28. juni 2009

Å joda...

jeg klager i vei jeg.

Jeg tror aldri jeg har ønsket å flytte til utlandet noen gang. Jeg syns våre lyse sommernetter er herlige (og klare høstdager, glitrende snøvidder og vårgrønne trær osv) men jeg liker ikke store mengder mygg, fluer og gradestokk som viser mer enn 22 grader!! Jeg tror ikke jeg greier å finne en eneste fordel med å ha det varmere enn det? Joda det kan være deilig å sitte i skyggen, men hva skal en nå gjøre der? Ikke er det tv der og ikke pc og alt det fornuftige jeg bør gjøre befinner seg i hvert fall ikke der. Eeeeh, noen vinduer som burde vært vasket kanskje. Men så fort en begynner å lee på seg så er det for varmt selv i skyggen nå i disse dager og da er en jo like langt.  Varmt på soverommet er det også, der koker det om kvelden og om morgene har vi sola på vår side og jammen greier den å varme opp rommet allerede da. Etterhvert begynner det å bli fare for avling og blomster også, vi har nemlig ingen mulighet til å vanne. Så vi er i hvert fall to som ønsker regn, Gry ;-) Dyrene våre er helt enig med meg. Nei takke meg til norsk sommer med 16-22 grader, det er akkurat passe. Takk og lov for at disse varme dagene er i mindretall. Men det har vært skrekkelig mange av dem allerede i år. Kanskje jeg skal vurdere å flytte likevel... Det må bli til Svalbard (fortsatt Norge) eller Grønland i så fall. Er det rart jeg aldri har ønsket å dra på syden-tur ;-) Jaja det er bra vi ikke er like, men som sagt, jeg klager i vei over varmen. Åååååh som jeg savner Hedrum og Lågen i disse dager..

Nå skal jeg finne fram myggsprayen og gå en tur hit med bikkjene. Bader gjør de ikke,men litt vassing blr det i det minste.

P7060053

24. juni 2009

Litt småtteri

Det er dårlig med ustilling, trening og andre spennende aktiviteter her hos oss. Det overlater jeg til dere andre Men for min egen del så er noen hverdagsglimt greit å få ned. Vet jo aldri når jeg får lyst til å mimre litt eller lurer på noe og da er det jo greit å ha ei ”dagbok” å se i.  Er det noen som vet om denne bloggen er varig eller kommer det plutselig opp en melding om at nå gidder ikke blogspot noe mer og serveren blir lagt ned?

Som sagt så er Barfi ei jente med mye fart, lek og sprett i. Så når vi går tur i skauen så springer og hopper hun til rett som det er for å prøve å fange noen hvite objekter som er i lufta foran henne. Vet ikke om det er sommerfulgl eller hva det er. Det er i hvert fall mange av dem.

Jeg går som regel med dem i flexiline når vi går tur i skauen. Da får de litt mer tumleplass enn om de går i vanlig bånd. I tillegg til å prøve å holde myggen unna, dem er det veldig mange av, så kaver jeg med å holde orden på linene sånn at de ikke surrer seg inn i hverandre. Barfi fyker rundt på kryss og tvers og foran og bak, mest foran forresten. Vina ligger ofte bak. Vina har blitt ganske god til å dukke under lina til Barfi.

En kveld jeg skulle gå tur med Vina og Barfi, så satt PE ute i hagen. Og dermed var ikke Vina veldig villig til å bli med på tur. Hun strittet såpass imot at jeg tenkte, javel du kan være igjen hjemme og gikk tilbake og satte henne i band i hagen. Da Barfi og jeg kom opp på veien, hørtes det ut som Vina hadde begynt å angre litt på at hun ble hjemme. Men vi gikk videre på vår tur. Litt senere slapp PE Vina løs for at de skulle gå et annet sted på tunet for å pusle med et eller annet. Men da hadde ikke Vina tid til å passe på PE lenger. Hun tok seg først en tur til naboen for å gi ny beskjed til bikkja der om hvem som er sjefen og så dro hun av sted i sporene våre. Dette visste jeg ingeting om, men fikk etter at vi var kommet nesten halvveis på turen vår spørsmål om jeg har sett Vina? Nei det har jeg da ikke, er ikke hun hjemme? 1 min seinere så snur jeg meg og hvem andre står på stien et stykke unna oss, enn Vina ;-) Hjelp hva gjør jeg nå? Jeg har ikke med meg band til henne og det er mye rådyr i skauen. Jeg står og går litt fram og tilbake. Men Vina bestemmer selv hun. Hun har jo sjekket hvor vi er og går dermed hjemover igjen. Ikke lenge etter møter hun PE som er på leiting etter frøkna som stakk av. Jeg har omsider bestemt meg for å gå hjem med de begge og treffer dermed på både PE og Vina. Resten av turen er bare fryd og gammen, PE har med band til Vina. Og Vina har fått det akkurat som hun ville, tur med matfar og matmor og Barfi med.

Nesa til Barfi er nok ikke så dårlig den heller. Jeg tok omsider med Barfi på den litt lengre turen vi pleier å gå, Vina var også med. Her må vi gå et lite stykke der det ikke er sti og en del kratt. Og det er sjelden jeg går på akkurat samme stedet når jeg går tilbake. Så som vanlig tok jeg av fra stien ca 1 m før det stedet der vi gikk da vi kom. Men dette var ikke Barfi enig i. Hun var allerede der vi hadde gått da vi kom og fulgte sporene fra i sted. Så denne gangen gikk vi nøyaktig på samme sted både fram g tilbake.

IMG_0373

Ei eller annen brukshundgruppe har tydeligvis bestemt seg for at vårt turområde er ypperlig til å trene søk i! Grrrr De parkerer midt i glaninga til Vina og Barfi og forviser oss til å gå tur veldig seint eller et annet sted. Ergo har Vina og Barfi det travelt med å følge med på hva disse folka og bikkjer driver med. I går bjeffet hun ikke så mye på dem. Derimot bjeffa hun på nabobikkja vår som plutselig hadde fått det veldig travelt med å bjeffe. Hun likte nok ikke inntrengerene hun heller. barfi var veldig stille. kanksje hjalp stilletreninga vår forrige gang. Og da vi gikk tur der etterpå så var det veldig mye å lukte på for både Vina og Barfi.

IMG_0439

Nå har Vina og Barfi endelig begynt å leke orntli sammen. Ikke bare bjeffe og jage som det har vært hittil, nei nå driver de og lekesloss også. Så nå må vi nesten gjøre alvor av planene om å gjerde inn deler av hagen. Vet ikke om det var varmen eller dagen under ett, men i går var bikkjene trøtte. Etter en dag ute og inne, passe på sporhundgjengen, grilling av st.hans-mat i hagen, sikkert slitsomt å sitte der å håpe på å få smake, en bra tur i skauen som ble avsluttet med en springmarsj løse på jordet og så litt lek i hagen. Så la de seg begge to på stuegulvet der vi satt. Ikke noe rart med det. Men at de fortsatt lå der når vi hadde lagt oss er ikke normalt.. De ble ikke engang med når junior gikk og la seg enda seinere. Men jeg våknet midt på natta av at Barfi peip. Da lå Vina midt i trappa på plassen sin og der tør ikke Barfi gå forbi Vina. Og nå ville tydligvis Barfi opp og legge seg.

IMG_0388

 

Uff, det blir altid lange innlegg når jeg først begynner å skrive.

22. juni 2009

Bare bilder

Til dere som etterlyser bilder av dem med høy trynefaktor.

Jeg har samlet mange bilder her

bilder fra den gamle maskinen 397

19. juni 2009

Snart sommer...

Det rusler og går her hos oss fortsatt, men lite som skjer egentlig. 7 kull med grisunger med ca 80 unger. De 9 +2 med "Nina-navn" har det stort sett bra :-) De er så fine at'te.

IMG_0114

Det er morsomt å se hvor forskjellig Vina og Barfi er. Samtidig så ser vi likheter mellom Barfi og Mico. Kanskje fordi de begge er/var lapphunder... Barfi ligger på samme måten med hodet midt mellom forlabbene. Hun bjeffer for å få leke, få mat eller oppmerksomhet. Hjelper ikke det så er hun framme med labben bortpå beinet mitt. Hun graver utålmodig på døra når hun vil ut /inn og ingen reagerer på klynkingen/bjeffingen hennes. Vi har fortsatt spor på veggen ved døra etter Micos klør. Barfi er utrolig spretten, leken og har mye fart i seg. Jeg tror hun er et godt agility kl 1-2 emne. I hvert fall med den rette fører og trening. Men så var det det med den rette fører og trening da...... At hun bruker dette til å hente ting på bordet er jeg ikke så glad for. Men så lenge jeg aldri tar henne på fersken så får jeg ikke gjort så mye med det. Men jeg tror jeg skal lage en skramle-felle snart. Grisungene er spennende og litt skumle. Holder jeg grisungen i fanget så snuser og slikker hun på den. Når grisungen står på gulvet så er det best å bjeffe litt. Selv om hun har lagt seg til å sove et eller annet sted her i 1. etasje så kommer hun springende så fort en av oss går opp for å legge seg. Det er tydelig at det er oppe hun vil sove om natta.

IMG_0111

I kveld har vi vært på skoleavslutning for Irene. Må si det er en fordel å ha unger som går på skole som har musikk/drama-linje. Da er det ikke mangel på god underholdning med trøkk i. At hovedtaleren, Geir Skau var den samme som i fjor og sa akkurat det samme, faktisk litt mindre i år, var jeg ikke så imponert over. Men det hjelper jo selvfølgelig at han er litt morsom og så er det vel ikke så mange som har avgangselever to år på rad. Jeg er ganske imponert over frøknas vitnemål. Det var selvfølgelig ikke i nærheten av vitnemålet til de to elevene som hadde 6 på alle plasser. Det må forresten være utrolig morsomt å ha slike evner og vilje til å få til noe sånt. Den ene vet jeg er en lovende skiløper, så hun bruker mye tid på annet enn skolearbeid også. Men som sagt, med Irenes utgangspunkt, så har hun all grunn til å være stolt av seg selv hun også. Hvem skulle trodd det da hun var 4-5 år? Har du kjennskap til Spesifikke språkvansker så håper jeg du kan skrive noen ord til meg om det. Jeg vet det finnes mange av dem, men det er neimen ikke mye å se/høre til dem. Fra høsten så går vi inn i en ny "epoke" Irene begynner på folkehøyskole og Per Øyvind skal begynne på NISS i Oslo og ser seg om etter en hybel/leilighet. Det betyr at huset blir tomt for unger fra høsten av. Hjeeeeelp! Hvordan blir det? Da må jeg jo ta all lufting av bikkjer, tømme oppvaskmaskin og vaskemaskin selv...

I morgen er det tilbake på jobb. Vet ikke helt om jeg gleder meg til det. Det er utrolig deilig og gå hjemme og ikke ha noen tidspunkt for når jeg må avsted. Nå er det sannsynligvis travelt på jobben også. Og vi begynner ikke med 3 skift før ut i neste uke. Jaja, armer og bein, da går arbeidsdagen fort ;-)

GOD HELG!

14. juni 2009

Ninas bursdag ;-)

Det var ikke bare hos Nina det skjedde noe på fredag.

Her hos oss kom disse til verden.

IMG_0350

Og skal jeg følge opp Grys navnetradisjoner så må det jo bli Nina, Charlie, Åse, Anthon, Toni, Monsen, Haga, Dammen og Atle som blir navnene deres da ;-) Med noen syltynne koblinger mellom Nina og noen av navnene, men de holder for meg :-) Siden det er kun 3 stk som er helt hvite/rosa så bør det jo være mulig og se hvem som er hvem tilogmed. Den stolte mor heter 2142. Det var forresten noen som ikke "ville" ut av sitt lune rede så jordmor måtte trå til for å hjelpe. Og da går det selvfølgelig bra. Griser er enkle sånn, bare jeg er der tidsnok.  Det blir nok flere som griser i dag (det kom ingen i går) og jeg håper at de får litt for mange sånn at 2142 kan adoptere noen. Bare 9 stk som hun har nå er 3 for lite til at hun og jeg kan være helt fornøyd.

IMG_0349 

Jeg har ikke bestemt hvem som skal hete hva enda, men tror dette er Dammen og Charlie.

IMG_0309

Den lille brune må jo hete Toni.

IMG_0307

I går kom jeg meg endelig av sted en tur med Barfi igjen. Som alle andre steder så har også Nannestad sine "dager" I tillegg til de vanlige politiskeparti-, lokallag- og salgsboder så er det håndballcup, tivoli og underholdning. Så det er mye folk. I år har de prøvd en ny vri og det var ekstra mye som skjedde med masse underholdning, mange boder og mye folk. Håndballcupen hjelper selvfølgelig godt til her. Vi tråkke litt rundt inne på tivoliplassen og innimellom boder og fikk med oss litt handball. masse folk, ballonger som smalt, kjøretøy som bråket ekstra mye, tivoli som bråket med mye bevegelse = ikke noe problem. Derimot så skal bikkjer bjeffes på og koppelet er så bare altfor kort, syns Barfi. Les hun dro masse i bandet. Etter hvert så ga hun seg med det, men det var fordi hun ble sliten og ikke fordi hun plutselig var "blitt flink" Hjeeelp her har jeg en stor jobb å gjøre :-( Med Vina så har jeg aldri tatt den jobben. Hun har nemlig aldri dratt i bandet, det er jeg som må dra henne. Hun skal jo snuse og dobbeltsjekke alt.

untitled

Og så litt om hva som ventet oss da vi kom hjem fra ferien:

Jeg holder fast på at Vina er en mester i å ønske oss velkommen. Hun kommer løpende ut og logrer med HELE seg, ørene ligger flate og hun vet ikke hvordan hun skal greie å få logret nok. Og så litt slikking i ansiktet. Dette er hun ikke så ille på. Så en runde i full fart rundt PE før hun nok en gang kom til meg og gjentok seansen før hun la seg på ryggen, men ikke helt for hun skulle jo logre og slikke enda mer også. Jeg ble veldig overrasket over at hun ikke hadde tid til å hilse orntli på PE denne gangen? Barfi kom litt etterpå, tydelig glad hun også, men ikke så voldsomt som Vina og hun går over i å bite i ansiktet/halsen. Lurer på hva de tenker mens vi er borte? jeg skulle ha likt å filmet dette, men det var rundt midnatt og litt lite lys og dessuten så hadde jeg jo mer lyst til å hilse på bikkjene.

Barfi var blitt stor mens vi var borte. Vel hun hadde neppe vokst så mye på den uka, men hun var så mye større enn det jeg husket. Men nye tenne, det hadde hun fått. Men huff den ene gamle hjørnetanna var der fortsatt sammen med den nye. Jeg ga henne tyggebein i håp om at den skulle falle ut, men neida, den satt der fortsatt mørk og fæl. Uff her må det dyrlege til tenkte jeg. Men så kom PE litt seinere på dagen med en av "sine tørrfisker" Da jeg så i Barfis munn om kvelden, så var den gamle tanna borte :-) Jeg tipper på at siden tørrfiskbiten er så stor at hele tanngarden må brukes for å få den ned og det skal den jo, så løsnet tanna i samme slengen. Så nå har Barfi en flott ny hvit tanngard.

IMG_0336

12. juni 2009

FERIEBILDER

Ta en titt på denne linken for å se alle bildene våre fra sommerferien. Jeg advarer om at det er mange bilder, spesielt av vinranker, trange vakre gater og flate Nederland. Så du bør velge en rask lysbildeframvisning hvis du ikke har veldig god tid ;-) Og så bør du lese forrige innlegg (sommerferie -09) om du ikke allerede har gjort det.

11. juni 2009

SOMMERFERIE -09

Her kommer en rapport fra årets sommerferie. Fyldig og med preg av mitt "syn på livet" ;-) Jeg begynner med været, jeg er jo tross alt nordmann ;-) Kort sagt: været var greit. Vi hadde litt regn to av dagene og så vekslet det mellom overskyet til sol, mest skyet. Temperaturen varierte fra 8 til 20, som regel rundt 15 grader. Så sommerkjolen og shortsen slapp å lufte seg. Ikke fikk jeg vist fram mye av toppen jeg kjøpte på ferga heller. Men takke meg til 15 grader framfor 30, sier nå jeg.

Vanligvis så planlegger jeg ferien både nøye og vel med hvor vi skal, hva vi skal se på og hvor vi skal sove. Som regel har jeg bestilt overnatting på forhånd. Jeg syns ofte planleggingen er nesten like moro som ferien.  Denne gangen overlot jeg alt til PE. Bortsett fra at jeg bestemte at siden vi skulle til Tyskland så skulle vi innom Moseldalen, der har Lise sagt at det er så fint. Og PE hadde veldig lyst til å besøke Danfoss Univers i Danmark. Dette var egentlig det eneste vi hadde klart, resten skulle vi ta på sparket. Hvordan vi skulle komme oss til Tyskland ble bestemt først 2 dager før vi dro. Da fant vi ut at vi skulle ta Oslo-Kiel ferga for å spare en del kjøring. Det ville det bli nok av likevel.

Tirsdag kl 12 dro vi av sted mot Oslo. Vina hadde selvfølgelig forstått at vi skulle på tur og hadde passet på å plassere seg i bilen. Hun var ikke fornøyd da vi tok henne vekk derfra. Turen med ferga gikk greit. Jeg spiste som vanlig altfor mye, handlegata på båten var ganske "stilig" og showet var heller ikke dårlig.

Onsdag var en rein transportetappe. Vi kjørte autobahn nesten hele dagen. Det var skrekkelig mange lastebiler/vogntog som gjorde det samme. Og alle vanlige biler kjørte skrekkelig fort. Denne gangen fikk endelig GPS-dama (som snakker norsk) lov til å prate. Og det gjorde hun. "om 3 km ta til venstre, om 1 km ta til venstre, ta til venstre NÅ." Og jammen så rakk hun å si nå i tide. Stort sett så var vi veldig fornøyd med GPS-dama. Hun ledet oss på riktig vei og fant fram til både det ene og det andre, sånn som parkeringsplasser, hotell, spisesteder osv. Vel og merke når vi (PE) hadde stilt den inn riktig.. Vi tok en del merkelige veier innimellom, bl.a. på slutten av denne dagen. Og jeg kunne slappe av uten å være kartleser hele tiden. Vi kjørte fra Kiel, gjennom Hamburg til Wiesbaden der vi begynte å rote og endte opp med å måtte ta fergen Oestrich-Winkel for å komme oss over på rette siden av Rhinen igjen. Langs med veien var det flatt, mye lauvtrær, mye landbruk og som sagt mye traffikk.

IMG_2636

Vi endte opp i RüdesheimHotel Lindenwirt et gammelt hotell bygd i 1772 eller noe sånt. Dette var et lykketreff. Hotellet lå midt i hjerte av byen. Fra terrassen hadde vi oversikt over gågata / Drosselgasse og naboene prøvde å overdøve hverandre med "ompa-musikk"  Da vi så at sammen med de vanlige såpestykkene på badet så lå det også "sov-i-ro" begynte vi å ane uråd... (de hjalp ikke i følge PE) Når klokkespillet spilte, tok de derimot pause. Rüdesheim er en trivelig by med trange gater, bindingsverkshus, vinstokker oppover mange hus, tett i tett med spise-/drikkesteder og hoteller. De fleste butikkene var åpne til kl 22 den dagen vi var der i hvert fall. Nå var det ikke plass til så mange butikker og de fleste var beregnet på turister. Men den ene var i hvert fall noe for seg selv, her solgte de store flotte spilledåser eller modeller av ulike "settinger" en liten landsby f.eks. Husker ikke helt hva det var, min hukommelse er jo ikke helt god...  I en annen butikk var det julepynt. Men så lå det amerikanske hus" rett borte i gata fortsatt med julelysa / -pynten på på taket. Noen av rommene på hotellet var eikefat som var blitt innredet med senger. Jeg vil påstå at dette er den fineste byen i Rhindalen og stopper garantert der om vi er på de kanter en annen gang også. Vi angrer på at vi ikke brukte litt lenger tid der neste dag. Tror en tur med gondolbanen hadde vært en flott tur.

IMG_0125

Torsdag Så dro vi videre i retning Moseldalen. Vi tok en liten runde innom et par landsbyer før vi tok turen opp til Loreley-klippen 193 moh. Her var det flott utsikt over Rhinen og området rundt. Vi fikk bl.a se at bare en kom opp av dalen så var det plutselig ikke bratt lenger, men svære flater. Og som vi la merke til på hele turen, båttraffikken var stor både av turistbåter og ikke minst svære lektere. Togene gikk også tett, på begge sider av dalen enkelte steder.

Så kjørte vi ned  til elva igjen og fortsatte mot Koblenz, der Rhinen og Mosel møtes. Her sleit vi litt med å finne parkeringsplass. Så gikk vi bort til det Deutches Ech, punktet der elvene møtes med et stort monument og plass. Selvfølgelig var det opppussing av hovedstatuen og dette ødela litt av fotograferingen min. Også her lå sigthseeingbåtene tett og utsikten til festningen Ehrenbreitstein på andre siden av elva var flott.

IMG_0139

Vi tråkket litt rundt i noen gater og satte oss på et torv for å få i oss noe mat, gikk forbi statuen utenfor rådhuset med gutten som plutslig "spytter" før vi dro videre, denne gang langs Mosel. Cochem var målet for dagen.

Hele veien så vi som sagt masse lektere og ikke minst vinranker! Da jeg bodde på Vestlandet snakket vi om at vi nesten kunne dyrke jorda på begge sider. Jammen kan de gjøre det her også. Det var med andre ord bratt oppover dalsidene og der var det rekke på rekke med vinranker. Og godt synlig sto de i store hvite bokstaver navnet på ? vinmerket, produsenten eller noe sånt.

IMG_2654

All jord som var brukendes var opptatt av vinranker. Etter å ha jobbet på noen år på sånne jorder så vet jeg ikke helt om jeg misunner dem som driver her. Vi så ikke noen annen form for landbruk i disse områdene. Det gjalt både Rhin- og Moseldalen. Slott/ borg eller -ruiner dukket det også opp rett som det var. Alle var strategisk plassert i forhold til elva.

Det var mange slott med oversikt over Rhinen

Cochem var som sagt målet og det gamle hotellet Alte Thorschenke som er i fra 1332 var stedet vi skulle overnatte på. Vi måtte jo følge Lises anbefalinger ;-) Her skulle vi overnatte i to netter. Dette var en større by enn Rüdesheim. Med også dette var en by full av hoteller, spise- / drikkesteder, trange idylliske gater. Og rikelig med muligheter til å kjøpe med seg vin og likør hjem. Her stengte butikkene kl 18. Til gjengjeld så var det flere gater og flere butikker. Vi tok en runde her om kvelden og hadde store problemer med å velge hvor vi skulle spise.

IMG_0171

Fredag I dag skulle vi kjøre litt tilbake for å besøke Burg Eltz Et gammelt eventyrslott som til vår store overraskelse ikke lå på en topp som de fleste slott/borger gjør, men nede i en dal, nærmest et høl (hull, men det høres litt feil ut i denne sammenheng) Og det var en bratt tur å gå ned til slottet og ikke minst å gå opp igjen. Men det var vel verdt slitet, for slottet var fint. For å komme dit så måtte vi kjøre opp fra dalen og her kom vi fram til et helt annet landskap.

IMG_0184

Her var det ingen vinranker, bare svære områder med flate fine jorder der det var "vanlig" landbruk. Kjørte igjennom noen små landsbyer på vei tilbake til Cochem. Som vanlig blir vi forundret over at gårdsbrukene ligger midt inne i landsbyene sammen med mange "vanlige" eiendommer. Men det så ryddig og fint ut, ikke slike sølete tun som en får inntrykk av at det er på alle engelske gårder. Men husene ligger tett, det kan ikke være plass til store hageflekken. Etter å ha sett det samme i Polen så har vi kommet fram til at folk i disse områdene setter større pris på bekyttelse, bare bymuren som mangler, enn trangen til privatliv og nærhet til jordene som preger Norge? Selv om det så ut til å være store gårder så så vi bare små gamle traktorer?

Neste punkt på dagsordenen var en tur med Sesselbahn En kabelbane opp til et utkikkspunkt og kafe. Her var det fin utsikt over byen, elva og byens slott som tronet på en annen topp. På kafeen hadde de gode kaker og ikke minst den beste vinen vi drakk i løpet av denne ferieturen. Tilbake til byen så tok vi en ny runde i byens gater og denne gangen var butikkene fortsatt åpne så vi fikk handlet litt også. Vi måtte jo bare kjøpe denne ;-)

IMG_0304

Om innholdet smaker godt vet jeg ikke, men flasken er i hvert fall fin. Og vi angret  på at vi ikke kjøpte noen flasker med kumotiv også. Det hadde vært fine gaver. Vi så etter dem i neste by, men det var tydeligvis bare i Cochem disse ble solgt. Gatene er som sagt trange, det kan ikke være morsomt å kjøre bil i slike byer og jeg forstår godt at det var mange ensrettet veier. Men selv om gatene var trange så var det tross alt plss til en bil. Det var også mange smug som knapt nok var en meter brede. Hvordan kan folk bo her. Hva gjør de når de har kjøpt en fryseboks f.eks?

Lørdag bar det av sted igjen videre oppover Moseldalen. I dag regnet det og vi misunte ikke alle dem som var på sykkeltur. Dem var det en god del av og sykkelsti var det lans hele veien. Stadig vekk kjørte vi igjennom en liten by, alle med opptil flere hoteller, vinutsalg og weinstuber. Og vinmarkene lå fortsatt tett i tett. En del steder var det faktisk ganske flate jorder også. Vi tok en liten tur opp til utkikkspunktet Marienburg. Dette er en smal åsrygg som følge av at elven har gjort en kraftig sving og møter nesten seg selv akkurat her. Vi besøkte ikke slottet som også ligger her, bare stoppet for å se elven på begge sider og ta noen bilder. Så et kort stopp i Traben-Trarbach for å ta bilde av den flotte "byporten". Fortsatt kjøring langs Mosel og stadig nye skilt om at det er mulig å kjøpe vin. Akkurat på det punktet misunte jeg syklistene for det var også smaksprøver på mange av disse stedene. Men det skulle vel ikke mange stoppene til før jeg ville fått problemer med syklingen... Jeg har kommet fram til at jeg ikke tåler alkohol, jeg blir susete i hodet etter to slurker :-( og skal snart bli avholdsmenneske.

Hovedmålet i dag var Bernkastel-Kues. Dette tror jeg var den flotteste byen på turen vår. Masse gater med flotte bindingsverkshus og små torv.

IMG_2683

Samme mengde vinbutikker, spisesteder og hoteller. Her skulle jeg gjerne ha overnattet ei natt eller to. Vi nøyde oss med en times tråkking i gatene og deretter middag på på den tidligere jernbanestasjonen. Nå sa vi takk for oss og forlot Moseldalen og alle vinrankene og satte kursen mot Holland.

Siste del av Tyskland var litt mer kupert enn områdene vi hadde kjørt igjennom tidligere. Selv om vi var nærme Luxenburg droppet vi å besøke dette landet. Vi kjørte igjennom en liten del av Belgia. Her var det omtrent like kupert som siste delen av Tyskland og med høye broer over dalene, virket ganske stusselig i grunnen. Veiene var dårligere, rasteplassen elendig, regnværet gjorde det jo ikke bedre. Har en mistanke om at de snakket fransk også, men vi stoppet ikke for å teste ut det. Straks vi kom inn i Holland ble veien mye bedre og landet var flatt. Jeg visste at Holland var flatt, men ikke at det var så flatt og da mener jeg flatt pannekakeflatt og hele den delen vi kjørte i gjennom. Målet vårt i Holland var å kjøre over diket Afsluitdijkmellom Den Oever og Zurich. For å komme dit så kjørte vi om Maastricht, Eindhoven og overnattet i Vianen, like ved Utrecht.

Søndag litt misforståelser gjorde at vi hadde endt opp med et litt bedre rom enn standardrom som vi vanligvis holder oss til. Men du verden så stort og flott det var :) Og endelig greide vi å koble oss inn på nett igjen, noe vi forøvrig greide resten av turen. Frokosten på dette hoteller var en klar vinner på hele ferien. Forøvrig var dette hotellet kun et overnattingssted midt i et veikryss. Men vi sov godt og spiste som sagt god frokost.

Vi burde ha stoppet og sett oss om i gamlebyen i Utrecht, men nå hadde visst PE fått nok av gatevandring og ville videre. Vi kjørte ut på et av områdene de har "gjennvunnet fra havbunnen" Tror det heter Flevoland. Vi kjørte hvert fall utenfor Almere-Stad og til Lelystad. Og som sagt det er flatt! Og mye landbruk. Også her er det dike. Dette går fra Lelystad til Enkhuizen. I området rundt Enkhuizen virket det som om det var mye blomster som ble dyrket. Både svære gartnerier, tulipanåkrer der blomstene selvfølgelig var kuttet lenge før vi kom på besøk og åkrer med andre blomstrer. Vet ikke hva det var, men jeg syns det liknet på pioner, men de var for langt unna til at jeg så det.

IMG_2718

Et sted måtte vi jo stoppe i Holland også så vi peilet oss ut Alkmaar. Det var tydelig at her er ost en viktig del. På alle kort og souvernirer så er det bilde av mange store gule oster. Vi fant oss et parkeringshus i nærheten av gågatene og tok en tur gatelangs. Det var søndag, men nesten alle butikker, bortsett fra oste-,slaktebutikker og bakere så ut til å være åpne. Og det var tjukt med folk i gatene. Gatene var bredere enn i de tidligere nevnte tyske byene og så var det kanaler, mange kanaler.

IMG_2730

Etter litt vandring, fotografering og spising så satte vi oss i bilen igjen. Nå i retning Afsluitdiket.

Ikke forstår jeg hvordan de greier å bygge et dike/vei midt ute i havet sånn og det for lenge siden, men det har de tydeligvis greid. Den var lang, ca 3 mil tror jeg og selvfølgelig var det sykkelsti her også.

IMG_0273

Så kjørte vi mot Groningen og grensa mot Tyskland. Holland er, har jeg nevnt det? flatt! Mye landbruk av alle slag overalt, blomster, grønnsaker, korn og husdyr. Vi så til og med geiter. I mine øyne hører ikke geiter hjemme i et sånt flatt område, men det gjør forsåvidt ikke sauer heller. Det var store flokker med sauer og svarthvite kuer. Så ingen NRF-kuer her nei. Grisehus og hester. Mange kanaler, mange syklister, sykkelstier og vindmøller. Trær var stort sett kun som vindfangere, men de var det til gjengjeld mange av. Byggefeltene besto ofte av helt like hus med i mine øyne rart utseende.

Vi overnattet kun noen meter fra grensa, fortsatt i Holland, på et sted som het Nieuweschans. Nok et hotell som vi lot GPS'n plukke ut. Det var en liten tabbe. Joda hotellet var helt greit, men vi var ute etter litt mat, ei seng og en frokost. Og dama i resepsjonen stusset nok litt da vi sa at besøk i bassenget var helt uaktuelt. Hotellet viste seg nemlig å være et spahotell og det å gå rundt i morgenkåpe var visst helt greit. Prisen var deretter. Hotellet var helt greit det og etter en rundtur i parken rundt så kunne nok noen av bademulighetene ha fristet også. Vi spiste en bedre middag, men med et spisekart på Holandsk (flamsk?) så var det jo litt spennende å se hva som dukket opp. Vi leste hollansk og satset på at det som liknet på norske ord betydde det samme. Vi vet fortsatt ikke hva vi spiste som hovedrett.

Mandag var en ny transportetappe, via Oldenburg, Bremen, Hamburg og Flensburg til Danmark. Åååh så godt det er å komme "hjem" igjen. Vi skulle som sagt til Danfoss Universe som ligger i nærheten av Sønderborg. Dette er nok et drømmested for en fysikklærer med klasse, men ikke noe for meg. Men som alltid blir jeg imponert over at danskene alltid lager flotte parkområder rundt attraksjonene sine. Sånn var det her også.

Tirsdag vi har overnattet på Den gamle grænsekro Nok et hotell med historisk sus og med normal pris. Og sauer som nærmeste nabo. Eneste minuset her var at de hadde "glemt" den vanlige eggerøra og småpølser til frokost.

Nå ville vi hjem. Men først skulle vi ta et lite stopp i Odense, der har vi aldri vært. GPS'n fant fram etter litt krangling med noen enrettede veier fram til parkeringshuset denne gangen også. Vi tråkket opp og ned Kongensgate, det jeg kjøpte meg et par sko og en runde i gamle byen. Gamlebyen hadde slike små koselige hus som er avbildet på kort, men med mye bredere gater enn i Mosel-byene.

IMG_2771

ville vi hjem. Danmarkskartet vårt, som forøvrig er veldig bra, lå igjen i Maura, så vi måtte "føle" oss litt fram. Siden vi ikke hadde lyst til å bare kjøre motorveien og vi ikke hadde noe kart til hjelp med å programmere GPS'n. Men vi kom fram slik som vi hadde tenkt. Over den Storebæltsbroen via Ringsted, Roskilde, Hilsingør, fergen over til Helsingborg og E6 hjem til Maura. En lang kjøretur, men vi ville som sagt hjem.

Litt småplukk Toaletter i Tyskland og Holland koster 50 cent, enten de er nye og flotte med automat både her og der eller mer vanlige mer eller midre slitne og med leie vakter som passer på at du legger ifra deg det rette antall mynter. Med min mangel på selskapsblære og store inntak av te, så blir det noen slike besøk. Parkeringsplasser var det litt stress med å finne spesielt i småbyene. Vi så ikke et eneste trehus på hele turen før vi ankom Sverige. Ikke mange grantrærne heller. Danmark er også flatt, men ikke i nærheten av Holland, her er det som i likhet med i Tyskland, litt "bølger" i landskapet. Valmuer er ugrass som du ser i nesten alle åkre. Vi så faktisk 3 åkrer som var helt røde og ikke bare i utkanten av jordet som er det vanlige. Danskene er noen særinger med dette dankortet sitt. Det er mange steder der de ikke godtar visa og mastercard, som de gjør alle andre steder. Vi så mange dyretransporter lurer på hvor langt de skulle kjøre før de kom fram til slakteriet? Shopping: Jeg er ikke den som er så glad i å handle. I tillegg til masse postkort, de samler jeg på, så kjøpte vi litt vin, grise-saltogpepperbøsse, sko, topp, to kjøleskapmagneter og noen guide-bøker. Det tror jeg var alt ;-) Ja pluss en del sjokolade på ferga da.

Alt i alt var den en flott tur. Vårt mål var hverken å drikke så mye vin, spise gormetmat, besøke så mange attraksjoner, oppleve så veldig mye, men rett og slett se hvordan landskapet var i disse områdene. Og det syns jeg vi oppnådde. Det er deilig å komme bort litt, men jammen er det godt å komme hjem igjen og :-) Alltid spennende å se hvordan ungene (som ikke er unger lenger) har hatt det, se på hvor mye grisene, åkeren, og blomster har vokst og ikke minst bli møtt av en overlykkelig Vina :-) Nå er det bare å grue seg til mastercard-regninga dukker opp...

Jeg tok selvfølgelig masse bilder. De kommer seinere...

Og for dem som ikke vet det det går an å klikke på bildene som er her for å få dem enda større ;-)