GODT NYTT ÅR!

Ja, nå er det bare å begynne å trene på å si og skrive 2010. Det er alltid like vanskelig hver begynnelse på januar det der. Og så er det jo tid for å mimre litt over hva som har vært. 2009 har jo bydd på en god del nyheter for min del :-) Jeg har fortsatt ikke truffet så mange av dere i Bloglandia, men Nina, Gry, Hanne og Thea, Hans og Charlotte, Sissel og Per har jeg i hvert fall hatt gleden av å treffe for første gang dette året. Og de er like trivelige folk alle sammen. En annen ting som jeg setter stor pris på er at vi har gjenopptatt kontakten en ”gammel” venn og jeg, gleder meg til mer av det Erna :-) Selv om det betyr at de lange innholdsrike og koselige julekortene fra den kanten ikke blir helt det samme lenger. Ja og så har vi jo fått Barfi! Det var mye ”skal/skal ikke” i begynnelsen av dette året. Som dere vet så ble det skal :-) Ulempen med det er jo at da er det helt slutt på  å studere hjemmesider for å bestemme seg for hvilken rase en evnt. ny valp skulle være, hvilken oppdretter, om vi i det hele tatt skal ha ei ny bikkje osv. Det er liksom ikke det samme å studere valpeannonser lenger  ;-) Men Barfi er her og hun er jo verdens beste,  ja sammen med Vina da. Og sånn er det med den saken! En fin ferietur til det store utland ble det også i år. Ja og så måtte jeg jo krype til korset om melde meg inn på Facebook jeg også. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har blitt så veldig hekta på den enda, men…Ikke helt meg det der tror jeg. I tillegg så har det vært noen nye utfordringer, oppgaver og hendelser på godt og vondt. Denne f.eks. hører til de “vonde”:

Men det hadde jo vært kjedelig om alt skulle gå på skinner og i samme spor, da lærer en jo ikke å sette pris på de små og store gleder som skjer.

Nå er det bare å begynne å glede seg til å få være med på det nye året har å tilby. Det er alltid spennede se hva som dukker opp av overraskelser, utfordringer, gleder og sorger og forhåpentligvis mange helt vanlige forutsigbare hverdager. Ja også er det jo masse spennede sport å se fram til de 2 neste mnd.  Og bare for å ha sagt det,  et visst rødkledt fotball-lag er et ikke-tema de neste 5 mnd!

Jeg ønsker deg et riktig

GODT NYTT ÅR!

Kanskje treffes vi et eller annet sted i det nye året :-)

Måtte jo sette sammen en mimre-bilde-film. Den ble altfor lang, jeg vet det, men det var neimen ikke så lett å få plass til et helt år på akkurat passe tid... Så derfor blir den dobbelt så lang som den burde, minst...

Mimrefilm fra 2009

For øyeblikket så leser jeg mer enn jeg sitter foran pc’n :-) Dermed så er jeg ikke alltid oppdatert her inne og ganske sløv med kommentarer for øyeblikket.

JUL

Nei, her har vi verken vaska gølv eller børi ved (vi har ikke vedovn :-( ) Ikke har vi satt opp fugleband og ikke har vi pynta tre heller. Men julekort er skrevet og sendt, kakene er i boks og det er jo det viktigste ;-) Julegaver er kjøpt / laget, ikke så mange så det er ikke så mye styr med det lenger. Nissebyen min kom opp i helga. Vasking er det derimot så som så med. Jeg er i grunnen veldig glad i mørketida jeg, da er det ikke så mange som legger merke til alle kaninene mine, rester etter en sølete høst og litt spindelvev her og der og mine øyne er utstyrt med et eget filter som luker ut slikt :-) Ribba er derimot tatt opp av fryseren og juletreet er kommet til gards, ingenting lukter vel så deilig jul som et grantre? I morgen skal hus og tre pyntes og en liten kattevask skal gjennomføres. Og så blir det nok jul hos oss også :-) Jeg skal jobbe fram til kl 13 på julaftenen så “Tre nøtter til askepott” går jeg dessverre glipp av, den hører jo med! Og jeg skal ikke gjøre tabben med å glemme å sette ut grøt til nissen, nei jeg har da lært!!! http://lapp-is.blogspot.com/2008/11/hva-skjer.html Nissen har vært snill og flink i år, ikke noe pek fra den karen nei :-)

Vi har hatt noen morsomme episoder med både griser og mus i det siste. Der ute er det ingen som tenker på om det er jul eller ei. Men musefeller skal fjernes på julaften for i jula er alle dyr fredet :-) og purkene får litt ekstra godt til kvelds med et ønske om “spis vel og lev vel, for i kveld er det julekvelden”

Jeg ser fram til noen rolige dager, med masse god mat, mye kakespising og tedrikking, se på filmer / TV,  lese bøker, kort sagt bare nyte dagene og så må vi vel ut og bevege oss litt for å gjøre plass til enda mere godsaker ;-)

Og så ønsker jeg du får akkurat den jula du ønsker deg enten du liker den sånn eller slik!

GOD JUL!!!!

Dårlig start på dagen

Bare et lite sukk og noe som må ut....

Hva kan en gjøre når en treffer en av skogens konger når en er ute og kjører? Joda selvfølgelig, farten skal ikke være større enn at en kan stoppe på en meter, men hvem kjører så seint? Ikke jeg i hvert fall, det er det bare å innrømme. Så der kommer jeg da på vei til jobb i sånn ca 80, veien er ikke spesielt glatt, men det er tross alt ikke tørt sommerføre... kl 5.15 på en vei uten gatelys og lite trafikk så ser en jo ikke så mye heller bortsett fra det som befinner seg en del meter foran deg i veien. Og hva ser jeg? Jo en svær elg som kommer over veien ca 5 meter foran bilen. Og da er det jeg luerer på HVA GØR JEG NÅ??????? Jeg greide ikke komme på noe bedre enn å bremse. Elgen fortsatt jo på sin ferd den.... Og da gikk det som det måtte gå - det sa pang! Hjelp! I avisene leser jeg jo nesten daglig om elgpåkjørseler, elger som skades, biler som skades, folk som skades og i verste fall dyr og folk som dør. I området jeg bor er det MYE elg så dette er nesten dagligdags for vi lærer aldri og elgen lærer heller ikke.

Åssen det gikk? Frontruta var plutselig ikke hel lenger, heller veldig lik ei svær isrose, men det var i grunnen det eneste jeg registrerte. Ja hva gjør jeg nå bortsett fra å komme med noen velvalgte gloser? Jeg stopper først for å ringe, men finner ut at siden bilen fungerer og jeg ser brukbart, vel litt i hvert fall, gjennom ruta så kjører jeg sakte til ei busslomme som er et stykke lenger framme. Der kan jeg stå uten å være til hinder for andre. Helt feil, men det var nå det jeg gjorde. Det kjørte noen biler forbi meg, jeg kjørte jo seint. Men så fort jeg svinger inn på busslomma, så kommer det en bil til som gjør det samme. Den har også knust frontrute og bulk i bilen! Tenkte først at de var truffet av den samme elgen, men i ettertid så tror jeg kanskje det må ha vært to elger. Og bare for å ha sagt det, på dette stedet der jeg traff elgen er det viltgjerde sånn at det i teorien ikke er elg i veien på denne strekningen. Jaja så mye er det gjerdet verdt. Bilen som kom bak meg børstet ut litt glassskår og så kjørte de videre, de skulle nemlig rekke et fly. Jeg skulle rekke jobben. Så i tillegg til å irritere meg over hva som var skjedd så var min tanke, hjelp åssen skal jeg komme meg på jobben tidsnok!!?? Det er da det er greit å reise tidlig på jobb og ha to snille og gode karer hjemme som stiller opp. Så etter å ha ringt dem så tar jeg telefonen til politi og viltnemda for å bekjenne mine synder. Begge steder får jeg spørsmål om hvordan det er med meg? Joda jeg er like hel jeg, ikke noe problem, bilen er også overraskende hel, som sagt er frontruta en saga blott, men den sitter stort sett der den skal være, noen små glassskår inne i bilen bare Det ene speilet er herpa, men ellers ser bilen overraskende hel ut?? Snakk om å være heldig, tross alt! Kanskje hjalp det å bremse?

Etter hvert kom guttene mine og kjørte meg på jobben før de dro tilbake for å ordne med bilen og jeg kom på jobb til vanlig tid. Det hjelper å bli kjørt til døra istedenfor å måtte gå fra parkeringshuset, jeg sparer 10-15 min på det.

Åssen det er med meg? Joda bortsett fra å bekymre meg for åssen jeg skulle komme meg på jobb så ble jeg selvfølgelig veldig irritert på at bilen "min" ikke lenger er kjørbar. Hallo jeg har ikke tid til slikt NÅ! Jeg skal jo til Jessheim for å kjøpe julegaver i morgen, kjøpe inn mat til jul og jeg skal til Hedrum i romjula. Jeg utsatte nemlig det planlagte besøket der denne helgen siden jeg har bedre tid i romjula. Normal reaksjon er kanskje at jeg nå skulle vært skjelven over hva som hadde skjedd, overlykkelig over at det gikk så bra som det gjorde? Min reaksjon er irritasjon over at bilen er herpa, men ellers er det da ikke noe å bry seg om? Litt bekymret for elgen selvfølgelig, men jeg tror faktisk at den har greid seg bra... Det finner jeg vel ut når jeg leser i avisa i morgen. Jaja dette var også en måte å komme seg i avisa på...

Konklusjonen min er:

1. Jeg har noen rare sjelsevner. Ikke reagerer jeg noe særlig på dette. Jeg har også opplevd to ganger at ungene har vært innblandet i trafikkulykker. Den ene kunne i verste fall endt med dødsfall på flere, hvisomatdersomat.... Men i alle tilfellene har det jo gått veldig bra :-) Bare veldig kostbart. Ikke noe å bekymre seg for da vel? Det gikk jo bra :-)

2. Jeg kommer til å bli eldgammel og det gjør ungene også. Jeg tror, som jeg sikkert har nevnt tidligere, på sjebnen, i hvert fall noen ganger. Og hadde det vært meningen at en av oss skulle dø tidlig så har anledningen vært her. Ergo - vi blir eldgamle! Og så jeg som aldri har hatt noe ønske om å bli gammel...

Men jeg lurer fortsatt på hvordan jeg skal unngå å kjøre på elgen neste gang den dukker opp i veibanen????????

Barnevakt – fortsettelse

Har jeg først begynt så må jeg nesten fortsette ;-) Dessuten har jeg lovet Irene full rapport.

Nå har jeg sittet og kost meg og småledd i noen timer. Den 6. purka griset. PE var ute en tur med bikkjene og slapp Barfi inn til meg da han kom hjem, mens han  tok Vina med seg inn. Barfi gikk litt småfrustrert over å ikke få se hva som skjedde i grisebingen.  Jeg fant fram en unge som hun fikk se på. Hun snuser på dem og på en måte godkjenner dem og så er det greit. Denne purka hadde lagt seg så fint til med baken i døråpningen så det var enkelt å la Barfi stå der og følge med. Noe Barfi syntes var veldig spennende. Veldig ofte legger purkene seg med baken nesten oppi mattroa. Veldig kjelkete for meg som skal hjelpe til, men som sagt helt normalt både hos oss og alle andre. Aner ikke hvorfor det er slik.

Etter hvert så satte jeg meg til inne i bingen og Barfi fikk bli med inn. Spennende! men også litt skummelt. Så Barfi satt helt inntil meg og så og så. Eller under meg og hodet ut mellom beina mine og så og så. Så satt vi der og så på de nyfødte ungene som prøvde å finne ut av hvordan matkrana virka eller dem som allerede hadde funnet ut av det, men som derimot sloss om få  akkurat den spena.  Ja mens vi ventet på at neste unge skulle komme. Barfi vekslet mellom å se på grisungene og opp på meg og grisungen igjen.  Jeg måtte bare smile og kom til å tenke på BC’n Pelle vi “arvet” da vi bodde i Sogn. Tror Pelle kunne sitte slik hele dagen utenfor bingen eller gjerdet og bare se på sauene våre. Det var veldig dumt at ikke noen kom og tok bilde av oss der  vi satt.

Jeg gikk til slutt inn og hentet kamera.

Litt skeptisk..

Men det var ikke så lett å få tatt noen gode bilder. Selv om Barfi stadig ble modigere så ville hun fortsatt være sammen med meg. Og det å få tatt gode bilder når hun sitter tett inntil meg og jeg helst skal ha med noen griser også…

Som sagt modigere og modigere. Nå passet hun  på og lukte og sjekke dem også. Mens vi satt der så kom en grisunge gående over halen til Barfi, uten at vi hadde lagt merke til at den kom. Det var skummelt det! Barfi visste ikke helt hva hun skulle gjøre da :-)

Jeg kan avskrive at Barfi tenker mat når hun ser en grisunge. I hvert fall så lenge jeg er der :-) Jeg ga henne en bit av en navlestreng, hun ville ikke ha den engang! Vina elsker alt slikt æsj etter en grising og går og leiter etter det hvis jeg ikke har fått fjernet det før hun kommer. Namnam, snadder, tenker Vina.

En gang jeg dreiv og tørket en grisunge så satt jeg slik at Barfi ikke hadde oversikt. Da ga hun beskjed om at hun også ville se. Hun måtte  jo snuse på og sjekke dem. Men vaske dem, nei det syns hun ikke er  hennes jobb!

Her har purka snudd seg så da ville jeg ikke ha med meg Barfi noe mer.

Som sagt så var det ordentlig kos og være jordmor i kveld. Tror  jeg kan droppe  kveldsturen i kveld. Kan tenke meg at barnevaktjobben er slitsomt nok. ;-)

Barnevakt?

Det var visst noen spørsmål om grisebilder? Det er bare å se igjennom tidligere innlegg med etiketten Gris det så finner du rikelig av dem. Men jeg skal legge inn noen til her.  På fredag  griset den første purka og du skulle sett oppførselen til Barfi.  Hun bjeffet og skreik og hoppet for å prøve å se hva som skjedde inne i bingen. Jeg ønsker selvfølgelig å tro at hun hadde lyst til å passe på og stelle med ungene hun hørte lyden av og så et glimt av, men jeg har en sterk mistanke om at hun ikke tenker barn, men derimot MAT!!!

 Vi har tre ulike bingetyper, denne bingen passer nok Barfi best, her har hun nemlig oversikten når hun står på to.

Jeg tok en unge med meg ut av bingen slik at bikkjene kunne få se og snuse på den. Vina er litt småredd dem, er de dermed døde så ser hun helt klart ikke noe skummelt, men  derimot mat. Barfi var ikke redd, men veldig ivrig på å undersøke grisungen. Og hun prøvde å ta noen tak i grisungen. I og med at jeg ikke tok noen sjanser så vet jeg ikke, men tror nok fortsatt at Barfi tenkte mat.. Etter å ha fått noen klare meldinger på hva jeg syns om det, så syns jeg hun har oppført seg bra når jeg har funnet fram grisunger til henne senere :-) Hun var derimot veldig dårlig til å vaske en nyfødt unge, da jeg viste henne en helt nyfødt en.

Jeg var litt usikker på hvordan purka som grisa  ville reagere da Barfi sto utenfor bingen og bråka som verst. Det ville ikke vært unaturlig at hun ville prøve å beskytte ungene sine? Men neida, det tok hun helt med ro. De har jo hørt bjeffing før ;-)

  Barfi snuser litt på grisungen og purka tar det fortsatt fullstendig med ro. Her er grinsungen 2 dager.

Når jeg går ut til grisene så pleier Vina å springe bjeffende av gårde i full fart for å si ifra at her kommer jeg og jage vekk alle fugler i nærheten. Hun snur ved låvebrua og kommer tuslende mot meg  og fjøsinngangen. Etter en tissepause er hun klar for å bli med inn til grisene. Barfi har hele tiden sittet på trappa og vurdert hva som skjer. Når hun ser vi går til grisene så kommer også hun. Men første stell etter at denne purka hadde griset så kom det en ny vri.  Barfi sprang foran oss til fjøsdøra og ville inn i fjøset. Og så var det rett bort til bingen der grisungene var. Det var helt tydelig at hun skulle inn og se på grisungene! Snåle Barfi :-)

Det første Lucia-barnet var en nesten helt perfekt norocgris. Med brune bukser og hvit finskjorte på og kledelig fin brunfarge på hodet :-) Er han ikke fin? Her er han mindre enn 1 time gammel. Du ser den ferske navlestrengen og at jeg har vært slurvete med tørkinga. Han er fortsatt våt under øyet sitt. Purkene gjør ingen  ting med ungene annet enn å trykke dem ut og servere mat. De gjør ikke noe forsøk på å vaske / tørke dem.  Og det går helt fint det. Men det er en fordel å misnke varmetapet mest mulig så jeg tørker og tørker dem. Bruker mange meter med papir på hver unge.

 

Lucia-gutten

Den neste var selvfølgelig ei flott hvit Lucia.

Jeg har omsider fått kjøpt merker til bikkjene, med gateadresse og tlf.nr. på. Så nå er jeg litt tryggere om de skal bli borte. Men med merkene så har jeg også fått to bjellekuer. Disse merkene er større enn dem jeg hadde før og de klirrer veldig mot halsbådet deres.  Siden jeg bestilte merkene på nettet så greide jeg jo ikke å bare kjøpe det. Det ble bl.a. kjøpt ei ny leke. Og denne hunden som både piper og grynter var visst veldig populær .-)

Hjernetrim: Barfi begynner omsider å få litt taket på hvordan denne virker.

Juleforberedelser: eeeeh hva er juleforberedelser?????????????????????????????????????????

Nå får jeg gå ut å se hvordan det står til med grisene. 3 stk har grisa, det var melk i juret på 4 til så de griser ganske sikkert i natt/morgen. Den siste har et jur som det ikke er så lett å skjønne seg på. Så der er det bare å følge med på hva som skjer.

Jeg ønsker dere ei flott uke! Jeg har en mistanke om at jeg kommer til å få litt følelse av panikk…..

Adventstre

 

HURRRRAAAAAAAAA!!!! Nå har også jeg fått adventstre i hagen :-) Lysa kjøpte jeg for flere år siden, men jeg ga opp å “kle” lønnetreet og andre aktuelle tre har vi ikke til den slags. Tanken på å hogge et tre og sette opp for anledningen,  har blitt med det - tanken… Men nå :-) står treet der, med lysa på :-) Min snille bedre halvdel tro til i helga og fikset den saken :-) Jeg er ikke helt enig i valg av tre, men, men må bare passe på og se det fra den rette kanten og det lyser fint opp. Vi får nok bare se og få plantet ei einerbusk (bresk, heter det der jeg kommer fra og sprake der jeg bodde før vi kom hit) eller noe liknende. Det skal ikke være tuja! Den er det litt for mange av rundt om kring etter min mening.

 

 

 

Det snør det snør- tiddeligbom – og snart regner det igjen– tiddeligbom   Det er fortsatt hvitt på bakken, men jeg føler meg ikke trygg på hvor lenge det varer. Det snør og regner nemlig annenhver dag. Men den lille snøen, 10 cm for øyeblikket, gjør underverker. Det er lyst og fint å gå tur. Jeg behøver ikke å finne fram lommelykta noe sted selv om vi går i skauen og gulv og vegger blir ikke fulle av søle og grus når vi kommer hjem. Deilig!!!!! Men det er et men da, i tillegg til glatte og håpløse kjøreforhold, nå har jeg ingen unnskyldning til å utsette julevasken lenger.

VEKK, VEKK –se det er småfugler i treet, de skal ikke være der!!!! 

 

 

Irene var hjemme i helgen og hun ble møtt av to lykkelig logrende pelsdotter + en katt som endelig fikk selskap igjen. Da  Barfi og jeg  sto opp på lørdag så gikk Barfi rett inn til Irene og stakk den kalde fuktige snuta si opp i ansiktet til Irene “Hei Irene, klø meg litt på haka da!!”

Bikkjene begynner å bli ivrige på musejakt. Når jeg nærmer meg ei kasse som det hender det er mus under så står de i giv akt  og klare til aksjon så fort jeg begynner å flytte litt på kassa. Men huff så vanskelig det er, det er jo så mange kriker og kroker som musa springer i mellom, mens bikkjene må springe rundt. Noen ganger er musa lurere enn bikkjene. Idag ble det 1-1 Ei mus som forsvant og ei som ble tatt av Vina. Forrige dagen så hadde Barfi fanga mus og PE hørte hun skreik til og musa fløy opp i lufta. Kanskje musa tok hevn og beit?

Julevasken er unnagjort i fødeavdelingen. Jeg er mye flinkere til å vaske der enn inne. Purkene flytta inn i går. Ergo er det ikke reint der lenger. Purkene er snare med å gjøre det hjemmekoselig i bingen sin og de har visst et utømmelig lager hvis jeg prøver å fjerne hjemmekoslighetene deres. Purkene har det fint i talleavdelingen, men det er rart med det, når tida nærmer seg så liker de å finne sitt eget krypinn. Til helgen kommer det forhåpentligvis 8x14 varme fløyelsmyke marsipangriser.

Når vi går ut så fyker Vina av gårde foran meg. Barfi blir sittende på trappa og vente. Hun må sjekke om vi skal gjøre noe morsomt før hun følger etter.

Og så var det det med julevasken da….får vel begynne å fjerne sølesprut og fluelort på kjøkkenet i hvert fall …. nå!

ØNSKER DERE EI FLOTT UKE!! :-)

ADVENT

Adventskalenderen er fylt med Twist og hengt på plass, bare en dag for seint. Jeg har kjøpt inn lilla lys, men staken står fortsatt et eller annet sted i kjelleren. Jeg var som kjent ikke hjemme i helgen og dermed har det ikke skjedd noe mer med den saken. Og i dag har jeg sendt av gårde en bestilling på tre julepresanger. Hurra, jeg har da begynt ;-) Men der stopper det også... Ja bortsett fra at ribba er i hus. Man så er det stopp.

Nå hører jeg til dem som mener at jula ikke skal begynne før på  lillejulaften og begynner ikke å pynte til jul før da. Men siden jeg er ganske glad i nissebyen min så pleier jeg å tjuvstarte litt med den. Så den kommer fram en gang den neste uka tenker jeg. Adventstjernene og –adventstaken skal derimot på plass, det er jo advent. Det er bare sånn at av en eller annen merkelig grunn så de kommer ikke fram og på plass av seg selv...? Jaja snart...

Jeg har brukt noen timer på Fotoknudsen i det siste. Jeg har prøvd å lage ei fotobok ut av feriebildene våre. Det er ganske morsomt og ganske frustrerende. Når en sitter sånn så er det plutselig ingen fine bilder eller altfor mange bilder som jeg gjerne skulle hatt med. Og så fungerer ikke redigeringen slik som jeg vil osv. Det blir akkurat sånn som med medlemsbladet, jeg lærer noe nytt hele tiden, men det er også mange muligheter jeg ikke er klar over. Jeg har først hatt et prøveprosjekt med bilder av Barfi. Jeg lærte heldigvis litt av det. Så nå venter jeg spent på resultatet. Håper jo selvfølgelig at den blir flott, men regner med at jeg finner både det ene og det andre som ikke er så bra når det kommer til stykket... Kanskje neste bok om  Vina blir perfekt? Da jeg fikk tilbake boka om Barfi så hentet jeg den på vei til jobb og satt selvfølgelig og bladde i den mange ganger på jobben den dagen. Akkurat denne dagen så kom sjefen min i Norge (Berit som har gitt meg denne ideen) og sjefen over henne igjen (finske Kati) bortom skranken. Og de fikk selvfølgelig se på boken. Jeg fortalte jo Kati stolt at Barfi var en finsk lapphund, men hun hadde visst ingen kjennskap til den rasen, enda hun bor i Finland! Noen uker seinere kom Berit hjem fra møte i Finland med en hilsen fra Kati. Kati var blitt så innspirert av fotoboken min at hun hadde laget en fotobok med bilder og historier av deres liv og gitt som gave til mannens 60-års dag. Det syns jeg var litt morsomt.

På tirsdag så fikk vi tilbake en ½ gris. Så kvelden ble brukt til å pakke ned og legge den i fryseren. To av mine firbeinte pelsdotter var plutselig veldig gode venner av meg da. Og jeg hadde ingen problem med å oppnå kontakt med Barfi da jeg trente litt. Utrolig hva en fersk kjøttbit gjør ;-) Så skulle jeg gi de en ”pinne” hver. Nok en gang tenkte jeg at de måtte jobbe litt for maten. Men det er jo håpløst med to. Så jeg ga det ene beinet til PE og ba han ta seg av Vina og kommanderte ”på plass” til Barfi. Men der kom jo Vina. Hun følger alltid med når jeg kommanderer Barfi. Og PE har hun jo i sin hule hånd. Hun tenkte helt sikkert at PE gir ikke beinet mitt til Barfi så jeg går først og vinner Barfis bein og så får jeg beinet mitt av PE etterpå ;-)

I går fikk de hver sin labb. Takk Gilde for at dere mener vår ½ gris har 4 bein og ikke 2. I fjor tror jeg den hadde 3. Kanskje en som jobber der har ei bikkje som også er glad i labber? Barfi la seg til og begynte å gnage på sitt bein med en gang. Vina slikker litt på det og så går hun og graver det ned. Jeg la ut en ganske stor svorbit til fuglene. Vina mente at det var bare tull at skjærene skulle få noe som hun hadde lyst på!!!! Så hun lå i trappa og ga ganske klar beskjed om hva hun mente om den saken. Litt sener da hun var løs ute sprang hun rett bort og tok svora. Og enda en del seinere så hadde hun tydeligvis fått nok og gravd den ned. Og det var helt tydelig at hun voktet den for at Barfi ikke skulle grave den opp. Og Barfi hadde full kontroll, for da hun var ute litt seinere aleine så lå hun og tygde på en jordete svorbit. Døde griser er bare namnamnamnamnamnam

Her er bloggen fra samme seanse i fjor ;-)

http://lapp-is.blogspot.com/2008/11/sukk.html

Litt småplukk om rare Vina:

Her om dagen så lå Barfi og holdt på med sitt i en grisebinge. Vina og jeg var der også, men et lite stykke unna og holdt på med vårt. Griser er  nysgjerrige og de tre som gikk der ville selvsagt undersøke denne svarte pelsdotten. Barfi var som sagt opptatt med sitt og prøvde og late som ingen ting i håp om at de snusende grisetrynene gikk fort lei og trakk seg tilbake. Vina tok derimot affære. Matmor fikk greie seg selv, for Vina gikk bort til Barfi og sørget for å holde grisene unna lillesøster.

Hvis vi går tur når PE er borte så følger Vina nøye med på bilene som kommer  på veien. Spesielt om det er en kassebil. Hun setter seg ned og venter for å se om det er PEs bil som kommer. Og det har hun full kontroll på. Og er det det så ser du halen hennes gå som en propell og hun har ingen planer om å være med meg på tur nei. Hun skal hjem til PE eller sitte på i bilen!

Vina har også full kontroll på når jeg skal bort. Har funnet ut at det kanskje har noe med at jeg åpner div skuffer og skap og kanskje noen andre enn om jeg skal på jobb. For når jeg skal på jobb så forholder hun seg helt rolig eller går på plassen sin i trappa. Når jeg skal på noe annet så fotfølger hun meg og kommer med sine skarpe bjeff når hun syns jeg er for treig. Hun skal være med! Barfi derimot går og gjør seg så usynlig som mulig, hun har nemlig ingen planer om å være med på biltur!

Foreldrene mine bor i sokkelhus og da blir det jo en del gåing i trappa. Så fort jeg går ned trappa så kommer Vina etter. Skulle nesten tro hun var livredd for at jeg skal reise i fra henne? Barfi tar det helt med ro.

Vi gikk en tur, da vi så et rådyr. Rådyret sprang oppover lia vekk fra oss. Og Barfi og Vina sto og bjeffa det de kunne, de var løse et stykke ifra meg. Men plutselig snur rådyret og springer ned lia igjen og rett mot bikkjene. Snålt, spør du meg. Men kanskje dette rådyret visste at pelsdottene mine bare er tøffe i trynet så lenge avstanden er stor nok, men atskillig spakere når de står ansikt til ansikt ;-) Rådyret sprang videre opp lia på andre siden og forsvant.

Noen er mer kreative enn andre. Ei islandsk dame er av den typen. Jeg har sett to av hennes produkter. Det ene var et flott bilde av en islending - selvfølgelig ;-) laget av hundehår som hun hadde tovet (brukt nål) Hun hadde fått  hodet og ikke minst uttrykket veldig fint til. Og så hadde hun laget et halskjede. Det hadde mange glassperler, men også tre kuler av tovet hundehår. De liknet litt på litt store trekuler. Det som var litt artig med dette var at den ene bikkja til kjøperen syns disse kulene luktet veldig spennende.

I går prøvesmakte vi på ribba. Jeg måtte nemlig teste ut TurboBudeias oppskrift på ribbesteking. Joda, den var slettes ikke dum den :-) Men jeg lærer visst aldri å bruke nok salt!!!!!! Svora ble derimot sprø og fin og min bedre halvdel var lykkelig resten av kvelden etter å ha fått knasket i seg denne herligheten han maser så mye om.

Nå går jeg inn i ei flott tid, med julestress, ja jeg syns julestress er flott, jeg stresser nemlig bare akkurat passe mye. Kan vi få beholde den lille snøen og kuldegradene så blir det endelig levelig å gå på tur også. Og så er det jo så masse morsom vintersport på tv’n :-)))) Sukk og sukk for ei herlig tid. Bare i spedd litt frustrasjon over at jeg ikke får med meg alt siden jeg er på jobb eller ikke har de rette kanalene. Er det rart det går smått med husstell????

Ha ei flott helg.

Nina

Det har blitt sånn at når jeg først er i Hedrum så bare må jeg stikke innom Nina og Charlie en liten tur også.  En advarsel til den som evnt. er så dum og ber meg stikke innom: har jeg først satt beina innenfor så går det noen timer før jeg kommer meg ut igjen!! Enda så glemte jeg opptil flere ting jeg hadde tenkt å fortelle, Nina.

Når vi har igjen to svinger til vi er framme så begynner Vina å bjeffe. Det er tydelig at hun kjenner seg igjen og gleder seg. Nesten før vi har parkert kommer Nina ut og som alltid like blid og ønsker oss velkommen. Etter at vi har fått baksert oss inn uten at Charlie har fått mulighet til å stikke ut, så er det høylytt ellevill “Jippiiii-skal-vi-leke”-bjeffing fra Barfi og Charlie (mest Barfi) Jammen godt det er “bare” Kirsti som bor i 2. etasje. Vina har selvfølgelig sagt sitt om dette, før hun går hjemmevant inn på kjøkkenet og sjekker og rydder opp i  hva som finnes av hunde- og kattemat der. Gry har fått velfortjent mye skryt på bloggen av mange for å være den herlige dama hun er, men jammen så fortjener Nina mye skryt også. Dere som ikke har truffet henne enda, gled dere :-) Like smilende og blid godtar hun alt dette. I hvert fall utenpå, men jeg tror faktisk hun er sånn tvers igjennom også. Ja kanskje ikke når det kommer til stykket på neste punkt. Får hva gjorde Vina så? Jo hun gikk inn i stua og markerte på teppe at “jeg er sjef her også jeg”. Fortsatt ingen sure miner fra Nina, hun vet jo at bikkjer er bikkjer og teppet bør renses uansett! Men jeg vet jo at dette er ergelig. Og jeg er kjempeflau og lei meg, Nina. Men  sier som alle andre hundeeiere når bikkja gjør noe galt, at sånt gjør da aldri Vina!! Ja hun gjør ikke det! Vet ikke om jeg tør å ta med meg Vina flere ganger etter dette. Usj og usj sier jeg.

Barfi og Charlie leker og har det helt topp en god stund. Vina går og legger seg under bordet og lar ungdommene være i fred. Tror ikke hun bjeffet noe på dem heller. Men så finner Barfi ut at nok er nok. Hva?? Hun vil ikke leke mer!! Hva har skjedd? Charlie prøver å overtale frøkna til å bli med på leken, men Barfi kommer bare med noen skarpe svar tilbake. Og så jeg som trodde Barfi var underernært på lek da gitt. Gidder ikke å syns synd på henne etter dette nei. Jaja da ble det bedre tid for meg å prate med Charlie da. Vanligvis er han jo fullstendig opptatt med å leke.  Han er og blir en vakker isbjørn og en liten godgutt. Ja i dag var Barfi tydelig høyere enn Charlie. Men jeg må si jeg ble overrasket over Barfi idag….

Kom igjen da Barfi, nå leker vi litt igjen!!!!!

Nina og jeg hadde det i hvert fall trivelig i sammen  og tida går så altfor fort. Jeg fikk forresten servert nydelig Nøve-sjokoladekake. Ja den var mye bedre enn den jeg laga, Gry :-) namnamnam :-) Og tror du ikke jeg fikk med meg mange julegaver da vi gikk??!! Du skulle bare visst det Nina at gaver som kommer overraskende og jeg ikke aner hva er, ja da blir jeg som en liten unge. Så nå har jeg allerede begynt å glede meg til jul!!! Jeg kan ikke garantere at disse ikke blir klemt og ristet litt på…..

Jeg sier bare TUSEN TAKK  for gaver og ikke minst en trivelig dag :-) Og siden jeg egentlig burde vært i sengs for lenge siden så venter jeg til en annen dag med annet småtteri som jeg tenkte jeg skulle skrive.

Ikke bry deg om Barfi du Nina, hun bare tror hun har blitt voksen og for stor til å leke, bare fordi hun har passert 10 mnd.

Pingle eller tøffing?

Jeg er neimen ikke sikker jeg på om Barfi er ei pingle eller tøffing? I noen tilfeller er hun jo tøff som bare det og andre ganger skal det ingen ting til før hun klynker så en skulle tro hun hadde veldig vondt. Som jeg har skrevet før så sliter vi med agility-trening. Neida, vi trener ikke ordentlig, men leker oss og gjør oss kjent med noen av hindrene. Vi har en del hinder stående framme på låven og Barfi springer i gjennom røret, pølsa over bom og møne og storkoser seg med det. I hvert fall når PE er der og ikke jeg. Problemet er at så fort jeg tenker trening eller i hvert fall at Barfi gjør det, så går hun og gjemmer seg. Jeg aner ikke hvorfor, men mulig det har en sammenheng med at jeg tråkket på labben hennes i nærheten av et hinder for lenge siden. Men du verden hva ei pannekake kan gjøre ;-) Jeg tok med meg ei pannekake da vi skulle gå i fjøset i går og tenkte at da finner jeg fram slalomen. Jeg gadd nemlig ikke å gå opp på låven, 1/3 av slalomen står nede. Og Barfi gikk selvfølgelig og gjemte seg. Mens Vina springer, ja ganske fort til å være henne, fram og tilbake i slalomen. Gjett om hun vil ha pannekake?? Jeg setter på Barfi band og hun må prøve seg hun også. Vi har ikke prøvd slalom tidligere. Hun får selvfølgelig mye ros og pannekake. Og jammen tror jeg hun nesten forstår hva det går ut på innen vi gir oss. Best å slutte mens leken er god. Men hun har egentlig lyst på mer pannekake. Yndlingsleka til Barfi er en rev. Det er en lang plysjpølse uten fyll inni, men med pipe. Den slenger jeg rundt og Barfi springer etter eller drar i den. Jeg kombinerer dette med at jeg kaster tennisball til Vina. Så mens Vina henter ballen, leker jeg med Barfi. Jeg har prøvd å filme det, men er ikke fornøyd med resultatet, så jeg venter med å legge ut det. Vi holdt på med dette før jeg dro på jobb i dag. Og et par ganger kom jeg til å ”slå” Barfi med leka. Og Barfi klynket og syns nok dette var grusomt og hun mistet lysten på å leke. Halloooo - ei stoffremse med pipe inni, skjønner du hvorfor jeg begynner å tenke pingle?? Når så lite skal til så forstår jeg bedre våre problemer i agilityen. Jeg lot Vina leke litt med reven og avslutta med å leke litt forsiktig med Barfi. Barfi greide ikke å motstå dette, så jeg håper at reven fortsatt er ei yndlingsleke, men jeg er neimen ikke sikker. Det var snakk om nærhet til kjøkkenet i en annen blogg. I går var vi ute, jeg drev på litt i hagen. Døra til låven sto oppe. Barfi var i hagen, men hvor var Vina? Da jeg ropte på henne så kom hun ut fra låven. Jeg vet ikke, men jeg er ganske sikker på at hun nettopp hadde stått med hodet oppi kraftforet ;-) Jeg tror jegmå gjøre alvor av å sette opp inngang forbudt for Vina når det gjelder låve/grisehus og sende PE på 3 mnd ferie. DET er det eneste som kommer til å hjelpe når det gjelder vekta for Vina.

Vi har litt å jobbe med både med den ene og den andre...

Setter inn en liten film. Jeg var altfor treig, så de er lang unna og nesten borte før jeg begynte å filme, men de er der i hvert fall, alle 4.

Dagene går…

uten at det skjer så mye å fortelle om her.

Kan jo ta litt landbrukshalvtime igjen. Gry spurte en gang om hva som ville skje om hun gikk inn i bingen til grisene? Har en mistanke om at hun var redd hun kom til å få det veldig vondt? Mye mulig jeg har skrevet mye av dette før, men sånn er det jo med gamle folk, når det ikke skjer noe nytt så forteller man gammelt nytt for n’gang ;-) Det er nok bare å innse at fødselsattesten stemmer :-S

Joda grisen er lettskremt og kommer til å storme bort i hjørnet av bingen når du går inn. Men grisen er også supernysgjerrig. Så etter 5 sek så står alle rundt deg for å undersøke hva du er for en raring. Det er ganske morsomt, særlig å sette seg ned i en binge med grisunger. De små trynene som skal dytte og skubbe på deg og prøvesmake om du er spiselig. Og de trynene er faktisk ganske så herlige :-) De større grisene oppfører seg akkurat på samme måten. Men de har selvfølgelig litt mere makt, men ikke i nærheten av å ha så sylskarpe tenner. Neida de syns ikke menneskekjøtt smaker spesielt godt, klær derimot… Jeg har hørt at villsvin ikke har noen fiender, så det sier vel litt om at griser kan være farlige. Jeg sier kan. De er vanligvis bare snille, nysgjerrige og purkene er veldig kjælne også. Jeg har ikke noe problem med å ”klø” tunga dems. Husker en gang jeg hadde noe mat i handa som jeg skulle gi til ei purke, og da hun til sin store overraskelse fant ut at handa mi var rundt den maten så åpnet hun munnen igjen med en gang. Men selvfølgelig, de har en stor kjeft... Men styrken deres ligger i nakken. En nysgjerrig slaktegris skal selvfølgelig undersøke noe under støvelen din og løfter deg vekk om du ikke flytter deg på egenhånd ;-) Og de vipper vekk griser om de står i veien også. Så litt respekt skal man absolutt ha. Som jeg har sagt før, det største problemet er å komme i mellom to som skal diskutere hvem som står øverst på rangstigen.

I går forlot Toni og mange av vennene hans oss. Dere skulle sett hvor fin Toni var. Den brune busta hans skinner som kobber. Skikkelig fin farge hadde han. Svart dusk på halen hadde han også, mens nesa var faktisk hvit med svart kant.

  Det er og blir noe spesielt med de som skiller seg ut :-) Selv om det kanskje ikke er like delikat med en fleskebit i panna med brun svor. Det var snakk om å få dårligere pris på de brune eller svartflekkete grisene, men det har ikke blitt noe av. Når det gjelder nysgjerrighet, det gjelder også når vi skal flytte på grisene. Grisene går med trynet sitt klistra til gulvet og skal undersøke hver cm før de passerer. Og dørstokker, nye rom – det er kjempeskummelt. Tålmodighet er en dyd når en driver med griser. Nysgjerrigheten driver dem framover, men så utrolig seint. Har som regel ikke tid/tålmodighet til å vente på det...

Huff dette ble visst mye mer enn ½ time.

Over til rådyr: Vi har som sagt rådyr i området rundt oss. De går en fast runde hver natt og på den runden er også hagen vår. I hvert fall nå som det er dårlig med mat. Nyper på rosebuskene faller i smak, men det er dårlig med dem i år. Og det gjør oktoberbergknappen også. Ser ut som de tar en jafs hver natt.

 

Ikke mye igjen her nei.

Sånn burde den vært, men rådyra må jo få mat :-) (det begynner å bli en stund siden disse bildene)

Forrige uke hadde vi snø i varierende mengde og det merket vi på rådyra også. Nå var de ikke innom hagen vår bare en tur på natta, nei jeg så dem i hagen hver gang jeg åpnet døra etter at det var mørkt. I tillegg så er de jo på jordet flere ganger om dagen. Vi går jo som regel tur på seine kvelden og her en kveld så gikk vi over jordet. Det var helt tydelig på bikkjene at her hadde det vært et dyr eller flere, for de dro noe voldsomt. Da vi var kommet oss over mesteparten av jordet snuddet jeg meg og hva så jeg der i mørket? Joda rådyret krysset sporene våre. De er ikke mye redde for oss, trekker seg bare litt tilbake for sikkerhetsskyld. Bikkjene la ikke merke til rådyret der det gikk nå.

Og så må det vel være litt om bikkjene også.

Barfi elsker å ligge ute. Tror hun kan være ute hele dagen. Bare avbrutt av en tur inn om hun mistenker at det er noe mat på bordet eller mulighet for lek. Hun er som regel helt stille. Men hun må jo selvfølgelig si ifra når det går bikkjer på veien! Og i hvert fall når det går rådyr på jordet. Her en dag hørte jeg henne lage noe voldsomt leven. Og da jeg så ut så forsto jeg jo fort årsaken til det. ”Halloooo!!!! det springer 4 rådyr bare 20 m fra nesa mi!!!!” sier Barfi

Vina og Barfi er og blir ulike. Nå har de løpetid, den er heldigvis snart over tror jeg. Og Vina hovner jo skikkelig opp, og vasker og vasker og vasker og vasker og vasker. Barfi syns det knapt på. Hadde det ikke vært for at Vina var så interressert i å sjekke Barfi der bak og en del bloddråper så hadde jeg ikke sett det. Barfi er veldig dårlig til å vaske seg syns jeg, jeg er litt skuffet over det. Men hva gjør vel det? Vina tar ansvar for Barfi også hun. I tillegg så er nesa til Vina klistra i bakenden til Barfi. Nå i topptida så driver de og rir på hverandre med et salig smil. Jaja, et styr er det, men syns det har gått bra. Håper de er like samkjørte neste løpetid også.

Barfi er ei pingle? Hehe, neida ikke så gæli. Men det er best å være forsiktig med nye ting, ikke sant? Forrige kvelden gikk vi tur innom industrifeltet (som er et mini-felt) Der på en asfalttertplass sto det 4 brusflasker som ikke pleier å stå der. Mens Vina holdt på med sitt sto Barfi helt stille og bare stirret mot flaskene. Jaja tenkte jeg, vi kan gå bort til dem. Og Barfi gikk litt forsiktig og begynte å små-boffe, som hun gjør når hun er usikker på noe nytt. Men hun turde å gå helt bort til flaskene og snuste på dem og dermed var ikke det noe interressant lenger.

Bonderomantikken

Må ta med litt om den også. Endelig begynner det å bli mulig å se litt i fra Maura i Bonderomantikken, ikke bare fra hus og hagen til Calle. Buråslia er et lite landemerke, den synes fra fra store deler av øvre Romerike tror jeg. Flott utsiktspunkt oppå toppen der, men ikke like enkelt å drive jorda eller kjøre opp dit. Fikk høre at ”informanten” vår er med en dag på innspillinga. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan stole på det han sier, men vi venter nå spent... Må bare fortelle denne: En kar i bygda hadde sett på Bonderomantikken og sett at damer hadde flyttet inn på gården til Calle. Dagen etter tok han en liten sykkeltur nedforbi gården. Han ville jo spionere litt på disse damene. Han kom noe slukøret hjem igjen. Der var det jo ingen damer!?!?!? Ikke så greit det å huske på at programmet er spilt inn for lenge siden...

Vina kjefter på grisene, mens Barfi kom for å se om det skjedde noe alvorlig galt, kanksje hun må hjelpe til???

Takk for alt Toni ;-)

Sånn, da er det vel ikke så mye mer å si annet enn at medlemsbladet til NIHK er overlevert trykkeriet, svineinfluensavaksine er tatt, grisehuset begynner å bli ”tomt” og søla er tilbake. eeeh nei, nå er det visst både kuldegrader og snø. Jipiiiiiiii

God tur til Kongsberg dere som skal dit og GOD HELG til alle :-)

Hva, hvor, når og hvem????

Har du hørt at vi skal treffes igjen neste år? Da skal vi få det kjempemoro!!!!!

Heldigvis er det noen som gjør mer enn å tenke og drømme. Berit (ingen av blogge-Beritene) og Hans T er to slike :-) Disse har bestemt seg for at neste år skal det bli Islandshundetreff ei hel helg. Og jeg er så heldig at jeg får lov til å komme med noen innspill og ønsker jeg også. Vi er helt i begynnelsen på planleggingen. Det eneste vi er sikre på er at det kommer til å bli ei kjempetrivelig og minnerik helg. Som Hans T sier, det er jo islandshundeeiere det er snakk om :o) Ganske like lapphundeiere forresten ;-)

Men først må vi ha funnet svaret på spørsmålene i overskriften:

1. Hva skal vi bruke helgen til?

2. Hvor skal vi treffes?

3. Når skal vi treffes?

4. Hvem vil komme på treffet?

1. Berit selv er ei aktiv og flink dame som har kunnskap og erfaring fra mye når det gjelder hund. Agility, bruks, mentaltest, rallylydighet og mere til. Så Berit kommer til å få det travelt med å være leder. Problemet her blir å velge hva hun skal vise og la oss prøve på?? Og så har vi Audun Kvamme, vår store helt på agilitybanen. Han skal selvfølgelig vise og lære bort agility. For at disse to ikke skal bli fullstendig utslitt så bør vi vel få med flere til å lede oss. I tillegg så skal det selvfølgelig være sosialt, både for oss på to- og de på fire bein. Et treff som dette bør ha god plass for både lek, prat, tur og kursing :-) Ja det blir jo akkurat som lapphundtreffet i Hallingdal det og det vet vi jo var vellykket :-) Nå er det derimot snakk om en del som ikke har hatt kontakt med hverandre før og våre islandske perler.

2. Hvor skal vi ha treffet? Ja si det? Det bør være et sted som har mulighet til å overnatte. Ligge litt øde, det er som sagt islendinger det er snakk om. Ha et inngjerdet område der vi kan ha hundene løse. Turområde i nærheten. Det må være et sted folk er villig til å kjøre til. Og på Østlandet, alle vi tre er tross alt østlendinger. Jeg har hørt mye bra om Frya Leir, men det finnes sikkert flere aktuelle steder?

3. Når skal treffet være? På våren/sommeren neste år. 14.-16. mai kanskje? Her har vi Kr.Himmelfartsdag før og 17. mai etter sånn at dette er ei langhelg for mange. Men så er jo mai en typisk tid for konfirmasjon og bryllup og bunadskjorter skal strykes?

4. Hvem kommer? Det er det stooooore spørsmålet. Det er nok mange som har lyst til å treffe andre med islandshund, prate om små og store "problemer" og gleder. Men hvem og hvor mange gjør mer enn å tenke at dette hadde vært morsomt og faktisk pakker inn i bilen og drar av gårde?

Bare vent til vi slippes løs, da skal vi leke da...

Det som er helt sikkert er at dette blir en helg full av aktiviteter og trivelig selskap. Det gjenstår bare masse planlegging og avgjørelser først...... Og overbevise folk om at de bør kjenne sin besøkelsestid :-)

Kloke ord, men ikke om hund…

Det skjer ikke noe spennende hos oss som det er verd å skrive om. Men jeg fikk lyst til å sette inn denne vandrehistorien som er vel verdt å  lese  på nytt.

Han gikk i den første 3. Klasse som jeg underviste i. Jeg likte alle mine 34 elever, men Mark Eklund var en éner. Han hadde en meget høflig opptreden, og hadde en "det-er-deilig-å-leve"- filosofi som gjorde samværet med ham muntert.
Det var bare ett minus - han snakket uavbrutt. Jeg måtte om og om igjen minne ham på at "man" ikke snakker uten først å ha fått lov. Hva som likevel imponerte meg, var hans oppriktige unnskyldning hver eneste gang, jeg måtte irettesette ham: "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld".
I begynnelsen visste jeg ikke riktig hvordan jeg skulle ta denne uttalelsen, men etterhvert ble jeg vant til den, ettersom jeg hørte den flere ganger om dagen.
En morgenen var min tålmodighet imidlertid brukt opp, ettersom Mark snakket og avbrøt hele tiden, og så gjorde jeg den verste feil en lærer kan gjøre!!! Jeg så på Mark og sa: "Hvis du sier ét eneste ord til, blir jeg nødt til å sette tape over munnen din, så du kan holde kjeft!"
Det gikk ikke 10 sekunder, før Chuck sa: "Mark snakker igjen!". Jeg hadde faktisk ikke bedt de andre elevene om å hjelpe meg med å holde øye med Mark, men ettersom jeg hadde startet "avstraffelsen" i hele klassens påhør, var jeg nødt til å fortsette med det. Jeg husket hva jeg hadde sagt, gikk bort til mitt skrivebord, åpnet håndfast skuffen og tok frem en rull tape. Uten å si et ord, gikk jeg ned til Marks pult, rev 2 stykker tape av og laget et stort kryss over munnen hans, og gikk tilbake. Da jeg snudde meg og så ned på Mark, vinket han til meg og blunket.
Det var det som skulle til. - Plutselig holdt jeg på å dø av latter og alle elevene lo da jeg gikk tilbake til Marks pult, fjernet tapen og "ristet" ham glad i skuldrene. Hans første ord da tapen kom av, var: - "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld, lærer!".
Noen år senere ble jeg lærer i videregående skole, og plutselig en dag satt Mark igjen i klassen min. Han var flottere enn noensinne, og ufattelig høflig. Ettersom han var nødt til å lytte oppmerksomt til den nye matematikken, snakket han ikke så mye. En fredag hadde jeg en følelse av at tingene ikke riktig fungerte. Vi arbeidet hardt på et nytt prosjekt og elevene
virket utilfredse og frustrerte over seg selv, de ertet hverandre og kjeftet på hverandre. Jeg måtte stoppe dette, før det tok overhånd. Jeg ba dem derfor skrive ned navnene på sine klassekamerater, og tenke på det peneste og beste de kunne si om hver enkelt, og skrive det ved siden av navnene, og til slutt legge arket på mitt skrivebord.
Alle satt og små- smilte mens de skrev, og alle sa: "Mange takk, lærer og god helg", da de gikk forbi mitt skrivebord med sine papirer. Lørdag skrev jeg alle navnene ned på hver sitt stykke papir og ved siden skrev jeg hva alle elevene hadde sagt om vedkommende. På mandag delte jeg ut papirene, og ALLES ansikter lyste opp. De smilte, noen rødmet, de vendte seg rundt i klassen, og man hørte setninger som: "Jeg viste ikke at jeg betydde
så mye!" eller "Jeg viste ikke de likte meg så godt!".
Ingen nevnte noengang papiret igjen, - jeg vet ikke engang om de snakket sammen innbyrdes om det, men det er også uten betydning, for det virket som det skulle. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre igjen. De ble studenter og forsvant over hele landet. Mange år senere, da jeg kom hjem fra ferie, møtte jeg mine foreldre, som hadde reist til flyplassen for å hente meg.
Mens vi kjørte hjem, stilte min mor de vanlige spørsmålene om turen, været og mine opplevelser generelt. Det ble en pause i samtalen, og min mor dyttet blidt til min far. Min far vegret seg, som han hadde for vane når han skulle si noe leit: "Familien Eklund ringte i går," sa han. "Så hyggelig", sa jeg, "dem har jeg ikke hørt fra på årevis, hvordan har "lille" Mark det?". Far svarte raskt: "Mark er blitt drept i Vietnam! Det er begravelse i morgen, og hans foreldre vil så gjerne at du kommer!"
Jeg hadde aldri sett en soldat i uniform i en militærkiste før. Mark så flott og voksen ut, og det eneste jeg kunne tenke i det sekund jeg så ham, var: "Mark, jeg ville gi all den tape som finnes i hele verden, hvis du bare vil si noe til meg nå!"
Kirken var fylt med Marks venner. Hvorfor skulle det regne i en begravelse? Etter bønnene, gikk vi én etter én - alle oss, som elsket Mark, forbi kisten og sprutet litt "vie-vann". Jeg var den siste som fikk æren, og da jeg stod der, kom én av hans soldatkamerater bort til meg:
- "Du var Marks matematikklærer?"
Jeg nikket, mens jeg stirret ned i kisten. - "Mark snakket så mye om deg", sa han.
Etter begravelsen dro de fleste, inkl. alle Marks gamle skolekamerater hjem til hans foreldres hus. Marks foreldre ventet tilsynelatende på meg og sa: "Vi har noe vi gjerne vil vise deg, noe vi har tatt ut av hans lommebok. Ingen hadde sett det før etter Marks død. Vi tenkte kanskje du visste hva det er?"
Jeg åpnet forsiktigt det omhyggelig sammenbrettede arket, og jeg visste, uten egentlig å se på det, hva det var. Det var det arket der alle Marks klassekamerater hadde skrevet pene, gode ting om ham.
"Mange, mange takk for det", sa Marks mor, "som du kan se, har det vært en dyrebar skatt for Mark". Marks klassekamerater samlet seg rundt om oss.
Charlie smilte litt skjevt og sa: "Jeg har også min liste. Den ligger øverst i min skrivebordsskuff". Chucks kone sa: "Chucks sitter i vårt bryllupsalbum!". "Min ligger i min dagbok", sa Marilyn. Vicky grep sin håndveske og tok sin liste opp. "Jeg har den alltid på meg", sa hun.
Da satte jeg meg ned og gråt. Folks selvopptatthet er så stor, at vi fullstendig glemmer at livet slutter en dag, - og vi vet ikke når.
Gjør deg selv en tjeneste, og fortell de menneskene du setter pris på og elsker, hvor spesielle og betydningsfulle de er for deg før det er for sent.
Jeg vil gjerne at du skal sende denne historien til et annet menneske, og jeg er helt sikker på at innen det har gått noen dager, har noen fortalt deg hvor betydningsfull du er. Sender du det ikke videre, har du enda engang i ditt liv kastet sjansen for at skjønnhet og kjærlighet kan komme inn i ditt liv. Hvis du har mottatt dette, er det naturligvis fordi jeg
tenker på deg og er glad i deg.
Hvis du har det for travelt til å ta ett minutt, som det tar å sende dette videre, er det første gang du IKKE gjør en liten ting som har stor betydning i dine nære forhold - eller hva? Dette er en enkel måte å nå alle de menneskene du er glad i!!!
Så kopier denne teksten inn til en mail og fortell alle du kjenner at du bryr deg

Så er det vel på plass med en annen form for visdom ;-) Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen…

Det er  litt urettferdig at kvinner elsker katter.
Katter er uavhengige,
de hører ikke etter,
de kommer ikke når du roper,
de liker å være ute hele natten,
og når de er hjemme vil de helst ligge på sofaen og sove.
Med andre ord: Hver eneste egenskap kvinner misliker hos menn,
setter de pris på hos katter!!

Og til slutt litt griseprat:

Mens vi venter på vaksinen så er munnbind og engangshansker innført i grisehuset. Det er noe herk å bruke, men vi vil for all del ikke smitte grisene. Og jeg føler meg litt utrygg pga at jeg har kontakt med så mange slags folk på jobben.

Ha ei fortsatt flott uke :-)