Den bratte turen

 Dagen da jeg virkelig fikk utfordret beina mine, det fortjener et bilderas...

Etter en helg med regn så måtte tirsdagen med bra vær brukes til tur

Ingen tvil om at det har regnet mye på Krokskogen også

Turen begynte bratt allerede fra første skritt

Vel, når det ser slik ut så bør man være forberedt på hva som venter

Joda, men det er jo det som gjør turen spennende, er det ikke? Nøve prøvde seg med at vi skulle vel gå den slake/trygge veien? Men heldigvis var hun enkel å lure med denne gangen.

For selvfølgelig skulle vi gå den bratte stien. Ok, jeg hadde sett bilder fra kløfta, men jeg var ikke forberedt på denne steinrøysa.

Litt skeptisk, men like blid likevel

Vi krabbet like mye som vi gikk. Det var bratt! Veldig bratt. I tillegg så var steinene løse og sklei fort unna hvis vi ikke var forsiktige. Det var best å holde god avstand i tilfelle det kom en stein rasende nedover.

Foto: Inger Synøve Natten

Svetten rant og beina protesterte heftig. Det var ikke så mange meterne mellom hver av pausene mine. Jeg har tross alt ingen trekkhund til å hjelpe meg.

Endelig var vi oppe ved målet, Mørkgonga

Jeg sier bare wow! Opp dit skal vi

Her var det tau/wire å holde seg fast i, så nå følte vi oss trygge. Bikkjene var ikke helt fornøyd med turvalget vårt denne dagen og lurte nok på hva i all verden det hadde gått av Nøve nå.

Joda, det var bratt her også og temmelig høye "trinn" mange steder. Det var greit for bikkjene å få litt hjelp her og der.

Det rant vann hele veien, men det var ikke glatt og ikke minst var det fast fjell. Ok, det var løse steiner her og, men de gikk det greit å unngå. Jeg syns det var mye verre å gå opp til selve Mørkgonga.

Jeg gikk med Tassen her og han syns nok de andre ble litt langt foran oss.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var veldig fint med noe å holde i og dra seg opp etter.

Nesten oppe. Tror vi begge var enige i at dette var en utfordrende og spennende tur som vi var glade for å ha testet ut. Men at det holder med å ha gjort det en gang. Jeg tror kanskje den har blitt verre med årene.

Og det å gå ned her igjen, det var til og med jeg skeptisk til.

Foto: Inger Synøve Natten

Det må selvfølgelig dokumenteres

Foto: Inger Synøve Natten

I mange utgaver. 

Mørkgonga er virkelig et spesielt sted

Foto: Inger Synøve Natten

Artig.

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg feiget litt ut. Det er jo virkelig rett ned her.

Greit å være forsiktig, ellers kan det gå galt.

Da vi kom opp var det ingen her og vi satte oss godt til rette på minnebenken til han som falt i døden her for tre år siden.

Like etter kom det to par som hadde gått en mer fornuftig rute.

Utiskten utover Steinsfjorden og Ringerike

Vi kunne se at det var oversvømt flere steder.

Guttaboys var glade for at vi nå endelig skulle gå en normal tur.

Etter å ha logget to cacher fortsatte vi i retning Gyrihaugen

Først kom vi til Migartjernet. Ute på den lille øya ligger det en cache, som vi gjerne skulle logget. Men for å komme ut dit måtte vi gå på steiner som denne dagen alle lå under vannflata. Det fristet ikke å vasse på glatte steiner...

Da fristet det mer å prøve denne huska

Foto: Inger Synøve Natten

Jammen er det lenge siden jeg har husket

Foto: Inger Synøve Natten

Men jeg hadde ikke helt glemt gamle kunster.

Nøve måtte prøve hun og.

Nå var det Gyrihaugen som skulle bestiges. For å komme seg dit så var det en ny veldig bratt bakke. Hjelpe meg så sliten jeg ble.

Og en mer normal bratt bakke.

Tja, anleggsarbeidet til forsvaret som nå viser seg å være bortkastet og skal fjernes igjen. Galskap!

Men bortsett fra den galskapen så var det et fint sted og flott utsikt i alle retninger. Migartjern og Steinsfjorden

Vet ikke helt hva det heter, men antar Steinssletta er der i hvert fall.

Foto: Inger Synøve Natten

Mer utsikt over Steinsfjorden, Tyrifjorden, Storøya, Røyse

Tassen 

Det er mye vann overalt. Det viste seg å være en stor foss lenger nede i fjellsiden.  Det var på tide å gå ned igjen. Nå gikk vi den "fornuftige" stien.

Det var fin utsikt her og

Litt enklere å gå her ja.

Det er ei gedigen steinur hele lia bortover

Ikke rart det var en bratt tur

Turen var ikke så lang, men den var bratt

Takk for at du ble med på galskapen, Nøve

Men det var moro og, ikke sant?

Vi fikk logget 6 cacher og 5 labber på denne turen.

Iungsdalen

 Tirsdag var vi klare for en ny tur.

Nøve har i flere år snakket om at vi måtte ta en tur inn til Iungsdalen, for der er det så fint.

Det var ganske langt å kjøre inn til Toviki. Men det gjorde ingenting, for jammen var det fint innover.

Bilen ble parkert i Toviki, På med alt fra litt til mye på ryggen, jeg vinner alltid konkurransen om å bære tyngst ;) og bikkjene i band, så var vi klare for tur.

Denne dagen var det nydelig vær og minimalt med vind. Vandflata lå helt blank.

Ikke rart de smiler både to- og firbeinte

Det var mye sau i området og på typisk sauers vis så sprang de foran oss, lenger enn lang. Jeg fatter ikke hvorfor ikke sauer kan gå til siden og ut av stien så slipper de "å bli jaget"

Nøve hadde helt rett, det er fint innover Iungsdalen. Litt kjedelig at sola gjemte seg mer og mer bak noen skyer, men fordelen er jo at det er mye mer behagelig å gå når ikke sola steiker.

Målet vårt var Iungsdalshytta, så lå så fint til her ved Iungsdalsvatnet. Den innerste delen av et svært vann med mange navn. Typisk fenomen etter vannkraft-utbygging. Vann som er demt opp og flere vann blir plutselig et stort vann istedenfor mange mindre vann.

Ingsdalsnuten ruvet staselig over hytta.

Vi fant oss et ledig bord rett innenfor porten. Det var ikke bare det at vi skulle gå inn Iungsdalen, vi skulle spise rømmegrøt her på DNT-hytta.

Lillian var ikke helt enig i akkurat det, hun kjøpte seg karbonadesmørbrød i steden. 

Et fint sted og vi tok livet med ro. Selv om turen ikke er mer enn 4 km så er det alltid godt med pause og nå hadde vi god tid til akkurat det.

Rømmegrøt eller ei, vi var alle godt fornøyde med maten vi fikk. 

Elvene var store og det bruste godt i elva som kom fra Fødalsvatnet. Jeg skulle gjerne godt videre innover i Fødalen også, men det får bli en annen gang.

Store og små fotomodeller som det blir tatt tusenvis bilder av.Tassen, Tølle, Findus, Hailey og Bella.

Findus og Hailey

Vi tok en ekstra hvil her ved fossen mens vi ventet på at en skoleklasse skulle gå foran oss.

Men alt har en ende, det var på tide å gå tilbake mot bilene. Vi gikk samme vei fram og tilbake denne turen.

Ut på tur, aldri sur. I hvert fall ikke i så fin natur og vær.

Sauene var både fine og nysgjerrige.

Stien var godt merket og de røde T'ene var lette og se. I følge Norgeskart så heter vannet Djupsvatnet her. Ser mot parkeringen der bilene står.

Vi hadde god tid, det var altfor fint til å avslutte turen, så vi satte oss ned og tok en ny pause. Jeg hadde tross alt gått og bært på en termos full av varmt vann. Det så ut til at bikkjene syns det var helt greit med pause, de også. De flatet i hvert fall ut alle fem.

Det kan være greit med en påminnelse. Man drar ikke til fjells for å glo på en skjerm....

Turen til Iungsdalen var en enkel og fin tur, ganske steinete sti, men det er jo ikke unormalt på fjellet. Jeg må si jeg har hatt maksimalt flaks med været på disse to korte  husmor-feriene mine. Disse to dagene vi var i Vats var på forhånd meldt litt usikkert vær, men det ble bedre og bedre jo nærmere dagene kom og været vsite seg å være ganske perfekt. Ja, fram til avreise dagen, onsdag da...

Tusen takk for trivelig turfølge Nøve og Lillian. Begge har lagt ut flere flotte innlegg med masse flotte bilder og skriverier.

Resten av ferien:

Overnatting og hjemreise

Bergsjøen rundt