Stuvesethovda og Tjernset

 Jeg har fortsatt en del turer og annet som jeg ikke har blogget om enda. Nå får jeg få det på plass også, selv om en del av dette begynner å bli lenge siden.

I begynnelsen av september hadde Nøve ferie og jeg hadde noen dager med fri. Planen var å dra over fjellet for å gå Aurlandsdalen og kanskje andre kjente steder til og med, men en titt på Yr gjorde at vi droppet den planen og holdt oss på denne siden av fjellet. Vi begynte med å dra til Gol, Nøve skulle kjøpe seg nye fjellstøvler. Nåja, enden på den visa var at Nøve gikk ut av butikken uten noe nytt, mens jeg kom ut med 

nye fjellstøvler og gamasjer. 

Så var det å finne ut hvor vi skulle gå på tur? Helst et sted der det lå noen cacher Nøve ikke hadde logget allerede.

Vi fant cachen ved Smylistølane i Gol.

Men selv om utsikten over mot Hemsedalsfjella var fin fristet det ikke å gå tur her likevel.

Så vi kjørte videre mot ålingsfjella isteden. Søre Opheimstølane var utgangspunkt for en tur med cacher langs en sti. 

Været var ikke av det beste, men vi satset på at regnværet var ferdig for dagen. 

Nøve som var så sikker på at hun skulle kjøpe fjellstøvler hadde kun joggesko å gå i denne dagen. Det var jo ikke noen vits i å ta med de gamle, var det vel? Mye av stien vi gikk var det helt fin å gå med joggesko. 

Og over myrene var det lagt ut solide planker.

Turens "høydepunkt" var Stuvesethovda.

Vi hadde med oss de beste vennene våre.

Det fristet liksom ikke å sette seg ned for å ta pause denne gangen. 

Eeeeh hvor var det denne fine utsikten til Hemsedalsfjella var, sa du? Det er flatt og enkelt å gå i området og utsikt både hit og dit, men nå var fjelltoppene borte i lavt skydekke...

Skyene kom nærmere og nærmere.

Tølle syns det var litt skummelt å krysse den store elva.

Vi rakk nesten tilbake til bilen før det begynte å regne for alvor. 

Stuvesethovda rundt var en fin liten tur i lettgått terreng og med 4 cacher vi kunne logge. Hadde det vært bedre vær så hadde vi utvidet turen og fått med oss noen flere cacher. Men det får bli en annen gang. Synd det har vært så få besøk på disse cachene. Det ble 7 funn i alt på meg denne dagen.

Neste dag kjørte vi til Veneli og gikk mot Lushøl i Liemarka

Vi hadde god tid og satte oss liksågodt ned her en stund.

Høstfargene var på vei

Området var mange åser med vann og myrer innimellom, her ved Krokset-tjernan.

Været var litt vekslende og Nøve så bekymret på de mørke skyene. Her var det best å komme seg videre.

Vi hadde håpet vi kunne låne en terrasse med tak over. Sånn som denne hytta i Tjernsetlie. Her var det spor som tydet på at det var folk på hytta. Vi sneik oss under tak likevel da det kom ei regnskur. Men vi kunne jo ikke bli der i tilfelle folka kom tilbake. 

Det var bare å fortsette å gå. Vi fant en tydelig sti langs vannet som vi fulgte. 

Det begynte å regne igjen så det var ikke annen råd enn å finne fram regnponsjoene våre.

Nøve ved skikkelig furteleppe som prøver å finne litt ly.

Regnskyene flyttet seg raskt og vi kunne kaste regndekket igjen. Skimter så vidt taket på hytta vi var på under forrige regnskur.

Nå var det på høy tid med matpause. Vi fant oss en benk  og tørket litt opp i solskinnet.

Himmelen var i stadig endring.

Vi sa takk for oss og begynte å gå i retning bilen.

En siste titt innover der vi begynte på turen.

Vi hadde fortsatt noe godt igjen i sekkene våre og god tid så vi satte oss ned i veikanten før vi greide å avslutte turen helt.

Jeg måtte hjem noen dager før jeg tok turen oppover nok en gang for å besøke Vassfaret og Skrukkefyllhaugen.