Godt nytt år!

Se ut og finn en stjerne. Den blinker der ute, langt i det fjerne. Det er et signal som er i fra meg, med ønske om et

GODT NYTT ÅR til deg :-)

Med kun få timer igjen av året er det på tide å ønske deg et riktig godt nytt år! Det rart hvor fort et år går. Dette året har bragt meg mange nye venner. De fleste har av en merkelig grunn en eller annen tilknytning til hunder ;-) Jeg har deltatt på flere agilitystevner. Er litt stolt av at jeg turde dette. Jeg har lært opptil flere nye ting. Så lenge en er i stand til å lære noe nytt, er det håp, var det en som sa... Men jeg oppdager også stadig ting som jeg ikke kan, som hadde vært kjekt å kunne. Og ikke minst så er vi alle ett år eldre enn sist det var nyttårsaften. Vet ikke helt om jeg liker det. Et nytt år med blanke ark og nye muligheter. Hva vil det bringe? Gleder, sorger, utfordringer, overraskelser? En lett blanding? Det er jo så mange muligheter :-)

Året 2008 står i yttergangen, fikler med jakke og hatt. Dagen i dag skal rundes av, med årets siste natt. Alt som hendte, alt som vi fikk gjort - har nå blitt til minner som skal pakkes bort. Vi legger dem til side på et lunt og tørt sted, hvor de ikke kan skades, ei heller dette ned. Tusen takk for året som gikk, se nå framover på en ubrukt vei. De beste ønsker for 2009!

Vennskap er som skolisser, vi blir knytt sammen! Av og til går jo lissene opp, men slapp av vennen min, jeg har knytt dobbeltknute!

Romjulsbesøk

Heisann. Nå er det kanskje på tide å skrive om noe annet enn jul. Vi har vært en liten tur i Hedrum i helgen. Og Vina var selvfølgelig med. Fint å gå tur der nede, lite vilt og to-beinte å treffe på og litt mer variert terreng enn her vi går til daglig. Men jammen krever det mye tid foran pc'n når jeg er tilbake, må jo lese alle nye innlegg med kommentarer og det var ikke få :-) Som jeg har skrevet før så fikk Vina en griselabb/syltelabb som hun koste seg med på julaftenen og hun spiste opp absolutt alt sammen. Jeg tok med en til Hedrum også, tenkte hun kunne bruke litt tid på å kose seg med den i dag. Men hva tror du hun gjorde? Jo etter å ha slikket litt på den så skulle hun grave den ned! Det var lettere sagt enn gjort for bakken er frysi til en del. Så hun måtte nok jobbe en del for å få gjemt den. Jeg så ikke på henne, men mulig at hun fikk det til i en grushaug. Så jeg fant ut at det var på sin plass og advare pappa. Viss han skulle oppdage noe som likner mistenkelig på en avrevet kroppsdel, når han strør tunet så må han ikke bli redd. Det er ikke noen grunn til å tilkalle politiet, men høyst sannsynlig en gris som neppe kommer til å springe noe sted... En ting jeg lurer på; husker bikkjene at de har gravd ned et matlager? Eller er det bare luktesansen som gjør at de finner det igjen?Snakk om ei som begynner å legge seg til "gode vaner" Da jeg skulle vekke gubben opp fra en liten middagshvil for å si at nå var det kaffe og kaker å få, hva møter meg? Joda, der ligger det et stk mannfolk og et stk bikkje rett ut i hver sin del av dobbeltsenga! Ikke viste bikkja noen tegn til å hoppe ned da hun ble oppdage heller. Det gjør hun her hjemme når jeg oppdager henne i sofaen. I hvert fall gjorde hun det før. Hennes gode oppdragelse begynner visst å skli ut...

Det er slitsomt å gå tur på "fremmed" sted. Det er jo så mange ukjente dufter som må undersøkes. Så på hjemturen hørte vi ikke en lyd fra frøkna bak i bilen.

Så er det bare å grue seg til alle nyttårsrakkettene. Hadde de nå enda holdt seg til nyttårsaften...

Bildene er i fra ifjor, men passer inn syns jeg.

Julefred..

Ja, nå har endelig julefreden senket seg her hos oss også. Julaften blir alltid litt kjas og mas og stress for å bli ferdig. Jeg så en del på "Kvelden før kvelden" på NRK der Hilde Hummelvold sa at "hør her, alle kjerringer har da full kontroll nå i kveld" mens Bodil Nordjore svarte at "nei hos dem brukte de joleftan til å bli ferdig" Takk Bodil, da følte jeg meg ikke så helt utafor lenger :-) "Turbo-budeia" kan høres på Nitimen der hun har sin egen matspalte og også litt opplæring i vinjemål. Det er alltid så morsomt å høre på engasjerte folk, det er jo nesten så jeg blir bilinteressert av å se på autofil-Larsen f.eks. "Turbo-budeia" er ekstra morsom å høre på siden "ho rør på vinjemål". Jeg syns vinjemålet er ei så fin dialekt, det er nesten som om de synger når de prater. Mulig min beundring har noe med mine røtter å gjøre... Tilbake til jula. Julaften gikk i ett med å bli ferdig med å pynte, rydde, vasking ble bytta ut med støvsuging som Irene måtte ta seg av, fullstendig bortkasta så lenge Vina har et overflødighetshorn med pels som legges igjen både her og der, bake kake til kvelden, julegrøt, oppvask og mere rydding, middag som skal lages, bord som skal dekkes. Hvor mye poteter skal skrelles, når skal ribba i ovnen, blir svoren sprø? Jeg begynner å få tak på dette med sprø svor, til gubbens elleville glede, men i år - gikk det ikke så bra, det som var sprøtt blei brent og det som etterhvert blei sprøtt, blei det litt for lite av, jaja, de fikk da en smak hver seg. For meg som har null talent og interesse for kokkelering så blir det lett bare stress med denne familiemiddagen. Noe som de jeg deler hus med får merke etterhvert som tid for gjestenes ankomst begynner å nærme seg og potetene ikke har begynt å koke en gang. Dette tar jo mye lenger tid når mengden av poteter dobles, jeg lærer visst aldri!! ribba ikke bobler som den skal og jeg har for få kokeplater og hender. Men så er alt klart, :-) På med finstasen, freden senker seg og julemiddagen kan nytes i godt lag. Det er nå koselig og samles rundt ribba da :-) Ungene er blitt så store at dette maset med å bli ferdig med middagen eksisterer ikke. Nå har blitt sånn at det er vi voksne som må mase på de om de ikke skal begynne å åpne pakkene snart? Og stakkars Vina, hun fikk ikke en eneste pakke. Vi blir vel meldt til dyrevernet for slik slett behandling? Men hun brukte mye av kvelden til å kose seg med en syltelabb som hun fikk. Namnam - tror hun var fornøyd med kvelden jeg. 1. juledag - da er det jeg føler at jula virkelig begynner å bli kos. Stå opp seint, bruke lang tid på frokosten, ut å se etter om grisene har det bra. Og jammen tror jeg nissen hadde prøvesmakt på grøten. Så inn for å rydde opp etter gårsdagen, det er ikke så moro, men når ribbefettet er vaska bort, ja da kan jeg sette meg ned. Eller..? en titt på klokka sier at det er nå jammen på tide med å lage middag. Det er straffa for å somle på morgenen. Men så når middagen er fortært og oppvaskmaskinen durer og går, ja da senker julefreden seg :-) Da finnes det ikke andre bekymringer enn hva skal jeg velge av alt det som er på tv, eller hvilken dvd skal jeg se på eller skal jeg lese ei bok, eller kanskje gå en tur?? Ja, i tillegg til det å være så altfor mett da. Det er jo så mye god mat, desserter, kaker og julesnadder som bare må smakes på, og enda så stor magen etterhvert har blitt så føles den for liten. Og at tida går altfor fort. Snart er det noen firbeinte med krøll på halen som har lyst på stell igjen. Og ei annen med krøll på halen som venter på en langtur. Vina gikk løs på tunet i dag og jammen kom det ikke ei bikkje på veien (med følge). Jeg gikk ut og ropte på henne, men da virker det som om hun blir trygg og tør å gå helt opp på veien. Så jeg gikk inn for å kle på meg og blei stående og se litt på henne i vinduet. Hun gikk opp til veien. logret med halen og hilste på hunden, og inviterte til lek. Den andre hunden sa: "beklager, jeg må videre". Så da jeg gikk ut for å gå og hente Vina så kom hun løpende hjemover glad og fornøyd.

De neste dagene skal det "koses"= slappe av, nyte kaker og godis, famile- og vennetreff. Jula er kos dere :-) Og så kan jeg jo drømme om at det kommer en "engel" som sier: "bare kos deg i sofaen du, jeg skal ta meg av middagen/opppvasken/grisene. Det er jo lov å håpe...

Fortsatt god jul!

GOD JUL!

Julefreden har ikke akkurat senket seg her hos oss enda, men det begynner å hjelpe på. Jeg har funnet fram boka om Nissen på Breistad, den må selvfølgelig leses hver jul. Den er så småkoselig :-) Kakene mine begynner å komme på plass, juletreet står utenfor og nesten alle julekortene er sendt, de siste skal leveres i postkassene på en av kveldsturene våre. Nesten alle presangene som er bestilt i det seneste laget på internett er ankommet :-) Men så var det det med hamstring av mat da, rart det der at kjøleskapet skal fylles opp og vel så det. Butikkene er bare stengt i 2 dager! Og pynting og ikke minst lette på støvet og jage ut spindelvev og kaniner gjenstår... I går kveld gikk vi kveldsturen vår rundt i bygda/byggefeltet i stedenfor i skauen. jeg syns det er så koselig å se på de julepynta husa. Men da jeg så at ganske mange hadde et ferdigpynta juletre i stua, ja da ble jeg ganske sjokkert! Hallooo det er fire dager igjen til julaftenen! Og så jeg som syns det er å jukse å pynte det på lillejulaftenen (men vi gjør det likevel). Da begynner jeg å lure litt, huset er pynta til jul 1. desember, julematen er fortært opptil flere ganger på div. julebord og juletreet er pynta flere dager før jul, hva er igjen til julekvelden da? Eller er det det at har pynta til vintersolhverv? Kanskje jeg bør adoptere dette, jeg som i teorien feirer gamle tradisjoner og ikke den kristne høytid.. uff, jeg syns det skurrer litt jeg. Og jula kommer jammen fort nok! Tror det er på tide å sende en liten julehilsen, noen kan jo finne på å reise til internettfrie områder snart. Både til deg som har alt klappet og klart og nyter de siste dagene før jul og til deg som er lettere stressa og egentlig ikke har tid til å sitte foran pc'n. Jeg syns du skal ta deg en kopp gløgg med noe godt i og unne deg en pause likevel. Jul blir det uansett ;-) Så morsomt at akkurat du stakk innom bloggen min. Jeg sender en ekstra stor juleklem til Camilla, Gry, Marianne, Nina og Nøve som er med på å gjøre denne blogginga så morsom. Håper dere alle får en kjempekoselig jul!!

Jeg vil få ønske deg og dine

GOD JUL og GODT NYTT ÅR!

I år vil du få den beste julematen,

akkurat den gaven du har ønsket deg lenge,

masse tid med familie og venner,

god tid til å se på julefilmer,

slappe av og passe mye bevegelse i frisk luft,

god tid til å være sammen med din firbeinte venn

Kort sagt en juletid akkurat slik du ønsker deg :-)

Og så må du huske på å sette ut grøt til nissen!

Juleklem fra Tove

Grisefilm

Jeg har prøvd å filme litt i grisehuset. Som jeg tenkte jeg skulle legge ut noe av her. Sånn at dere skal få et lite inntrykk. Men da jeg jobbet med å overføre dette til pc'n og bloggen i går så har jeg visst rota det skikkelig til, for nå finner jeg ikke igjen noen ting og ikke får jeg overført nye filmer heller. Kløne!!!! må bli litt mer forsiktig med å velge ja til å slette ;-)Men jeg fant igjen denne ene filmen jeg tok i går. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg skal få lagt den inn på bloggen. Mulig den er for "tung"? Så jeg får heller legge ut en link Grisene her er 1 og 3 dager gamle. Nå tror jeg det bør holde med griser for en stund... Og jeg bør konsentrere meg om jul og griser framfor pc'n. Det er lettere sagt enn gjort ;-)

Litt mere gris :-)

Dette begynner visst å ligne på en griseblogg ;-) Men jeg kom på et par historier som jeg har hørt. Grisen er i følge forskere, et meget klokt dyr, mye klokere en hundene våre f.eks. Noe som i hvert fall den ene historien bør vise. Griser er ganske lette å gjerde inne. Et strømgjerde stopper de fleste, bare de har fått merke at det er der. Men bare for å ha sagt det, da vi var små så var det tøft å stå å holde på strømtråden. Det var ubehagelig, men ikke vondt. Denne grisen det her er snakk om syntes grasset var mye grønnere på den andre siden av gjerdet. Men for å komme seg dit måtte den bryte seg ut og dermed berøre strømtråden. Den visste det kom til å gjøre vondt og griser hyler for den minste ting. Så denne grisen sto inne på jordet, så begynte den å hyle, begynte å springe mot gjerdet og under gjerdet fór den. Den begynte altså å hyle fordi den snart kom til å "måtte" hyle ;-) En stund var det en del av oss som hadde purkene gående på noe som vi kalte transponderfôring. Da har de på seg et halsband som det henger ei databrikke i. Så går de inn i en bås for å spise. En datamaskin leser databrikka til grisen og mater ut den fôrmengden denne grisen skal ha. Har den allerede vært der og spist kommer det ikke noe mer. Nå så bonden at den ene purka hans hadde mista databrikka si. Men i følge PC'n så hadde purka spist opp fôrrasjonen sin? Det gikk en dag eller to og han skjønte ingenting. Så han ble værende i fjøset og følge med. Da ser han at ei purke graver fram ei databrikke i fra talla, bærer den med seg i munnen og går inn i fôrstasjonen og får fôrrasjonen til den purka som har mista databrikka si. Når hun har spist opp så bærer hun med seg databrikka ut i talla igjen og graver den ned. Griser er ikke dumme :o)

GRY, se her.

Her kommer det en oppdatering om marsipangrisene :-) Jeg vet ikke helt om det bare var bilder du tenkte på eller en mer grundig gjennomgang. Siden jeg pleier å skrive mye når jeg førts setter igang så blir det en aldri så liten folkeopplysning. Så dette blir landbrukshalvtimen for spesielt interesserte ;-) Grisene vi har og som de fleste andre har, er en kryssing og dermed får vi ikke brukt påsett fra egen produksjon, det blir feil blanding. Men vi pleier å ta vare på en råne som vi bruker som konsulent. Konsulenten er nettopp det, en konsulent, men veldig kjekk å ha til å få fram tydlig brunst mens jeg inseminerer og så får han prøve seg på dem som går opp igjen. De skal slaktes etter opplegget vårt. Selv om jeg enkelte ganger lar det skli ut..Jeg bruker ikke så mye tid på dyra våre som deg så jeg ser ikke så mye personligheter nei. Men enkelte griser skiller seg ut med å være ekstra nysgjerrig og til og med kjælne. Noen bare må bryte seg ut av bingen osv. Vi har 9 purker som skal grise nå i løpet av ei uke. Den 10. har fått en ekstra sjanse og griser ikke før i midten av januar. For å ha en viss peiling på når purka skal grise så er det spesielt to tegn vi ser etter. Vi gir de en halmdott hver. Spiser hun den opp så er hun ikke klar. Bruker hun den derimot til å bygge reir så kommer det til å skje noe snart. Og dermed får hun enda mere halm som hun kan jobbe med. Og hun jobber og jobber. Det er artig å se på dem der de bærer og dytter på halmen. Men hvorfor alt til slutt skal havne opp i ett hjørne, det begriper jeg ikke. Da er hun jo akkurat like langt, men purka er veldig fornøyd. Nå viser undersøkelser at de gode mødrene bergynner å bygge reir 1-2 dager før grising, mens de mindre gode begynner samme dagen. Et sikrere tegn er om det er melk i juret. Greier jeg å melke ut en stråle så kommer hun til å grise i løpet av et døgn.

Når jeg tror det er ei purke som kommer til å grise så er jeg stadig der nede å ser etter om hun har begynt, også om natta. Siden jeg vet med meg selv at når klokka ringer midt på natta og selv om planene er aldri så gode, så ender det som regel med at jeg skrur av klokka og sover videre. Så under grising flytter jeg ned i stua og sover på sofaen. Da er det litt lettere å komme seg opp og ut i fjøset. Det er veldig deilig når jeg finner ut at ingen har begynt å grise enda. Da er det 2-3 nye timer på sofaen, før jeg må ut å sjekke igjen. Purkene greier som regel grisinga helt fint aleine. Men det er en stor fordel å være der for å tørke grisungene for at de ikke skal tape så mye energi på å holde seg varme og så er det viktig å passe på at de ikke går seg bort i en krok og blir liggende der og fryser ihjel. Derfor er det viktig med halm, men den er også vanskelig å bevege seg i. Og så skader det ikke om en passer på at de får i seg råmelk. Og så hender det jo at noe er galt. Unger som sitter fast og ikke kommer ut eller riene er for svake. Da må jeg leke jordmor. Fordelen med griser er at der tar jeg tak i det som jeg får tak i og drar. Husker første gangen så dreiv jeg og snudde ungen slik at hodet skulle komme først. Det var jo viktig i lamminga ;-)

Strengt tatt så bør jeg være der 24 timer i døgnet. Både for å passe på under grisinga, men også de neste dagene. Purka er stor, ungene er små. Purka har kontroll på frambeina sine, men ikke noe særlig over det som skjer ved bakbeina. Grisungene holder seg gjerne rundt beina for der har de kontakt med mor. Så det er fort gjort å tråkke på en unge. Ungpurkene er ofte så overivrige at når de hører et skrik bak seg så hopper de rundt for å se og så tråkker de skikkelig på de som var rundt frambeina i steden. Det er også stor forskjell på purker når de legger seg. Noen lirker og lirker før de legger seg rolig ned sånn at unger i veien kan flytte på seg. Mens andre bare deiser i gulvet og legger seg ekstra godt til rette om de hører noen skrike. Noen purker tror jeg også gjør det med vilje, de syns de rett og slett har for mange unger. Det er ikke lett å overleve når en har 250 kg over seg... Selv om det ikke er så mye å gjøre så hadde jeg nok reddet en del om jeg var der hver gang ei purke la seg. Men jeg er og blir lat og det er litt annet som skal gjøres også. Bake julekaker f.eks... Jeg har en mistanke om at når jeg får et tekjøkken og en tv der nede så kommer det til å merkes på resultatene.

Grisene får som regel 10-15 unger, men vi har opplevd å få alt fra 3 til 20 unger. I og med at purkene sjelden har mer enn 14 spener og som regel er noen av disse dårlige også (gir lite melk) så er det ikke ønskelig med flere enn 14 unger i kullet. 11-12 unger er i grunnen akkurat passe. Nå griser jo purkene omtrent på samme tid, så jeg pleier å flytte unger fra ei purke til ei annen for å få passe store kull. Er alle kullene store så hender det at jeg slår ihjel grisunger. Det er bedre å ta de tidlig enn at alle ungene skal slite med å få mat og purka bli utsatt for at ungene sloss om maten. Nå er det forresten sånn at grisunger sloss alltid om å få den beste spena. Er det mer enn en unge så blir det kamp. Men de finner fort sin faste spene. Grisunger har sylskarpe tenner, de er ikke skapt med tanke på purka. er det stor kull så må jeg til å slipe tenner.

Grisunger er søte og ser ut som noen marsipangriser. Og de lukter godt også, så lenge de bare er noen dager gamle. Det er ekstra stas med de som har litt farge på seg. Særlig de som er brune er søte. Har ikke fått noen av de med mye brunt på enda. De fleste er hvite/rosa.

Og gjett hvem som oppdaget at jeg hadde glemt å henge opp treskoene??

Div. bilder

I går prøvde vi på nytt å ta noen bilder som kunne brukes som julekort. Det begynner jo å bli på tide å legge igjen en liten hilsen i div. gjestebøker og e-poster ;-) Nisser og griser hører med i jula så vi samla sammen litt av alt og fant fram kameraet. Heller ikke denne gangen ble det noe blinkskudd. Men jeg legger nå ut noen av dem likevel.

Juleforberedelser

Jeg har som alle andre, en formening om hvordan julen og ikke minst juleforberedelsene skal være. Alt "arbeidet" som vasking, baking, innkjøp osv skal være ferdig til den 13. des. Tror det heter seg slik i følge gamle tradisjoner, og så skal huset pyntes på julaftenen. Jula ringes ikke inn før kl 17 på julaftenen, det er da jula begynner. Men det er selvfølgelig stor forskjell på teori og praksis ;-) Hver desember bestemmer jeg meg for at neste år skal jeg begynne tidlig med juleforberedelsene. Men hva skjer? Joda, jeg har store planer for hva som skal gjøres, vaskes, bakes, pyntes osv, men jeg begynner bare seinere og seinere og listen for hva som skal gjøres bare krympes i takt med dagene som går. Ikke fordi de er gjennomført, men fordi dagene bare forsvinner uten at ting blir gjort! Og listen blir snudd litt på hodet. Jeg har etter hvert fått en stor forståelse for dem som pynter huset allerede 1. desember og koser seg med jula i hele desember. Så jeg har begynt å småjukse litt med pyntingen jeg også. Advendtskalenderen kommer selvfølgelig på plass til 1. desember. Og selvfølgelig har den fjøsnisser som motiv ;-) Adventstjerner og adventstaker kommer som regel også fram den 1. søndagen i advent, men det er nå bare så vidt det da. Det er i hvert fall ingen selvfølge at vinduene er vaska før de blir hengt opp. Jeg pleier å lage en "julelandsby" og den syns jeg er veldig koselig der den står og lyser opp borti en krok som til vanlig er veldig mørk. Der er alltid stjerneklart og det lyser ut av vinduene i de fleste av husene. Så den er den neste på programmet. Den kom opp nå på søndag. Vi er alltid på utkikk etter nisser og hus som passer inn her. Og selv om orådet er utvidet noe så begynner den visst å bli noe overbefolket. jeg trenger ganske enkelt større plass. Og så savner jeg noen låver og stabbur. Sånn at jeg kunne fått laget litt mer tun og orden her.

I går kom jeg meg omsider av sted og fikk kjøpt noen julestjerner, så nå begynner det å bli litt julestemning hos oss også. Men det må kjøpes flere juleblomster. Jeg fikk også kjøpt de fleste julegavene. Det begynner å haste med dem, i og med at noen av dem skal sendes. Julegaver som kommer fram i romjula er ikke noe stas. Vi hører ikke med til dem som kjøper julegaver til alle og enhver, kun unger og de aller nærmeste. Det er jo håpløst og egentlig bare tull å skulle kjøpe gaver til voksne som har alt fra før, så det er jeg glad for at vi har kutta ut. Det er morsomt å kjøpe julegaver når jeg vet akkurat hva mottaker trenger eller blir glad for, men gaver som blir kjøpt bare for å kjøpe noe, er det ikke så mye stas med, bare pes. Men så er oppfinnsomheten min svært dårlig da.

Julevask - eeeeeh hva er det??? Som sagt så er det en del ting som blir nedprioritert og jeg er redd dette er den som kommer inn der. Kjøkkenet er vaska, men jeg har en mistanke om at det blir med det :-( Men det er da like fornuftig å vaske i januar? Det er bare det at da finner jeg ut at det egentlig er my bedre å vaske på våren en gang, og på våren finner jeg ut..... Julekort derimot, er viktig, selv i disse e-post tider. Julekort skal sendes i posten, i tillegg til alle e-postkortene. Men det tar tid det også. De skal skrives og det skal stå noe på dem, ikke bare 5 ord og så skal de være fine. Så jeg må ha "ånden over" meg for å skrive dem... Jeg sitter og venter på at den skal komme dalende nå snart. Kortene må skrives denne uka, og denne uka er snart over... Julebakst er nesten det aller viktigste. I motsetning til de fleste andre, så er jeg glad i julekaker! Så det er en del kakeslag som må være på plass i kakeboksene til jul. Jeg har faktisk stått og baka det siste slaget på 2. juledag ;-) Mine favoritter er ikke nødvendigvis de som blir regnet som de tradisjonelle julekakene, men tørre er de. Bordstabelbakkels, krumkaker, kanelstjerner, julehavreflarn, napoleonshatter, pepperkaker og risboller og så kommer det an på tida om det blir bakt sirupssnipper. Junior må ha risboller. Det har blitt fast tradisjon at han får det til bursdagen sin og til jul. Så lenge de er på plass, så er det egentlig ikke så nøye med gaver. Irene spiser opp pepperkakene, resten av kakene får være i fred for henne. Ja og så venter hun på at pepperkakehuset kan knuses. Resten av kakene blir spist opp av meg, med litt hjelp av junior. Er det rart jeg har slutta å se meg i speilet? Og så hører julemusikken med til desember. Kassetter / cd'r med julesanger blir funnet fram og ikke minst Putti Plutti Pott er viktig for å få julestemninga på plass Nå er det bare det at jeg har fortsatt ikke begynt å bake og jeg har ikke en gang funnet fram julemusikken! Hjelp!! Er det rart jeg begynner å tvile på at det blir noe jul i år??!! Joda jeg skal ha ferie fra og med søndag og resten av desember og håper på å få gjort det meste da. Men jeg bør faktisk tilbringe opptil 24 timer i døgnet i grisehuset neste uke. Skal jeg flytte kjøkkenet ned dit eller skal jeg godsnakke med nissen å be han hjelpe meg med grisinga, sånn at jeg kan styre på inne? Har en mistanke om at det blir mye fram og tilbake og at jeg satser på at nissen er hjelpsom. Resten av pyntinga skjer på lillejulaftenen. I hvert fall så er målet alltid å være klar i løpet av kvelden sånn at jeg kan sitte å kose meg med "Snikker Andersen" og "Tre nøtter til Askepott" på dagen den 24. Selv om jeg alltid ønsker å nyte adventstida med disse juleforberedelsene, så ender det alltid opp med stressfaktoren. Ja,ja jeg har kommet fram til at det er nettopp dette som er jul, jeg ;-) Og bare juletreet er på plass, så blir det jul i år og. Og har ribba sprø svor så blir gubben fornøyd også :-) Men jeg er fortsatt litt i tvil..... I går kveld gikk jeg og Vina tur i skauen som vanlig. Det var nesten fullmåne, stjerneklart, 20-30 cm snø og fortsatt masse snø på trea. Det måtte jo bare bli en idyllisk tur det :-) Litt tungt å vasse i snøen, men det har vi bare godt av.

VINTER

Jeg tok meg en tur ut for å prøve å få tatt noen fine julekortbilder etter jobben i dag. Det måtte gjøres i dag, skulle jeg rekke fristen til å levere til lappevennens konkurranse. Og så måtte jeg jo passe på nå mens det er snø. Jeg dro med meg noen juleremedier opp i skaukanten og knipset i vei. Resultatet blei så som så... Så jeg velger ingen av disse til konkurransen. Jeg er redd jeg må ut en tur til skal det bli noe å legge igjen på div. gjestebøker og e-poster føre jul. Når vi først var i gang med fotograferinga så tok jeg en del bilder nede i skauen også. Så om det ikke blei julekort, så blei det i hvert fall litt vinterbilder. Jeg syns de blei ganske bra tatt i betraktning at klokka var mellom 15.30 og 16.30 og det begynte å mørkne. Men noen fotograf, nei det blir jeg aldri. Men jeg fikk da i hvert fall med at det er vinter med 15-20 cm snø hos oss. Som jeg håper får ligge.

Og så var det "julebildene" :-)

NOE Å TENKE PÅ

Litt alvor denne gangen. Følgende mail ga meg litt å tenke på: Noe å tenke på! Bare på SiV, Sentralsykehuset i Vestfold, kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig den tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldere, selv om eldre er overrepresentert. Under en fest snublet en jente, Ingrid, og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat - og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden. Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl. 6:00 var hun død. Hun hadde fått et slag på festen - dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag. En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget - totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert, og få pasienten til lege innen 3 timer. Å KJENNE IGJEN ET SLAG Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål: 1. Be personen om å LE. 2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE. 3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING, sammenhengende, for eksempel: - Solen skinner i dag. Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene. En hjertespesialist sier, at hvis alle som får denne e-mailen sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å kunne reddes. VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, du kan redde liv.

Vakthund

Vina har ingen fast ligge plass, men mange liggeplasser + at hun ligger der vi er. En av disse faste plassene er på et bestemt trinn i trappa. Her er det et vindu og hun har utsikt og full kontroll over deler av hagen, tunet, veien, jordet og innkjørselen til gården vår. Dette er hennes faste plass når hun er aleine hjemme. Da ser hun jo at vi reiser og når vi kommer hjem + at hun har kontroll på mye. Hun har full tilgang til flere rom i huset, men jeg har en mistanke om at hun ikke flytter seg fra trappetrinnet sitt så lenge vi er borte. Ikke skjønner jeg at det kan være godt å ligge her, men som sagt, det er helt frivillig.

Om natta liker hun også å ligge her, hun er jo vakthund! Av årsaker jeg kommer til, så pleier jeg å ta henne med meg opp på soverommet når jeg legger meg. Men er det noen av oss som fortsatt er oppe eller ikke har kommet hjem, så vil hun ligge i trappa og vente. På soverommet ligger hun et eller annet sted på gulvet, som regel på rya foran senga mi. Tidligere hadde hun sin egen lille hule som hun lå i, men den andre sommeren blei det for varmt, sannsynligvis, å ligge der. Og etter dette har hun aldri ligget der. For ikke så lenge siden så fikk hun faktisk sin egen seng, vanlig rammemadassseng, som hun får lov til å ligge i. Og du skulle sett henne de første morgenen da jeg våknet. Hun var så stolt over at hun fikk ligge der :-) Så begynner sakens kjerne å nærme seg ;-) Det er en del rådyr i nærområdet vårt. Tror de har en fast runde som de går hver natt. De besøker hagen til mine svigerforeldre, går over jordet og en runde rundt huset vårt, videre over div. jorder før de går til to-tre av våre naboer som legger ut mat til dem. I hagen vår tar de en smak, hver natt av spesielt Oktober Bergknappene som jeg har en del av+ nypene i rosehekken. Et år hadde vi lagt ut noe grisefôr som tydelig vis falt i smak. Da var det minst 8 rådyr som var på plass både i løpet av natta og om morgenen. Du kan se en del av dem på bildet under her (klikkbart). I hvert fall viss du legger godviljen til ;-)

Disse rådyra ser selvfølgelig Vina når hun ligger på vakt i trappa. Og selvfølgelig varsler hun om denne faren! Det er bare det at vi anser ikke disse rådyra som noen fare og vi vil gjerne sove om natta... Derfor ønsker jeg at hun sover på rommet vårt. Men jenta har jo god hørsel også. Så det vi ofte vekket likevel av ei jenta som hører noe skummelt utenfor husveggen. Da tar jeg jenta med ned, så må hun ligge der resten av natta. Da er det som regel stille resten av natta. Hun går som regel å legger seg i denne stolen her. Eller inne på soverommet til Irene. Nå i det siste så har derimot den ene katten okkupert denne stolen. Han lå mye i de tidligere da den fortsatt var hel og sto i stua. Så Vina tusler inn til Irene i steden. Ikke greit når katten får bestemme... Når jeg står opp om morgenen hører jeg en dunking. Da er det Vina som ligger å logrer for å ønske meg god morgen :o)

sukk....

Åååå du herlige tid, matmor bærer inn den store tunge esken og setter den på kjøkkenbenken. Og for ei lukt!!! Det må jo bare være noe til meg? Men neida, der står ho, pakker og og limer og putter det i fryseren. Og enda mere pakking og liming og inn i fryseren med det. Men jeg da, skal ikke jeg få noe? sukk..

Men se, for ei lykke !! Det store beinet, bare til meg :-) Jeg må ut i kulda før jeg får det, men det er jo like greit. Må bare ta et skikkelig overblikk for å se at det ikke er noen potensielle tjuver i nærheten. Med denne gode lukta, så vet en jo aldri.. Mmm, nam nam, men jeg skjønner at det er noen proffe som har vært og skjært her, for det var jammen ikke mye kjøtt, nei. Men,men, jeg spiser det som er og så graver jeg ned beinet: Når det får liggi og mørnet litt så blir det nok snadder dette også :-) Hmm hvor skal jeg grave det ned denne gangen da? Under denne planta kanskje? Men uff da, det er jo helt hardt jo. Hjelp, jeg må jo grave det ned. Ellers må jeg jo sitte her og passe på i flere dager. Det går jo ikke. Jeg må jo inn igjen og passe på at katten ikke får noe av kjøttet. Matmor er jo så svak for den svarte katta. Han får jo godsaker bare han ser på ho. Jeg får ta i litt, så går det. Sånn, nå er det ingen som finner det. Nå må jeg inn igjen.

Hei matmor, nå kan jeg vel få smake litt? Hva! skal katten få alt det der, like stor bit som meg? Jeg er jo mye større. Jaja, godt var det i hvert fall. Kan jeg få litt mer? Pleeease. Oi, se alle de posene, og alt det er til meg. Jammen godt at det ikke fins noen kjøttkvern her i huseT. Hva skal du med det forresten, mye bedre å gi det til meg. Jeg skal jo ha mat jeg og. Kanskje jeg skal prøve smake en porsjon nå, bare for å se om den er passe stor? Ikke det nei..

Kanskje vi skal ta slike julekortbilder som i fjor da? Da fikk jeg spise opp rekvisitten etterpå :-)

Dette er vel et typisk julekort vel?

Eller dette? Hadde det bare ikke vært for den teite plastposen som noen glemte å fjerne...

Velkommen

Det skjer ikke så mye hos oss, ikke trener vi, ikke konkurrerer vi og ikke forsvinner vi for øyeblikket. men jeg kan jo skrive om litt småting :-)

Jeg tror ingen kan gi deg en bedre velkomst enn Vina. Viss du står å følger med på henne så vil du se følgende. Nå hun hører en av oss kommer hjem og hun er ute., så sitter hun helt stille og bare følger med til bilen er parkert. Så ser du halen begynner å bevege seg. Etterhvert går den som en propell og når du kommer nesten fram til henne så har hun reist seg opp og logrer med hele seg. Og du kan se at hele jenta jubler av gjensynsglede! Hun har lyst til å rundslikke deg og så legger seg på ryggen for bli klødd på magen. Og besøkende får nesten akkurat den samme mottagelsen :-)

Jeg leste et stykke om rasen vår i et amerikansk hundemagasin. Der sto det bl.a om en islending som ble brukt som terapihund. Tenk deg hvilken glede en slik hund kan bringe til folk på instutisjoner enten de er ensomme med lite besøk, har alzheimer, psykiske problemer, unger som blir mobbet eller har skade/sjukdom som gjør at de må oppholde seg på sjukehus... Da er det synd at mange nekter besøk av dyr pga hygienekrav eller allergiproblematikken. Sånn er det i hvert fall på sjukehjemmet her vi holder til. jeg så så vidt i Hundesport i går at det sto om terapihunder, kanskje de ikke er så strenge alle steder.

Hos oss hadde ikke PE noe ønske om bikkje, men ga til slutt etter for overmakta. Han skjønte jo selvfølgelig at han ikke hadde noe han skulle ha sagt ;-) Men hvem er det som skjemmer bort bikkja etter alle kunstens regler?? Bikkja skal selvfølgelig også smake på frokosten, ligge i sofaen - kattene får jo lov (av meg ;-)) møter henne med tørrfisk når han kommer hjem fra jobben osv. Og hvem er det som er Vinas store HELT? Og jeg har hørt om liknende tilfeller. Hva er det med mannfolk?? Vina vet veldig godt hvor hun skal plassere seg når vi eter og hvem det ikke er noe vits i å sette sine bedende øyne i. Forrige kvelden så satt jeg i sofaen og koste meg med et kakestykke. Vina kom springende inn og så på meg, mulig jeg har gitt litt etter i det sidte så hun øynet et lite håp. PE kom etter henne. Hva skjer? Jo hun ser på maten min, snur seg og ser på PE, ser på maten min og snur seg og ser på PE. Det lyser ut av øynene hennes: HJELP MEG , JEG VIL SMAKE - HJELP MEG PE, JEG VIL OGSÅ SMAKE!! Å nei du, den der gikk ikke.

Valgets kval

Hjelp!!! Hva skal jeg gjøre? Som du sikkert har fått med deg så har jeg lyst på en hund til. Og det må være en valp. Har prøvd med omplasseringshund tidligere og det fungerte dårlig i forhold til Vina. Men det gjorde at jeg fikk øynene opp for lapphunden igjen. Nå har jeg store problemer med å bestemme meg for hvilken rase jeg skal velge. Jeg har jo vært temmelig bestemt på at det skulle være en svensk lapphund denne gang. Men siden det ikke blei noe av det planlagte valpekjøpet så har jeg gått bort i fra den rasen. Jeg mener fortsatt at det er en herlig hund og en veldig god kandidat i agilityringen, men jeg er ikke så sikker på om jeg passer inn i den samme ringen. Og den er kanskje "litt for mye hund" for meg? Jeg fikk forresten en hyggelig e-post sist uke, med et hint om at det var en sl-valp ledig :-) Men nå har jeg avlyst ferien min, så det er ikke mulig å ta i mot en valp nå. I tillegg så var det en hannhund og jeg ønsker tispe. Orker ikke tanken på problemer med løpetid og syns heller ikke det er rett å kjøpe en hannvalp med planer om å kastrere den. Selv om det er veldig fristende. En annen mulighet er jo å sterilisere Vina? Da står jeg tilbake med Finsk lapphund og Islandsk fårehund. Det finnes selvfølgelig mange flotte andre raser jeg også har lyst på, men jeg må jo begrense utvalget. Begge er flotte og herlige raser, og begge har 1-2 egenskaper som gjør at den ikke er helt perfekt. Nå har jeg bestemt meg for å kjøpe en Finsk lapphund. I tillegg til at det er en flott rase så tror jeg at den kanskje er litt "enklere" enn islendingen og at den bjeffer litt mindre. På agilitybanen tror jeg de er ganske like eller at islendingen er litt bedre. Det færre islendinger, jeg syns det virker som om det begynner å bli mange FL'er i Norge nå? Og jeg vil jo ha en rase som er ganske sjelden. Nå har jeg jo etterhvert fått god kontakt med FL-bloggere og dere er jo flinke til å overbevise om sin rases fortreffeligheter. På den andre siden har jeg mine IF-venner som gjør akkurat det samme med vår rase. Jeg har allerede funnet en oppdretter med et aktuelt FL-kull og var som sagt ganske bestemt på hva jeg skal velge. Men tror du ikke jeg blir fôret med flotte valpebilder og tips om det ene kullet etter det andre av aktuelle IF-kull også. Jeg er jo veldig glad i denne herlige rasen og vil gjerne vise andre at den faktisk er det. Da blir det jo helt feil å kjøpe en ennen rase. På den annen side så er det morsomt å bli kjent med flere raser. Hjeeeeelp, det er så vanskelig å bestemme seg. Jeg har jo lyst på alle!!

Hvem kan vel motstå slike bilder? Det øverste bildet er av Vina som liten og så to bilder av Finsk lapphund (foto: Jan Slettum). Jeg har begrenset utvalget ganske mye ved selvfølgelig se etter en god oppdretter som skal ha kull etter gode foreldre, helst med litt motor i og så har jeg begrenset fødseldagen til en periode på 2-3 mnd. Men hva skal jeg gjøre? Slå kron og mynt? Kanskje stole på sjebnen og si at den av oppdretterne som kan selge meg en tispevalp, den velger jeg enten det er FL eller IF? Eller skal jeg rett og slett slå meg til ro med "bare" Vina, da slipper jeg noen flere funderinger? Gruble, gruble, sukk.....

TUR

Jeg går ofte tur med Vina om kvelden, seint på kvelden. Fordi da er det liten sjangse for å treffe på andre folk og hunder og fordi jeg ofte ikke er hjemme fra jobb før i 21-tida. Jeg går vanligvis med henne i band til vi har kommet forbi noen av stedene der jeg vet rådyra pleier å holde til, før jeg slipper henne. Vina har alltid vært en ivrig avisleser og det kan være en tålmodighetsprøve å gå tur med henne. Derfor er det så behagelig å gå med henne løs. Da går jeg i mitt tempo og så tusler Vina i sitt tempo. En del foran meg, men veldig ofte bak sånn at jeg noen ganger må stoppe opp for å vente på henne. Men finner hun et spor så setter hun av gårde og den toppfarta er det ingenting å si noe på. Hun reiser aldri langt av gårde. Hun må bare gi beskjed om at dette er vårt område og rydde unna farene for meg. Det høres kanksje rart ut å gå tur i skauen om kvelden. Jeg fikk hodelykt i julepresang sist jul. Men hva skulle jeg med den? Når det er snø så går vi som på en skauvei som PE brøyter for oss (og rådyra) Det er ganske åpent og med snøen så er det nesten helt lyst! Det er i hvert fall ikke noe behov for lykt. Nå har jeg funnet ut at det er mulig at det er alle lysa på flyplassen som er med på å lyse opp. Det er faktisk utrolig lyst til å være nesten midt på natta. Når det ikke er snø, så har jeg funnet ut at lykta kan være god å ha i høst- /vintermørket. Da går vi nemlig litt andre steder. Vi går bl.a ned en vei og så gjennom en skau, det virker som om grunneieren prøver å lage urskau her. Selv om jeg har gått på samme sted i flere år så har jeg fortsatt ikke greid å få lage meg en fast vei. For så å komme inn på en ny sti og skauvei. Akkurat inne i urskauen så er lykta en nødvendighet. En gang skjønte jeg at jeg var kommet et stykke, noen meter, unna der jeg pleier å gå før jeg kom inn på neste sti. Så jeg lyste litt rundt meg og gjett hvor Vina var? Hun var ikke bak meg, nei hun var der jeg burde ha gått! Hun fulgte altså ikke sporet mitt, men der vi pleier å gå :-) Har jeg fri så går vi selvfølgelig turer også om dagen. Da legger vi ofte inn ei ekstra sløyfe på turen. Her er det noen bilder fra en tur i høst en gang. Vina er ikke noe glad i å bade, men hun vasser jo gjerne uti bekken for å få seg noe å drikke. Her har jeg lagt i fra meg noen godsaker hun må strekke seg litt etter. Og så må hun jo selvfølgelig ha med seg et bytte hjem etter turen. Og hun nøyer seg selvfølgelig ikke med de minste pinnene. Hun gir ofte opp underveis og legger den ifra seg igjen og finner en ny seinere. Det ligger en bra samling pinner i hagen vår ;-) Apropo en kommentar jeg skreiv et eller annet sted om Vina sitt støyende møte med ei harabikkje. Forrige uke gikk vi tur en ettermiddag. Vina gikk løs og var et stykke foran oss. Vi så bare halen hennes, men vi skjønte at vi møtte noen. Men denne gangen var det et helt stille og greit møte. Vina sto og snuste på en annen hund da vi tok henne igjen og ingen bjeffing eller glefsing var på gang. Mulig at hun skjønte at her var det best å ligge lavt i terrenget, det var nemlig en hel flokk på 5-6 hunder vi møtte. Men som jeg skreiv før, så er det veldig opp og ned hvordan hun reagerer på andre hunder. Noen ganger er det bare nysgjerrig hilsing andre ganger så er det grei beskjed om at HER ER DET JEG SOM ER SJEF. Og her er det jo en perfekt utsikt da, og her er det i hvert fall jeg som er sjef. Vina er en snåling. Å være avisleser er vel ikke så uvanlig. Men ofte begynner jeg å lure på om hun egentlig liker å gå tur? Jeg må rett og slett dra henne med meg på begynnelsen av turen eller på visse steder. Det normale er da at hunder "jubler av lykke" og drar deg nærmest overende. Noen ganger er selvfølgelig årsaken at PE sitter ved matbordet og da er det jo mye bedre å utsette turen littegrann, det må jeg da forstå... Andre ganger lurer jeg rett og slett på, er hun mørkeredd? har hun vondt? kanskje hun har HD eller stoffskifteproblemer? er hun kanskje redd vi skal møte på grevlingen vi møtte på i fjor sommer? eller kanskje det er det kraftige fyrverkeriet vi hørte en gang vi var på tur hun er redd vi skal "treffe" på igjen? Jeg vet ikke, noe rart er det i hvert fall. Men det er bare på begynnelsen av turene det er sånn. Andre ganger går alt helt normalt, syns forresten det er lite av dette nå for tiden. kanskje hun er friskmeldt :-)Dessuten så er hun jo alltid veldig klar for å gå på tur. Mulig det bare er at hun ikke er enig i veivalget mitt. Hun vil som regel gå til høyre mens jeg nesten alltid går til venstre i første kryss. Og det er ofte på vei inn i skauen hun stritter i mot.. En gang i høst da PE kom hjem akkurat da vi skulle gå ut og det regnet, måtte jeg dra henne hele veien, helt fra trappa. Så jeg ga opp ganske fort og gikk hjem igjen. Hun er og blir ei jente med masse personlighet :-) Er det ikke det vi sier vi som ikke har verdens lydigste bikkje? Og ingen gir deg en bedre velkomst enn Vina, det skal jeg skrive litt om neste gang, - trur eg...

Musejeger?

En islandsk fårehund er en gårdshund og en gårdshund er bl.a en musejeger. Jeg har i hvert fall hørt om en del som sies å være dyktige musejegere. Er Vina det? Eeeeeh... bedøm sjøl. Det er bare å innrømme at det finnes mus i låven vår. Jeg ser den piler i sjul når jeg kommer. Jeg må snart få gjort noe med det... Det er mye som er kjekt å ha, så det er dessverre mange fine hjemmeplasser i låven vår. For å være ærlig tror jeg vi kan kaste alt det som står bortgjemt i denne kroken jeg skal skrive om nå. Det skal skje en gang det også... I tillegg til mange fine gjemmesteder så er det jo masse mat hos oss også. Jada, jeg vet det, jeg skulle vært flinkere til å feie vekk godsakene etter hvert som de faller ned på låvegulvet. Det er mye jeg skulle ha gjort framfor å sitte her foran pc'n. Det ene juleneket jeg har gjort klart, har blitt forvandlet til en pjuskete halmtust. Og den var hengt fint opp. Skjønner godt at noen mus trives hos oss :-) Og så var det over til Vina. I går kveld så jeg musa innimellom alt som er kjekt å ha. Så jeg ropte på Vina og pekte på der jeg regnet med at musa ville dukke opp snart. Og hva gjorde Vina? Hun så på meg og ikke der jeg pekte! Vi prøvde flere ganger, men Vina er for stor til å komme innimellom alt som er kjekt og ha og altfor treig. Og musa var så dum at hun ikke forsto at hun skulle løpe rett inn i munnen til Vina. Hun er stadig vekk bortom et sted der hun så musa for noen dager siden, den er jo selvfølgelig der fortsatt og venter på henne ;-) Vina har fanget mus, men den bør ikke være for rask og den må være lett tilgjengelig. Vina syns det er mye enklere med de som kattene allerede har fanget. Nei, jeg får jage kattene ut av sofaen. Selv om de er pensjonister så har de fortsatt skarpe klør og list nok til å overrumple musa. Og det skader vel ikke om de må jobbe litt for kost og losji innimellom? I dag lekte vi litt før vi gikk ut. Vi har en smal gang der det er fint å kaste en tennisball. Jeg kaster og Vina løper etter for å fange den. Siden gangen er smal og ikke så lang så forandrer den retning når den treffer en av veggene. Og så avslutta vi med litt "slosskamp" om pipeanda hennes. Og så var det ut for å stelle griser. På låven fant jeg fram 3 ag-hindre, så det ble litt trening på disse også. Jeg var litt usikker på hvilken side av slalomen hun skulle starte på, men Vina husket det selvfølgelig :-) Hun var så flink så :-) Enda jeg ikke hadde med godbit en gang. Men det å få se på grisene igjennom luka er belønning mer enn god nok.

Hva skjer?

I går kveld så dreiv vi å gjorde forberedelser for å levere slaktegriser på dyrebilen i dag. Bl. a. så skilte vi ei gruppe griser i to. Disse går i en stor binge som kan deles i to ved å lukke igjen en port/dør som vanligvis er åpen. Men hva møtte meg da jeg gikk i grisehuset på morgenen i dag? Jo alle grisene lå og koste seg i samme binge! Jeg forstår dem jo godt, for der de nå lå er det masse halm og det er der de pleier å ligge, mens den delen som til min overraskelse var tom, er det et betonggulv med masse strø på som de vanligvis bruker som "turområde" og spisested. Men hvem har åpna døra? Mulig at jeg ikke hadde lukket den ordentlig, men bare lukket den inntil med tanke på at jeg skulle gå igjennom der enda en tur? Det er også mulig at grisene har greid å åpne den. Men jeg tror ikke noen av disse mulighetene stemmer. Det som gjør meg enda mere overbevist på det er at døra var ikke bare åpen, men den var satt i låst posisjon! Altså viss det er grisene som har gjort dette, så har de i tillegg til å få opp døra, også dyttet/ dratt opp en fjærbelastet pinne for så å slippe den ned i et lite feste på veggen. SÅ smarte tror jeg ikke de er... Hvilke muligheter er da igjen? Jeg er da ikke SÅ SLØV at jeg satte opp døra igjen før jeg gikk inn!!!! Da er det kun EN mulighet igjen, ikke sant? Fjøsnissen...? Jeg er ikke veldig overtroisk. Men nissen syns jeg er en koselig tradisjon, så jeg har faktisk satt ut julegrøt til nissen i en god del år. Som jeg prøver å overbevise Irene om, det finnes mye mellom himmel og jord som vi ikke vet. På julaftenen i fjor spiste vi opp all julegrøten selv og når jeg i tillegg er veldig skuffet over at ikke engang kattene spiser opp grøten jeg setter ut (er de bortskjemte?) ja så da blei det rett og slett ingen grøt på låven. Det har faktisk gått dårlig i grisehuset i år... Så nå begynner jeg virkelig å lure? En ting er sikkert, i år blir det kokt rikelig med grøt og nissen skal få grøten sin!!!