Ei natt ved Leira

 På vei hjem fra Skjerva lørdag stoppet jeg ført for å slippe to elger over veien og så kjørte jeg til Flystripa og parkerte der. Det skulle ligge en cache nede ved elva som det var på tide å få logget.

Cachen ble greit funnet. Det skal være ganske fint å bade her, men det fristet ikke nå, selv om det var både finvær og mildt. I følge norgeskart heter det Youngshølen her.

Det var rikelig med vann i elva.

I tillegg til å finne cachen var jeg på leiting etter et sted å sove denne natten. Jeg har satt meg som mål å overnatte i hengekøye ei natt før året er omme. Jeg prøvde jo på det i mars i fjor også, men ga opp fordi det ble for kaldt. Jeg var på utkikk et etter et idyllisk sted som samtidig lå nærme et sted jeg kan parkere bil.

Det var mange fine steder langs elva, både her ved Flystripa og andre steder langs veien, men valget falt på dette stedet. Fløyta.  Selv om stryk og fosser er flotte, så blir det litt lyd, så jeg tenkte at det var bedre her som vannet fløyt rolig forbi. Og her var det lett å parkere bilen sånn ca. 100 meter unna og samtidig så kjørte ikke andre rett forbi. 

Jeg dro opp igjen utpå kvelden tente opp bål før jeg hang opp hengekøya. Jeg hadde med meg både bok og strikketøy, men begge deler ble liggende urørt i sekken. Jeg koste meg med å se på bålet og spiste nista mi, en banan og bygglunsj. Ingen grunn til å dra med seg grillpølser nå som nesten ingen ting smaker. Turen til Skjerveknatten hadde gjort meg trøtt så jeg krøyp tidig opp i hengekøya. 

Det var koselig å ligge der å se bort på bålet som fortsatt brant. Jeg har investert i en ny og bedre sovepose og sammen med masse klær på så håpet jeg på å få en fin natt. Vel, det gikk ikke mange minuttene før jeg fant ut at det kom til å bli en kald natt... Det ble ikke så mye søvn og etter 4 timer så krøyp jeg ut og tok en tur opp til bilen for å hente et teppe som jeg hadde på lur der. I tillegg så rettet jeg litt på hengekøya sånn at jeg ble liggende litt flatere. Det hjalp - i 10 minutter. Jeg lå bedre, men det var fortsatt for kaldt. Men nå skulle jeg holde ut hele natta. Punktum. 

Og da morgenen kom så var det veldig godt å bli liggende. Og det var jo fint å se ut på himmelen som ble lysere og lysere.

Jeg hadde ikke planlagt å bli værende her så jeg pakket sammen før sola sto opp og satte kursen hjemover. Det hadde frosset på i løpet av natta så jeg måtte skrape is av bilen. Ei natt i hengekøye er fullført. Konklusjonen var vel at jeg må ha enda mer klær/sovepose og ikke minst at neste natt i hengekøye blir om sommeren. 

Jeg stoppet et par steder på hjemveien. Først ved Purkehølet (aner ikke hvorfor det heter det) Også dette er et brukbart badested i Leira. Her skulle det også være en cache, men siden det var noen som lå i hengekøye her, så snudde jeg og gikk tilbake til bilen.

Jeg tok et siste stopp ved Gåfossen. Det var god fart i elva her og det fristet absolutt ikke meg å bade. Dette er et av de virkelig populære badestedene for bjørsokninger. 

En liten topptur - Skjerveknatten

 Lørdag var det endelig knallvær og i tillegg mildvær, ja da måtte jeg bare komme meg ut på tur.

Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve meg på en liten "topptur" og kjørte over åsen til Skjerva. Turmålet ligger oppe til høyre i dette bildet.

Etter å ha gått et lite stykke på vei, var det å komme seg inn på sti og begynne på stigningen. Jeg ble skeptisk allerede på veien, for jeg kjente det i beinet selv om den var så og si flat. Nå som det var bakke var det bare å konstatere at både høyrebeinet og resten av kroppen er helt råtten. Det ble stopp for hver 10. meter! Men bare jeg går seint nok og tar mange nok pauser så kommer jeg jo fram 😉

Og jeg var oppe ved utsiktspunktet. Det er vel egentlig et stort vann, men de ulike delene har hvert sitt navn. Mulig det har vært flere vann før det ble demt opp. I januar 2017 gikk jeg på cachetur på disse vannene, da var det trygg is å gå på. 

Jeg har bare gått denne turen to ganger tidligere og husker bare at det er bratt opp. En sjekk på kartet viste som en positiv overraskelse at nå var meste parten av stigningen unnagjort. Og det ble atskillig enklere å gå.

En av grunnene til at denne turen ble valgt var at det ikke er så mye myr, men en myr må det jo være!

Så var jeg oppe på Skjerveknatten. 

Fra 1933 til ca 1960 lå det en skogbrannvaktstasjon, et 20 m høyt tårn, her. Under krigen hadde motstandsbevegelsen plottevakter her. 5-6 mann observerte flytrafikken mot Oslo og registrerte hvilke flytyper tyskerne brukte. Seinere bygde sivilforsvaret ei hytte her. Den har nå rast sammen. 

Utsikt er det dårlig med her oppe på toppen. 

Jeg vurderte om jeg skulle følge stien videre for å få en rundtur eller i det minste gå til Hammartjernet, men bestemte meg for å ha det til gode og gikk samme vei tilbake. 

Tilbake til utsiktspunktet, Bjønnræva. Omtrent midt i bildet, like ved toppen av den "slitne" furua ser du Skjervetråkket, der turen min startet. Fordelen med at jeg ikke liker mat nå for tiden er at nå går jeg uten sekk, har kun med meg ei lita rumpetaske med vann og en energibar. Nå var tiden inne for å spise den energibaren. Og ikke minst nyte utsikten. 

Så var det bare å gå nedover igjen. Stien var tydelig så den er nok flittig brukt. Jeg traff på flere, selv om jeg begynte seint på dagen. 

Utsikt til den "nederste" vannet, Skjerva.

Så var jeg nede ved Skjervetråkket igjen. En tur på 5-6 km totalt, der selvfølgelig utsikten underveis er høydepunktet. Jeg droppet tanken på å gå en tur innover på høyre side av dette vannet. Innover der det ligger en del nyere hytter. Tenkte at det er bedre å gå der på en hverdag. Jeg gikk litt rundt rundt her isteden. 

Jeg syns Skjerva/ Skjervetråkket er et fint og sjarmerende sted. Hyttene her var opprinnelig enkle tømmerkoier og staller for de som jobbet i skauen. Dette er nå et kulturmiljø som skal bevares. Så de som nå eier hyttene må bevare utseende og størrelse på hyttene. 

Det kan ha vært et sagbruk her på Skjerva så langt tilbake som på 1500-tallet. Istedenfor å frakte / fløte tømmeret helt til Oslo/Christiania så ble tømmeret skåret her. 

Det er ganske mange hytter, ikke bare den rekken som ligger langs veien. 

Det er ikke for lite vann i dette vannet lenger.

Det bruste godt i den korte elvestubben fra nedre demning og ut i Skjerva.

Det var knallvær og godt og varmt til å være 12. november.

Flishuset står fortsatt og er spesielt i og med at reisverket er på utsiden.

En liten oversikt over Skjervetråkket. 

Jeg kom over ei fin side med masse info om Skjervas historie, laget av Skjerva løypelag

Snart ferdig med cg

Det er ikke fritt for at jeg har begynt å telle ned til jeg er ferdig med cellegift. Jeg får cellegift hver onsdag, da blir jeg helt slått ut og sover stort sett resten av dagen. De andre dagene er mer "normale". Det går fint med meg, jeg er jo så "heldig" at jeg er sykemeldt og har voksne unger som har flyttet ut. Det betyr at jeg kan egentlig bruke hele dagen på meg selv. PE greier seg selv og hybelkaninene trives også veldig godt med at husmora har tatt permisjon. Jeg må si jeg beundrer de som er småbarnsmor og husmor samtidig som de gjennomgår behandling. 

De sier at Taxol-behandlingen er "lettere" enn Ec-90-behandlingen. Nåja, jeg vet ikke jeg... Med Ec-90 så var det i hvert fall en pause, før det var på'n igjen og da tenker jeg spesielt på dette med endret smak som er en av de bivirkningene jeg sliter med. Nå syns jeg at jeg har gått konstant sulten i 2 mnd. fordi ingenting smaker normalt og det aller meste smaker vondt / ekkelt. 

Det har blitt et veldig snevert kosthold. Hadde det nå enda vist seg på vekta, så hadde i hvert fall vært noe positivt, men neida den står så og si stille. Nå i det siste har jeg begynt å spise havregrøt (med masse sukker og smør på). Hvis jeg ikke husker feil, så sa husdyr-læreren vår, Ellingsen,  at havregrøt + melk var et fullverdig kosthold. Så med andre ord så er det ikke lenger noen fare for at jeg kommer til å sulte ihjel 😂

Hvem skulle trodd at Ellingsen (= Olav) dukker opp med dette talentet nå 40 år senere 😀 Takk for tipset, Erna. ( En reklame fra Widerøe)

Beklager at det blir "hakk i plata" men jeg sliter fortsatt med at jeg er så trøtt og blir sliten av ingen ting. Dette har blitt verre underveis. Jeg går stort sett tur 5-6 dager i uken fordi det skal forebygge mot akkurat det. 

Hentet fra boken: Hver dag teller - Brystkreftboka (Kreftkompasset)

Det går helt greit å gå tur, i hvert fall i mitt tempo, men så fort jeg kommer hjem så er jeg sliten i hodet og orker ikke noe mer den dagen. Eller om jeg f.eks. vasker noen gulv eller prøver meg på litt kontorarbeid, så sier det "pang" like etter at jeg har begynt og jeg har bare lyst til å legge meg. Ikke rart at  hybelkaninene trives veldig godt nå for tiden. 

Noen blomster holder fortsatt ut.

Ellers er det selvfølgelig en del andre småplager. Som at øyer renner, nesa som renner konstant. Det går mye tørkepapir nå for tiden og det er panikk om jeg ikke har det tilgjengelig. Jeg begynner å lure på om jeg har en innebygd vannkanne som er lekk oppi der. Litt neseblod har blitt dagligdags. Jeg som aldri har hatt det tidligere. 

En ting som plutselig dukket opp var utslett. Jeg ser jo ikke ut med røde prikker og flekker både her og der. Noen klør, andre ikke. Jeg spiser medisiner for dette så det hjelper en del. Halsbrann holdes effektivt i sjakk med medisin. Toalettbesøk er en historie for seg selv, men nøyer meg med å si at svisker bør byttes ut med blåbær. Neuropatien som jeg fryktet har jeg merket mer til etter hvert, men ikke mye, så det er heldigvis ikke noe problem. "Ømme" negler i fingertupper og tær, det kjennes ut som om noen har tråkket på mine tær og fingertupper. Det kan være ubehagelig å gå med sko. Føttene er litt ekle / ubehagelige å gå på innimellom fordi de er numne/dovner bort, men det ser ut til at jeg slipper unna det meste av dette. Jeg ser at andre kan slite veldig med dette.

Nå er jeg først og fremst lei. Nå har jeg kun to doser igjen med cellegift. Jeg gleder meg til at jeg skal begynne å spise normalt igjen og nekter å tenke tanken på at det ikke nødvendigvis skjer 7 dager etter siste cellegift-dose. Jeg har nemlig startet nedtellingen! Tenk om jeg ikke får spise julemat og -kaker???

Det som er sikkert er at det er tidkrevende å være syk. Neste uke er det sjekk av hjerte og bryst for å klargjøre for operasjon. Jeg har prøvd å få litt info om operasjonen, men det er neimen ikke lett å få kreftlegen til å si noe om det. Men nå har jeg fått innkalling til møte med kirurgen, så da får jeg vel endelig info og svar på alle spørsmål om det.

Jeg møter opp til div. timer og undersøkelser og stoler på at alt går bra. Nå har nok ikke alt gått helt etter "læreboka" for det er ønskelig at jeg skal ha en lege som følger meg opp, mens jeg har hatt en lege som jeg hadde nesten fast til å begynne med og så har jeg hatt en ny lege hver gang etterpå. Jeg tror jeg har hatt 6 forskjellige kreftleger i alt. Og flere av dem har beklaget at det har blitt sånn. Nå har ikke det vært noe stort problem i og med at jeg ikke har noen andre helseproblemer som det må tas hensyn til. Nå vet jeg ikke om det er meningen at jeg skal ha den samme kreftsykepleieren, det har i hvert fall ikke vært tilfelle for meg, jeg har stort sett hatt en ny hver gang. Men de jobber jo i et team så jeg ser jo stort sett den samme gjengen hver gang. Det blir jo litt sånn at jeg har fått testet ut hvem av dem som er best på å stikke / sette inn kanylen 😉 En av grunnene til at jeg har hatt så mange leger og sykepleiere er jo at jeg har fått behandling under ferie-perioden.

Jeg trodde jo at jeg kom til å være ferdig behandlet før jul, men nå har jeg fått innkalling til Ullevål i begynnelsen av januar. Det betyr at det meste av januar går med til stråling. Så får jeg satse på at i februar er tiden inne for å begynne å finne tilbake til en nesten normal hverdag igjen. 

Tidligere innlegg om saken (ja, jeg vet, det begynner å bli altfor mye):

5. Tøff og sterk?

4. Det rusler og går - fortsatt

3. Jobben fortsetter

2. Hvordan går det?

1. Ny sommerjobb