Litt oppdatering

En liten oppdatering om hva som skjer. Nå har vi nettopp vært ute en tur. Gikk over jordet og bort til naboen for å se på hestene som står ute der. Tanken bak er at viss Barfi ser dem fra hun er liten, så er de ok. Vina bjeffer jo som en gal på dem og det er litt slitsomt. Det var tydelig at Vina luktet hvor vi nærmet oss, for selv om vi ikke kunne se hestene så satte hun seg ned, gjespet eller gikk lengst mulig unna. Vi satte oss på bakken ca 50 m unna de tre hestene. Barfi sto først som en stiv pinne og bare så på dem. Da jeg ropte på henne så kom hun bort til oss og satte seg ned og så og så og så. Og så kom det etterhvert noen "hostelyder". Da den ene hesten beveget seg litt mot oss hoppet hun litt lenger avsted før hun satte seg igjen og det kom antydning til bjeffing. Vina satt jeg og fôret med godbiter siden hun ikke bjeffet. Vi får nok gjenta dette noen ganger.

Planen er å kjøre en tur på butikken og sitte litt på benken der etterpå. Men om det blir gjort alvor av det, gjenstår og se...

Barfi sover nå "aleine" og det går bra. Det ser ut til at soveplassen er på vaskerommet rett under vinterdressen min. Da fungerer dressen min som tak/hule. Men i løpet av natta forflytter hun seg inn til Irene og prøver å få komme opp i senga, før hun legger seg til ro på gulvet der. Mulig det er kattene som vekker henne. Tror jeg skal gjeninnføre at kattene ligger ute om natta. Det er slutt på sprengkulda nå, så det bør de tåle. Selv om jeg vet at Mufasa ikke er enig.

Jeg har igjen begynt å gå til grisene etter at de andre har dratt på jobb / skole. Så først får bikkjene mat. Så er vi ute og lufter os litt. Går på låven og gir grisene halm. Og trener litt agility med Vina. Og så blir Vina satt i band ute og Barfi blir forlatt inne aleine mens jeg tar grisestellet en times tid. Det ser ut til at hun takler det bra.

Vi skulle hente bilen på service forrige uke. Og vi tok bikkjene med oss for at de skulle slippe å være aleine hjemme. Vina satt på "palssen sin" i setet og Barfi på fanget mitt. Jada, jeg vet at bikkjer skal være i bur/sele... Barfi gjespet og gjespet og syns ikke dette var noe moro. Da vi kom til bilen som skulle hentes så satte vi bikkjene inn i hvert sitt bur. Ikke noe bråk, så det gikk jo riktig så bra? Uff, nei ikke så bra. Barfi var bilsjuk og kastet opp. Stakkar liten. Så bilturer må nok planlegges og tilpasses måltider. Veiene rundt her er både svingete og hullete så det er det ikke så lett å unngå.

I går var jeg på oppstartskveld på valpekurset. Teorikveld uten hund. Det var vel ikke så mye jeg ikke hadde hørt eller lest før, men jammen er det godt med litt oppfriskning. Så jeg bestemte meg for at nå skal jeg være godbitautomat en stund framover. Også for Vina. Hun skal få godbit hver gang hun kommer til meg. Kanskje det hjelper på innkallinga? Og så jeg som har begynt å bekymre meg for om Barfi får nok mat eller om jeg skal øke på litt (ja Sissel, du får snart høre fra meg ;-) ), men med all belønningen så blir det nok rikelig. Men så var det det med å belønne i riktig øyeblikk da. Tror jeg må gå med godbiten i handa,skal jeg få til det med Barfi.

Det var litt morsomt i går kveld. Barfi og jeg var litt ute. Barfi gikk løs. Og det så ut som om hun holdt på å stikke av. Jeg skreik NEI og gjett hvem som kom springenede tilbake til meg og fikk selvfølgelig masse ros. Håper jeg passet på å gi kommando. På søndag stakk nemlig Barfi av. Vi var ute og svigermor som hadde gått tur sammen med Irene og Vina hadde nettopp gått hjem til seg. Jeg skulle "bare" inn og hente noe mens Barfi fortsatt var ute. "Bare" blir ofte mer enn det ene minuttet som jeg hadde tenkt og Irene fikk melding om at nå var Barfi oppe hos svigermor! Svigermor som gikk veien og nettopp hadde kommet hjem ble møtt av Barfi som hadde sprunget over jordet. Noen som har gode tips på hvordan jeg lærer inn hvor den usynlige grensa for hvor det er lov og ikke lov går???

På vaske rommet så har vi ei hylle, der det ligger votter, skjerf og mye rot oppi. Den er ca 1 m opp på veggen med skohyller under. Perfekt sted for Barfi og hente ting. Og det som ligger der er jo mye mer morsomt enn de lekene hun har fått for å leke med.

I morgen kveld er det første kurskveld med hund. Det blir spennende.  

Hundetreff i Maura: tror det må bli 28. juni eller 5. juli. Hvis dere ønsker å komme mens grisungene er små? De er da 2-3 uker gamle. Er det noen av dere som er "ledige" da? Og så har jeg litt lyst til å melde meg på agilitystevnet i Sandefjord 21. juni. Må jo gjøre ett nytt forsøk før vi gir oss for godt ;-) Marianne og Camilla har dere tenkt å delta der?  Da kan jo alle Vestfoldingene komme og heie på oss :o) Jeg jobber den helga så jeg må først finne ut om jeg får bytta jobbehelg...

 

Uff, jeg skriver så lange innlegg at jeg har funnet ut at jeg må bruke standarformatet på skriften, selv om jeg egentlig foretrekker større skrift. Trenger jeg briller...

Enda mere bla,bla

Jeg hadde egentlig tenkt å spare dere for dette her, men jeg har en mistanke om at noen av dere syns det er morsomt å lese om mine mer eller mindre gode forsøk på valpestell ;-) Så får vi se om det kurerer deres valpe-sjuke eller om det bare gir enda mere lyst på valp. Foreløpig så er det vel nettene jeg "jobber" mest med. Jeg har lyst til å ligge i senga mi snart... Vina ligger stort sett på soverommet vårt og pga faren for litt for mye bråk og en husbond som kommer til å bli rimelig gretten, tror jeg, så skal Barfi ikke ligge der forløpig. Så derfor dette styret med madrass og sofa osv. Og bare for å gjenta det, jeg er trassig og dermed blir det ikke noe soving i bur.

Barfi sovner ofte i vindfanget. Men jeg har funnet ut at etter noen timer så kommer hun og legger seg hos meg ved madrassen. Jeg kan godt tenke meg å flytte tilbake til senga mi så jeg har funnet ut at nå må jeg kutte ut "nærkontakten" litt. Så da la jeg madrassen inne i stua rett innenfor døra og stengte for sånn at Barfi ikke skulle komme inn. Stengslet var ikke så godt så hun hoppet fort over og var så fornøyd. Og la seg godt til rette midt oppe på puta mi :-) Kjempekoselig syns jeg. Hun er jo bare så herlig når hun gjør det. Men, jeg kan jo ikke ha det sånn. Og selv om P E inviterer Vina opp i senga innimellom, så har jeg tenkt å holde begge bikkjene unna senga mi. Så jeg tok Barfi ut i gangen igjen og fant et bedre stengsel. Og la meg liksågodt på sofaen litt lenger unna. Og hørte på at Barfi klynket og syns synd på seg selv. Hun sovnet fort, men prøvde seg med jevne mellomrom. Den siste timen av natta la jeg meg i gangen og Barfi la seg godt til rette sammen med meg. Kanskje ikke så lurt, men, men det er jo koselig da. Neste natt var det samme opplegg, bare at da la jeg meg på sofaen med en gang. Sperringen min har som nevnt en svakhet og jeg som lå og sov kunne ikke skjønne hva det var som beit meg i handa. Joda der sto en overlykkelig og logrende Barfi som var helt klar for å dele seng med meg :-) Stakkar hun ble forvist til gangen og hullet tettet igjen. Hun piper, men roer seg veldig fort og sovner. Tror hun våknet 1-2 ganger til, men som sagt så roer hun seg fort igjen. Og altså færre våkninger denne natta enn forrige natt. Selv om hun syns jeg skal komme og hente henne. Og hun prøver å spise opp nesa mi hvis jeg går og hilser på henne. I natt overrasket Barfi meg stort. For det første så la hun seg ikke til å sove ut på kvelden sånn som hun pleier, men fulgte med på hva jeg gjorde. Hjelp, tenkte jeg, nå vet hun hva som skal skje og har ikke tenkt å finne seg i å bli sperret ute. Men hva skjer når jeg skal legge meg? Jeg setter opp sperringen inn til stua, denne gangen tetter jeg også det svake punktet med en gang. Barfi er borte. Når jeg går for å se etter henne har hun lagt seg på vaskerommet og bare ser på meg når jeg kommer. Jeg går og legger meg på sofaen og hører ingenting til Barfi!! Det var flinke Barfi-jenta det tenker jeg :-) Nå må jeg si jeg er veldig spent på om det samme gjentar seg i natt.

Vina mener fortsatt at alt som lekes med, er hennes. Noen ganger går jeg inn og gir ei leke til Vina og ei til Barfi og holder litt kontroll på dem. I går så skjedde det, men så skulle vi spise. Vina tok med leka si under bordet. Men etterhvert var det jo viktigere ting som måtte passes på og Barfi henta Vinas lek og sprang med den ut i gangen, mens Vina passet på å dele mat med P E. Ellers så er Vina en del ute mens Barfi fortsatt er inne med meg og da pleier jeg å finne fram leker sånn at Barfi får lekt en del. Da storkoser hun seg :-) Ute ligger det to pinner som Vina gir klar beskjed til Barfi om hun nærmer seg dem, om at de er hennes. Det gjorde hun også på morgenen i dag. Litt seinere så så jeg derimot at Barfi lå og tygde på den ene, mens Vina satt på trappa og sa ingen ting.

Det er ikke lett å gi Vina nok oppmerksomhet. Hun viker hele tiden unna når Barfi kommer og det gjør Barfi når jeg prater med Vina. Men i går da jeg satt og kosa med Barfi så kom Vina til meg for å bli kosa med hun også :-) Ikke ofte det skjer, så derfor var det ekstra moro. Det blir sånn at jeg henger meg opp i de positive øyeblikkene.

Barfi byr hele tiden opp til lek. Og da bjeffer hun masse!! Takk og lov for at FL har mørkere stemme enn islendingene. Vina blir med på leken noen ganger, ikke så ofte. Kattene blir ikke med og Barfi fikk smake klørne en dag, men det har hun visst allerede glemt.

Det blir veldig mye, neeeei, braaa, neeeei, braaa og godbiter på Vina i håp om at hun skal slutte med "politi-bjeffinga" si. Og Vina kommer jo alltid hvis jeg prøver å kalle inn Barfi og da må hun jo få godbit :-)

Jeg har tatt masse bilder i håp om å få til 2 brukbare portretter. Jeg fant ut at jeg hadde tatt 60 stk her forrige dagen. 3-4 bilder var ganske bra, men det var ikke noe portrett. Resten har jeg sletta. Og Barfi har jeg gitt opp å ta portrettbilde av. Enten så hopper og spretter hun, graver eller prøver å spise opp kamera. Nå har vi bilen på service og det blir visst 3 ganger så dyrt som beregna, så jeg tror jeg legger det planlagte speilreflekskamera-kjøpet på is også. Så det får bare bli de bildene det blir...

Må jo ha med noen bilder av Vina også :-)

Alle lufteturene har resultert i en forkjølelse. Selv om jeg kler på meg vinterhabitten så blir det fort kaldt. Nå har jeg forresten funnet ut at jeg kan trimme litt mens jeg venter på at div. dråper og kabler skal komme ut. Så nå går jeg opp og ned det ene trappetrinnet. Da holder jeg varmen og forhåpentligvis så forsvinner det en kalori eller to ;-) Mye av dagene går med til å følge med på bikkjene, tedrikking og vasking. Og så må jeg jo oppdatere dere, det tar litt tid det også. Som sagt før tiden foran pc'n går veldig fort!

Barfi legger seg som oftest i vindfanget, men også andre steder. Her har hun kontroll på matmor som sitter foran pc'n

Har så vidt begynt å trene litt aleine-trening og så må vi ut å kjøre med bilbur snart. V i skal jo på valpekurs neste uke.

BILDER

Det blir lett sånn at jeg sammenligner. Og da vi henta Barfi så fant jeg ut at

Barfi var mye større enn Vina.

Barfi hadde kraftigere bein.

Barfi hadde lengre, men mer "pjuskete" pels. Vinas var kortere og tettere.

Barfi har finere hale med krøllen på plass. Jeg mener at jeg syntes Vinas hale var pjuskete.

Barfi er "roligere", når hun legger seg så ligger hun der, gløtter kanskje litt på øyet når jeg flytter på meg, men blir liggende. Vina lå der jeg var. Gikk jeg ut i gangen for å hente noe så fulgte Vina etter.

Når jeg ser på valpebildet av Vina er jeg ikke så sikker lenger, pelsen og størrelsen stemmer og det med sovinga, men resten...

 

Vina 8 uker                                         

  

Vina 3 mnd

 

 Med 10 kuldegrader om natta etter de herlige vårdagene i forrige uke så har jordene blitt til hvite stuegulv og vi kan gå overalt. Veldig praktisk med tanke på lufteturer av en liten Barfi.

 

Barfi fikk låne votten min i håp at hun skulle stå stille sånn at jeg fikk tatt noen bilder. Men hva skjer? Joda hun flyr av gårde og fillerister byttet sitt. Og har det kjempemoro uten tanke for at jeg skulle ta bilder. Etter en stund så er sannsynligvis votten død og det er på tide å spise litt, dermed blir det noen bilder.

Vina derimot driver ikke med sånnt barnslig tull og leker. Nei hun jobber! Her bærer hun den andre votten min hjem.

 Barfi er et matvrak. Og får i følge henne selv altfor lite mat. Dette nakkekotelettbeinet var bare såååå godt. Vina får den delen som Barfi ikke greier å spise opp etterpå. Hun har selvfølgelig fått sitt eget bein samtidig med Barfi, men sier ikke neitakk til enda mer.

Kan jeg få mere mat?

Klar for "sekketur"

 

 

Barfis 2. rapport

En liten advarsel. Her kommer det til å bli en god del bla,bla,bla framover. Men det var derfor jeg opprettet denne bloggen, nettopp for å ha et sted der jeg kan jeg kan skrive ned episoder, utvikling og tanker i forbindelse med valpen. En slags minnebok/dagbok som det kanskje kan være morsomt å se litt i om 10 år ;-)

Jeg hører med til dem som ikke liker tanken på å stappe hunden i bur, bortsett fra på biltur. Joda, jeg skal gå med på at bikkja ikke tar noen skade av det og jeg tviler ikke på at det er mange praktiske fordeler med å ha en hund som ligger i bur både om natta og mens jeg er på jobb. Men for meg så er dette en løsning som først tas i bruk som en kriseløsning. Jeg setter f.eks ikke purkene på bås rundt grising heller, selv om vi ganske sikkert hadde tjent en del penger på å gjøre det. Og bare så det er sagt, jeg ønsker ikke å starte en diskusjon om bruk av bur. Jeg var en del på hundeforumet Canis der dette stadig ble diskutert og jeg føler meg ferdig med den diskusjonen.

Men siden jeg fikk rådet om å plassere Barfi i bur og jeg var trøtt så fant jeg ut at jeg skulle slutte å være så trassig og prøve dette likevel den andre natta med Barfi og P E var borte så da var det greit med litt bråk. Så her kommer litt om hvordan det gikk: På onsdagskveld la jeg Barfi i buret og lukket igjen døra. Så gikk jeg på badet (ikke helt etter oppskriften) 4 m unna. Og Barfi sa klart ifra: "det er synd på meg, det er veldig, veldig synd på meg. DET ER VELDIG SYND PÅ MEG!!!" Og Vina sa seg helt enig. Jeg la meg med hodet nesten inntil buret og tok handa inn for å roe henne. Det tok ikke lang tid før det ble stille. Så vi sov en time, før Barfi fant ut at det var på tide med en tissepause. Ut en snartur og samme "maset" igjen, men nå tok det enda kortere før det ble ro. Enda en stund senere så kom P E hjem. Og da måtte jo alle hilse på. Jeg var i halvsøvne og gadd ikke å legge henne inn i buret igjen. Så resten av natta lå Barfi stille et eller annet sted i nærheten av hodet mitt og buret, men ikke inne i det tror jeg. Vina var også rolig hele natta. Lå litt hos Irene og noe i gangen der vi lå, men litt
unna.

Kvelden etter gikk jeg tur med Vina. Kom hjem i 22-tida. Da kom Barfi så vidt og hilste på meg, så bare skyggen av henne, så hun var rask. Før hun igjen lå på gulvet og sov. Hun hadde lagt seg til å sove mens vi var på tur. Vina hilste på P E før hun gikk opp i trappa på vaktposten sin. Barfi lå på gulvet i nærheten av buret sitt. Etter en stund så hørte Vina at P E begynte å spise, så da kom hun inn på kjøkkenet og åpnet dermed døra til vindfanget. Barfi gikk ut dit og la seg og sov videre. Så jeg slapp å gjøre noe som helst med tanke på Barfis soving :-) Men jeg hentet madrassen og la meg i gangen likevel. 1/2 3 var det ut for å tisse. Og så sov vi videre. Nå la Barfi seg inntil madrassen min. Vina lå i trappa fram til da og hos Irene resten av natta. Men Barfi våkner lett av katter som flytter på seg på morgenkvisten (veeeeeldig tidlig) så det blir litt korte netter.

Dette er noe helt annet enn med Vina. Vi begynte på samme måten med henne i gangen, men hun roet seg aldri. Mulig det var for varmt? Så flyttet hun inn
til Irene. Det gikk bedre. Men fortsatt hadde hun store problemer med å roe seg så lenge det var folk oppe. Så jeg begynte å ta med meg en tekopp og bok
og gikk og la meg tidlig. Tok med meg Vina og så la hun seg i buret sitt ved siden av senga mi. Da roet hun seg greit. Buret det er snakk om er et stoffbur der døra alltid er åpen og som nok virker som en trygg hule. Vina ble forresten tidlig reinslig på nattestid :-)

For meg så er det ikke så viktig hvor Barfi sover, så lenge det ikke er i sofan, senga, stoler eller på bord. Det som er viktig er hun roer seg om kvelden og sover hele natta. Det ser ut til at hun har funnet sin liggeplass i vindfanget. Ved litt ettertanke så er jeg ikke så sikker på om det er så lurt. Skal tenke litt på det tror jeg...

Og så har vi vært på to sekketurer. Vina trenger jo turer som er lengre enn et kvarter. Så det har vi delvis løst med å ta med en sekk som jeg stapper Barfi oppi. Jeg har sekken på magen med Barfi oppi og holder rundt for å passe på at hun ikke faller/hopper ut. Hun er ikke enig når jeg stapper henne oppi, men roer seg veldig fort og ser ut til å trives der hun sitter og ser seg rundt :-) Etter en stund så slipper jeg henne løs sånn at hun kan springe løs på tur hun også. Dette gjør jeg to-tre ganger.

 

Barfi er nå 9 uker, men tror du ikke hun allerede har begynt med å si " ædabæda, du greier ikke å ta meg!" Hun går jo løs ute og leker seg oppe i snøen på skaren. Den skaren holder ikke meg. Så det er ikke så lett å få tak i henne igjen. Må visst begynne å trene innkalling! ;-) Hun ser forresten ut til å være et matvrak, så det bør vare ganske enkelt å trene henne opp.

Jeg måtte bare le litt. Prikken satt på trappa og Barfi så nok en lekekamerat. Hun gikk bort og snuste og slikket katten i munnviken. Sto der og logret som bare det. Det var så herlig å se på. Prikken var nok ikke helt enig...

Barfi-filmer

Jeg har prøvd å filme litt. Det jeg kaller Barfi og Vina i lek:

Vina og Barfi 20.mars -09

 

 

Litt nysgjerrig på hvem du er...

Og Barfi som utforsker omgivelsene:

Barfi som hopper og spretter og snuser i vei 19. mars -09

 

Barfis 1. rapport

Tusen takk for alle gratulasjoner. Dette var ikke akkurat noen hemmelighet, da hadde jeg ikke skrevet om besøket hos Fjelldronningen. Men som jeg skrev et annet sted så jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bekrefte eller kommentere noe valpekjøp før valpen var i hus. Greide det ikke helt, men... Og Gry hadde fått tillatelse til å prate om dette på hundetreffet. At dere ikke "gadd å høre etter" er ikke min feil ;-) Gry har måttet fungere som "sjelesørger". Vi var ikke helt enige om hvilken valp jeg skulle velge, men ellers har hun vært god å ha :-) Så en liten rapport om Barfi. Beklager at det blir litt rotete, norsk har aldri vært min sterke side.

Vi ble møtt av en herlig velkomst av Barfi da vi ankom Kennel Fjelldronningen i går kveld. Og det fortsatte med de andre på 4 bein og ikke minst de to med 2 bein. Etter å ha fått både mat og informasjon og gode tips og enda mere prat med de andre hundene så var det på tide å vende nesa mot Romerike. Irene og Barfi ble plassert i baksete. Barfi var litt urolig til å begynne med på hjemturen, men krøyp fort inn i buret/hulen sin der teppet som Sissel har strikket og sørget for at luktet godt av mamma Asca lå. Og der sov hun resten av turen :-) Da vi kom hjem var det mye spennende å lukte på. Vina og Per Even kom hjem fra tur mens vi snuste rundt på tunet. Vina var veldig nysgjerrig. Og snuste og snuste og snuste. Og hun hadde ikke tid til å prate med oss. Inne så føyk Barfi rundt i huset for å undersøke og leite etter mat?
Vina gikk bak og snuste. Ingen tegn til ei sur husfrue, men hun skulle ha kontroll på hva Barfi holdt på med. Og hun sa ifra, bjeffe, hver gang hun syns hun gjorde noe hun ikke burde. Men at Barfi kom i nærheten av juret eller rompa hennes, det godtok hun ikke.
Jeg syns egentlig dette gikk greit. Derimot så fikk ikke Barfi leke med noe i huset. ALLE leker er Vinas!! i følge Vina, selv en helt ny biteleke som jeg fant fram. I dag gikk Vina og bar på denne leka og Barfi hadde lyst til å ta tak i den, da satte Vina Barfi på plass! Så her har vi noe å jobbe med :-( Og alle leker ligger gjemt. I tillegg så må vi få vekk at Vina skal bjeffe/ si ifra om alt Barfi gjør. Det var litt bråkete en stund, Vina bjeffet på alt Barfi gjorde og Barfi bjeffet for å få Vina til å leke. Barfi hadde veldig lyst til å gå opp i senga til Irene (hun har soverom i første etasje). Om det var fordi katten hadde ligget der eller at hun liker å ligge i senga vet jeg ikke.

Natta ble slitsom. Buret/hulen ble plassert på et aktuelt sovested. Jeg la meg på en madrass ved siden av. Barfi var IKKE trøtt. Hun føyk rundt og lekte, snuste og lekte mer. Vina satt/ lå og passet på. Etterhvert så ble Vina veldig trøtt, men hun måtte jo følge med... Og hører godt gjør hun også. For hun gikk til slutt og la seg i trappa (et av hennes sovesteder) men så hørte hun at Barfi lekte og det måtte hun jo ha kontroll på. Vi sovnet til slutt alle sammen. Barfi i nærheten av hodet mitt, Vina er jeg ikke sikker på hvor lå, hun ligger så mange steder.

Barfi prøvde å få den ene katten til å leke. Men katten sto bare på vakt og sanei takk til invitasjonen.

Maten gikk ned på høykant og Barfi har drukket litt vann stadig vekk. Tisset på avis ved døra og ute. Og bæsjet både inne (går kveld) og ute (i dag morges) Viss jeg bare følger med og jobber litt så tror jeg det skal gå ganske greit å få henne reinslig i rimelig tid. Med Vina lærte vi det vel egntlig aldri.

Dagen i dag har vært aktiv. Huset som skal undersøkes litt mer. Mat som skal spises. Lufteturer og nærområde som skal undersøkes. Masse fin snø med skare på (som ihvert fall holder Barfi) og snøhauger som skal forseres, fin utsikt fra toppen vet du. Vina og jeg tok en kjapp runde i grisehuset, mens svigermor var og passet på Barfi. Da vi var ferdig (tar resten i kveld) var sola kommet på plass og det var det knallværet. Så da slapp jeg begge hundene ut igjen mens jeg satt med tekoppen og så på dem. Morsomt å se på at Vina og Barfi prøvde å leke litt sisten eller kattogmus. Og Barfi som satte seg ned og studerte omgivelsene med bl.a biler, hunder og folk borte på hovedveien (vet ikke hvor langt det er 1/2-1 km) Nå er vi trøtte alle tre. Vina ligger ute, hun har løpetid og er veldig glad i å ligge ute for tida. Satser på at andre bikkjer holder seg unna... Barfi sover og jeg prøvde å sove, men sovnet ikke. Så derfor sitter jeg foran pc'n og halvsover.

Snart er det mattid igjen og etterpå går vi ut i sola. Jeg må få sådd de første blomstene mine i dag. Hvert år sier jeg at neste år skal jeg begynne tidligere. Og hvert år så begynner jeg bare enda seinere :-( Men i år.....

Må jo bare skryte av Kennel Fjelldronningen. De er vennligheten selv, har så trygge, rolige og herlige hunder. Barfi har vært med på så mye allerede og er bare så tillitsfull og trygg. Her har Sissel og Per gjort en kjempejobb :-) Dette må jo bare bli morsomt!!

En av grunnene til at jeg har vært i tvil om vi skulle ha en hund til, er Vina. På den ene siden så ønsket jeg en lekekamerat til henne, på den annen side så var jeg litt skeptisk til om hun kom til å godta en "inntrenger". Så langt så syns jeg det ser veldig lovende ut. Bare vi får gjort noe med forsvar av leker. Barfi må jo få ha noe å bite på bl.a ellers går det kanskje dårlig med huset. Og politifaktene til Vina må vi også få dempet. Dette var et problem vi visste kom og Per Even har hele tiden vært veldig skeptisk. Viss ikke bjeffinga inne forsvinner så er jeg redd for at både jeg og bikkjene blir kasta ut. Men selv om jeg ikke har peiling på hund så syns jeg som sagt det ikke ser så galt ut :-) Det blir en spennede tid framover.

 

 

     

VELKOMMEN til oss, Barfi

Avreisebilde av Asca og Barfi Foto: Kennel Fjelldronningen I kveld reiser vi til Jåberggrenda for å hente Fjelldronningens Fagra. Vi kommer til å kalle henne Barfi. Barfi er et samisk hundenavn som betyr hund med lang pels og det regner jeg med kommer til å passe på Barfi. I tillegg så er dette et navn som er enkelt å uttale og skrive for en "vanlig" østlending. Det var mange andre fine samiske hundenavn, men noen passet ikke, jeg vil f.eks ikke ha en hund som heter dum eller lat! og andre var vi ikke sikre på hva betydde. Ordboka vi lånte var ikke så veldig innholdsrik. Jeg har som dere kanskje fått med dere et litt rart forhold til det å få valp. Jeg tenker bare på alle problemene og arbeidet det vil føre med seg! Av en eller annen grunn så har jeg glemt alle gledene med å ha valp. Så istedenfor å glede meg og ha store problemer med å vente til hentedagen skulle komme så har jeg engentlig bare fortrengt hele valpekjøpet. Men jeg har selvfølgelig fulgt med på Fjelldronningens hjemmeside og sett på alle de fine bildene som ligger der. Og så har jeg fått en del oppdateringer fra Per og gjett om jeg smelter hver gang jeg leser dem. Ikke minst etter å ha lest gårsdagens rapport. Da begynte jeg å telle timer og glede meg kjempemasse og så fortrengte jeg heller alle eventuelle problemer som kan dukke opp ;-) Dessuten så hører jeg med til dem som tror litt på sjebnen. Jeg har jo skrevet det før at jeg skulle la den være med på å velge rase. Så da det lå en ledig tispevalp og ventet på meg hos en av favoritt oppdretterene, på tross av misforståelser i forbindelse med det å stå på valpeliste, ja da måtte jeg jo bare si ja takk ;-) (Takk, Marianne) For å se litt av utviklingen så har jeg fått lov til å kopiere en del bilder som Sissel og Per Bjerkseth har tatt. Jeg må innrømme at jeg vet ikke helt om Barfi er med på alle bildene. Neimen ikke lett for en "fremmed" å se forskjell på de to som er ganske like. Stolt mor med sine 6 søte små, Foto: kennel Fjelldronningen

Tante Ofelia passer på, 1 uke Foto: Kennel Fjelldronningen

Vi begynner å bli store, 4 uker Foto: Kennel Fjelldronningen

Første møte med snø, 1 mnd Foto: Kennel Fjelldroningen

Er det noe mat her? Foto: Kennel Fjelldronningen

Litt trøtt. Foto: Kennel Fjelldronningen

Fjelldronningens Fagra alias BARFI Foto: Kennel Fjelldronningen

Og så setter jeg inn noen av de herlige rapportene som jeg har fått (bare for å gjøre meg valpesjuk og utålmodig;-)) Det er ingen tvil om at Barfi og søsknene hennes er en herlig og flott gjeng. Og at de har noen flotte og stolte oppdrettere. Og jeg føler meg helt trygg på at Barfi har fått det beste utgangspunt en valp kan få :-) Litt skremmende at nå er det opp til meg om den gode utviklingen fortsetter...

Valpene har det kjempebra; et veeldig solig kull. Ute og leiker i snøen hver dag; de elsker det!Ellers går tiden fort nå...og plutselig har du en valp i heimen:-)Hun er bare såå fin. (4. mars.)

Her går det godt og vel "i hundre" om dagene nå:-) Hvis de ikke sover eller spiser er det kraftig leik med "utrolig mye lyd"...! De er ute hver dag, 0,5-1 time daglig. De ville være ute i regnværet tidligere idag; etter en våt halvtime tok vi dem inn. - Men nå er det oppholds og litt sol, og nå er de ute og leiker i snøen på terrassen igjen. Dèt er helt toppers!!!Et kjempebra kull, m/så solide beinstammer, kraftig pels, fin tilvekst/størrelse etc.. Begge de to siste kullene har vi fòret på Pro Pac's valpefòr - og dèt skal vi garantert fortsette med. De andre har gått på Pro Pac en stund nå også , etter at vi i åresvis hadde fòret med Norwegian Polar. Og - nå har jamen Indy-gutten omsider begynt å sette skikkelig pels igjen også... (8. mars)

Glede dere; - hun er enda vakrere nå enn da dere var her..! (8. mars) Idag var hele gjengen på vet-klinikk til "full service & kontroll". Bare skryt å få der, og helt toppers vet-attester! Ja - nå får vi henne snart helt alene for noen dager; da skal vi skjemme henne bort etter alle kunstens regler, så hun blir nok ikke lett "å få i hus" etterpå, Tove:-) Hun er tøff og sterk og kosete - og veldig veldig vakker! (11. mars) Ellers gjør vi akkurat som vi lovet: Skjemmer henne bort etter alle kunstens regler. Etter at vi hadde sendt avsted "den nestsiste" lørdag ettermiddag var Barfi med på Obs; det er cirka 14 km hver vei. Der sto hun (og Sissel) ved inngangen mens Per handlet; hilste på sikkert 40 mennesker og gadd ikke reagere engang på alle biler & handlevogner som skranglet & fòr forbi. Stødig! Så var hun med til Sissels far & mor etterpå. Gøy!Og igår var hun med i barnebarn-selskap i Horten; er vel 6 mil hver vei. Gikk nesten fint når vi kjørte til selskapet, men akkurat når vi kjørte inn i Horten måtte hun kaste opp litt (vi mistenker at Asca har gulpet opp mat til henne mens de var på terrassen og lekte like før vi reiste...fy!) Så herjet og lekte hun et par timer før hun sloknet totalat... og på hjemturen gikk alt perfekt. (16.mars)

Herlig! ikke sant? :o) Med en så stødig og fin valp, må jo dette gå bra, selv for meg. Jippi, jeg gleeeeeder meg. Masse!!!!!

Blir dere litt valpesjuke eller???

Forskjell...

Forskjellene er store. Jeg tok en titt innom bloggen til Maila og Leia. Og fikk sterke vårfornemmelser av å se på bildene i siste innlegg der. Den mister jeg fort når jeg ser ut av vinduene her... Når vi er på jobb så mister vi helt oversikten over været. Men da jeg kjørte hjem i går så registrerte jeg at veiene var blitt unormalt smale. Og da jeg kom hjem så virket snøhaugene veldig store. Snødde det mye i går? Tror det hadde kommet 20 cm tung våt snø. Ikke så mye kanskje, men i tillegg til det vi har fra før, så begynner det å hjelpe. I dag har vi hatt helgardering; snø, grått, sol og regn. 

 

Vi har nok fortsatt igjen en del av denne haugen uti mai.

Vina virket litt masete i dag. ikke så rart kanskje, siden både matmor og Irene var hjemme. Hallooo da bør det jo skje noe, gå tur f.eks? jeg tok en titt i fryseren for å se om jeg fant noe der. Bl.a så fant jeg et stort kjøttbein. Og tror du ikke Vina koste seg med det helt til alt var spist opp! Det blir ikke noe kveldsmat å få i kveld nei. Hun er vanskelig å forutsi den jenta. Noen ganger spiser hun det opp og andre ganger graver hun det ned.

Siden det er så mye snø, har Vina laget seg et lite platå i snøen sånn at hun fortsatt har oversikten.

Og så noen bilder av dama som jobber :-)