Muen, Venabygdsfjell

Fredag var også en dag med finvær. Tenk tre dager uten regn!? Denne dagen skulle jeg bestige Muen. Den høyeste toppen i Ringebu kommune. Toppen som jeg hadde sett så mye til  nå disse dagene.  Det skal være en kort tur og med tanke på gårsdagen så tar jeg det med ro og drar ikke av sted før i 11-tiden.

Det ser ut til å være en enkel tur om en ser bort i fra at den er bratt!! 

Jeg er spent på hva beina mine sier til denne turen. Med tanke på den store vannblemmen så går det faktisk bra.

Turen begynner enkelt

Men snart er jeg borte ved der fjellet begynner og fra nå av så er det bratt, i mitt hode nesten rett opp. 

I hvert fall den stien jeg valgte.

Den siste delen er ei steinrøys å gå i. Det er småvarder som viser hvor stien går. Det ser ut som at det er flyttet litt på noen steiner sånn at det skal være litt lettere å gå. Jeg tusler saaaakte oppover og tar pauser skrekkelig ofte. Det er virkelig bratt! Jeg er redd for å snuble for det frister ikke å falle og slå kneet ned i en spiss stein.

Muen 1424 moh

Jeg kom meg til slutt opp. Og her oppe var det en fin varde. Eller to sånne store runde varder var det faktisk. 

Andre som har vært her har tydeligvis ikke vært slitne da de kom opp. Det var tett i tett med småvarder og levegger. Og enda så var det fortsatt mange steiner igjen.

Utsikten var god i alle retninger, dette blir i retning Atna

Toppen litt til venstre for midten er der jeg var i går, Nørdre Bølhøgda

Her ser jeg mot det området mot Friisvegen der jeg var på tur for 6 år siden

Jeg tok meg en god pause her oppe på toppen. Jeg hadde bestemt meg for at det ikke ble noe mer tur denne dagen så jeg hadde jo god tid. Men jeg savnet termosen min. Siden turen var så kort så tok jeg nemlig med meg kun en kopp te og ikke en hel termos med varmt vann. Men det var godt med en litt lettere sekk for en gangs skyld.

Turvennene mine rister på hodet når de kjenner på sekken min. Ja, den pleier å være tung. Men nå har jeg jo lært at man skal være forberedt på all slags vær når en er på tur i fjellet. I tillegg så er matpausene en veldig viktig del av turen. Og jeg bruker faktisk veldig ofte det meste av klærne jeg har med og en liter med te i løpet av en tur er akkurat passe. Jeg må tenke på at det er god trening med litt ekstra tung sekk. 

Så var det å finne veien ned igjen. Det var enda vanskeligere å se "stien" på vei ned. Og selv om det ikke er så slitsomt å gå ned så er det nesten verre å gå ned likevel. Jeg gikk veldig forsiktig og kom meg trygt ned steinrøysa og så gikk jeg det litt slakere alternativet resten av turen tilbake til bilen. 

Inne på hotellet hadde de et ganske stort utvalg av dyr.

Jeg brukte kvelden til å vurdere om jeg skulle gå en ny tur til Veslefjell og så fortsette til Dørfallet eller om jeg skulle gå i fra Venabu hotell og bort til Myrfallet og kanskje fortsette til Dørfallet derfra. Det hadde vært moro å fått med seg noe av dette før jeg kjører hjem på lørdag. Det er sikkert litt vann i fossene også.

Men da jeg våknet til regn lørdagsmorgen så var valget enkelt, jeg kjørte rett hjem. 

Akkurat her var det ei stor flate med røsslyng, nesten som man ser på bilder fra Skotland. Jeg tenkte jeg skulle ta bilde i solskinn, men siden jeg ikke passet på da det var sol så ble det et tåkebilde

Mitt første opphold på Venabygdsfjell. Jeg var veldig heldig med været. Ok det var ikke skyfri himmel  hele tiden, men jeg fant fort ut at det var mye mer behagelig å gå når det det var litt skyer. Fjellet var av det snille slaget og med tanke på min kropp så var det et passende område å besøke nå. Litt kjedelig om en er i bedre form.