Tromsø og mørketid

Onsdag forrige uke satte jeg meg på flyet 

og byttet ut finværet i sør med pøsregn i Tromsø. Nå skulle jeg endelig få svaret på hva mørketid er. Er det mørkt som svarte natta også midt på dagen eller er det "helt vanlig" bare uten sol? Om det ikke var svarte natta så var det jammen meg ikke langt i fra, var svaret. 

Det regnet og regnet, snøen gikk over til sørpe og gatene var nesten som svømmebasseng. Og jeg ble etter hvert temmelig våt der jeg gikk gatelangs.

 Polaria besøkte jeg ikke denne gangen.

Isteden tok jeg meg en tur inn på Polarmuseet. Godt å få tørke opp litt.

Ok, hvalrossen har faktisk "bein".

Hundene var viktige på polferdene.

Gatene var pyntet til jul.

Jeg ble helt døgnvill. I 2-tiden så er det "natta-mørkt" og da jeg tenkte at nå er det kveld så var det så vidt ettermiddagen var begynt.

Planen min den første kvelden var å være med på Nordlys-jakt, men med det været som var denne dagen så fant jeg ut at det var det jo ingen vits i, så jeg meldte meg på tur kvelden etter isteden. Værmeldingen var mye mer lovende da. 

Nå ble det oppholdsvær og skyfritt likevel, men flere hadde avlyst turene pga skredfare.

Torsdag skulle jeg være med på hundesledetur. Men tidlig på dagen fikk jeg melding om at den turen var avlyst pga føreforhold. 

Sukk hva skulle jeg da gjøre? Jeg stokket om på planene mine og gikk på cachejakt isteden. Så da ble det en ny runde med å gå gatelangs. Været var atskillig bedre og dermed var det straks litt mer normalt dagslys - i noen timer.

En av cachene som ble logget var ved denne steinen. En stein på 371 kg som var båret hit av en sint og sterk fisker. Hele 7 cacher ble logget  denne gang. Som kjent så er jeg ikke så glad i urban-caching. En del var litt vanskelig å komme til pga anleggsarbeid og så var det mye multier i denne byen, noe som ikke fristet. Jaja 7 er bedre enn ingen ;)

Et fint mosaikkbilde av Marit Bockelie på en husvegg. 

Foto: Tromsø friluftsenter

I tillegg til å finne ut av mørketiden så skulle jeg oppleve det fantastiske nordlyset - var planen. Joda jeg har sett nordlys flere ganger, til og med på seinsommeren. Men jeg har nå fått det for meg at nordlyset i nord er noe helt annet enn det vi har her på Østlandet. Og her i Tromsø-området manglet det i hvert fall ikke på muligheter til å bli med på nordlysturer. Hele 135 forskjellige aktører driver med den slags! Jeg endte opp med å bli med Tromsø Friluftsenter. Pakket meg inn i masse varme klær og var en av 16 personer som satt i minibussen på vei mot et sted der det var meldt vær med lite skyer.

Nåja, jeg vet ikke om jeg ble så imponert jeg... Og nordlyset syns bedre gjennom kameralinsen enn med det blotte øyet, så det var faktisk bare så vidt vi skimtet noe grønt. Dette var det vi så av nordlyset denne kvelden. Og når jeg i tillegg da jeg skulle finne et sted å stå med kamerastativet  plumpa ut i noe som viste seg å være ei grøft med vann. Ja da var det bare å slå fast at dette ikke hadde vært min lykkedag :'(

Klissvåt fra knærne og ned og vann i vinterskoene, da var det godt å i hvert fall sitte inne rundt bålet i lavvoen mens vi satt og ventet på at nordlyset skulle dukke opp igjen. Noe det altså ikke gjorde. 

På fredag var det endelig finvær og da fikk jeg svaret på dette med mørketida. Joda det er helt vanlig lyst - en kort stund. Jeg tipper på at det var normalt dagslys i sånn ca 4 timer denne dagen, 6. desember. Og så minker det med 10 min om dagen til den 20. desember som er dagen med kortest dagslys.

Siden det ikke ble noen hundesledetur på torsdag så fant jeg en annen aktør som hadde ledig plass på fredag formiddag. Jeg skulle i det minste få gjennomført en av planene mine!

Vi ble møtt av 120 hunder som var veldig klare for å jobbe litt.

Men først skulle vi få litt opplæring. Anne Stine og gjengen holder egentlig til på Hjerkinn eller der om kring og flytter med seg alle hundene opp til Breivikeidet (tror jeg det var) 3 mnd hver vinter. Dette var den 4. sesongen hvis jeg forsto det riktig.

Låven var både lys og varm. Etter litt undervisning på bremsing og Chaplin-stil så var det på med varme klær og sko.

Endelig var vi klare.

6 hunder dro vært sitt spann med 2 personer på. 

Vi var 8 spann som var på tur  i ca. 1 1/2 time. I tillegg til det å kjøre hundespann så fikk jeg nå se området rundt denne dalen. Det var fint her. Tror PE og jeg må ta oss en tur en gang. 

Selve hundekjøringa var vel mer koselig enn morsom. Det gikk ikke så fort. 

Lederhundene i mitt spann var Armani og Rådyr.

Etter turen var det tid for å prate med hundene som hadde tatt oss med på tur.

Vi avsluttet med kakao og lefse. Det var visst ikke vanlig at nordmenn var med på sånne turer. De ble like overasket alle som jobbet når jeg snakket norsk

Det var fortsatt tid til en ny runde i byen før det var på tide å sette kursen mot flyplassen.

og hjemme hadde det vært finvær hele tiden.

Jaja, jeg fikk i hvert fall svaret på dette med mørketiden, prøvd å kjøre hundespann og slått fast at jeg skal være fornøyd med nordlyset vi har her en gang i mellom. Nå har jeg vært 3 ganger på tur for å se etter nordlys. En gang på Island der vi så en fin måne, men ikke antydning til nordlys. En gang i Tromsø der vi egentlig var på reinsdyrsledetur, men hadde hatt mulighet til å se nordlys også om vi hadde vært heldig. Det var vi ikke. De så det kvelden før, mens vi fikk snøvær. Og nå dette 3. forsøket. Jeg ser de hadde et ganske fint nordlys kvelden etter...