Fjellet i høstfarger

Foto: Inger Synøve Natten

Sist søndag kjørte jeg opp til Hallingdal. Jeg skulle på tur 😃 Været var ikke akkurat perfekt, men Hr. Yr lovet at sola skulle dukke opp. Jeg hadde bestilt en "snill tur" på fjellet og jeg mente å huske at f.eks en tur fra Imle til Darren var en tur som jeg burde takle. 

Ekstra stas var det at Lillian, som jeg har fulgt noen år via hennes blogg Sognafaret skulle være med på tur. Morsomt å endelig treffe henne og to av hundene hennes "live" 

Det var bare kaste sekken på ryggen og gå i vei.

Sola kranglet fortsatt med alle skyene om plassen på himmelen, men det var noe magisk tåkedottene som steg opp fra dalen.

Foto: Inger Synøve Natten

Det var moro å se hvor fint de gikk sammen på tur disse 5 hundene, enda så stor forskjell det var på de.

Tølle er nå fortsatt "min kompis"

Ok, skal man opp på en topp så må det nødvendigvis være en oppoverbakke.

Jeg kom meg til slutt opp på Nonsnatten, men hjelpe meg, nå fikk jeg virkelig kjenne på hvor elendig kondisen min har blitt. Jeg var nok i litt bedre form sist jeg var her...

I motsetning til Barfi og Nøve's gutta-boys så elsker både Hailey og Bella vann og benyttet ofte anledningen til å ta seg et bad på turen.

Det var fargerikt overalt.

Selv om sola fortsatt gjemte seg bak skyene så lyste det opp i alle nyanser av rødt.

Lillian fant seg en suvenir hun kunne ta med seg hjem.

Lyng og lauvtrær lyste opp og brukte hele fargepaletten

Tølle er godt opplært i dette med lundehund på stein.

Høstfarger. Det er noe helt spesielt med høsten.

Joda, vi hadde selvfølgelig flere matpauser underveis. Lillian hadde fått god opplæring i at på tur skal man ha med seg mat og varm drikke! Noe hun vanligvis ikke har. Men å få sitte i fred å spise er selvfølgelig ingen selvfølge...

Man prøver seg først hos den ene og så den andre... Og Nøve sitter på samme plassen som hun gjorde for 6 år siden. Da la hun ut cachen Rasteplassen her

Findus og Bella var stadig opptatt med å leke. "Men hør nå her, akkurat nå er jeg opptatt med å snakke litt med matmor di!"

Akkurat det hadde ikke Bella tid til og legger bare framlabben oppå Findus for å få han i gang.  "Kom igjen da!" 

Det var på tide å komme seg videre. Hmm, nok en oppoverbakke. Den var heldigvis litt "snillere" enn den opp til Nonsnatten.

Og etter å ha støkka opp en rypeflokk så var vi oppe på dagens mål, 

Darren 1102 moh.

Den fine varden er reist i 1897

Lillian ble plutselig opptatt med å forklare hvor det er tyttebær å finne,

mens Nøve tok ansvar for å skrive oss inn i turboka

Nå hadde sola fått overtaket og fargene i lyngen til rypebærene viser seg fram på en helt magisk måte. Ser du på lyngen i motsol så lyser de opp i den klareste rødfargen du kan tenke deg, men snur du deg så er de mer brunrøde.

Utsikt i fra Darren. Det gjør seg med litt vann. I horisonten kunne vi skimte fjellene i Hemsedal som hadde fått et tynt teppe av snø på seg.

Det er ikke bare rypebær-lyngen som har fine farger. Bjerka er også en klar vinner.

Plutselig var det langt tilbake til Darren.

Vi hadde tenkt å ta en siste pause her, men sola var borte og det hadde begynt å blåse. Det fristet mer å komme seg tilbake til bilen. 

Med alt regnet som hadde kommet i det siste og når det i tillegg er temmelig myrlendt på begynnelsen og slutten av denne turen så var det rikelig med vann og gjørme vi måtte komme oss igjennom på turen. Da fikk man testet om fottøyet var vanntett eller ikke. Mine er det 😃De to andre prioriterer derimot lette sko isteden 😅

Noen legger seg ned når de er lei av å være fotomodell, andre stikker...

Det ble en fin tur på vel 11 km. Lillian og Nøve var veldig hensynsfulle og gikk i særdeles rolig tempo og plusset på med mange fotostopp og gode pauser. Vi hadde utrolig flaks med at det ble så fint vær akkurat denne dagen da alle tre hadde mulighet til å treffes. Høstfargene var fortsatt på sitt beste. Jeg passet på å få logget 6 cacher også. Nøve har jo lagt ut noen nye siden sist jeg var her.

En balsam for sjelen ble dette rette og slett.

Dette er faktisk min eneste tur på fjellet dette året. Og den skal jeg passe godt på å dra fram igjen når jeg trenger noe godt å tenke på. 

Foto:Lillian Flaskerud

Tusen takk for turen!

Dagen etter våknet vi til et nydelig vær. Det måtte bare bli en liten tur til før jeg dro hjem.

Vi fikk kjøre et godt stykke opp i lia før vi fortsatte til fots på skauveiene der. 

Før vi fant et lite tjern.

Der tok vi en liten vaffelpause før det var på tide å komme seg hjem for min del og på jobb for Nøve.

Foto: Inger Synøve Natten

Dette tur-året har helt klart ikke blitt slik jeg hadde tenkt det skulle bli. Nå har jeg i det minste endelig kommet meg i gang med lufteturene mine igjen. Nå er det nok bare trening/ mer gåing som trengs for å få tilbake styrken i beinet mitt igjen. Så får jeg satse på en del fine dager framover så kanskje jeg kan få meg noen fine turer på åsen framover.