Vintereventyr

God værmelding og noen dager der både Nøve og jeg hadde fri samtidig måtte bare utnyttes, så fredagsmorgen kjørte jeg nok en gang til Hallingdal. 

Tølle og Tassen ga høylytt beskjed om at det var sååå lenge siden jeg var på besøk. 

Etter mye kos og alle var "oppdatert" på hvordan det sto til, så pakket vi ski og niste i bilen og kjørte mot Blåfjell. Vi stoppet litt før og fant fram til Tjernsetrunden. 

Turen begynte med knall og fall pga litt for ivrige trekkhunder. Og joda jeg har bildebevis og ja jeg lo av hun som lå av kava ute i løssnøen og hadde store problemer med å komme seg tilbake på sporet. Det er ikke pent å le, men denne gang hadde jeg ingen skrupler. Det var helt på sin plass at Nøve fikk litt tilbake etter at hun virkelig "godtet seg" over mine problemer i fjor....

Etter enda litt kaving og problemer med bikkjeband, så var vi tilbake i skisporet begge to. 

Vi oppdaget fort at formen dessverre ikke hadde forbedret seg nevneverdig siden sist. Det var jo lov å håpe på et lite mirakel? Jeg lever jo stadig i håpet om at Lotto-millionene skal ramle inn en lørdag også... Været var derimot upåklagelig flott. Det var bare å ta det med ro og bare nyte det å kunne gå rundt her. Det er jo bare så herlig å være ute på ski når det er blå himmel, sol, snø og passe temperatur. 

Til slutt fant vi en egnet pauseplass også. Der vi satte oss kunne se bort mot Tjernsetlie, der vi søkte ly for regnet under tak på en av hyttene på en tur tidligere.

Det gjorde godt med pause og litt påfyll av energi, men Nøve trang litt mer hjelp og prøvde seg på en liten bønn til høyere makter.

Mulig det hjalp, vi kom oss i hvert fall tilbake til utgangspunktet i god tid før sola gikk ned. 

Lørdag skulle vi ut på nye eventyr.

Vi kjørte over åsen og over til Langedrag. Jeg har aldri vært på Langedrag tidligere så det var moro bare å se litt av anlegget. Det var flott utsikt ned til Tundhovdfjorden. Men det var ikke det vi hadde reist for å se på.

Vi hadde bestilt oss plass på hundesledetur. Vi var ute i god tid og så to av bikkjespannene kom tilbake fra en 15-minutters-tur. Jeg har vært med på hundesledetur en gang før, da jeg var i Tromsø. Der var det både aldersgrense og krav om at du var sånn noenlunde sprek. Så jeg ble overrasket da jeg så at her reklamerer de med at alle kan være med. 

Årsaken til den forskjellen er nok sleden. Her satt du godt innpakket, mens i Tromsø hadde jeg nesten nok med å holde meg fast så jeg ikke falt av.

Jeg var litt spent på hvordan denne turen ville bli. Den begynte i full fart med ivrige bikkjer som skulle ut på dagens første tur. Hu hei hvor det går.

Elgen syns nok dette var bortkastet energi, hadde sett det før og ikke noe å bry seg med.

Etter en litt heftig start for å ta igjen de andre, i ei løype med mange "spretthopp" der man oppdager fordelen med å ha en veldig godt polstret sitte-muskel, så roet det seg raskt. Vi var tre bikkjespann i følge og i hvert fall vårt spann ville springe raskere enn de som lå foran oss. Noe som selvfølgelig ikke var lov.

Det føltes ille å måtte stå på bremsen store deler av turen for å hindre at bikkjene våre sprang inn i spannet før oss. Og jada, vi glemte oss bort noen ganger og hun foran oss snudde seg og lurte på hva i all verden det var vi holdt på med? Ellers var det litt jobb å holde seg i sporet. Utenfor var det nemlig løst og fort gjort å kjøre seg fast. Spannet foran oss var uheldig og både satte seg fast og  senere veltet i en sving. Flaks var det at bikkjene stoppet og ikke bare fortsatt. Jeg hørte at de som veltet sa at det var høydepunktet på turen.

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg hadde nok likt at det hadde gått litt raskere innimellom, men alle humpene på begynnelsen og slutten av turen laget litt action og veide opp for det. Vi kjørte opp i høyden og naturen var flott med fjelltopper ikke langt unna. Været var nydelig til å begynne med før vi ble innhentet av gråvær og litt snø. Passe temperatur var det og. Det var morsomt å se bikkjene så fornøyde og ivrige på å dra oss avsted. Tenk at 5 små bikkjer greier å dra to godt voksne, litt småtunge damer, joda vi er jo ikke beinrangel noen av oss, selv om Nøve er akkurat passe, ut på en langtur og fortsatt syns det er moro! 

Foto: Inger Synøve Natten

Joda, dette er helt klart noe jeg kan være med på flere ganger. Jeg tenkte først at 1 time var en litt kort tur, men det var i grunnen akkurat passe langt både i lengde og tid. Jeg satt i sleden første del av turen og kjørte den siste delen.

Foto: Inger Synøve Natten

Tilbake i bikkjegården tok vi oss god tid til å prate med bikkjene. De var kjælne og syns det var godt å bli prata med etter turen. De to eldste var hele 12 år gamle. Tenk om Barfi hadde vært like sprek som disse.

En film fra starten av turen. Bikkjespannet syns det tar såååå lang tid før de får lov til å dra av sted.

Og en kort filmsnutt fra litt uti selve turen.

Etter turen så gikk vi opp i kafeen og spiste kanelbolle, den var god,  før vi kjørte tilbake til Bergheim og spiste nista vi hadde tatt med oss i tilfelle vi dro på mer tur.  Det var ikke noe som kunne toppe hundesledeturen så det var liksom ikke noen vits i å finne på noe mer den dagen. 

Jeg skulle på jobb kl. 5 dagen etter så det var greit å komme seg tidlig hjem også.

Så får vi se om det blir noe mer vinteraktivitet for min del denne vinteren. 

Neste gang jeg er på Bergheim, når nå enn det måtte bli, så er det enda en firbeint venn som jeg håper å bli kjent med. Det blir spennende.

Februar 2022

 Februar er ikke så lang og plutselig er den historie. 

Det var ikke mye som skjedde bortsett fra jobbing og soving.

Jeg forventer liksom at februar skal være kald, gjerne skikkelig kald og med mye snø. Ok vi har hatt snø på bakken og en del kuldegrader, men jammen har det vært lite snø og få kuldegrader  i tillegg til mildvær og regn. Heldigvis er det mer snø oppe på åsen, der har noe av regnet kommet som snø. 

Selv om det har vært skiløyper på jordet så har det ikke akkurat fristet å bruke de til å gå på ski i, for det brukbare skiføret har forsvunnet i løpet av en dag eller to.. Men de brukes mye til turgåing av bygdas turgåere.

Høydepunktet i februar var selvfølgelig et par dager i Hallingdal.

Det ble en skitur på Romeriksåsen og det er kanskje årets skitur? Det var uansett en fin tur, selv om jeg fort merket at den treningen som jeg hadde planer om i vinter fortsatt glimrer med sitt fravær...

OL med mange gode norske resultater gikk stort sett uten meg som tilskuer, jeg var jo på jobb. At LFC endelig fikk en ligacup-seier, fikk jeg derimot med meg. 

Endelig begynner hverdagen å bli mer normal igjen med tanke på korona-restriksjoner. Jammen har det tatt sin tid. At hverdagen isteden blir fylt opp med nyheter om Putin som går til krig mot nabolandet er bare helt tragisk. 

Da er det godt å kunne dra til en fredelig og trygg plass i Feiring. Litt spor etter tur på glatta er greit å få ryddet vekk. Det er ikke bare bare å være 13 år.

At det fortsatt er en stund igjen til det er vår i Maura er ser vi på katten, det er ikke mange minuttene hun er ute før hun maser om å få komme inn igjen.

Vinterturer med triggerpunkt som mål.

 

Årets første skikkelige skitur (har gått et par småturer på jorde tidligere) ble tatt i dag. Romeriksåsen med Brovoll som utgangspunkt. Nypreppa løyper, nydelig vær og rundt 0 grader. Herlig!

For to uker siden stappa jeg ski, truger og brodder i bilen og kjørte til Hallingdal. Jeg har ikke sett Bergheimgjengen siden september så det var et gledelig gjensyn. Og denne gangen så var akkurat det det viktigste med hele halling-turen. 

Skiføre var fraværende, så både ski og truger ble liggende ubrukte i bilen. Broddene var derimot gode å ha. For det ble selvfølgelig litt turgåing. Denne gangen var det liene i dalen som skulle sjekkes ut. Har du kjørt riksvei 7 gjennom Flå og Bromma så har du sikkert sett at der går det rett opp. Men tømmer skal kjøres ut, hytter og små-kraftverk skal bygges så det snirkler seg veier på kryss og tvers opp de bratte sidene.

Søndag gikk vi opp fra Flå i retning triggerpunktet på Knausen. Da fikk jeg også med meg en cache som var på veien dit. Overraskende, for jeg har trodd den skulle være ekstra slitsom å komme fram til og jeg var ikke forberedt på at det var der den lå. Da ble det et cachefunn i februar også.

Været  var bedre enn jeg hadde forventet, sola skinte. Vi fant først et triggerpunkt. Det har sett sine bedre dager før vi gikk ned til et nytt triggerpunkt som sto litt lenger ned og faktisk fortsatt sto. 

Her var det heller ingen ting å si på utsikten. Det hadde begynt å blåse litt så vi ble ikke værende her så lenge.

Det var best å holde seg fast. Hestjuvnatten stikker opp i bakgrunnen.

Etter litt fram og tilbake så ble mandagens tur tatt med Bergheimskroken som utgangspunkt. Nøve hadde peilet seg ut toppen som er rett over hodet hennes i dette bildet. Du kan trygt si jeg var skeptisk.... Hvordan kommer man seg dit?

Hmm, begynner du å angre Nøve?

Selv om skaueierne har jobbet intenst med tømmerhogsten i vinter så var det fortsatt spor etter stormens herjinger.

Vi kom stadig nærmere turmålet vårt, men det så fortsatt like umulig ut.

Selv om vi fulgte en gammel tømmervei som lå fint i terrenget så var den fortsatt bratt å gå. Endelig fant vi en plass der det passet å ta en liten pause.

Hjelpe meg så sliten jeg ble. Det merkes at det har vært minimalt med turer og trening i høst og vinter. Selv om toppen begynte å nærme seg så ble vi enige om at vi måtte skifte turmål. Litt påfyll av mat gjorde godt før vi fulgte veien resten av turen. Det var godt å slippe flere bratte bakker.

Det nye målet for turen var et nytt tiggerpunkt.

Foto: Inger Synøve Natten

Innimellom trærne så var det god utsikt over dalen.

Men det var fortsatt langt ned til Bergheimkroken.

Det var ikke mye skiføre i området og her var det knapt nok snø og se.

Selv om vi slapp å vasse i snø så var det ikke like lett å komme seg fram alle steder.

Det ble en runde på ca. 10 km. Vi tok det med ro og koste oss i fin- og mildværet.

Likevel var vi signe noen og en hver når kvelden kom.

Takk for to veldig fine dager. Det var veldig koselig å se igjen gjengen på Bergheim

Jeg kom meg hjem på tirsdagsformiddag og fant ut at det var fortsatt litt mer snø i Maura

En stille tid, januar 2022

Her skjer det ikke mye å blogge om. Kanskje et resultat av at jeg stort sett har gått rundt i ørska i januar. Permitteringen min ble opphevet i begynnelsen av januar. Siden det fortsatt er "unntakstilstand" så betyr det at jeg står opp kl. 3.30 5 dager i uka og som regel våkner jeg tidlig de to siste dagene også. 

Det går greit på jobben, men det blir ikke gjort mye fornuftig etter at jeg har kommet hjem og senga finnes ekstremt tidlig. Det går seg nok til og jeg merker det hjelper at dagene er blitt lysere.

Vinterværet er noe for seg selv. Mye kuldegrader, men også varmegrader, unormalt mye vind og lite snø. Bortsett fra at det ristet godt i huset så gjorde ikke viden noe skade hos oss. Det som var ca. 30 cm snø har minket litt etter litt uten at den ble borte selv om det ikke er så mye igjen. Jeg rakk å teste skia litt på jordet før skiløypene ble for harde og halmstubben begynte å stikke opp her og der. Det sies at det fortsatt er gode forhold oppe på åsen så kanskje blir det en tur dit snart.

Det dukket opp en cache like utenfor jobben, så oppgaven ble løst etter jobb en dag og selve boksen ble funnet etter jobben en annen dag. Men det også den eneste cachen som er logget så langt i 2022.

Vi holder oss hjemme så da ble det teaterforestilling via nettet. Det norske teatret har hatt noen direktestrømmet forestillinger det siste året.

Pauser er det når det er direktestrømming også.

På Gardermoen er det litt action med innspilling av en Nettflix-serie. 

Stadig mer åpnes opp igjen på Gardermoen og gleden var stor da jeg oppdaget at Samson hadde åpnet. Sconesen deres er nemlig veldig god og Chai'n deres er også mye bedre enn den Starbucks har. Så det måtte jo selvfølgelig feires.

Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg syns marshmallows er godt eller ikke. Det er godt sånn innimellom og man trenger ikke bål for å varme de opp, både vedovnen og stearinlys gjør fungerer helt fint.

Jeg får satse på at det blir litt mer å skrive om fra februar...

Cacheåret 2021- og de gode opplevelsene.

 Det er på tide med en oppsummering av mitt cacheår 2021.

Det har vært et veldig opp og ned cacheår. PE har nesten sluttet å cache, så vi to drar nesten aldri på cachetur lenger. Men hvis vi først er på ferie eller biltur så stopper vi som regel opp ved noen cacher langs veien vi kjører. PE skal jo ha noen røykepauser... Jeg drar heller ikke kun av sted for å finne en cache eller 20. Cachingen min er stort sett alltid ( i tillegg til de jeg tar sammen med PE) en kombinasjon av turgåing og caching. Og turgåingen min er igjen avhengig av vær, snømengde og fri/jobbing. Noe som resulterte i at i april fikk jeg hele 180 funn, noe som nå er den måneden jeg har flest funn så langt i min cache-historie. Dette inkluderer 24 lab-funn. Det  var nok en kombinasjon av at jeg var permittert, Oslo og Romerike var stengt ned og dermed minimalt med jobbing, det var for lite/mye snø til å gå tur der det er langt mellom cachene og dermed ble det unormalt mye caching og mange funn i april. Jeg logget nesten halvparten av funnene mine i 2021 i april. I og med at jeg avsluttet år 2020 med mitt funn 3 000 totalt å var det enkelt å holde kontroll på antall funn i 2021,

Statistikken over cachetyper funnet pr.31.12.2021

I 2021 prøvde jeg meg på Wherigo Cache for første gang.

Statistikk pr. 31.12.2021

Litt statistikk:

Jeg fant 426 cacher totalt, det inkluderer 83 Lab-cacher.

Jeg fikk 1 FTF og har dermed 68 FTF totalt (inkl. 2 co-ftf)

Jeg la ikke ut noen nye cacher i 2021 og arkiverte ingen så dermed har vi 47 utlegg som fortsatt er aktive. 

I april logget jeg 180 funn inkl. lab-cacher som er ny rekord.

Jeg logget også 47 cacher på en dag, noe som er tangering av dagsrekorden min (3. gang) Jeg kunne fint ha fått logget en cache eller to til på hjemveien, men da var jeg lei og ville hjem. Jeg er ikke så opptatt av egne rekorder ;)

Statistikk pr. 31.12.21 uten lab-cache-funn.

Jeg må jo også trekke fram noen av cachene jeg har logget dette året. Det har som sagt vært hovedsaklig "tur-cacher" jeg logget i 2021. Og dermed så blir turen, stedet og opplevelsen vel så viktig som hvordan selve cachen er for å være en cache som jeg vil trekke frem og/eller husker godt. Jeg vil ikke rangere dem så jeg setter dem opp i kronologisk rekkefølge.

10 gode cache-opplevelser i 2021

Ekstjernfurua GC98YX2 

Dette er en cache som er lagt ut for å vise fram ei imponerende og gammel furu på Romeriksåsen. Cachen er enkel å finn fram til i skitur-sesongen i hvert fall. Og skitur på Romeriksåsen kan så absolutt anbefales. Her står det om skituren til Ekstjernfurua som jeg tok noen dager før jeg logget selve cachen.

Støytfoss bru GC2V4E5 

En av de få cachene jeg har tatt sammen med PE dette året. En cache som var lurt og morsomt gjemt og den lå på en ganske fin plass. Vann i nesten alle slags former er jo fint. 

Hytteliv GC37HK3 

Jeg må jo nesten ta med denne også. Cachen er plassert på et stusselig sted, samtidig som den er plassert forholdsvis trygt med tanke på mugglere til å være plassert "midt på" Dokka. Cachen er imponerende forseggjort og må jo bare få fram beundrende blikk. Også denne fant jeg sammen med PE

Lemostangen GC5Y1Z9 

Vi hadde flere flotte turer på Ringerike / rundt Tyrifjorden. Kombinasjonen av godt selskap av Nøve og gutta boys, fantastisk vår- / forsommervær, spennende og vakker natur gjorde det til noen utrolig fine opplevelser. Jeg må velge en av cachene og velger denne på Lemostangen. Et fint sted + at den var litt fiffig gjemt, mener jeg å huske. Litt om turen finner du her 

Aurskog #Tævsjøen 13 GC8NEKX 

På våren tok jeg turen til Aurskog og fullførte en trail som gikk rundt Tævsjøen. Det var en fin tur, i hvert fall den delen som gikk nær vannet. Litt ekstra stas nå i ettertid var det at jeg hadde med Barfi som turfølge og det var nok siste gang hun var med på en av langturene mine. Jeg viser til cachen som lå en av de fine plassene på turen. Det ble blogget om den turen også

HV- Ti tommeltotter GC5V109 

Her måtte det først løses en morsom oppgave og så ligger cachen like ved vannkanten av Møkern. Altså på en idyllisk plass. I tillegg så var det på vei til et sted i Finnskogens industrihistorie. Det ble med denne ene turen til Finnskogen og en del av HV-serien i år. Det står om turen på bloggen her.

Aurlands dalen "Bjorne stigen" GC8626 

Denne må jo bare få være med på årets liste. Turen gjennom Aurlandsdalen var en flott opplevelse og jeg syns jo turen ned Bjørnestigen var et ekstra + på den turen. Selve cachen var ikke noe spesielt, men det var den enste cachen på turen og jeg er veldig glad for at noen har lagt den ut. Turen står det om her.

Strandavegen på Leikanger GC73VTG 

Min første og hittil eneste wherigo cache. Denne ligger i Leikanger så den måtte vi jo bare prøve oss på og når vi omsider forsto hvordan det fungerte så var det en fin oppgave og tur i kjente omgivelser.

Skillingen Relax  GC3KPFQ 

Jeg hadde flere flotte turer i Nordmarka. Spesielt turen fra Stryken, via Store Skillingen til Fjellsjøen. Jeg velger en cache ved Store Skillingen som en favoritt, ganske enkelt fordi her kunne du finne idylliske plasser på rekke og rad, bl.a. her som denne cachen lå. Den turen står det om her

Tjern - Bonus #2 GC5Z68M 

Denne må også med på listen. Dette er en bonus-cache jeg virkelig har jobbet for. 10 ulike små/store tjern har blitt besøkt. De fleste har jeg måttet slite en del for å komme meg til, en del av dem har vist seg å være noen fine idyller. Og når selve bonusen også ligger på et fint sted så blir dette også til en flott opplevelse. En cache jeg skulle ønske flere besøkte.