Her ligger det masse bilder av Vina
Her kan du lese litt av det jeg husker fra forberedelser og hvordan Vina var fra vi hentet henne til hun var 16 mnd gammel Og så kommer det litt om hvordan hun var da hun ble "voksen" nederst.
.
HVORFOR BLE DET ISLANDSK FÅREHUND?
Liten eller middels stor rase. Det skulle ikke være noe problem for Irene å gå tur med den alene.
Lettstelt pels. Ikke behøve å bades og børstes til stadighet.
Middels krav til mosjon.
En lettlært familiehund.
Passe til å trene Agility.
En rase som ikke "alle andre har"
Islandsk fårehund
Kooikerhund
Lapsk vallhund
Lancashire heeler
Utsagn om Islendingen som
- hengiven familiehund
- følger etter deg overalt, til og med på do
- legger seg på dine føtter
- lettstelt og selvrensende pels
Gjorde at rasen tiltalte meg veldig og da hadde jeg faktisk ikke sett bilde av den enda. Kun utsagnet om at det er en rase som bjeffer mye, gjorde meg betenkt.
Dermed var det å leite etter mer informasjon og jeg trålet alle hjemmesider jeg fant om rasen i Norge, Sverige og Danmark. Og absolutt alle sidene hadde med at dette er en rase som bjeffer. For å finne ut om dette var så ille, besøkte vi en oppdretter for å høre på bjeffinga. Konklusjonen var at dette var til å leve med. Kanskje ikke i et boligfelt, men vi bor på gård og har en viss avstand til naboene våre. Hunden vi var og så på var vakker, hilste overstrømmende på oss og overbeviste oss om at dette var en rase vi ville ha
FORBEREDELSER
Siden jeg aldri har hatt hund før, måtte jeg skaffe meg litt kunnskap!"Fra valp til voksen hund" av Åsa Ahlblom og nettsider om rasen og stell av valp ble studert nøye. Hunden vår skulle selvfølgelig bli en veloppdragen hund. Også Per Øyvind og Irene måtte lese hvordan valpen skulle behandles og ikke behandles.
NAVN
En Islandsk fårehund skal ha et islandsk navn, helst skal det beskrive farge, utseende, temperament, natur eller være et navn fra mytologien. Hannkjønn skal ha –i eller –ur endelse, hunkjønnsnavn skal slutte på –a. Alle islandske navn uttales med trykk på første stavelse.Hva skulle valpen hete? Oppdretter overlot dette til oss. Det skulle være lett å uttale og "godt" å rope. Jeg gikk inn på sidenwww.dhiin.dk/islandshunden og leste igjennom alle navnene jeg fant der. Men jeg visste jo ikke hva navnene betydde og det ville være litt dumt å kalle henne Hvit når hun er rød! Siden jeg jobber i en skranke på Gardermoen og har en del islandske kunder, vurderte jeg å be dem om hjelp. Til slutt sto valget mellom Freja (fra mytologien) og Vina, som jeg visste betydde venninne, og det var jo nettopp det vi håpet hun skulle bli. Dessuten har jo mange kull fått navn etter alfabetet, a-kull osv. Og v er langt ute i alfabetet og dermed kanskje ikke så vanlig. Nå i ettertid har jeg funnet fram til denne siden Maggýs hjemmeside Her finnes det en oversikt over veldig mange islandske hundenavn og hva de betyr og du kan til og med høre riktig uttale.
BJEFFING
En islending skal bjeffe. De bjeffer når de sanker sauene ned fra beitet og de bjeffer for å varsle. I tillegg så bjeffer de ofte viss de er usikre, glade, leker, møter andre hunder osv. Vina har i hvert fall 3 måter å bjeffe på. Jeg tolker henne slik:
"se å ha deg vekk!" brukes når hun jager fugler, det er hunder på veien "vår", osv
"ikke glem meg" brukes når vi går ut, uten å ta henne med
"se på meg" når hun vil ha oppmerksomhet. Dette er den verste, fordi det er en utrolig høy og skarp lyd.
GJETING
Vi har verken sauer eller hester, men det hadde vært veldig fint og fått hjelp til å flytte grisene fra avdeling til avdeling. Foreløpig ser det dårlig ut. Det virker som om hun er livredd alle dyr, bortsett fra kattene. Hun bjeffer som besatt hver gang hun ser grisene eller andre dyr. Når hun er med i grisehuset, stikker hun fort opp låvetrappa og ligger der til jeg er ferdig. Denne trappa er så bratt at den tør hun ikke å gå ned selv. Når hun hører at jeg kjefter på grisene så begynner hun også å bjeffe.I motsetning til en Border collie som gjeter med å stirre sauene i øynene, bruker en Islandsk fårehund stemmen og i tillegg napper den i beina på sauen.
VAKTHUND
En Islandsk fårehund bruker faktisk mer tid på å være vakthund enn gjeterhund. Den skal jage vekk fugler for at de ikke skal hakke i øynene på lamma. Den skal varsle når det kommer besøk eller det er noe som er unormalt. Vina har tatt jobben sin som vakthund veldig alvorlig. Alt hun ser regner hun som sitt område. Det vil si at hun sier ifra så fort hun ser hunder, hester, rådyr, syklister, rullestoler, barnevogner og lignende på jordene eller veien hun ser ifra hagen vår. Biler får kjøre i fred. Det er ganske vanlig at folk går på veien "vår" når de skal gå tur eller lufte hunden, så Vina har det til tider travelt. Og så er hun veldig flink til å jage fugler. Særlig når hun går løs, da får vi se hvor fort hun kan springe. Dessverre løper hun noen ganger helt opp på veien for å jage hunder som går der, så derfor må hun stå mye i bånd foreløpig. Inne så sier hun ifra viss hun ser noe nytt, f. eks første gang hun så / hørte hårføner. Eller når hun hører det kommer noen på tunet.
KATTENE
Kattene er ifølge Vina, leketøy. Hun elsker å jage dem, men hun "tar" dem ikke. Viss katten bare ligger rolig og ser på henne så begynner hun å bjeffe til de flytter på seg likevel. Men viss en av kattene har fått mat/godsaker som hun har lyst på, ja da går hun faktisk til angrep. Og viss katten har fanget en mus er det jo en selvfølge at den er hennes! Hun snuser alltid nøye på dørmatta når vi skal ut, kanskje katten har lagt ei mus der? Etter hvert så har spesielt den ene katten satt seg i respekt, så den får stort sett gå i fred.
GRAVING
Det har blitt noen hull i plenen og blomsterbedet. På jordet er det en del jordrotter og der er Vina ivrig opptatt med å prøve å grave dem fram. Hun graver, snøfter og biter i torva. Gravinga i seg sjøl er kanskje ikke så ille, derimot er det ikke så moro å få en Vina full av jord/søle inn i stua.
VAKTHUND
Er man en vakthund, så må man jo ha full oversikt!!
Her har Vina full oversikt både over naboens hester, om det går elg / rådyr på jordet eller om noen er frekke nok til å lufte hunden sin på Vinas jorde! Legg merke til at noen har skjøvet blomsterpottene litt til side for å skaffe fritt utsyn.
I trappa opp til loftet så har hun oversikt over hagen, deler av tunet, veien, innkjørselen til oss og naboen og hvor vi går når vi går ut. Når Vina skjønner at vi skal på jobb eller skole så går hun hit og legger seg allerede før vi går ut døra. Jeg har en mistanke om at her ligger hun helt til noen kommer hjem igjen.
Å balansere på sofaryggen er da ikke noe problem! Derfra kan hun følge med på hva som skjer på tunet. Når en av "flokken" går ut uten å ta med seg Vina, så løper hun hit eller opp i trappa for å se etter hvor han/hun går.
TRAMPOLINE
Vina elsker å være på trampolina. Så fort hun hører at noen er på den, kommer hun løpende og bjeffer helt til noen løfter henne opp. Der går hun i ring og prøver å fange insekter.
PELS
Vina har en tett, tykk, vakker og myk pels, med mye underull. Når hun har vært sølete, så kan du se hvor hun har ligget og tørket, for der er det en grushaug og Vina er igjen rein og pen. Hun skal i teorien røyte to ganger i året. Foreløpig har hun røyta en gang, men det gjorde hun til gjengjeld i et halvt år! Enda vi prøvde å børste vekk den løse pelsen. Pelsen tørker fort og det lukter lite av den.
FETT
Det virker som om hun er veldig glad i fett. Hun slikker meg ivrig viss jeg har smurt meg med håndkrem, spiser såpeskum osv. Da hun var 4-5 mnd gammel spiste hun en rottegiftvoksblokk, og satt så fornøyd da jeg fant henne. Hun var ikke så fornøyd da dyrlegen dreiv og ga henne mange sprøyter med K-vitamin.
SØVN
Valper skal sove mye leste jeg. Men det er ikke så enkelt når Vina samtidig skal ha full kontroll på hvor vi er. Det å ha seng til henne er nesten bortkastet, for hun ligger der vi er. Når jeg sitter ved kjøkkenbordet så ligger hun under bordet. Viss jeg skal ut i gangen for å hente noe så følger hun etter. Når jeg så går tilbake til kjøkkenbordet 2 min senere, så legger Vina seg nok en gang under bordet. Og sånn fortsetter det hele dagen. Ganske tidlig bestemte Vina seg for at hun skulle sove i samme rom som meg, og det skjer ikke før jeg legger meg. Der har hun sin egen hule. Da får hun sove i fred, bortsett fra de nettene jeg er ute og ser etter purker som griser. Da må hun selvfølgelig være med ut, for å passe på at hun ikke går glipp av noe. Utsagnet om at en Islending ligger på dine føtter og følger med overalt - det stemmer! Til og med inn i dusjen følger hun med. Vannet i dusjen er tydeligvis mye bedre enn det som er i vannskåla.
MAT
All mat er god, bortsett fra vanlig hundefôr. Derimot er kattemat(tørrfôr) veldig godt. Vi bruker det faktisk som godsak. Og så er alt vi spiser veldig godt, til og med brødskive uten pålegg er populært. Og så spiser hun gress og ikke minst rosegreiner. Hun "klipper" rett og slett av en grein i rosehekken og gnager i seg den. Det ser ikke ut til at hun merker alle tornene på greinen. Hundemat er hun som sagt ikke noe glad i. Men hun spiser som regel etter at vi har gått en lang tur. Siden hun ikke er tynn, heller litt rund får hun tydeligvis i seg nok mat, selv om det ikke virker sånn.
GÅ TUR
Gå tur kan være en tålmodighetsprøve. Vina skal nemlig lukte på alle spor etter andre hunder osv. Og ikke bare lukte, men analysere, dobbeltsjekke og lukte en gang til. Og gjerne markere at nå har også hun vært der. Så når vi går tur er det jeg som drar Vina og ikke omvendt. Bortsett fra viss vi møter andre mennesker og dyr da. Da har hun det travelt med å hilse på dem. Da hun var liten så lot vi henne hilse på et par hunder vi møtte, men da hun sto en meter unna så torde hun ikke å gå nærmere. Da var hun plutselig ikke så modig likevel. For øvrig så lærte vi på kurs at vi ikke skal hilse, så vi prøver å gå rett forbi.Går hun derimot løs på jordet eller i skogen, så er det full fart hit og dit samtidig som hun har full kontroll på hvor jeg befinner meg. Når vi er på vei hjem vil hun bære med seg et "bytte", enten søppel hun finner i veikanten eller en hanske jeg alltid har med i lommen. Da går hun rolig og stolt ved min side resten av turen. Har hun ikke noe bytte, begynner hun å nappe i buksebeinet.
Å VÆRE ALENE
Vina vil være der vi er. Viss en av oss går ut og ikke tar henne med, sier hun tydelig ifra. Bortsett fra når vi drar på jobb eller skole. Da går hun halvveis opp i trappa til et vindu og står / ligger der helt stille og ser etter den som går. For øvrig så er hun så å si aldri alene mer enn 3-4 timer.
VELKOMST
Når en av oss kommer hjem, sitter hun helt stille og bare ser. Når hun skjønner hvem det er, så begynner halen å gå fram og tilbake. Så reiser hun seg og halen går raskere og raskere rundt og til slutt er halen som en propell og rompa går fram og tilbake. Så er hun klar for å gi en ansiktsvask eller legge seg på ryggen for å bli klødd på magen.
DRESSUR
Alt virket så enkelt etter å ha studert litteraturen, det var bare å jobbe og være konsekvent. Det viste seg å være enklere i teorien enn i praksis. Ingen stor bombe kanskje? Vi hadde faktisk mer enn nok med å prøve å få Vina til å slutte å bite. Hun beit så fælt og tennene var så skarpe at vi måtte gå med egne "Vina-klær". Ellers ville vi ikke hatt klær igjen uten spor av Vinas tenner.Først prøvde vi med å si nei og gi henne en leke isteden, hver gang hun beit. Når vi gikk tur så stoppet vi og sto helt stille. Ingen av delene hjalp. Jeg fikk høre at dette med biting var noe som måtte lukes vekk. Så da begynte jeg å ta henne i nakken hver gang. Dette hjalp. Men fortsatt hadde hun en "raptus" hver kveld, akkurat som en overtrøtt unge. Da begynte vi å gjemme hendene og så overse henne. Om det var dette som var den rette løsningen eller om hun rett og slett vokste det av seg, vet jeg ikke. Men fra hun var ½ år så var klærne vår igjen noen lunne trygge. Problemet var at vi hadde brukt så mye tid på dette med bitingen at vi hadde glemt alt det andre vi skulle trene på. Ikke var jeg sikker på når vi kunne forvente hva heller.
Vi dro på hverdagslydighetskurs med Vina da hun var 7 mnd gammel. Da var hovedmålet å lære henne å komme på innkalling og å skjønne at Irene var sjef og ikke en leke. Vina var mest opptatt av å bjeffe på de andre hundene på kurset og lærte ikke så mye, men vi lærte hvordan vi skulle trene henne. Og hun hadde veldig godt av å møte andre hunder og mennesker.
Vina har nå "lært" både sitt, på plass, innkalling, vær så god og nesten nei og bli. Problemet er bare at hun utfører det bare når hun ikke har noe mer spennende å gjøre. Viss hun f. eks jager en katt så kommer hun først tuslende når hun er ferdig med det. Og å trene kontakt på tur i skogen kan jeg bare glemme. Der er det jo så mye annet spennende å undersøke. Men hun kommer seg.
TIGGING
Når vi spiser kommer Vina og setter seg rolig ved siden av Per Even. Der sitter hun og følger maten fra hånd til munn. Viss det ikke "faller" noe mat ned på gulvet dytter hun forsiktig snuten sin borti låret til Per Even. Oss andre bryr hun seg ikke om, hun vet at vi ikke er så klønete at vi søler med maten.
VASKING
En av de første dagene hos oss, prøvde jeg å moppe gulvet. Vina begynte å bjeffe som besatt. Dette var skummelt. Hun har slutta med det, men hun tror at mopp / skurekost er ei leke som skal fanges. Så hver gang jeg skal vaske gulv blir Vina plassert i bånd ute eller plassert i et annet rom. Skal jeg derimot støvsuge, trekker Vina seg stille tilbake helt frivillig.
2 ÅR
Vina er en herlig hund! Vakker, god og med personlighet.Innendørs så er hun veldig rolig. Så lenge vi er vi er inne så ligger hun og sover og det virker som om hun er veldig trøtt... Hun har ingen fast soveplass, hun ligger på gulvet i det rommet vi befinner oss. Eller hun ligger i gangen der hund har full kontroll på om vi forflytter oss. Det er en stor ulempe med det og det er at hun dermed legger igjen sand og grus over hele huset og ikke bare i senga si. Så fort noen viser tegn til å gå ut er hun helt klar til å bli med. Og gir høylytt beskjed om vi "glemmer " å ta henne med. Unntaket er når vi skal på skole eller jobb, hun har nemlig full kontroll på om det er dit vi skal, da bare legger hun seg resignert ned på utkikkplassen sin i trappa. Katter i bevegelse er også årsak til bevegelse, særlig viss det er Mufasa som flytter på seg. Kattene har forøvrig flyttet soveplassen sin fra sofaen til tryggere høyde på div. skrivebord.
Vina har funnet ut at om hun lager "se på meg" lyden sin når Per Even legger seg på sofaen, ja da blir noen sendt ut på tur med henne. Dermed får husbonden middagshvilen sin og Vina får en ekstra tur. Og dette vet hun å utnytte. Viss derimot jeg legger meg på sofaen, så kommer Vina og legger seg rolig på gulvet ved siden av sofaen. Her er hunden som kjenner flokken sin!
Som islendinger flest liker hun å ligge i sofaen. Siden dette ikke er lov, gjør hun det bare når vi ikke ser henne. Hører at hun hopper ned så fort jeg nærmer meg stuedøra. Hun har også funnet ut at det er fin oversikt over tunet når hun står i sofaen og ser ut av vinduet. Så når vi går ut, uten å ta henne med, går hun enten opp i trappa på utkikksplassen eller springer inn i stua og opp i sofaen.
Vina er ikke så glad i å sitte i fanget. Kanskje fanget mitt er for lite? Hvis jeg setter meg på gulvet så kommer Vina bort og dytter snuten eller "pannen" inn i magen min og står heeelt rolig mens jeg klør henne på beina eller ørene. Ellers liker hun veldig godt å bli klødd på magen. Men hun er ikke superkjælen, hun maser ikke om å bli klødd og det er helt greit når jeg slutter. Men legger seg gjerne tett inntil meg mens jeg sitter på gulvet ( i sofaen også vil jeg tro om det hadde vært tillatt).
Vina er ei dame med mye lyd. Hun kan stå veldig lenge å bjeffe på grisene når vi holder på i lausdriftsavdelingen, i hvert fall så lenge hun er på trygg avstand utenfor bingen. Er hun med inn i bingen blir hun straks litt mer spak og rolig. I fødeavdelingen springer hun fort igjennom og bjeffer bare litt i forbifarten. Av en eller annen grunn så synes hun smågrisene er veldig skumle. Når vi er på trengingsbanen til hundeklubben kan hun også stå å bjeffe på andre hunder lenge uten å bli lei. Men om vi møter hunder når vi går tur sier hun ingenting! Det ser ut til at hun bjeffer når "frekke" individer eller skumle ting beveger seg på områder hun anser som sitt område. Altså det hun ser i fra tunet vårt og treningsbanen til Eidsvoll hundeklubb.
Tidligere var det umulig å vaske gulv med Vina til stede. hun trodde moppen/skurekluten var et "farlig bytte" hun måtte fange. Hun har forsatt lyst til å leke, men går og legger seg så fort jeg ber henne om det, hvis hun i det hele tatt gidder å prøve. Støvsugeren liker hun forsatt ikke.
Når det gjelder mat så er Vina altetende. Bortsett fra hundemat ( vi bruker labb, men har prøvd annet fôr uten at det hjalp)! Det spiser hun bare fordi hun er nødt og bør helst fôres fra hånden. Hun spiser under halvparten av det som står på pakken og enda så er hun alt annet enn slank. Kan det ha noe med at hun hjelper til med å rydde opp etter enkelte klossete personer som ofte søler med maten? Som sagt så spiser hun alt, f. eks tørt brød, kattemat, kraftfôret til grisene, rosekvister, grass, bær hun finner i skogen, bringebær er favoritten, de "plukker" hun selv og selvfølgelig nesten alt vi spiser.
Vi trener Agility med Vina. Hun har nå ingen problemer med å utføre hindrene korrekt. Men hun tar det veeldig med ro, noen ganger lurer jeg på om hun synes Agility er noe morsomt? Vet ikke hva jeg skal tro når Vina planter beina i bakken, ser på Irene og "sier": Tror du virkelig at jeg gidder å bli sliten bare fordi du sier hopp? ( se forøvrig på punktet om vinter- 06 på Agility-siden). Ellers så blir hun veldig ivrig når hun finner et spor hun kan følge. Kanskje det er sporsøk vi burde satse på som aktivisering.
Når Vina slippes ut, løper hun fort bort til hjørnet av nabotomta, bjeffer for å "fortelle" hunden der at ¨nå er hun på plass. Så løper hun videre til grisehuset der dørene står åpne og bjeffer inn til grisene. Så kommer hun og legger seg rolig foran huset eller blir med en av oss når vi er ute. Hun elsker å være med på det som skjer ute. Hun hopper inn i traktoren for å være med å kjøre. Men hun har ikke funnet seg noen god sitteplass, så hun er veldig rastløs mens Per Even kjører. Er ingen av oss ute, foretrekker hun å være inne der vi er. Når jeg er i grisehuset, så ligger ofte Vina på tunet og passer på. Jeg skifter sko på vei inn i grisehuset. Hvis jeg lar døra stå ¨åpen, så kan du være sikker på at så fort jeg er ute av syne så er Vina der og henter skoene og tar de med seg ut på tunet. Først den ene og så den andre. Ellers så lar hun stort sett skoene våre være i fred.
Vina liker ikke å bade. Trolig fordi hun falt ut i en bekk da hun var liten. Da ble hun redd og løp veldig fort hele veien hjem.
Vina er en fantastisk familiehund, hengiven, morsom, sta, passe størrelse, men med mye lyd. Skulle jeg valgt en hund i dag så hadde jeg valgt Vina nok en gang. Men nå som jeg kjenner Eidsvoll hundeklubb så hadde vi deltatt på miljøtreninger der allerede fra hun var liten. Og uansett hva andre måtte mene om Vina så er hun verdens vakreste og godeste jente. Sånn er det med den saken!
Rasebeskrivelse av Islandsk fårehund
Den Islandske Fårehunden er opprinnelig en urnordisk spisshund som fulgte med Vikingene til Island. Den har spiss snute, oppadstående spisse trekantede ører og ringlet hale. Er middels stor med mankehøyde for hannhunder: 42 – 48 cm og for tisper: 38 – 44 cm. Vekt: 12 – 17 kg. Islendinger finnes i mange farger. Er oftest rød, men kan være alt fra kremhvit til svart. Den bør ha en hvit flekk et eller annet sted, fordi eieren skal kunne se den på lang avstand. Rasen finnes i to pelstyper, lang- og korthåret. Begge typer skal ha tykk underull, tett krave og busket hale. Den tette underullen gjør at hunden aldri blir gjennomvåt. Pelsen er selvrensende, tørker fort og blir rein igjen av seg selv. Grusen ligger da igjen i en haug der hunden lå og tørket. Spesielt for Islandsk Fårehund er at den skal ha ulveklør. Doble ulveklør på bakbeina er ønskelig. Noen har det også på frambeina. Det er usikkert om ulveklørne har noen funksjon. Noen mener at den brukes som en ekstra gripeklo eller gjør at hunden "flyter" lettere på myr og snø. Andre mener at de kun er et degenerert vedheng som det er blitt avlet på. Betegnelsen ulv- har ingenting med ulv å gjøre, men brukes om overskytende / ekstra organer i dyreverdenen som dukker opp nå og da.
Den Islandske Fårehunden er en gjeter- og vakthund. En til to ganger i året hjelper den til med å sanke sauene. Dette gjør den ved å gjø og nappe i hasene på sauene. Resten av tiden er den vakthund og varsler om det skjer noe unormalt, f. eks om det kommer besøk eller den ser noe nytt. På Island finnes det ikke større rovdyr som kan skade lammene unntatt store fugler som kråker og ørn. Synet av fugler vil garantert utløse høylytt bjeffing for å skremme dem vekk. Silhuetten av et fly ligner på en fugl og kan også medføre bjeffing. Islendinger har utrolig godt syn. Hunden varsler hver gang det kommer besøk, men den er ikke aggressiv. Den hilser gjesten vennlig velkommen etter å ha varslet eieren. Man sier at den Islandske Fårehunden gjerne følger tyven ut døra med tyvgodset.
En Islending skal bjeffe! Men den er en intelligent hund og det er mulig å dempe dens naturlige trang til å gjø. Dette krever målrettet og tålmodig innsats fra den dagen valpen kommer i hus. Dette gjøres ikke ved å kjefte, da tror den at du også bjeffer og bjeffer bare enda mer. Den bjeffer også når den er redd, glad, leker eller "prater" med andre hunder. Ønsker du deg en stille hund, så velg en annen rase!
Det første inntrykket man får av en Islandsk Fårehund er en glad, vennlig og livlig hund, som gjerne hilser på alle. Rasen er meget sosial og utpreget familiehund. Den vil helst være sammen med flokken sin, som består av husets to- og firbeinte medlemmer, hele tiden. Den følger dem rundt i huset og legger seg ved deres føtter. Den har stor arbeidsvilje, noe som gjør den utrolig lærenem. Til gjengjeld så har den lite utviklet jaktinnstinkt. En flyktende katt er vanskelig å motstå, selv for en Islending. Men det vil være unormalt at den sårer eller dreper den. Innendørs er den rolig, men alltid klar til å være med deg ut. Den liker ikke å være aleine, men når du drar så begynner den ikke å ule, men legger seg resignert ned og venter på at du kommer hjem igjen. Ute er den en livlig og robust hund som elsker å være med på alt som skjer. Den kan også ligge timevis å gnage på en pinne i snøvær uten å fryse. Hunden Glöè var en av deltagerne på en Grønnlansdekspedisjon i 1912/1913 og viste stor utholdenhet og gjorde stor nytte for seg som vakthund og varme.
Dette er en smidig og utholdene hund. Den bør aktiviseres både fysisk og psykisk. Alle behøver ikke å ha sin egen saueflokk, men aktiviteter som Agility, lydighetstrening, søke etter mat i høyt gress eller sirkuskunster er bra alternativer. Du bør variere treningen og kun trene i korte intervaller. Langvarig terping og kadaverdisiplin passer dårlig til denne rasen. Dette er en hund som lett blir usikker og mister lysten til å arbeide, viss den ikke blir verdsatt eller oppmuntret i treningen. En Islending er en myk hund og bør ikke ha en oppfarende og hissig eier. Men samtidig bør eieren være bestemt og vise initiativ, ellers vil Islendingen prøve å komme øverst på rangstigen.
Den Islandske Fårehunden er en lite utbredt hunderase. I år 2000 var det registrert ca 5 000 hunder. I Danmark, som har flest Islendinger, var det registrert ca 1 600, mens det i Norge fantes ca 500 stk.
Dette er en sunn rase og du kan forvente å ha en hengiven venn i 12 – 17 år.
Denne rasebeskrivelsen er basert på det jeg har lest i boken "Islandsk Fårehund" utgitt av Dansk kennel klub, websidene til Canis og Àstvinur Kennel og egne erfaringer.
Mer info finner du på Norsk Islandshundklubbs hjemmeside
