15. desember 2008

GRY, se her.

Her kommer det en oppdatering om marsipangrisene :-) Jeg vet ikke helt om det bare var bilder du tenkte på eller en mer grundig gjennomgang. Siden jeg pleier å skrive mye når jeg førts setter igang så blir det en aldri så liten folkeopplysning. Så dette blir landbrukshalvtimen for spesielt interesserte ;-) Grisene vi har og som de fleste andre har, er en kryssing og dermed får vi ikke brukt påsett fra egen produksjon, det blir feil blanding. Men vi pleier å ta vare på en råne som vi bruker som konsulent. Konsulenten er nettopp det, en konsulent, men veldig kjekk å ha til å få fram tydlig brunst mens jeg inseminerer og så får han prøve seg på dem som går opp igjen. De skal slaktes etter opplegget vårt. Selv om jeg enkelte ganger lar det skli ut..Jeg bruker ikke så mye tid på dyra våre som deg så jeg ser ikke så mye personligheter nei. Men enkelte griser skiller seg ut med å være ekstra nysgjerrig og til og med kjælne. Noen bare må bryte seg ut av bingen osv. Vi har 9 purker som skal grise nå i løpet av ei uke. Den 10. har fått en ekstra sjanse og griser ikke før i midten av januar. For å ha en viss peiling på når purka skal grise så er det spesielt to tegn vi ser etter. Vi gir de en halmdott hver. Spiser hun den opp så er hun ikke klar. Bruker hun den derimot til å bygge reir så kommer det til å skje noe snart. Og dermed får hun enda mere halm som hun kan jobbe med. Og hun jobber og jobber. Det er artig å se på dem der de bærer og dytter på halmen. Men hvorfor alt til slutt skal havne opp i ett hjørne, det begriper jeg ikke. Da er hun jo akkurat like langt, men purka er veldig fornøyd. Nå viser undersøkelser at de gode mødrene bergynner å bygge reir 1-2 dager før grising, mens de mindre gode begynner samme dagen. Et sikrere tegn er om det er melk i juret. Greier jeg å melke ut en stråle så kommer hun til å grise i løpet av et døgn.
Når jeg tror det er ei purke som kommer til å grise så er jeg stadig der nede å ser etter om hun har begynt, også om natta. Siden jeg vet med meg selv at når klokka ringer midt på natta og selv om planene er aldri så gode, så ender det som regel med at jeg skrur av klokka og sover videre. Så under grising flytter jeg ned i stua og sover på sofaen. Da er det litt lettere å komme seg opp og ut i fjøset. Det er veldig deilig når jeg finner ut at ingen har begynt å grise enda. Da er det 2-3 nye timer på sofaen, før jeg må ut å sjekke igjen. Purkene greier som regel grisinga helt fint aleine. Men det er en stor fordel å være der for å tørke grisungene for at de ikke skal tape så mye energi på å holde seg varme og så er det viktig å passe på at de ikke går seg bort i en krok og blir liggende der og fryser ihjel. Derfor er det viktig med halm, men den er også vanskelig å bevege seg i. Og så skader det ikke om en passer på at de får i seg råmelk. Og så hender det jo at noe er galt. Unger som sitter fast og ikke kommer ut eller riene er for svake. Da må jeg leke jordmor. Fordelen med griser er at der tar jeg tak i det som jeg får tak i og drar. Husker første gangen så dreiv jeg og snudde ungen slik at hodet skulle komme først. Det var jo viktig i lamminga ;-)
Strengt tatt så bør jeg være der 24 timer i døgnet. Både for å passe på under grisinga, men også de neste dagene. Purka er stor, ungene er små. Purka har kontroll på frambeina sine, men ikke noe særlig over det som skjer ved bakbeina. Grisungene holder seg gjerne rundt beina for der har de kontakt med mor. Så det er fort gjort å tråkke på en unge. Ungpurkene er ofte så overivrige at når de hører et skrik bak seg så hopper de rundt for å se og så tråkker de skikkelig på de som var rundt frambeina i steden. Det er også stor forskjell på purker når de legger seg. Noen lirker og lirker før de legger seg rolig ned sånn at unger i veien kan flytte på seg. Mens andre bare deiser i gulvet og legger seg ekstra godt til rette om de hører noen skrike. Noen purker tror jeg også gjør det med vilje, de syns de rett og slett har for mange unger. Det er ikke lett å overleve når en har 250 kg over seg... Selv om det ikke er så mye å gjøre så hadde jeg nok reddet en del om jeg var der hver gang ei purke la seg. Men jeg er og blir lat og det er litt annet som skal gjøres også. Bake julekaker f.eks... Jeg har en mistanke om at når jeg får et tekjøkken og en tv der nede så kommer det til å merkes på resultatene.
Grisene får som regel 10-15 unger, men vi har opplevd å få alt fra 3 til 20 unger. I og med at purkene sjelden har mer enn 14 spener og som regel er noen av disse dårlige også (gir lite melk) så er det ikke ønskelig med flere enn 14 unger i kullet. 11-12 unger er i grunnen akkurat passe. Nå griser jo purkene omtrent på samme tid, så jeg pleier å flytte unger fra ei purke til ei annen for å få passe store kull. Er alle kullene store så hender det at jeg slår ihjel grisunger. Det er bedre å ta de tidlig enn at alle ungene skal slite med å få mat og purka bli utsatt for at ungene sloss om maten. Nå er det forresten sånn at grisunger sloss alltid om å få den beste spena. Er det mer enn en unge så blir det kamp. Men de finner fort sin faste spene. Grisunger har sylskarpe tenner, de er ikke skapt med tanke på purka. er det stor kull så må jeg til å slipe tenner.
Grisunger er søte og ser ut som noen marsipangriser. Og de lukter godt også, så lenge de bare er noen dager gamle. Det er ekstra stas med de som har litt farge på seg. Særlig de som er brune er søte. Har ikke fått noen av de med mye brunt på enda. De fleste er hvite/rosa.
Og gjett hvem som oppdaget at jeg hadde glemt å henge opp treskoene??

19 kommentarer:

  1. KJEMPE KOSELIGT å lese om dette Tove. Vi må komme på besøk en gang du har gris unger, de er jo såå skjønne. Men legger virkelig moren seg på de fordi hun vil bli kvitt noen?? er det muligt da? Ikke verdens beste mødre disse grisene eller? Vel vi hadde vel blitt lei vi også visst vi hadde 20 unger på en gang...Nok en gang Tove....Kjempegøy lesestoff..lærte mye jeg nå..

    SvarSlett
  2. Dette var lærerikt. Ikke viste jeg at det var så mye å passe på. Det må jo være slitsomt. Da jobber du vel ikke ved siden av? Griseunger er jo skjønne. Tenkte å kjøpe meg minigris den gangen jeg kjøpte den første hunden. De synes jeg var herlig. Men å ha dem i huset er vel litt aneledes. Jeg synes vel kanskje de passer bedre i et fjøs, derfor ble det hund på meg.

    SvarSlett
  3. Å, skulle bare ta en rask titt innom data'n - gjør det hver gang jeg går opp i 2. etasje hvor "kontoret" mitt er - men rekker ikke å lese det nå før Dalziel og Pascoe begynner på NRK. Skal kose meg med det etterpå...:)

    SvarSlett
  4. Jeg kunne godt tenkt meg å hatt en gris som kjæledyr. De er faktisk veldig reinslige og så er de ypperlige som støvsugere har jeg hørt. Vel og merke så lenge det er snakk om mat ;-) men selv minigriser har en tendens til å bli store.. Og de vi har blir veldig store. Så lenge de går i flokk så er de ikke noe kjælne, viss du ikke jobber for å få det til, men så fort de blir gående aleine så trenger de selskap og da er jeg helt ok ;-) Merket det godt da vi leverte slaktegrisene i høst, da noen blei gående aleine noen uker.

    jeg glemte forresten å skrive at grisungene er fløyelsmyke når de er små :-)Og nesa dems er herlig når den dytter borti deg. Pattedyr er stort sett nydelig så lenge de er små...

    SvarSlett
  5. Tove: Tusen takk! Jeg kroer meg!!! Dette var moro å lese om! Jeg skal lese det igjen når jeg komme hjem og det skal jammen Ola også.

    Det er jo mye jobb da! Bare det å stå opp hver 2. - 3. time er jo slitsomt. Slipe tenner? Hvordan sliper du dem? Jeg hadde fått hysterisk anfall de første gangene ei purke lå i hjel ungene sine, men sikkert roa meg etterhvert. Ola har fortalt om det der.

    Kommenterer mer når jeg får lest i ro og fred hjemme. Kjempeinteressant. Gøy med Vina og treskoa

    SvarSlett
  6. Tror du kommer til å bli en topp griserøkter Gry ;-)

    SvarSlett
  7. Jeg har liksom fått en "greie" med sau. Dessuten har jeg sett grisetenner... De er jeg sikker på at kan bite hardt. Blir de sure når du er inne i bingen? De er jo smarte, kan du få dem så tamme at de synes det er greit at du kommer inn til dem, og til og med setter litt pris på det?

    Ola synes vi skal ha en gris, og slakte den til jul (om vi hadde begynt litt tidligere da). Vi hadde ALDRI kommet til å slakte grisen om vi bare hadde hatt èn. Han ser det, og har slutta å snakke om det;o)

    SvarSlett
  8. Fakta-kosehistorie!!
    Reine og fine griser, det ser jo så idyllisk ut, men vi aner litt mer av jobben bak nå.
    Og Vina sørger for å ikke bli glemt :o)

    Bestefar fikk alltid tre griser om våren, de het Trulte. Det var så kos å være inne hos dem så lenge de var små. Men de vokser fort! Slaktinga på høsten var forferdelig. Minnes ennå lukta på gråkalde høstdager. Ei natt spikra jeg igjen dørene til fjøset, men grisene overlevde ikke..

    SvarSlett
  9. Dette var artig lesing. Uff, at du klarer å slå i hjel de små rosa grisungene da..men det er jo stor forskjell på å ha det som jobb enn å stå på sidelinja. Tøffe saker det der - tenker du er sliten når grisinga er over, ja. Skjer den alltid før jul? Er det dere som planlegger den? Eller har naturen noe å si her....Har jo jobba på slakteri i min ungdom, og har sett litt av hvert. Deres griser har det MYYE bedre enn dem jeg har sett. Penere er dem også.

    SvarSlett
  10. Nøve: spikra igjen døra: herlig ;-)men de hadde nok noe å ta det vekk med? Da vi slakta gris hjemme (da jeg var lita) så sto jeg i vinduet og holdt for ørene og så gikk jeg ut etterpå når den var død og de dreiv med å skolle grisen og alt det andre.

    Snorredimma: Vi styrer grisinga med hvor lenge grisungene går med mora. Så tar det 5 dager fra avvenning til purka kommer i brunst og ca 3 uker til neste brunst. Og med det opplegget vi har nå så blir det grising i midten av desember og juni. Ikke effektiv drift altså, da bør det være grising hver 5. mnd. Men dette passer med toppprisen og så får vi noen uker som det er ekstra rolig.

    Gry: Selvfølgelig går jeg inn til grisene. Purkene elsker å bli klødd. På det rette stedet så blir de helt "salige" og bare siger ned på gulvet. Særlig liker de å bli klødd mellom bakbeinet og juret. akkurat som Vina og kuer og sauer (tror jeg?)

    Nå har den verste forkjølelsen min gitt seg så nå har jeg endelig satt de første kakedeigene og funnet fram julemusikken, så nå er jeg i gang :o) innimellom grisingene. Den 5 purka griser nå, nesten ferdig. 2 stk kommer til å grise det neste døgnet. Tror jeg.

    SvarSlett
  11. Er de aldri sinna? Blir de urolige når du kommer inn til dem når de har unger? Hva sliper du tennene med? Er det aldri en du har lyst til å beholde leeeeenge? Du er mye mer bonde enn meg Tove, jeg sliter med å ta liv, men elsker det når liv kommer til.

    Sauene elsker å bli klødd mellom forbeina, da siger de ned i "hockey", nest best er der du beskriver, men noen er vàre for jura sine.

    SvarSlett
  12. Gry: Når de griser så er de nærmest som i en transe etter at de har fått 2-3 unger. Er de urolige så stryker jeg dem på juret da blir de opptatt med å gi ned og har ikke tid til å reise seg opp.

    Purker kan være sinte. Jeg har fått juling en gang. Da hadde jeg stengt ungene hennes inn i et smågrishjørnet. Vi gjør ofte det de første dagene mens purka spiser, for at hun ikke skal tråkke på dem og at de skal lære seg til å ligge der når de ikke dier. purka hørte en unge skreik, hun fant ingen bare meg. Jeg følte det som om jeg hadde detti ned ei lang trapp etterpå. Så jeg har alltid respekt for purkene og jeg går sjelden foran trynet hennes.

    Det verste med griser er de som er sinna på ungene sine under grising. Denne purka var det, men noen timer etterpå var hun verdens beste og flinkeste mor. Sinte purker er heldigvis svært sjelden, 2-3 år siden sist vi hadde det.

    Sliping av tenner. Vi har noe moterisert noe som er beregnet på dette, men jeg syns den er så tuung og klumpete at jeg har nesten aldri brukt den. Jeg bruker ei ikke altfor stor fil som stammer fra verktøykassa. Og filer litt på de store hoggetennene deres. Noen gjør dette på alle grisungene, andre gjør som meg, filer tenner på store kull eller når du ser purka blir plaga. jeg ble nettopp bitt da jeg prøvde å organisere litt ved juret. Det er helst bror /søster som får gjennomgå, ikke purka.

    SvarSlett
  13. Tove. Detter er så gøy å høre om! Jeg elsker "griseblogginga" di;o)

    Biter purkene aldri når de blir sinte? Bruker de bare trynet å "stange" med?

    Du er skikkelig proff. Jeg er kjempeimponert! Kommer grisungene i sånne små poser som lamma kommer i når de blir født?

    SvarSlett
  14. Joda, de bruker tennene sine også. Det er de de bruker når de slåss med de andre grisene om rangen. Noe som resulterer i "skrubbsår" som regel på bogen. De slenger med hodet og glefser. Jeg kom en gang i mellom to purker, der den ene skulle si i fra om hvem som var sjef og et skrubbsår ble resultatet. Men tror ikke de tar deg i kjeften som ei krokodille og slenger deg rundt ;-)

    Grisungene ligger i poser i hvert fall noen ganger, men det er nesten alltid godt hull på de. Viss ikke så må vi sørge for å få den vekk fort.

    Vina er redd grisungene, men så fort de er døde så ser hun MAT. Så hun går og snoker etter dødfødte unger, navlestrenger og annet snadder. Jeg er litt skeptisk til at hun skal få smaken på dette, så jeg prøver å unngå at hun får spise. På den annen side så er det jo litt tåpelig å gå på butikken og kjøpe grisehaler, -ører, -labber, når vi har tilgang til det sjøl....

    uff denne blogginga er skummel, må jo bare innom for å se om noe har skjedd ;-)

    SvarSlett
  15. Nå kom jeg på noe det er lenge siden jeg har tenkt på. Når lamminga er på sitt mest hektiske er det om å gjøre å få rydda og reingjort i lammebingene til neste søye skal inn. Morkaka slenger jeg gjerne i ei bøtte og hiver den ut når det har blitt litt roligere. Kaisa ELSKET morkaker. Det var så motbydelig Tove. Å se det nydelige hodet hennes fullt av "pizza" fra morkakebøtta. Selvom jeg sitter med armene fulle av morkake innimellom (når vi forsøker å få ei søye til å adoptere et overskuddslam) trengte jeg ikke vite at Kaisa gompa og åt dem.... Etter det var jeg nøye med å hive alt som lå i den bøtta i søplekassa (med lokk, høyt oppe).

    Tror du at du kan få tatt noen bilder av selve grisinga?

    SvarSlett
  16. Kjempe-morsom lesing dette her og så spennende. Bare fortsett dere...Du er utrolig flink, Tove. Mulig du er i fjøset nå....Flere bilder!!

    SvarSlett
  17. Ja dette er interessant! Gry spør om det meste, og Tove gir oss forståelige svar. Takker og bukker
    Håper det går bra i fjøset!

    SvarSlett
  18. Bilder fra selve grisinga blir neppe særlig delikate, så jeg tror jeg dropper det. Tenkte jeg skulle filme ei purke som dreiv og bygde reir, men innen jeg fikk somla meg til det så var hun fornøyd med reiret sitt. Så det ble ikke noe. Skal se om jeg får filmet noen lekne grisunger i steden. Når de er noen dager gamle så begynner de å bli runde og gode også :-)

    SvarSlett
  19. Gleder meg Tove!!!

    SvarSlett