2022 - året da håret ble borte.

En årskavalkade hører med, selv om dette året egentlig bare kan avskrives for min del, jeg sov jo bort storparten av det. Det merkes også på mangelen av bilder. Jeg har tatt veldig få bilder dette året ser jeg. Men noen høydepunkter var det.

Det var en stusselig vinter med lite snø og en salig blanding av kulde- og varmegrader. Den første helgen i februar besøkte jeg Nøve. Ski og truger ble liggende ubrukte i bilen, det var jo knapt nok snø der oppe. Det var mer snø her hjemme, så her ble det litt skigåing på jordet og oppe på åsen med Brovoll som utgangspunkt.

I mars ble det nok en tur til Hallingdal. På lørdag ble det en enkel skitur, mens på søndag kjørte vi til Langedrag, der skulle vi være med på hundesledetur. Vi var heldige med været og turen med hundene var overraskende fin og morsom. 

Det var ikke så lett å finne dager der både Nøve og jeg hadde fri samtidig og med brukbart vær i tillegg. Og så hadde jeg egentlig mer enn nok med jobb, for resten av uka brukte jeg stort sett til å sove. Men vi fikk til et par dagsturer. En dag i Hønefoss sentrum med litt caching og så en cachetur til Ellingseterkoia. Nå var "gutta-boys" økt med et tilskudd av en liten kar som heter Findus. Det var ekstra stas å bli kjent med Findus også. Vanligvis så blir jeg hilst av to logrende og glade gutter, spesielt av Tølle, derfor var det overraskende da vi møttes for å gå mot Ellingseterkoia, at de så bare stygt og fornærmet på meg. Merkelig. 

Foto: Inger Synøve Natten

Men jeg ble ganske fort "tilgitt" for hva det nå enn var og Tølle var sitt gamle jeg igjen.

I juli klaffet det sånn at vi fikk tatt oss noen dager på Skrukkefyllhaugen. Det var så moro å treffe hallingene igjen og vi bare koste oss og ladet batteriene.

Denne gangen gikk vi kun korte småturer. Findus var blitt stor gutt, men fortsatt ikke klar for langturer.

Det ble en ny tur til Hallingdal i august. Et eller annet var skjedd med høyrebeinet mitt, så turgåing ble det lite av, men vi fikk en fin tur i Bjørneparken.

Dette var et år med lite turgåing og det ble kun en fjelltur. I begynnelsen av oktober fikk jeg være med på en fin og "snill" tur til Darren. På denne turen var også Lillian /Sognafaret og to av hundene hennes også med. Det var moro å endelig treffe Lillian som jeg har fulgt noen år i bloglandia. 

Andre turer kan nesten telles på en hånd, Ok, jeg kom meg opp på både Marifjell og Klofjell, det ble en tur til Store Snellingen og et par andre turer på Romeriksåsen 

og jeg besøkte et par nye steder i Nordmarka nord.

Jeg fikk til slutt gjennomført min første natt i hengekøye. En kald, men fin natt.

2022 var et ganske så spesielt år. Året begynte med at vi fortsatt måtte ta hensyn til korona-pandemien med div. restriksjoner som jeg ikke lenger husker hvor lenge varte. 

Min permittering ble avsluttet i begynnelsen av januar og dermed var jeg tilbake i full jobb. Noen av de andre kom også tilbake litt etter litt, men det var først i april at alle var tilbake i full jobb hos oss. Det var utrolig godt å endelig være tilbake til "normalen" med fulle åpningstider og ha alle tilbake i jobb igjen. Men vi hadde dessverre "mistet noen" som hadde sluttet og funnet på noe annet under pandemien. 

Barfi får jevnlig massasje gjennom året. En gammel kropp fortjener litt spesialbehandling.

2022 var som sagt et spesielt år. I tillegg til fortsatt korona i begynnelsen av året så begynte det "rare året" 24. februar. Russland gikk til krig med Ukraina. Krig plutselig så nærme Norge, det var skremmende. På jobben merket vi det først med at det russiske skilandslaget dro hjem igjen allerede før skirennene i Holmenkollen begynte. Naboskranken vår som var Aeroflot fikk det travelt med å organisere avlyste  flyreiser, for så å bli borte. Skranken deres støvet ned i lang tid før Norwegian flyttet inn. 

Spretten sier ifra når hun vil inn.

Årets nyord var krympflasjon, et fenomen som ble vanlig pga matvarepriser som steg unormalt mye. men det som virkelig var helt sinnsykt var prisene på drivstoff og strøm. Plutselig var det normalt å betale 26 kr/liter for diesel, bensin var "billigere" enn diesel og strømprisene var bare helt ville, over 10 kr på det verste, tror jeg. Galskap!

Etter å ha vært i full jobb i 5 mnd. så ble jeg sykemeldt og var det resten av året. Jeg hadde fått kreft. Brystkreft, så typisk kvinne 50+ som det går an. Nå begynte en ny tilværelse der jeg etter hvert ble godt kjent på noen av avdelingene på Ahus. Og ikke minst med bivirkninger av cellegift. 

Både håret, smaken og formen min forsvant. Og så jeg som nettopp hadde spart til langt hår. Som nevnt over så ble det særdeles lite turgåing og cacheturer dette året. Men jeg vant kampen mot kreften. Bloggen min bærer også preg av denne kreften. Det er altfor mange innlegg om den og veldig lite om annet, men det har som sagt ikke vært så mye annet å skrive om i år. 

Nå har vi hatt to år preget av korona-pandemien og så dette spesielle året, nå håper jeg på at 2023 etter hvert kan bli et mer normalt år.