En liten topptur - Skjerveknatten

 Lørdag var det endelig knallvær og i tillegg mildvær, ja da måtte jeg bare komme meg ut på tur.

Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve meg på en liten "topptur" og kjørte over åsen til Skjerva. Turmålet ligger oppe til høyre i dette bildet.

Etter å ha gått et lite stykke på vei, var det å komme seg inn på sti og begynne på stigningen. Jeg ble skeptisk allerede på veien, for jeg kjente det i beinet selv om den var så og si flat. Nå som det var bakke var det bare å konstatere at både høyrebeinet og resten av kroppen er helt råtten. Det ble stopp for hver 10. meter! Men bare jeg går seint nok og tar mange nok pauser så kommer jeg jo fram 😉

Og jeg var oppe ved utsiktspunktet. Det er vel egentlig et stort vann, men de ulike delene har hvert sitt navn. Mulig det har vært flere vann før det ble demt opp. I januar 2017 gikk jeg på cachetur på disse vannene, da var det trygg is å gå på. 

Jeg har bare gått denne turen to ganger tidligere og husker bare at det er bratt opp. En sjekk på kartet viste som en positiv overraskelse at nå var meste parten av stigningen unnagjort. Og det ble atskillig enklere å gå.

En av grunnene til at denne turen ble valgt var at det ikke er så mye myr, men en myr må det jo være!

Så var jeg oppe på Skjerveknatten. 

Fra 1933 til ca 1960 lå det en skogbrannvaktstasjon, et 20 m høyt tårn, her. Under krigen hadde motstandsbevegelsen plottevakter her. 5-6 mann observerte flytrafikken mot Oslo og registrerte hvilke flytyper tyskerne brukte. Seinere bygde sivilforsvaret ei hytte her. Den har nå rast sammen. 

Utsikt er det dårlig med her oppe på toppen. 

Jeg vurderte om jeg skulle følge stien videre for å få en rundtur eller i det minste gå til Hammartjernet, men bestemte meg for å ha det til gode og gikk samme vei tilbake. 

Tilbake til utsiktspunktet, Bjønnræva. Omtrent midt i bildet, like ved toppen av den "slitne" furua ser du Skjervetråkket, der turen min startet. Fordelen med at jeg ikke liker mat nå for tiden er at nå går jeg uten sekk, har kun med meg ei lita rumpetaske med vann og en energibar. Nå var tiden inne for å spise den energibaren. Og ikke minst nyte utsikten. 

Så var det bare å gå nedover igjen. Stien var tydelig så den er nok flittig brukt. Jeg traff på flere, selv om jeg begynte seint på dagen. 

Utsikt til den "nederste" vannet, Skjerva.

Så var jeg nede ved Skjervetråkket igjen. En tur på 5-6 km totalt, der selvfølgelig utsikten underveis er høydepunktet. Jeg droppet tanken på å gå en tur innover på høyre side av dette vannet. Innover der det ligger en del nyere hytter. Tenkte at det er bedre å gå der på en hverdag. Jeg gikk litt rundt rundt her isteden. 

Jeg syns Skjerva/ Skjervetråkket er et fint og sjarmerende sted. Hyttene her var opprinnelig enkle tømmerkoier og staller for de som jobbet i skauen. Dette er nå et kulturmiljø som skal bevares. Så de som nå eier hyttene må bevare utseende og størrelse på hyttene. 

Det kan ha vært et sagbruk her på Skjerva så langt tilbake som på 1500-tallet. Istedenfor å frakte / fløte tømmeret helt til Oslo/Christiania så ble tømmeret skåret her. 

Det er ganske mange hytter, ikke bare den rekken som ligger langs veien. 

Det er ikke for lite vann i dette vannet lenger.

Det bruste godt i den korte elvestubben fra nedre demning og ut i Skjerva.

Det var knallvær og godt og varmt til å være 12. november.

Flishuset står fortsatt og er spesielt i og med at reisverket er på utsiden.

En liten oversikt over Skjervetråkket. 

Jeg kom over ei fin side med masse info om Skjervas historie, laget av Skjerva løypelag