Vinterturer med triggerpunkt som mål.

 

Årets første skikkelige skitur (har gått et par småturer på jorde tidligere) ble tatt i dag. Romeriksåsen med Brovoll som utgangspunkt. Nypreppa løyper, nydelig vær og rundt 0 grader. Herlig!

For to uker siden stappa jeg ski, truger og brodder i bilen og kjørte til Hallingdal. Jeg har ikke sett Bergheimgjengen siden september så det var et gledelig gjensyn. Og denne gangen så var akkurat det det viktigste med hele halling-turen. 

Skiføre var fraværende, så både ski og truger ble liggende ubrukte i bilen. Broddene var derimot gode å ha. For det ble selvfølgelig litt turgåing. Denne gangen var det liene i dalen som skulle sjekkes ut. Har du kjørt riksvei 7 gjennom Flå og Bromma så har du sikkert sett at der går det rett opp. Men tømmer skal kjøres ut, hytter og små-kraftverk skal bygges så det snirkler seg veier på kryss og tvers opp de bratte sidene.

Søndag gikk vi opp fra Flå i retning triggerpunktet på Knausen. Da fikk jeg også med meg en cache som var på veien dit. Overraskende, for jeg har trodd den skulle være ekstra slitsom å komme fram til og jeg var ikke forberedt på at det var der den lå. Da ble det et cachefunn i februar også.

Været  var bedre enn jeg hadde forventet, sola skinte. Vi fant først et triggerpunkt. Det har sett sine bedre dager før vi gikk ned til et nytt triggerpunkt som sto litt lenger ned og faktisk fortsatt sto. 

Her var det heller ingen ting å si på utsikten. Det hadde begynt å blåse litt så vi ble ikke værende her så lenge.

Det var best å holde seg fast. Hestjuvnatten stikker opp i bakgrunnen.

Etter litt fram og tilbake så ble mandagens tur tatt med Bergheimskroken som utgangspunkt. Nøve hadde peilet seg ut toppen som er rett over hodet hennes i dette bildet. Du kan trygt si jeg var skeptisk.... Hvordan kommer man seg dit?

Hmm, begynner du å angre Nøve?

Selv om skaueierne har jobbet intenst med tømmerhogsten i vinter så var det fortsatt spor etter stormens herjinger.

Vi kom stadig nærmere turmålet vårt, men det så fortsatt like umulig ut.

Selv om vi fulgte en gammel tømmervei som lå fint i terrenget så var den fortsatt bratt å gå. Endelig fant vi en plass der det passet å ta en liten pause.

Hjelpe meg så sliten jeg ble. Det merkes at det har vært minimalt med turer og trening i høst og vinter. Selv om toppen begynte å nærme seg så ble vi enige om at vi måtte skifte turmål. Litt påfyll av mat gjorde godt før vi fulgte veien resten av turen. Det var godt å slippe flere bratte bakker.

Det nye målet for turen var et nytt tiggerpunkt.

Foto: Inger Synøve Natten

Innimellom trærne så var det god utsikt over dalen.

Men det var fortsatt langt ned til Bergheimkroken.

Det var ikke mye skiføre i området og her var det knapt nok snø og se.

Selv om vi slapp å vasse i snø så var det ikke like lett å komme seg fram alle steder.

Det ble en runde på ca. 10 km. Vi tok det med ro og koste oss i fin- og mildværet.

Likevel var vi signe noen og en hver når kvelden kom.

Takk for to veldig fine dager. Det var veldig koselig å se igjen gjengen på Bergheim

Jeg kom meg hjem på tirsdagsformiddag og fant ut at det var fortsatt litt mer snø i Maura