går fra parkeringshuset og inn i terminalbygget på Gardermoen. Der står det ganske tett med søppelkasser. Likevel ligger det tett i tett med tyggis, sneiper og så de evinnelige snusposene som det bare blir mer og mer av.


Hva er det med folk??????

Måneds-oppsummering Januar-16

Du verden så fort dagene går. Nå er jammen meg januar 2016 allerede historie.
Vi begynte som nevnt det nye året med geocaching bare noen minutter over midnatt. Og vi fortsatte likesågodt med å finne litt flere cacher i næromådet de første dagene i året.  Det ligger en hel haug med cacher på Bergermoen, de fleste med Rondanestien i cachenavnet sitt. Noen er veldig enkle å finne andre litt vanskeligere og noen helt umulige å finne. Siden dette området bare  er 3-5 km unna oss så er jo dette cacher som bare MÅ logges. Men så var det dette med finne disse vanskelige da, de med D-rating på 4-5. Fy fela, så mye tid jeg har brukt på noen av disse! Og du og du så irritert jeg har vært på CO for å ha gjemt dem så godt / lurt og gitt så, i mine øyne, håpløst lite hjelpsomme hint og ikke minst så har jeg irritert meg grønn over meg selv som har brukt så mye tid på å leite etter disse cachene. Og det er jo selvfølgelig ikke de cachene som ligger nærmest veien som er vanskelige, neida de vanskelige er de som ligger midt inni skauen, lengst fra veien. Vel, Barfi skal jo luftes, hvorfor ikke gjøre det i dette området der det er mye sand og vi slipper å ta med et tonn med søle hjem? Det er 1 cache vi har slitt masse med og 1-2 andre som også har vært vanskelige å finne. Den ene fant vi plutselig veldig enkelt og den andre fant jeg faktisk ganske greit en dag før jul, det hjalp å leite i brukbart dagslys og litt systematisk og grundig leiting. Plutselig var den jo slettes ikke så vanskelig å finne og heller ikke irriterende på verken den ene eller andre måten. Var veldig fornøyd med meg selv da den ble funnet uten hjelp og ekstra hint fra andre.  Ikke alle som har gjort det. Men så var det denne siste da, som jeg egentlig har bestemt meg for å gi opp flere ganger. Nå traff vi CO like før jul og fikk et par ekstra hint. Ikke minst om hvor vi burde leite. Det viste seg at vi hadde konsentrert oss om å leite på feil sted. Der cachen faktisk lå har vi knapt nok sett. Ikke rart vi ikke har funnet denne ! Men selv om vi nå hadde fått hint så måtte vi fortsatt leite lenge og det var vel bare flaks at jeg plutselig sto med cachen i handa. Som det så ofte er. Jeg syns egentlig det er litt på kanten å logge en cache der vi har fått så mye ekstra hjelp, men denne grønne boksen er så irriterende at vi må bare omgjøre den til et smilefjes på kartet vårt, så logget ble den, med info om at vi hadde fått hjelp. Det har forøvrig nesten alle de andre som har funnet denne også fått. Vel - det føltes veldig godt å begynne cacheåret med å få denne ut av listen over cacher som ikke er logget.

Den første søndagskvelden i januar tikket det inn en melding om en ny cache bare 0,5 km fra oss.

Ja, den var faktisk plassert rett bak denne gården og grantrærne her som vi ser fra stuevinduet vårt. Hallo! Her måtte vi bare rykke ut på FTF-jakt. Mammom på TV fikk bare gå si gang uten oss foran TV-skjermen. Resten av historien står i loggen min:
Co {*FTF*}
Her hadde jeg nettopp rigget meg til med nylaga te, julekaker, tent stearinlys og satt meg ned foran tv’n for å se på «Mammon». Da plinger det inn et varsel om en ny cache 500 m unna. Rett på andre siden av Søli. Halloooo!! Her var det ikke annet å gjøre enn å jage opp den lange, skrive opp koordinater, kle på seg og traske i vei over jordet. Kjøre bil bort dit ble for dumt. Mens vi gikk studerte vi kartet for å finne ut hvor den lå.

I skaukanten kom det noen lys gående. Hmmm, de hadde ikke med seg bikkje og ikke jogget de, kunne det være noen som var ute i det samme ærend som oss? Joda det stemte, hannam og egravraa var på plass. Så da tuslet vi i samlet tropp bort til gz. Så var det å se litt på spor og snø/mangel på snø for å peile seg ut det mest aktuelle treet. Mens Egravraa klatret så fikk PEE62 øye på cachen. Yes, han var i riktig tre. Loggen ble signert og alle fikk nok en trivelig cacheprat før vi tuslet hjem igjen til den nå kalde teen. Jaja, hva ofrer man ikke for et forsøk på FTF? ;)

Dette ble vår 10. cache med treattributt og demed er vi kvalifisert for en challenge-cache ved Nordbytjernet også. Klatring i trær er moro, selv om vi denne gang overlot klatringen til egravraa. Og så er det jo veldig stas med cacher i nærområdet :)

Takk for cachen :)
Funnet sammen med PEE62

Siden vi fikk en DNF-logg på en av cachene på Nipkollen-serien så tok Barfi og en tur til Nipkollen for å sjekke tilstanden til cachene og ikke minst fikk vi oss en fin tur.

Etter nyttår ble den "grønne julen" omsider byttet ut med kuldegrader og litt snø. Riktig så vinterlig og vakkert var det oppover åsen her.

Vi tok oss en kjøretur til Dokka og Torpa.

Vinter, snø på trærne, sol og blå himmel, kan det bli vakrere?

Det skal forøvrig være mange flotte cacher i området og Synnfjell ligger jo også like oppi her. Kanskje på sin plass med en tur dit i løpet av sommeren? Vi passet på å få logget en cache som har hele 222 FP og som ofte blir trukket fram som en cache man MÅ logge.

 Her er en youtube-film fra cachen da den var ny. Den har forandret seg siden den gang, men er fortsatt flott og magisk. Bare tenk for en fantastisk opplevelse og overraskelse det var å logge denne i 2007. Da fantes det ikke mange slike cacher. Nå er det jo slettes ikke så uvanlig så vi begynner jo nesten å forvente at det skal være noe helt spesielt med alle cacher som har fått noen favoritt-poeng.

Så kom det enda mere snø og det ble kjørt opp skiløyper på jordet.

Ja da var det vel bare å finne fram skia da og sette i gang å bevege seg litt.

 Det har vi helt klart godt av både Barfi og jeg. Men du og du, det er tydeligvis noen muskler/sener som jeg ikke bruker så mye til vanlig som brukes når jeg går på ski. Det kjentes i hvert fall godt på framsiden av lårene dagen derpå.

Jeg begynte å legge merke til at det hang en hvit plastpose på en av postkassene tidlig på morgenen. Ikke bare en dag, men flere dager. Hmmm, hva i all verden er det? Så så jeg litt nøyere etter og fant ut hvilken postkasse det var. Jaha, kanskje de får deler levert med bud? Ok, dette må vi finne ut av, så naboen dette gjaldt ble spurt om hva dette var. PE fikk forklaringen og ikke lenge etterpå fikk han en sms med beskjed om at vi måtte sjekke postkassen vår neste morgen. Og ganske riktig neste morgen hang det en hvit plastpose på både naboens og vår postkasse. Med dette innholdet i vår pose.

Det begynner jo å bli en del som får middags-råvarer levert på døra. Det er altså mulig å få levert ferskt brød til postkassen fra www.morgenlevering.no.  Bare bestill innen kl 21.00 kvelden før.

Kanelsnurrene var forøvrig digre og veldig gode :)

Ungene og jeg skal på ferietur til Japan i slutten av mars. Så jeg har sittet en god del timer foran pc'n for å finne ut av flyreise og ikke minst hvor vi skal overnatte. (Ringen rundt Nara er feil plassert, skal være mye nærmere Osaka)

Det er jo så himla mange hoteller å velge mellom, så sånt tar tid. Samtidig så er vi seint ute med planleggingen, så det er mye som er fullt allerede. Et besøk på Ghibli-museet som junior ønsket var vi for seint ute til å få billetter til. Vel, jeg tror vi har fått booket noe som bør bli bra. Reiseplanen er slik. Gardermoen-Osaka. 2 netter i Nara, 3 netter i Kyoto, 1 natt i Takayama, 1 natt i Kanazawa og 4 netter i Tokyo og så hjemreise Tokyo-Gardermoen. Det som er dumt er at vi nok reieser noen uker for tidlig. Det hadde jo vært morsomt å fått med seg kirsebærtre-blomstringen og våren når vi først skal til Japan. Men det er disse to ukene vi har mulighet til å reise alle tre, så da får det bli som det blir. Å reise dit i sommer som også hadde vært mulig, er helt uaktuelt pga varmen.

I går kveld bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å tenne bål på kveldslufteturen til Barfi. Jeg er skrekkelig dårlig på dette med friluftsliv. Det å kunne tenne opp et bål burde jo være minimums-kunnskap. Vel, jeg pakket ned litt ved og opptenningsved i sekken og gikk nedover i skauen, den vanlige turen. Helt trygg på at dette kom til å gå strålende. Tjaaaa, det var visst litt vel optimistisk. Jeg hadde tydeligvis litt for stor tiltro til at veden var knusktørr og kom til å ta fyr umiddelbart.

Det gjorde den så absolutt ikke :( Ganske irritert på meg selv. Her måtte man til med strakstiltak, så tørrkvistene nederst på nærmeste granlegg ble plukket og fikk fart på bålet.

Ja i hvert fall så brant disse kvistene bra. Mine medbrakte vedkubber strittet fortsatt i mot. Her må det øves mer, det er helt klart. Og neste gang så skal jeg ha med mye mer småved og legge litt mer sjel i opptenning og oppbygging av bålet. Jeg skal selvfølgelig bli en mester i løpet av en mnd eller to ;)

Spretten finner fortsatt sine spesielle soveplasser

Enda flere bilder

Det meste av denne snøen forsvant med mildvær og regn på slutten av januar, men litt er det heldigvis igjen. I hvert fall såpass at det er hvitt.