Iungsdalen

 Tirsdag var vi klare for en ny tur.

Nøve har i flere år snakket om at vi måtte ta en tur inn til Iungsdalen, for der er det så fint.

Det var ganske langt å kjøre inn til Toviki. Men det gjorde ingenting, for jammen var det fint innover.

Bilen ble parkert i Toviki, På med alt fra litt til mye på ryggen, jeg vinner alltid konkurransen om å bære tyngst ;) og bikkjene i band, så var vi klare for tur.

Denne dagen var det nydelig vær og minimalt med vind. Vandflata lå helt blank.

Ikke rart de smiler både to- og firbeinte

Det var mye sau i området og på typisk sauers vis så sprang de foran oss, lenger enn lang. Jeg fatter ikke hvorfor ikke sauer kan gå til siden og ut av stien så slipper de "å bli jaget"

Nøve hadde helt rett, det er fint innover Iungsdalen. Litt kjedelig at sola gjemte seg mer og mer bak noen skyer, men fordelen er jo at det er mye mer behagelig å gå når ikke sola steiker.

Målet vårt var Iungsdalshytta, så lå så fint til her ved Iungsdalsvatnet. Den innerste delen av et svært vann med mange navn. Typisk fenomen etter vannkraft-utbygging. Vann som er demt opp og flere vann blir plutselig et stort vann istedenfor mange mindre vann.

Ingsdalsnuten ruvet staselig over hytta.

Vi fant oss et ledig bord rett innenfor porten. Det var ikke bare det at vi skulle gå inn Iungsdalen, vi skulle spise rømmegrøt her på DNT-hytta.

Lillian var ikke helt enig i akkurat det, hun kjøpte seg karbonadesmørbrød i steden. 

Et fint sted og vi tok livet med ro. Selv om turen ikke er mer enn 4 km så er det alltid godt med pause og nå hadde vi god tid til akkurat det.

Rømmegrøt eller ei, vi var alle godt fornøyde med maten vi fikk. 

Elvene var store og det bruste godt i elva som kom fra Fødalsvatnet. Jeg skulle gjerne godt videre innover i Fødalen også, men det får bli en annen gang.

Store og små fotomodeller som det blir tatt tusenvis bilder av.Tassen, Tølle, Findus, Hailey og Bella.

Findus og Hailey

Vi tok en ekstra hvil her ved fossen mens vi ventet på at en skoleklasse skulle gå foran oss.

Men alt har en ende, det var på tide å gå tilbake mot bilene. Vi gikk samme vei fram og tilbake denne turen.

Ut på tur, aldri sur. I hvert fall ikke i så fin natur og vær.

Sauene var både fine og nysgjerrige.

Stien var godt merket og de røde T'ene var lette og se. I følge Norgeskart så heter vannet Djupsvatnet her. Ser mot parkeringen der bilene står.

Vi hadde god tid, det var altfor fint til å avslutte turen, så vi satte oss ned og tok en ny pause. Jeg hadde tross alt gått og bært på en termos full av varmt vann. Det så ut til at bikkjene syns det var helt greit med pause, de også. De flatet i hvert fall ut alle fem.

Det kan være greit med en påminnelse. Man drar ikke til fjells for å glo på en skjerm....

Turen til Iungsdalen var en enkel og fin tur, ganske steinete sti, men det er jo ikke unormalt på fjellet. Jeg må si jeg har hatt maksimalt flaks med været på disse to korte  husmor-feriene mine. Disse to dagene vi var i Vats var på forhånd meldt litt usikkert vær, men det ble bedre og bedre jo nærmere dagene kom og været vsite seg å være ganske perfekt. Ja, fram til avreise dagen, onsdag da...

Tusen takk for trivelig turfølge Nøve og Lillian. Begge har lagt ut flere flotte innlegg med masse flotte bilder og skriverier.

Resten av ferien:

Overnatting og hjemreise

Bergsjøen rundt