På tide å komme seg ut på tur igjen og siden jeg ville kombinere tur, fint sted og geocacher så ble det en tur i Nordmarka. Der har jeg veldig mye igjen å utforske. Jeg har bare vært innenfor Nordmarkas grenser 3 ganger før, tror jeg.
Stryken er et greit utgangspunkt. Lett å finne fram til for ukjente meg og god parkeringsplass. Og turen begynner jo allerede her med å gå ved et vann.
Etter et å ha gått ca. 1 km på grusvei var jeg framme ved Langvika i Store Skillingen. Og nå var det bare å nyte, for de neste 2 kilometerne var bare idyll.
Store Skillingen er et ganske stort vann som ligger ikke langt fra Harestua og riksvei 4.
Altså veldig sentralt, men likevel godt skjermet. Her får du følelsen av å være langt uti ødemarka.
Stien går stort sett langs vannkanten hele veien.
Det er ikke rart at dette er et mye brukt område
og bålplassene ligger tett i tett. Jeg fikk lyst til å sette meg ned både her og der for å ta pause. Det var jo sååå fint, men jeg hadde bare gått 1-3 km og jeg hadde planer om å gå ganske mye lenger så det var bare å fortsette å gå. Bare med stopp for å logge de to cachene som lå langs med vannkanten av Store Skillingen.
Jeg hadde lagt opp turen etter hvor det var noen cacher å finne og mer eller mindre mulig å følge stier. Det var slutt på idyllen, men det var masse blåbær og antioksidanter å hive innpå underveis,
mens jeg prøvde å finne cachene jeg hadde pekt meg ut ved noen gamle og for lengst nedlagte boplasser, en gamle setervoll og så bushet jeg meg opp en veldig bratt bakke for finne cachen "Utsikten" og ikke minst komme meg opp på åsen.
Jammen godt det var lagt ut noe å gå på her. |
Da var det godt at terrenget flatet litt ut igjen og jeg fant ganske enkelt fram til Fuglemyra og cachen der. Nå var jeg kommet til "enden" av turen min og kunne svinge av for å gå mot neste høydepunkt på dagens tur. Det ligger fortsatt en god del toppbrekk over stiene etter vinteren. Så litt kronglete er det å gå mange steder, uansett om det er en sti der eller ikke.
Men her oppe var det fint å gå.
Og så var jeg framme ved Fjellsjøen. Nok et stort vann. Nå skulle jeg endelig få ta matpausen min.
Det skyet stadig til litt mer og skyene ble mørkere, men de blåste heldigvis bare forbi.
Det blåste ganske friskt og den gjennomsvette genseren tørket raskt opp mens jeg tok meg en god og lang pause her. Selv om det blåste så var temperaturen behagelig. Ja været var mye bedre enn det jeg hadde forventet denne dagen. Egentlig så hadde det fristet med et bad, men jeg var liksom ikke helt klar for det denne dagen.
Dette var på mandag og de få folkene jeg så i løpet av dagen var nær sivilisasjonen. Her oppe var det bare fred og idyll. Akkurat som det har vært på de andre turene mine i Nordmarka. Hvis jeg treffer folk så er det langs veiene og ikke etter stien.
Jeg fortsatte å gå langs vannet, jeg var nå inne på en godt brukt og merket sti som forlot vannkanten og gikk inn i skauen og i retning Store Skillingen igjen. Ellers er mitt inntrykk av Nordmarka, den delen jeg har gått, at det er et eldorado for syklister, det er jo så mange skauveier her og det ser ut til å være masse skiløyper. Godt brukte stier derimot...?
Fint terreng
ispedd et idyllisk tjern.
Men så måtte jeg ta en avstikker igjen for å få med meg cachen som lå ved Fønntjerna
Etter at den var funnet så var det igjen å finne stien og gå i riktig retning. Den var overraskende bratt nedover og jeg merket det i knærne. Jeg er helt klart ute av trening, det merket jeg både underveis på turen og dagene etter..
Det var godt å komme ned bakken. Så ble det en del gåing på vei og etter hvert sti/skiløype.
Før jeg var tilbake ved Store Skillingen igjen. Her var det som sagt vakkert og jeg hadde både tid og mat igjen i sekken. Jeg måtte jo bare ha ei pause her og. Navnet Skillingen sies å ha bakgrunn i solens skinn over vannet.
Jeg kunne valgt å gå på den andre siden av vannet. Da hadde jeg fått med meg en cache til.
Men det fristet mye mer å gå samme side tilbake også. Å gå sti nær vannkanten framfor å gå veien, nei vet du hva, det var egentlig aldri noe alternativ.
Været ble bare finere og finere.
Men det var på tide å komme seg hjem igjen. Her tilbake ved Stryken. Jeg både så og hørte en del andefugler på dagens tur.
Det ble en flott tur med 13 loggede cacher og ca. 20 km tilbakelagt. Dette var 3. turen jeg tok med Stryken som utgangspunkt.
Nå venter jeg bare på flere fridager og finvær, da skal jeg angripe Nordmarka fra en litt annen kant.
Der har jeg kjørt forbi mange ganger og tenkt at jeg skulle stoppe, men det har blitt med tanken. Kanskje det blir noe av i høst?
SvarSlettDet er veldig kort vei til Store Skillingen fra Stryken. Litt lenger til de andre fine stedene. Men tar du med deg sykkel så er det et eldorado.
SlettÅh, så vakkert! Åpen skog med fine stier, nydelige vann, og cacher å finne. Da kan man nesten ikke ha det bedre :)
SvarSlettJa åpen skog og furumoer er flott. Og kommer man litt lenger inn i marka er det masse fine plasser. Håper jeg skal finne litt flere av disse perlene snart.
SvarSlett